Velferdsprofitørenes skandaler

De siste 20 årene har velferdsprofitører blitt en del av hverdagen til stadig flere nordmenn. Stat og kommuner som privatiserer og anbudsutsetter åpner dørene for velferdskonserner som gjør seg enda rikere på å ta overskudd ut fra skattepenger de har blitt tildelt for å drifte skoler, sykehjem, asylmottak og eldreboliger.

Mang en gang har politikere fra høyresida latt seg imponere av de profittdrevne prosjektene de selv har lagt til rette for, men sjelden lar de høre fra seg når det går skeis, slik det har gjort støtt og stadig. Å lage en komplett liste vill krevd en hel bok, men her er noen av eksemplene Erna Solberg, Siv Jensen og Kristin Clemet helst ikke snakker om.

LES OGSÅ: Larveskandalen baller på seg: Helsetilsynet kritiserer — I henhold til avtale sier Norlandia

Fikk skryt av Solberg og Jensen, lot mann leve med larver i sår
FriFagbevegelse avslørte for kort tid siden hvordan det Norlandia-drevne bo- og servicesenteret, Skoggata i Moss, grovt hadde neglisjert sine forpliktelser overfor Åge Villi Kristiansen. Fluelarver hadde bosatt seg i et sår den 76 år gamle mannen hadde på foten. Selv etter å ha meldt fra til personellet sjekket de ikke såret før hans familie fant larvene noen dager seinere. 5 av 8 sårstell skal ha fått anmerkninger av legen hans som lurte på om personalet i det hele tatt visste hva sårprosedyre var for noe. Da Åge Villi Kristiansens hjerte stoppet kort tid etter fikk han ikke tilstrekkelig hjerte- lungeredning ifølge ambulansepersonellet som seinere kom til stedet.

Skjermdump fra NRK.no

Erna Solberg og Siv Jensen har begge besøkt sykehjemmet. De blei imponerte og mente det var et eksempel til etterfølgelse. Begge nekter plent å svare på noen spørsmål om saken i ettertid. Høyre i Moss har forsøkt å dekke over saken som om det var et uheldig enkelttilfelle, men Norlandia hadde fått påpakning fra Helsetilsynet før skandalen var et faktum, de har fått kritikk for mangel på kvalifisert personell, fått påpakning fra ansatte og tidligere ansatte om for lav bemanning. I en kronikk på Radikal Portal forteller pårørende om hvordan deres mor blei behandla i Skoggata lenge før noen hadde hørt om det tragiske tilfellet til Åge Villi Kristiansen. Forholdene ser ut til å ha vært kritikkverdig omtrent så lenge Norlandia har hatt drift ved bo- og servicesenteret.

Det er kanskje ikke så rart at det måtte en skandale til før det kom for en dag. Ansatte i hele Norlandia-kjeden, ikke bare i Moss, er redde for å ta kontakt med sine tillitsvalgte.

LES OGSÅ: Har velferdskonsernet Norlandia noe å skjule?

Aleris avsløres
Enda ferskere enn det tragiske tilfellet ved Norlandia i Moss er Aleris i Oslo. Dagbladet kunne for to dager siden fortelle at selskapet, som er en av de største velferdsprofitørene i Norge, har brutt både kontrakten med Oslo kommune, men også norsk lov. De har i stort omfang brukt ufaglærte til jobb som skal utføres av sykepleiere. «Helseetaten vurderer at Aleris Omsorg AS ikke utfører de tjenester de fakturerer bydelene for», skriver tilsynsmyndighetene i en rapport.

Aleris nekter for at de har dratt økonomisk fordel av dette. Det kan kun stemme hvis Aleris betaler samme lønn til ufaglærte som de gjør til autoriserte sykepleiere.

Direktøren for Aleris, Erik Sandøy, tjener 2,4 millioner kroner i året og kaller seg selv idealist. Aleris’ eier er Sveriges rikeste familie, Wallenberg.’

LES OGSÅ: Festen for barnehageprofitørene er snart over!

