Rikinger gir penger til rasisme fordi rikinger tjener penger på rasisme

Stein Erik Hagen, Øystein Stray Spetalen og Olav Thon er rikinger som har spyttet penger inn i fremmedfiendtlige prosjekter. Kollasje klippet sammen av foto av: Wenche Nybo/Kulturdepartementet, stillbilde fra NRK debatt og Kjetil Ree

I tillegg bekrefter det deres verdensbilde av at de fortjener å være på toppen.

Joakim Møllersen
Om Joakim Møllersen (142 artikler)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal og styremedlem i Attac.

Rike onkler og tanter kom nylig den døende ytre høyre-bloggen Resett til unnsetning. Noen av de samme som hjalp til med å starte den opp pumpet nå nytt liv inn redaksjonen i form av sårt tiltrengte penger. Andre kastet seg av karusellen mens nye har hoppet på.

At folk med så mye penger at de ikke er i stand til å bruke dem på seg selv kaster dem etter det politiske krefter som søker å så splid er ikke noe nytt. Og det er faktisk heller ikke noe rart.

Rikingens valg
Tenk deg at du tjener 10 millioner i året eller har 100 millioner i formue. Da har du to valg:

Du kan rettferdiggjøre det overfor deg selv. Du ser rundt deg på folk som jobber og sliter mye hardere enn deg, men som kanskje ikke har mer enn 300-400.000 i året. Du ser folk som tigger i gatene, som sover under bruer. Du har folk som jobber for deg eller under deg. Alle disse har bare ikke vært smarte nok, ikke hardtarbeidende nok. Hadde de gjort som deg ville de også hatt en svær villa. Men de er ikke som deg. Du er bedre enn dem.

Det andre valget er at du sier til deg selv at jo, verden er urettferdig og jeg har hatt masse hell. Jeg har endt opp med haugevis med penger og massevis av privilegier. Flaks for meg, kjipt for resten.

Problemet med valg nummer to er at du stilles overfor et dilemma. «Hvis jeg ikke har gjort meg fortjent til alt jeg har, hvordan kan jeg samvittighetsfullt kose meg med alle mine millioner?»

Det enkleste er å tro på sin egen overlegenhet — og andres underlegenhet.

LES OGSÅ: Lege med 2,3 millioner i inntekt vil kutte sykelønna — mener det er solidarisk

Lønn som fortjent
Om dette er vanskelig å tro på kan man se på hva rike folk synes om de som har mindre enn seg selv. Den kinesiske mangemilliardæren, og eieren av Opera Software mener nordmenn ikke arbeider like hardt som vi bør: «Nordmenn er flinke ingeniører og planlegger godt. Men dere må jobbe enda hardere.»

Kjendislege Jørgen Skavlan har i et tiår fått frie tøyler i Aftenposten hvor han mener folk egentlig ikke er syke, men bare syter og vil derfor kutte i sykelønna. Solidarisk sier han faktisk at det er med sin årsinntekt på henholdsvis 3,8 og 2,3 millioner i skatteårene 2015 og 2016.

VGs Hanne Skartveit skreiv at Norge trenger ei økonomisk krise fordi «det er særlig i de dårlige tidene folk finner på nye ting. Fordi de må». Skartveit selv har en behagelig lønn på 1,6 millioner, noe som kanskje er grunn til hennes manglende nytenking, da hun synger samme sangen som rikfolk og deres talspersoner har gjort i hundrevis av år.

Når krisa først er ute og titusener mister arbeidet, kanskje mister folk huset og sendes ut i økonomisk ruin, er det ikke disse som er de virkelige ofrene. «Det er mitt blod som renner i gatene», uttalte Petter Stordalen da oljeprisen falt og arbeidsløsheta steig i Stavangerområdet.

