Wara in the Ghetto

Norske politikere har ved flere anledninger misbrukt pressede menneskers vanskelige sosiale situasjon i naboland for å lansere politiske utspill. Tidligere var det bydelene Rosengård og Rinkeby i Sverige som måtte legge gater til disposisjon for aggressiv norsk valgkamp og utlendingspolitikk. Deretter ble bydelen Mjølnerparken her i København yndet arena for politisk ghetto-safari, og nylig var det justisminister Tor Mikkel Wara og integrasjonsminister Jan Tore Sanner som utnyttet et nordisk ministerbesøk hos den danske udlændinge- og integrationsminister Inger Støjberg til å omfavne dansk sammenblanding av kriminalpolitikk og “integrasjon” i det ghettostemplede området Vollsmose i Odense. Her fant justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara åpenbart de rette kulisser for å presentere fire av de desidert mest mislykkede og inngripende tiltak under Danmarks regjerende sanksjonspolitikk som ny tiltakspakke også mot ungdoms- og gjengkriminalitet der hjemme.

LES OGSÅ av Stein Lillevolden: Eirik Jensens uro

Waras Lex Dania
De fire danskimporterte tiltak mot ungdomsproblemer i Oslo presenterte justisministeren slik:

1. Vurdere forbud mot medlemskap og rekruttering til kriminelle gjenger.
2. Gjøre det lettere for politiet å ta penger fra gjengmedlemmer.
3. Åpne for å redusere krav til samtykke på ungdomsstraff for å få flere til å gjennomføre.
4. Finne sanksjonsmuligheter for kriminell ungdom som er strengere enn ungdomsstraff.

Forbud mot gjengmedlemskap
Wara henviser i en VG-reportasje fra Vollsmose den 19. september til de gode erfaringer med å få dømt islamister etter terrorlovgivningen, og hvor han sier “regjeringen nå vurderer å utvide dette til å gjelde kriminelle gjenger”.

Det er grunn til å tro justisministeren med dette mener at svært vidtrekkende lover skal innføres mot gjenger. Terrorlovgivningen er på alle måter et urovekkende forbilde for annen lovgivning, så vid og lite konkretisert når det gjelder antatt forberedelse til terror og grad av tilknytning til gruppe. Hvis denne usikkerhet nå skal overføres til enda flere lovområder er det skremmende mangel på tenkning rundt rettssikkerhet og det forholdsmessige i straff. Det er ikke et godt tegn at landets justisminister går inn for nye og stadig mer inngripende lover for forhold allerede bredt dekket opp i straffeloven. Påtalemyndigheten skal i prinsippet legge frem i sin bevisføring at det dreier seg om at en vesentlig del av organisasjonens hensikt er terrorisme. «Vi ser på om vi kan benytte den teknikken og løfte den over til organiserte gjenger», sier Wara til VG. Men når et løst sammensatt nødvendighetskollektiv av lokale ungdommer i drift og kriminalitet, etter en mediagjødslet moralsk panikk defineres som en organisert gruppe med gjengnavn og hierarkisk struktur, blir dette fort et selvoppfyllende utsagn fra landets justisminister.

LES OGSÅ: FrPs nye justisminister kommer fra lobbybransjen og mener rike er en forfulgt minoritet

De lovlige bander
Under den store nordiske MC-krigen på midten av 1990-tallet sprengte Hells Angels hovedkvarteret til Bandidos i Drammen og drepte en forbipasserende kvinne. Bomben i Drammen ble oppfattet som en hevn for at dansk Bandidos under mc-krigen hadde skutt en panservernrakett inn i Hells Angels hovedkvarter i København og drepte en kvinne. I tillegg var det gjensidige hevndrap på 11 personer og minst 74 drapsforsøk fra begge sider i konflikten.

Danske og norske myndigheter vurderte forbud mot Hells Angels og Bandidos, men dette ble droppet av riksadvokaten på grunn av Grunnlovens beskyttelse av den fri organisasjonsdannelse, og fordi man ikke kunne bevise at kriminalitet var organisasjonenes hovedformål. Selv om disse grupperinger rettslig dokumentert stod for en anselig del av narkotikainnførselen i Norge, fant man også her at det ikke var godt nok grunnlag til å bryte den grunnlovssikrede organisasjonsfriheten. Wara mener, ganske sikkert med rette, at i dagens hysteriske klima rundt innvandring og integrasjon er det enklere å få forbudt Young Bloods på Holmlia, enn organisasjoner for hvite, overvektige motorsyklister med støttehjul fra moderorganisasjoner i USA.

