Eirik Jensens Uro

Utklipp av omslagsfoto fra Eirik Jensens bok På Innsiden, Kagge forlag.

Når de lovmessige rammebetingelsene for politiarbeid systematisk blir overskredet ender det alltid opp med grove forbrytelser. Jensen-saken er ingen overraskelse. Politiet har møtt seg selv i døra.

Stein Lillevolden
Om Stein Lillevolden (9 artikler)
Sosialarbeider i København

Arrestasjonen av politimannen Eirik Jensen og den påfølgende tiltalebeslutning for grov korrupsjon og narkotikakriminalitet har blitt møtt med vantro i Norge. Mange er opptatt av å finne mer eller mindre konspiratoriske forklaringer på at den mediedyrkede politimann må ha blitt lurt i en felle, for de kan ikke tro at lederen for gjengprosjektet og Spesielle Operasjoner i Oslo-politiet bare er en simpel, pengegrisk forbryter.

Hans kolleger mener forutsigelig nok at Jensen er utsatt for et komplott fra deres faste fiendebilde ”det organiserte kriminelle gjengmiljøet”, mens islamhysterikeren Hans Rustad i document.no like programmessig lanserer forklaringen om hevn fra ”politisk korrekte” mot en mann som skal ha uttalt seg kritisk om innvandring, og nå sist musikeren og kultursosiologien Knut Schreiner som mener at Jensen kan bli en folkehelt.

LES OGSÅ av Stein Lillevolden: Væpnet politi gir almennfarlig trygghet

Tøft arbeid er modus operandi
Politiet fokuserer gjerne på modus operandi, det handlingsmønster en type forbrytere vanligvis følger. Hvis man ser på kategorien svikt fra profesjonelle som i stor grad har kunnet definere sitt eget regelverk, er Eirik Jensens modus det mest banale av alle. Innenfor all verdens spesialenheter og undercover-agentbaserte politienheter bygd opp etter modellen fra det amerikanske DEA, Drug Enforcement Administration, narkotikabekjempelsens FBI, har man opplevd et hav av korrupsjonssaker som Jensens. DEA er frontorganisasjonen i ”War on Drugs” og setter premissene for andre samarbeidende enheter både når det gjelder mål, midler og menneskeforakt. Under mottoet ”Tough Work, Vital Mission” har de eksportert sine arbeidsmetoder og etterretningsopplysninger til samarbeidende enheter verden over, på samme måte som terrorbekjempelse også tvinges til å følge den amerikanske mal.

Narkotikapolitiets Uropatrulje i Oslo ble bygd opp etter modell av den beryktede og hypervoldelige Uropatruljen i København, som igjen hadde hentet inspirasjon og opplæring direkte fra DEA. I København kom Uropatruljen til slutt så ut av kontroll at de begynte å slåss med andre politifolk, og under EU-demonstrasjonene 18. mai i 1993 var Uropatruljen pådriverne til at det ble skutt 113 skudd mot demonstrantene og at et titalls personer ble alvorlig skadet. Av rent hell ble ingen drept. Til slutt ble den danske Uropatruljen oppløst, fordi de var helt ute av styring med ulovlighetene sine. Tilsvarende har skjedd i en rekke land hvor man har basert seg på DEA-modellen for ”narkotikabekjempelse”, hvor det hele ender ut i lovløse hevnaksjoner, vold og ikke minst korrupsjon, der politiet selv blir en del av narkotikaøkonomien.

LES OGSÅ: Når kampen mot kriminalitet forpurres av ideologi

Policing by proxy
Hoveddelen av de norske narkotikaagentenes arbeid har vært å skape uro blant de Arne Huuse kalte «det siste ledd i narkotikakjeden». Det vil si de nedslitte brukerne på gatenivå skal utsettes for uinnskrenket politimakt, med påstanden om at dette vil forplante uro oppover i systemet. Dette er kriminalitetsbekjempelse mot stedfortredere, der de mest nedslitte utsettes for kontroll og overgrep, i håp om å ramme ”kyniske bakmenn”.