Selv om ikke det er noen krise er det også all grunn til å klage. På et år hvor eiendomsspekulanten Bjørn Dæhlie økte si ligna formue med 107 millioner, over 30 prosent, var det tid for syting over formueskatten. Det var rikingenes egen tenketank, Civita, som hadde ordna pressekonferanse hvor mannen uten skattbar inntekt kunne fortelle om hvor tøft han hadde det.

Også fra høyresida i politikken får man høre at løsninga på arbeidsløshet og finansieringsproblemer er at folk må opp om morgenen og orke å jobbe, eller bare melde seg hos Nav som et meningsløst tidsfordriv og bevis på stå på-vilje. Dette har kommet fra arbeidsministre såvel fra FrP som fra Ap. For kort tid sia fikk vi nok en versjon av dette, men da fra leder av NHO-organisasjonen Norsk Industri. Stein Lier Hansen, med årsinntekt på 2,6 millioner kroner, kunne fortelle at norsk ungdom var late og bortskjemte. Dette etter at han hadde uttrykt entusiasme over reallønnsnedgang og et ønske om at det skulle gjenta seg. Kristin Clemet — inntekt 2,3 millioner — vil at de som tjener aller minst i Norge skal tjene enda mindre.

Vi har altså ei salig blanding mellom kapitalister, lønnseliten, høyresida, samt folk som er betalt av kapitalister for å representere deres interesser, som konstant marinerer det norske folk — ved hjelp av et velvillig mediekorps — med en ideologi som dreier seg rundt at rikfolk har fått som fortjent og at fattigfolk har fått det langt bedre enn hva som egentlig er dem verdig.

I denne verdensanskuelsen er ikke folk like mye verd.

LES OGSÅ: Dette tjener rikingene som vil kutte i lønna til vanlige folk

Dehumaniseringens bruksverdi
Den moderne rasismen har sine røtter i kolonitida. Europeiske land tok territorier langt fra sitt eget. Jord og folk bruktes for å øke kolonistenes og kolonistatenes makt og rikdom. I Latin-Amerika måtte det en bulle fra paven til for at urbefolkninga skulle anerkjennes som mennesker. Sublimis Deus erklærte at «indianerne» var fornuftsbegavede vesener som kunne ta imot gud og derfor ikke skulle slavebindes. Det var imidlertid ikke alle som tok pavens ord for lov. Slaveri og muligens det verste folkemordet — eller de verste folkemordene –vi kjenner til fant sted mer eller mindre sammenhengende over hele kontinentet over flere hundre år. Det var mest praktisk å se på Amerikas urbefolkning som mindreverdig når de skulle jages fra jorda si, slaktes ned om nødvendig eller brukes som gratis arbeidskraft.

Uavhengig av pavens befaling viste det seg at de innfødte ikke var så enkel å slavebinde som man hadde håpet. Det viste seg mer effektivt å skipe inn afrikanere. I over 200 år fødtes mennesker som slaver og døde som slaver. Vel, de var jo ikke helt mennesker for de som bortførte dem, solgte dem, kjøpte dem, pisket dem og tvang dem til å arbeide for å øke sin egen rikdom.

«All men are created equal» står det i den amerikanske uavhengighetserklæringa. Men svarte var ikke mennesker for de som skreiv uavhengighetserklæringa eller lovene. En økonomi grodde seg stor og feit på slavearbeidet til noen som så ut som mennesker, oppførte seg som mennesker, men ikke var det for deres eiere. Det var nok mer praktisk slik. Enklest. Kanskje den eneste måten det kunne gjennomføres på.

Et rasehierarki mot arbeiderklassen
1810,1812, 1862, 1888, slaveriet blei oppheva både av kolonimaktene og de gamle koloniene. Likevel skulle kolonitida vare i hundre år til. Med Antonio Salazars død og etter hvert hans regimes fall blei Angola og Mozambique de to siste store europeiske koloniene til å bli selvstendige i 1975. Det er ikke så lenge sia.