Den ulovlige bande
Her i september 2018 fant den danske regjeringen så en noe tvilsom snarvei utenom Grundloven, med Københavns politis innførsel av et midlertidig, administrativt straksforbud mot grupperingen Loyal To Familia, LTF. Disse har tidligere vært i konflikt med Hells Angels og deres ungdomsgruppe uten motorsykkel, men med pistol, AK81, men i de senere år har LTFs krig med grupperingen Brothas hatt større fokus. I dagens opphetede og overspente debatt om innvandreres integrasjon ble LTF den perfekte samfunnsfiende, på samme måte som Young Bloods er blitt Fremskrittspartiets gode fiende. Som en del av forbudet mot LTF er også tøy med LTF-logo forbudt. Nylig ble tre unge menn iført baseballcaps med bokstaven F på bremmen varetektsfengslet fordi politiet mente dette var et forsøk på å omgå forbudet mot LTF-caps. De med LTF-tatoveringer foreløpig har gått fri, siden de er litt vanskeligere å fjerne. F-caps er ellers utbredt blandt hiphopere og amerikanske baseballspillere, så her er det duket for forviklinger, selv om nok alle Frederik’er og Frida’er med F-caps fortsatt får gå uforstyrret.

Forbudt hodeplagg.

Rettssystemets behandling av forbudet mot LTF antas å ta mange år, men i mellomtiden brukes den provisoriske loven i en intens menneskejakt. I en opptelling det danske fengselsvesen la frem i mai måned i år ble antall gjengmedlemmer oppgjort til 439 personer, noe som utgjør ca. 10 prosent av alle fanger. Nye lover med ekstremt lang straff for våpenbesittelse har økt antall varetektsfengslede til over en tredjedel av alle fanger. En lignende situasjon kan lett oppstå i et eventuelt forbud mot Young Bloods, men det har ikke avskrekket justisminister Wara fra å importere dansk lov og en serie av samfunnsskadelige danske politimetoder til Norge.

Bling-Bling
Tor Mikkel Wara ønsker enklere tilgang til inndragning av det Frp’s støtteparti Unge Høyre så søtt kaller «bling», det vil si dyre klokker og gullkjeder som antatte gjengmedlemmer hadde latt seg avbilde seg med på sosiale medier. Det litt umotiverte bling-bling-fokuset er et ekko av den tidligere så opphausede «gjengenes skrekk», Eirik Jensen, som alltid var særlig opptatt av at klokker og gullkjeder måtte beslaglegges – ifølge ham den gang for å stresse påståtte gjengmedlemmer økonomisk.

Det er den forterskede, gamle Al Capone-metoden om da FBI ikke kunne bevise at mafialederen sto bak drap og organisert kriminalitet, fikk de ham dømt for skatteunndragelse. Straffelovens inndragningsbestemmelser er allerede på solid plass, så det politikerne gjør her er å sparke inn åpne dører for å late som de er handlekraftige, samtidig som de på ingen måte har gitt politiet ekstra ressurser mot økonomisk kriminalitet. Den blåsorte alliansen har sittet med regjering og justisminister siden 2013, men har i denne tiden ikke vist bemerkelsesverdig interesse for å skjerpe etterforskningen av skatteunndragelser og økonomisk sjonglering. Det er så mye mer takknemlig å angripe de forhatte bling-blingerne på Holmlia enn deres eget velgergrunnlag.

Ungdomsstraffen
Tor Mikkel Wara gjør nok et innstudert triks for å vise handlekraft når han angriper ungdomsstraffen. Bestemmelsen om ungdomsstraff trådte i kraft i 2014, og er en erkjennelse av de omfattende skadevirkninger et fengselsopphold har særlig for unge mennesker, og at fengsel er den sikre vei for videre kriminalitet. Derfor er det ønskelig at unge under 18 år i størst mulig grad ikke settes i fengsel selv når de har begått ganske alvorlig kriminalitet, men ilegges en straffereaksjon med samfunnsstraff etter prinsippet om gjenopprettende prosess. Ungdomsstraff krever stor egeninnsats fra den unge, slik at de må vise at de er motivert og villige til å endre adferd og livsførsel. Dette krever at de samtykker i en slik straffereaksjon, og deltar i ungdomsstormøter hvor de får høre konsekvensene av lovbruddet for fornærmede, at de forplikter seg til å følge en ungdomsplan som kan inneholde ufravikelige krav om fremmøte i skole, gå i behandling for rus, delta i sinnemestringskurs, organiserte fritidsaktiviteter, forbud mot opphold i bestemte områder etc.

Ungdomsstraff har med tiden est ut og fått en så lav nedre ramme at den har blitt brukt også mot helt banale lovbrudd hvor de unge ellers ville bli ilagt vanlig samfunnsstraff. Dette ville ikke vart i inntil tre år, slik det er for ungdomsstraffen, så det har utviklet seg til langt mer inngripende straff for unge enn for voksne. Høyesterett har i noen nyere dommer satt en øvre ramme for hvilke forbrytelser som kan omfatte ungdomsstraff, hvor de har opphevet dommer for ungdomsstraff i et par svært alvorlige saker med seksualiserte overgrep og idømt ubetinget fengselsstraff i stedet. På denne bakgrunn har riksadvokaten utstedt en ny instruks for ungdomsstraff. Det som er bekymrende med justisministerens nye utspill er igjen hans inspirasjon fra det omfattende danske strafferegime for unge mennesker, hvor tanken om forebygging langt på vei er forlatt og man hele tiden tenker i «uskadeliggjøring» gjennom lengst mulig innlåsing. Det kommer tydelig frem i det fjerde punktet i «Wara in the Ghetto»-planen han fremførte under stor politibevoktning i Vollsmose, hvor han okker seg over at Norge mangler en mellomting mellom fengsel og ungdomsstraffen.