I de senere år har trakasseringen av gatenarkomane blitt utvidet med forvisning fra byområder og en bøteterror, hvor de dynkes ned med bøter for å oppholde seg sammen med andre rusbrukere i det fellesskap man er avhengig av for å skaffe de livsnødvendige brukerdoser. Ut fra ethvert juridisk eller moralsk perspektiv er politiets urotjeneste dypt forkastelig. Det er typisk norsk rusbruker å være død, fordi Uropatruljen langt på vei har klart å sprenge og atomisere det avgrensede nødvendighetskollektivet av utstøtte narkotikabrukere i Oslo sentrum, slik at ingen kan stole på hverandre og det blir umulig å få roen til å kontrollere renheten av stoffet før du har det i åra. Når stoffet stadig beslaglegges og jaktes, blir flere tvunget inn i et livsfarlig blandingsmisbruk med legale medisiner, noe som gjør at grensen mellom en tilstrekkelig dose for å overleve og en livsfarlig overdose blir ugjennomskuelig og uberegnelig.

LES OGSÅ: «Åsted Norge»: Hvorfor jeg ikke vil varsle politiet

Halsgrepet
Uroene har, i sin lille fordekte agentverden, utviklet en rekke spesialiteter innen vold og trakassering. Stripsearches og fornedring på gata er hverdag for mange. En annen daglig og helt klart ulovlig metode er halsgrepet, noe som må kunne kalles organisert politivold. Du kan alltid gjenkjenne en uro på strupetaket. De «kyniske» narkomane påstås å oppbevare stoffet sitt i munnen, for hurtig å kunne svelge det ved politiaksjoner. Ta en dag ved Oslo S eller i Skippergata og observer uroene når de plutselig kommer løpende, griper en sliten person med et kvelertak rundt halsen, for så å brekke opp kjeften.

Noen ganger finner de en pose eller to, men de fleste gangene er det feilslag. I første tilfelle, hvor litt dop blir beslaglagt, kan de påberope seg å ha loven i ryggen for sin vold, ut fra retten til å benytte de nødvendige maktmidler for å hindre et lovbrudd. Men alle de gangene de ikke finner noe dop med deres brutale halsgrep, er dette faktisk klart ulovlig politivold! Uroene har utvidet halsgrepet med «ny» teknologi.

Mange husker nok bildene av de uroene som forsøkte å brekke opp kjeften til en mann på Carl Berner med deres sammenleggbare stålbatong. Disse videopptakene gjorde at Oslopolitet ble ilagt en foretaksbot på 90 000 kroner, men reaksjonen kom kun fordi noen dokumenterte det. Tilsvarende overfall skjer hver dag, men kommer aldri i mediene og blir derfor heller ikke dømt ulovlige. Noen mener politiet burde utstyres med disse små actionkameraene for å bevise de gjør et forsvarlig arbeid. Det ville gi større mening å utstyre rusbrukere med GoPro-kamera for å dokumentere deres kontrollhverdag, så lenge uropolitiet får operere helt utenfor lov og rett.

Vi vet, Vi finner, Vi tar
Eirik Jensen fikk sving på sin karriere da han søkte seg vekk fra å være vanlig plattfotkonstabel i ordensavdelingen, til å bli Uropatruljen i Oslos mest pågående og brutale spaner. Deretter inngikk han i en hemmelig undergruppe av Uro med det barnslige agentnavnet Omega, før han toppet karrieren ved å bli utnevnt til å lede gjengprosjektet i Oslopolitet. Denne ble så oppdatert til dagens modell for kriminalitetsetterretning, i det som med James Bond-aktig terminologi ble døpt «Avsnittet for Spesielle Operasjoner – SO».

Jensen utstyrte spesialgruppen med egen logo som forestiller det mektige fabel- og skrekkdyret Griff, en løvekropp med vinger og fuglehode, og for sikkerhets skyld et spyd i kloen for virkelig å demonstrere at de skal være spydspissen i norsk politiarbeid.

Etterretningsfabeldyret hans skal symbolisere årvåkenhet og aktpågivenhet, og Jensen toppet eventyret med et Harry Potter-aktig motto på latin: ”Cognovimus Reperimus Capimus”, en trylleformular som oversatt betyr noe i retning av Vi vet, Vi finner, Vi tar. Jensens problem ble, som for så mange undercover-politi før ham, at han begynte å Capimus seg betalt for ikke å Cognovimus og Reperimus.

Tysteren Vidar
Jeg har vært i den desidert ubehagelige situasjon å få føle på Eirik Jensens politimodus gjennom årene. Det begynte under natt til 1.mai-opprørene fra 1978 og fremover, og fortsatte med Blitz. Da vi startet Blitz i 1982 oppdaget vi fort at vi hadde en noe tvilsom nabo i Pilestredet, Vidar. Han var amfetamin-pusher med så døgnåpen butikk at man ikke behøvde å være hemmelig infiltratør for å fatte mistanke. Det vi ikke visste, var at Eirik Jensen var hans føringsagent, og at Vidar var uroenes beste tyster.