Sykepleieren som fikk jobb uten at de visste hvem han var
For noen år tilbake prata jeg med en god kompis som er sykepleier. Han var bekymret over bruken av vikarsykepleiere i helsevesenet da disse blei kasta rundt på avdelinger hvor de hadde dårlige forutsetninger til å gjøre en god jobb, og tilsynelatende uten at deres bakgrunn blei sjekka opp. Sammen bestemte vi oss for å undersøke saken nærmere. Lars Andreas Haukelidsæter søkte jobb som sykepleier (han jobbet allerede på Rikshospitalet) og jeg blei oppgitt som falsk referanse (jeg har aldri jobbet i helsevesenet, men sto oppført som tidligere avdelingsleder ved nevrokirurgisk avdeling).

Lars fikk jobben uten en gang å møte til intervju. Jeg blei oppringt og spurt om å rangere Lars fra én til fem hva gjaldt fleksibilitet, omgjengelighet og lignende. Et google-søk ville naturligvis avslørt at jeg ikke har vært noen avdelingsjef, men Nurse Partner AS var interessert i å få flere sykepleiere de kunne leie ut til landets sykehus, for så lite arbeid som mulig, slik at deres fortjeneste skulle bli så stor som det lot seg gjøre. Lars tok en multiple choice-test for å sjekke at han kunne førstehjelp, gjennomførte et telefonintervju og han sendte inn sykepleierautorisasjonen. Like etter tikket det inn jobbtilbud på mobilen hans. Fri tilgang til pasienter og medisinskap uten at velferdsprofitørene en gang tok seg bryet å møte ham eller sjekke identiteten hans.

Saken fikk dekning på NRK og svar fra Nurse Partner AS som jeg tipper de hadde lært seg i introduksjonskurset i bedriftskommunikasjon på BI.

Det er et grelt eksempel på at profitt trumfer helse og pasientsikkerhet når de to skal blandes.

Tok 250.000 på å leie ut en liten hytte i en måned
Flyktningkrisa blei ingen krise for asylprofitørene. Selv om det virket åpenbart for mange av oss at myndighetene selv var klart best i stand til å huse de nyankomne flyktningene lot Høyre og Fremskrittspartiet bedrifter uten noen som helst erfaring med denne typen virksomhet tjene grovt med penger på et ofte mangelfullt tilbud. Hytta som er avbildet under betalte norske myndigheter 250.000 per måned for at åtte syriske flyktninger skulle bo. Myndighetene betalte på et tidspunkt ut 150 milioner kroner i måneden tila asylprofitørene.

Dette betalte Høyre-FrP-regjeringen 250.000 i måneden for. Stillbilde fra TV2 nyhetene.

Det er likevel ikke et problem som begrenset seg til flyktningkrisa. Hero er den største aktøren og de tjener penger delvis på gå gi elendige boforhold til asylsøkere. Ifølge en rapport fra Sintef kan forholdene gi beboerne psykiske og fysiske helsesskader. Sintef mener forskning viser at så dårlige boforhold «motvirker målet om integrering».

LES OGSÅ: Erna Solberg roste Vestleiren fire dager før Bufetat oppdaget uforsvarlige forhold for asylbarn

Adecco-skandalen
Den kanskje største enkeltsaken hvor råskapen til profittmotivet i drift av velferdstjenester kom til overflaten var Adecco-skandalen fra 2011. Det Høyre-styrte byrådet i Oslo hadde gitt det sveitsiske bemanningsbyrået ansvar for en svært stor del av kommunens drift. Selv var jeg en av de underbetalte vikarlærerne og blei ansatt uten å måtte vise papirer på utdanning eller at de sjekket mine referanser. Politiattest var det eneste de krevde av meg før jeg fikk ansvar for undervisning på ungdomsskole og videregående.

Det var imidlertid mange det gikk langt hardere ut over enn meg og utdanningssektoren. Adecco hadde brutt arbeidsmiljøloven og anbudskontraktene blant annet hva gjaldt bemanning på flere sykehjem. Etter at avsløringene om ulovlig drift kom fram leverte Adecco forfalskede turnuslister til kommunen. Etter mye om og men kom det fram at ansatte jobbet så mye som 84 timer per uke og måtte sove i bomberom på arbeidsplassen for å rekke neste vakt. Arbeidskontraktene var mangelfulle og de ansatte fikk ikke utbetalt så mye i feriepenger som de skulle.

Carl I. Hagen var blant de som deltok for å sette ut velferdstjenestene på anbud og det virket ikke som han syntes situasjonen var spesielt alvorlig. Til NRK sa han følgende:

— De må jo gjøre det som passer dem. De bodde jo gratis på Ammerudlunden sykehjem i stedet for å leie dyre hybler i Oslo, så de var jo fornøyd med å bo gratis.