LES OGSÅ Lillevolden om regjeringas fengselspolitikk: Når forbrytelser skal lønne seg

Særreaksjoner mot ungdom
Den såkalte «Ungdomssanktion» ble innført i Danmark i 2001 og det ble opprettet syv sikrede institusjoner for dette formål rundt omkring i Danmark. Disse institusjoner ligner til forveksling vanlige fengsler med seks meter høye gjerder, overvåkning, innlåsing på enkeltceller på natten og hele kontrollapparatet man ellers kjenner fra lukkede fengsler. Det er ikke en «sanksjon», men gjenopprettelse av det gamle, brutale ungdomsfengsel-systemet. Det omfatter de 14 til 18-årige som ellers ville bli idømt en ubetinget fengselsstraff, men det er ikke et fargeblindt system uten sosial slagside. Har du god familiebakgrunn og ellers ordnede sosiale forhold har du mye større sjanse for å gå fri, enn hvis du allerede er i sosialsystemet. Og med den danske «ghettoplan» kan straffen uansett dobles hvis forbrytelsene skjer i de definerte ghettoområder.

Som i det gamle ungdomsfengsel regnes Ungdomssanktionen som «behandling», slik at dommen settes til to år, uansett forbrytelse. Det betyr at disse ungdommene i stor grad får mye lengre straffetid enn voksne for samme lovbrudd, fordi det blir regnet som behandlingsforløp, selv om det har alle fengslers straffepåvirkning og skadevirkninger. De unge må i utgangspunktet «kun» sitte to måneder i en lukket institusjon før de skal overføres til en «åpen» institusjon, men med tiden har de åpne blitt stadig mer lukket, og det er i tillegg vanlig med sanksjonering gjennom tilbakeføring til lukket innenfor den idømte toårs-periode.

De to til tre år lange særreaksjonene med norske ungdomsfengsel og arbeidsskole ble avskaffet i 1975, etter lang kamp blant annet fra KROM, fordi det var en brutal og hensiktsløs «behandling» som bare påførte de unge flere traumer, og som først og fremst fungerte som en ytterligere utstøtning til et liv i kriminalitet. Gradvis begynner nå egne straffeinstitusjoner og særreaksjoner for unge å bli gjeninnført. Politiet i Oslo har sammen med ukritiske medier i lang tid kjørt kampanje for å utvide særreaksjoner mot unge i Norge, og med Tor Mikkel Waras inntreden som justisminister er det grunn til å frykte at man mer eller mindre importerer det danske ungdomssanksjonssystem.

Når Wara proklamerer at den nye straffemetode skal brukes mot unge som er «løpegutter» i opphausede gjengmiljøer, vet man godt hvilken retning dette vil gå. I statsbudsjettet for 2018 ble det gitt en ekstrabevilgning på 30 millioner kroner til styrket politiinnsats i Oslo sør, dvs. Holmlia og omland. Dette videreføres i 2019 med ytterligere 70 millioner i ekstrabevilgning, fordelt på politi og kriminalomsorg, med særlig fokus på ungdomskriminalitet, men det er ikke tilsvarende mange pengegaver til det forebyggende sosiale arbeid i området.

Danske tilstander
I Danmark har Ungdomssanktionen vært en sosial katastrofe som kun har styrket rekrutteringen til gjengene. De eldre kriminelle er de eneste som har stilt opp for «småbrødrene», mens storsamfunnet kun har vært opptatt av å straffe og kontrollere. Mine sosialarbeiderkolleger i Ungdomssanktionen gjør derfor alt for å komme seg vekk fra disse institusjonene så fort som mulig, fordi de erfarer det er en fullstendig kontraproduktiv innsats å skulle endre ungdom i en lukket institusjon med alle dens traumer, indre justis og opphopede avsavn.

Tor Mikkel Wara er antagelig den eneste som er imponert over det danske ungdomsstraffesystem og stemplingen av boområder til ghettoer, ut fra etnisk sammensetning og sosiale problemer! Når en norsk justisminister velger å lansere nye straffetiltak mot østkantgjenger sammen med den mest kyniske danske politiker – Inger Støjberg – den minister som er hovedarkitekten bak den katastrofale danske ghettopolitikken, vitner det om en planlagt og forutsigelig ulykke med «danske tilstander» i Norge.