En vårdag i 1983 hadde en forsmådd kunde, eller kanskje heller en snytt dealer skåret opp alle dekkene på hans Ford Granada, og Vidar løp rundt utenfor Blitz med et balltre, ropte og skrek. Plutselig slo han løs med bat’en på noen tilfeldige personer på vei inn på Blitz. Vi styrtet selvfølgelig ut får å hjelpe vennene våre. Mens vi forsøkte å hamle opp med amokgjengeren, ser jeg at to nære spaner-kolleger av Jensen sitte i den klassiske gule Volvo 242 på andre siden av gaten, men de løfter ikke en finger for å stoppe Vidars overfall på oss. Det er en klar tjenesteforsømmelse ikke å handle på et overfall, men de to spanerne bare observerer volden og kjører deretter vekk. I ettertid anmelder vi derfor de to spanerne. Saken blir selvfølgelig henlagt begrunnet med at intet politi hadde vært i Pilestredet på dette tidspunkt, og de to navngitte spanerne hadde overhodet ikke vært i byen eller på arbeid den dagen…

Gjøkungen Tøffe
Grunnen til at jeg kom på denne lille episoden, er at i selvbiografien ”På innsiden” forteller Eirik Jensen nettopp om Vidar, og utstyrer ham betegnende nok med dekknavnet ”Tøffe”. Vidar var en av Jensens første faste tystere i narkotikamiljøet, så det var derfor han fikk operere helt fritt og ikke ble stoppet, enten det var med speedsalg eller overfall med balltre. Jensen kaller Vidar for sin gjøkunge. Som kjent legger gjøken egg i andres rede, og avkommet sparker de andre fugleungene ut av redet og tar all maten selv.

Vidar fant derfor en lukrativ måte å utnytte samarbeidet med Jensen. Først kritet han så mye amfetamin han kunne få hos en dealer, og deretter tipset han Jensen som så gjennomførte razzia og fengslet dealeren. På denne måten fikk Vidar varene gratis for videresalg, for det tok år før dealere kom ut igjen. Etter hvert ble opplegget gjennomskuelig, særlig for allerede paranoide speedfreaks, så det hele endte med at Vidar ble skutt og drept. Det har alltid vært farlig å være underlagt Jensens helt særlige beskyttelsesprogram.

Kriminalitetsetterretning og Spesielle Operasjoner
Kriminalitetsetterretning er i følge reklamen en form for «etterforskning» før ting skjer, og har i ly av narkotikakrigen fått utvikle seg til spydspissen i politiarbeidet. En gjeng lurvete utseende politifolk på omkring 25 stykker har i lange perioder stått for mellom en femtedel og en fjerdedel av alle pågripelser i Oslo. Så mange skumle bakmenn finnes ikke, så derfor ender det som i alt politiarbeid med å gå utover de svakeste og mest utstøtte i samfunnet. Slottsparken, Plata, Egertorvet, Skippergata, Eika har vært samlingssteder, men også åsted for politispanernes selvplukk av nedslitte mennesker. På et punkt i Eirik Jensens forsvarstale i selvbiografien har han helt rett: utviklingen av Uropatruljen etter DEA-metodens brutale arbeidsstil har vært en høyst ønsket og høyt prioritert oppgave, helt fra politiledere som Arne Huuse og fremover til dagens ledelse.

Kriminalitetsetterretning er et skifte fra tradisjonelt politiarbeid der inspektør Snusen er på sporet av å løse en krimgåte, til et etterretningsperspektiv der informasjonsinnsamling skjer på forhånd, for å kunne forhindre denne kriminaliteten gjennom personkunnskap om sannsynlige forbrytere og lovbrudd. Dette høres kanskje fornuftig ut, men prisen er at det alltid øker kriminaliseringen av allerede uønskede mennesker og grupper. De vil være mistenkelige selv om de ikke har gjort noe når de først er utpekt som etterretningsobjekt, og kan man ikke påvise noen ulovlige handlinger hos overvåkningsobjektene, blir dette bare et utrykk for deres fordekthet og kynisme. Da kreves det enda mer overvåkning og etterretning.