Et og et halvt år før skandalen var et faktum hadde Erna Solberg skrytt av det Adecco-drevne Ammerudlunden sykehjem å bloggen sin.

Veireno — reinholdsselskapet som fikk søppelet til å flyte
Som et farvel etter 18 år i med handa på rattet i Oslo, ga Høyre sin avskjed gjennom å gi Veireno kontrakten for å hanskes med byens søppeltømming. Det gikk ikke spesielt bra. Eieren, Jonny Enger, tok ut 11,2 millioner i utbytte og avgitt konsernbidrag like før de gikk i gang med driften for Oslo kommune. Imens søppelet fløyt i Oslo kjørte sjåførene til Veireno opptil 18 timer om dagen for luselønn. De dreiv uten verneombud og ansatte fikk ikke lønn i tide. Ikke overraskende blei det også ulykker av et harde arbeidspresset og de elendige arbeidsforholdene hvor blant annet 170 ansatte delte én dusj og ett toalett.

Tusenvis av klager og tusenvis av lovbrudd gjorde at den rød-grønne alliansen i Oslos rådhus sa opp avtalen som de blå hadde skrevet under.

Westerdals-saken
Privatskolen Westerdals tok mer betalt enn de skulle. 900 elever betalte over 70 millioner for mye til brødrene Løvenskiold, som eide skolen. Noen gikk med på å bli avspist med et forlik mangemillionærene tilbød, mens andre gikk til søksmål for å få tilbakebetalt pengene. Staten krevde også å få 84 millioner kroner tilbake fra Westerdals da skolen hadde mottatt statstilskudd på utdanninger som ikke hadde vært godkjent. Utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre sa seg imidlertid fornøyd med halvparten av pengene tilbake.

Tross dårlig PR kan brødrene Løvenskiold le hele veien til banken da de i mars i år solgte virsomheten for 85 millioner kroner. Tidligere hadde de sneket 100 millioner kroner rundt utbytteforbudet i den private skolesektoren ifølge Dagens Næringsliv.

Unndragelse i skatteparadiser, unndragelse av informasjon fra Høyre
«Fem store aktører kontrollerer to tredjedeler av det norske barnevernsmarkedet. Flere er eid av fond som er registrert i London, Guernsey og Sveits», skriver VG. På tross av at de profittdrevne velferdskonsernene ikke har holdt på lenge i Norge har de brukt liten tid på å bli svært mektige. Selv de største norske aktørene har blitt kjøpt opp av internasjonale konserner, som ofte opererer fra skatteparadiser. I skatteparadisene kan de drive omfattende hemmelighold av egen forretningsdrift og flytte på penger uten at skattemyndighetene i de landene de faktisk har sin drift vet hva de driver med.

Man skulle tro at kommunene var interesserte i å gå til bunns i hvilke overtredelse, lovbrudd og andre overtramp i selskapene, men da Klassekampen forsøkte å få en oversikt over hvor mange som hadde jobbet hvilke vakter i forbindelse med Adecco-skandalen mente Høyre-byrådet at det var forretningshemmeligheter.

Benn Eidissen og Even Carlsen solgte seg i fjor ut av Norlandia og tjente 500 millioner — 500 millioner skattekroner. Brødrene Adolfsen hadde ifølge Dagens Næringsliv en omsetning på 7 milliarder kroner i fjor, en del av det kom fra andre virksomheter. Brødrene doblet sine formuer fra omtrent 100 millioner til omtrent 200 millioner i forbindelse med flyktningkrisa.

Velferdsprofitørene gjør seg vanligvis rik på lave lønninger, dårlig pensjon, dårlig bemanning og underkvalifisert personell. Dette fører til et svekket tilbud for mottakerne av velferdstjenestene, elendige arbeidsforhold og at skattepenger som skulle gått til å gi innbyggerne det de har krav på går i lommene til noen av de rikeste i landet.

Vil du vite mer om problematikken og hvordan velferdsprofitørene kan bekjempes både lokalt og nasjonalt anbefales følgende utgivelser:

Velferdsprofitørene av Linn Herning, Profittfri velferd av Helene Bank og Astrid Hauge Rambøl, og Stans velferdsprofitørene på 1-2-3 av Ida Søraunet Wangberg, Linn Herning og Mari Winsets.