De arbeidsmetoder som var klassiske for kontraspionasje og avsløring av spioner og agenter, smittet tidlig over på bekjempelsen av narkotikakriminalitet og såkalt internasjonal terrorisme. Deretter ble dette innført mot økonomisk kriminalitet under dekke av antatt hvitvasking av narkopenger, for så å finne anvendelse helt på den mest tradisjonelle og banale kriminalitet som vold og tyveri — og kanskje enda verre, på områder som ikke har vært kriminalisert tidligere, som prostitusjon og i stadig større grad også flyktningers rett til asyl. Kriminalitetsetterrettning har blitt et evig selvoppfyllende profeti, fordi politietterretningens kontroll gjør situasjonen så vanskelig for de utsatte at det kan bli få utveier utenom kriminalitet.

Gjengprosjektet
Jensens gjengprosjekt har da også oppnådd å radikalisere flere mennesker enn noen rablende iman noen sinne vil klare. Gjennom en bevisst mediataktikk markedsførte Jensen seg som politimannen som gjennom utradisjonelle midler oppnådde kontakt og tillit hos ”innvandrergjenger”, MC-klubber og kriminelle, men at han ble motarbeidet av jurister og politisjefer som ikke forstod gatas språk. Han fanget tidsånden om å være hård mot de hårde, men løsningsorientert og ubyråkratisk, slik hundrevis av amerikanske B-filmer har skildret den siste ærlige snut på gateplan. Gjengprosjektet fikk nok et fjollete navn, X-Ray denne gang, som ifølge Jensen «skulle være et kirurgisk instrument, en samla kraft mot et mål, gjerne med evne til å se gjennom det vi retta strålen mot.» Assosiasjonene til Supermann er ikke til å ta feil av, og media elsket det!

Gjengprosjektet var ikke kun opptatt av gjengenes lovbrudd, men kartla også omgangskretsen til folk de hadde fokus på. Eirik Jensen gikk bråkjekt ut i Aftenposten da en forsvarsadvokat tillot seg å påpeke at en rekke personer som langt fra var gjengmedlemmer hadde blitt pågrepet i en uro-aksjon: «. . . det er en risikosport for utenforstående å omgås folk som de vet tilhører dette miljøet.» Nå er det faktisk slik at det norske justisvesen er fundert på en rekke rettssikkerhetsgarantier som nettopp skal verne mennesker mot å bli utsatt for slik «risikosport» fra politiets side, og gjennom dette beskytte borgerne mot vilkårlighet, uforutsigbarhet og usaklig forskjellsbehandling fra statens side.

Når man møter seg selv i døren
Jeg har ingen innsikt i om Eirik Jensen er en korrupt politimann som har mottatt betydelige pengesummer for varsle om grensekontroll og overse smugling av store mengder hasj. Men han har til de grader møtt seg selv i døren i den forstand at saken mot ham er fremkommet etter samme etterretnings- og trusselmodell han selv har benyttet seg av gjennom mange år. Gå etter omgangskretsen til lovbrytere og finn frem til nettverk av store og små som muliggjør virksomheten. Følg pengene, ikke narkotikaen, slik de gjorde i filmene om Al Capone. Gjennomgå hver eneste pengetransaksjon og vennetjeneste. Tru omgangskretsen til å tro at de selv vil få straff hvis de ikke snakker. Finn en eks som har ting i klemme, rist litt i venner med svin på skogen. Bruk pressen aktivt til forhåndsprosedyre.

Saken er ikke så overraskende som alle hans politi- og medievenner hevder, for i alle land hvor DEA-metoden for undercover-politi og politietterretning ble implementert fra 1970-tallet og fremover har det vært lignende saker. Når de lovmessige rammebetingelsene for politiarbeid systematisk blir overskredet, slik hele idéen er med slike hemmelige, selvstyrte uro-enheter, så ender det alltid opp med grove forbrytelser, fordi man er vant til å kjøpe og selge opplysninger, dyrke action og ha forakt overfor kjedelig politiarbeid og juridiske begrensninger. Allerede kriminalreporteren Matteus i det nye testamentet påpekte at den som lever ved sverd, vil med stor sannsynlighet selv å løpe inn i et sverd en dag.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Nisselandetnorge

    Bra skrevet. Og selvsagt sier Jensens kolleger at dette er helt uforståelig, rett og slett at de er av samme ulla, og av all sannsynelighet skulle vært tiltalt selv. Som du selv beskriver med denne Vidar, som fikk gjøre hva han ville av kriminelle handlinger, fordi han hadde Jensen og Co sine beskyttende vinger over seg, er dette gjengangeren. Hvor mye dritt disse gjøkungene til Jensen fikk gjøre under politibeskyttelse burde komme for en dag, men ingen ville tro at noe slikt hendte i Norge. Kan forresten fortelle at boken hans er et langt forsvarskriv for å frikjenne seg selv, med injuriende påstander han er anmeldt for, og kan i beste fall betraktes som fiksjon. Med bevismengden de har på han, vil han få en lang dom, en dom han i høyeste grad fortjener. Trist å lese at folk tror han blir en folkehelt, en folkehelt som lot en av sine gjøkunger selge 1-3 kilo med heroin i uka fra en leilighet på Sagene. Orker ikke lese boka, men han er nok omtalt der, han døde av en overdose, eneste vitnet endret forklaring etter 2 avhør/hestehandel med Jensen, og vips ble en mann dømt for å drepe han med kveling, til tross for at dødsårsaken var overdose. Rettssikkerhet er ikke norges sterke side, men et system jeg blir uvel av. Måtte Jensen få 21 års forvaring, intet menneske fortjener det så mye som han.

  • Gashi

    Så bra skrevet!! Er så lei av at folk skal kun tro det beste om Jensen ved å framstille han som en uskyldig politimann som har blitt lurt i en felle. BARE BULLSHIT! Vi må slutte å være så jævla godtroende om oss selv og våkne opp! Vi lever i en jævlig verden hvor til og med politimenn som EIRIK JENSEN utnytter posisjonen sin….som artikkelen selv sier. Det her er ikke noe nytt. Det her skjer overalt..og jensen er nok ikke den eneste heller. Han skal få svi for å ha spillt et skittent spill og det skal alle de «gjøkungene» hans også. Karrieren hans er blitt bygd opp på «tystere» han fremstiller det om til noe bra i boken sin ved å kunne ha «god dialog» med kriminelle. Han glemte å skrive » for litt informasjon så fikk dem opperere fritt ved å selge flere kilo i uka» Gleder meg til å se hvordan det norske rettsystemet skal håndtere det her.

    • Laila Anna Maria

      Kjenner du Eirik?

      • Gashi

        Kanskje?

  • Reidar Rasch

    Interessant og opplysende – en nyttig beretning for folk flest…

  • kristin lund

    godt skrevet. bra med et litt mer nyansert blikk på denne saken, venter med spenning på hva/ hvordan ting utvikler seg i saken

    • Frode Rekve

      At det er bra skrevet er jeg enig i. At det er nyansert blir vel derimot for meg en uforklarlig påstand.
      Uansett Lillevoldens intelligens, kunnskaper eller erfaringer, så må vel hans oppfatting av Eirik Jensen kalles svært unyansert.
      Forøvrig uten at jeg tar stilling til hvorvidt den er korrekt eller ikke…

  • Laila Anna Maria

    Mest hevngjerrige piss jeg har lest på lenge. Stakkar, har de tatt bønnene dine noenganger??

  • Kim

    Bra skrevet! Laila Anna Maria: Hevn for hva?

  • FALDO

    Lillevolden – da blir det seriøst!
    Du har vel aldri vært noe særlig glad i politifolk!

  • Frank Follestad

    Kort oppsummert: Blitzer mener politifolk er kjipe.

    • Jonathan

      var det alt du forsto av teksten?

      • ♚Grand Vizier♚✓ᵀʳᵘᵐᵖ ˢᵘᵖᵖᵒʳᵗᵉʳ

        Han plukket ut det som var essensen. Stein Lillevolden skriver om pork, det er som å få en hardlineateist til å skrive om Jesus

        • Sigrid Randers-Pehrson

          Lillevolden er kriminolog og sosialarbeider.

          • ♚Grand Vizier♚✓ᵀʳᵘᵐᵖ ˢᵘᵖᵖᵒʳᵗᵉʳ

            Om Lillevoldens utdannelse og jobb er relevant, det bør du forklare.
            Et par av de som sprengte bomber i LOndon sommeren 2005 var utdannede leger, og jobbet som leger, men hvor var relevansen til utdannelsen og jobben der?

          • Sigrid Randers-Pehrson

            Hans kompetanse er relevant når det gjelder å skrive artikler om akkurat dette temaet. Jeg vet ikke om bombemennene du nevner har skrevet medisinske artikler, men i så fall har de sikkert vært kompetente nok til akkurat det. Var det noe mer du ikke skjønte?

          • ♚Grand Vizier♚✓ᵀʳᵘᵐᵖ ˢᵘᵖᵖᵒʳᵗᵉʳ

            Det du ikke skjønte, det var i grunnen alt.

            Lillevoldens bakgrunn er totalt irrelevant, en mer enn 30 år gammel mellomfagseksamen i et yrke han i en kort tid i København prakiserte, det er totalt uten betydning. Det er nok derfor han kaller seg «halvstudert røver», han har altså mer innsikt i seg selv, enn du har innsikt i ham, naturlig nok.

            Var det da noe annet du trengte forklart?

          • Sigrid Randers-Pehrson

            Ja, hvilken kompetanse det er du selv har som gjør at du mener din diskreditering er av interesse?

          • ♚Grand Vizier♚✓ᵀʳᵘᵐᵖ ˢᵘᵖᵖᵒʳᵗᵉʳ

            Kompetanse? Definér. De fleste som skriver om kompetanse aner ikke hva det betyr.

            Men du etterspør nok utdanning (som merkelig nok er det de fleste mener, av og til kalt formalkompetanse, til forskjell fra realkompetanse , som er erfaring i ett eller flere felt).

            Men ingen av disse er egentlig kompetanse, i norsk bruker vi kvalifikasjoner (eller rett og slett utdanning og erfaring). Kvalifikasjoner betyr i sin opprinnelse å sortere ut de beste. Kompetanse innebærer en sammenkomst, først brukt i rettslig sammenheng. Altså en som er rettslig kompetent til å bli stilt for retten, det innebærer at man ikke er for ung,ikke er for dum/mentalt skadet etc., men derimot kompetent.
            Det er også brukt for rettslig autoritet.

            Jeg er i likhet med Lillevolden en halvstudert røver, som til forskjell fra ham ikke bruker tiden min til å trosse lover de folkevalgte har vedtatt, og er derfor aldri i konflikt med politiet. Ja, jeg skal være så ærlig at jeg innrømmer å jobbe på et sted som lønnes av staten, som ikke er politi, men jeg er heller ikke ansatt av staten.

          • Sigrid Randers-Pehrson

            Å ja men DAAAAAAA så, da må jeg jo sluke dine påstander rått og samtidig lese Lillevoldens med skepsis! Det gir mening!

            Beklager, men hvis du VERKEN har mellomfag eller street cred, men bare er stor i kjeften, så medfører ikke det noen automatisk autoritet, altså.

          • ♚Grand Vizier♚✓ᵀʳᵘᵐᵖ ˢᵘᵖᵖᵒʳᵗᵉʳ

            Beklager , men ingen eksamen imponerer meg, jeg tok mine på slutten av 1970-tallet, inntil da hadde jeg trodd det krevde noe, det gjorde det ikke.

          • Sigrid Randers-Pehrson

            Og derfor teller din mening mer enn noen andres. Point taken.

          • ♚Grand Vizier♚✓ᵀʳᵘᵐᵖ ˢᵘᵖᵖᵒʳᵗᵉʳ

            Min mening er min mening, at du tror at jeg har hevdet at den teller mer enn andres, det er nok ditt problem, ditt psykiske sådant. Projekson og komplekser.

  • bra stein, vidar wold var jo et svin

  • noruga

    Bra skrevet. Legaliser all narkotika, og ingen av disse problemene ville dukket opp. Masse polit- og påtale-kostnader spart, attpåtil noen avgiftskroner inn til Statskassa! Unødvendig av deg å blande Islam inn i kronikken, da.»Islam-hysteriker» er et tulle-begrep på linje med «rasifiserat», «hverdags-rasisme», «islamofob» og «ytrings-ansvar». Ellers, som sagt, bra skrevet.

  • Terje Slaathaug

    Jeg må le. her er det så mye humor og sære tolkninger at det blir enda mer latterlig å begynne å rive det fra hverandre for å analysere dette enda mer – endog imøtegå det på noe som kan kalles fornuftig vis. Men det skal du ha Lillevolden som den ultimate (nå så tamme) provokatøren du er. Du har vel kastet deg fysisk inn i enhver demonstrasjon / konfrontasjon du har funnet for å få nærkontakt med nettopp politiet. Du har jo faktisk tigget om bank. Ingen hadde vel ventet at du noensinne skulle ta en politimann i forsvar. Men alderen tynger vel deg og som så mange andre så krig med ord på sosiale medier istedet for kamp ved barrikadene i gatene passer vel bedre. Du har vel sjøl heller ikke holdt deg til spillereglene i de sakene du har engasjert deg fysisk. Så dette blir liksom å se på en reaksjonær tannløs aldrene mann kaste stein (hahaha) i glasshus….

  • Thomas

    Hadde muligens vært ekstra interessant hvis personen som skrev denne artikkelen ikke var like korrupt som personen og saken han skriver om.