I India benyttet engelske koloniherrer seg av et allerede eksisterende system som på rasistisk sett holdt en streng hierarkisk orden i økonomiske, politiske og sosiale sfærer. Kastesystemet blei reindyrka og brukt for å sette indere opp mot hverandre, for at alle utenom de på bunnen skulle beskytte de privilegiene deres kaste ga dem, og for at ingen skulle vende sine frustrasjoner mot de som var på toppen, hevet over kastesystemet. Koloniherrene.

I USA eksisterte det både før og etter slaveriet et rasehierarki. Afrikanere var ikke de eneste som har vært slaver i landets i historie, det gjelder også blant annet irer, som straff for opprør mot kolonimakta i sitt hjemland, samt kinesere og indere, såkalte coolies. De svarte slavene var imidlertid de eneste som aldri kunne fri seg fra slaveriet og de eneste som kunne bli født inn i det. Ideen om «den hvite rasen» blei om ikke skapt så i alle fall dyrket fram og forsterket i USA hvor et arbeidsliv, et rettsvesen og en samfunnsorden blei konstruert med grunnlag i at forskjellige «raser» hadde forskjellig verdi. De svarte var alltid på bunnen, urfolk, kinesere, meksikanere over dem. Irer og italienere over der igjen, men langt unna toppen.

Irene — på flukt fra et grusomt britisk kolonivelde som hadde påført dem undertrykkelse, massedrap, hungersnød, landran og kulturell berøvelse — blei etter hvert innlemmet i den hvite rase i den nye verden. Etter at hvite og svarte arbeidere sammen hadde gjort opprør mot kapitalister og myndigheter som sto ved deres side så makthaverne det som en nødvendighet at en slik forening aldri måtte finne sted igjen. Hvis irer kunne overbevises om at svarte eller andre som sto under dem på rasehierarkiet tok jobbene deres og truet de ørsmå privilegiene de hadde fått, så ville et samlet arbeideropprør bli alt mindre sannsynlig.

Gjennom hele USAs historie har segregeringa — først og fremst av svarte, men også av andre grupper — vært et våpen brukt mot en samla arbeiderklasse, mot at de som har minst skal forene seg for å kreve fruktene av sitt eget arbeid.

Folk har reist rundt i verden med andre mål enn kolonisering og plyndring. Da har også synet på menneskene de har møtt vært annerledes. Preget av fordommer og uvitenhet, kan være, men det voldsomme behovet for å heve seg over andre, og slik rettferdiggjøre systematiske overgrep, kommer fra et mål og en praksis av utbytting av andre folk og deres ressurser.

Etterkrigsrasisme
Etter andre verdenskrig kom folk og nasjoner sammen til forståelsen av at man ikke kan brake sammen i krig fordi et land vil ha det et område som tilhører et annet, fordi en leder anser sitt folk som overlegent andre. FN blei oppretta og man kom fram til en del prinsipper for internasjonal lov, krigsrett og menneskerettigheter.

Selv det ikke har kommet noen ny verdenskrig fortsatte man likevel i stor grad som før. Japanere og amerikansk-japanere blei holdt i konsentrasjonsleire i USA til 1946. Samme land dreiv medisinsk eksperimentering på prostituerte, soldater, psykisk syke og fanger i Guatemala. Dette skjedde delvis etter at tyske leger hadde blitt dømt i Nürnberg for lignende praksis.

I Algerie drepte Frankrike omtrent én million mennesker, massakrerte hele landsbyer, dreiv rein terrorvirksomhet og tortur for å holde på sin koloni.

Norge fortsatte koloniseringsprosessen av samiske områder, hvor kulturell undertrykkelse og økonomisk tvang har gjort at generasjoner har vokst opp på internater, fått sin næringsvei fratatt og lært seg at de skal skamme seg over sitt eget opphav. I samme periode dreiv man sterilisering og lobotomering av tatere og rom, folk som aldri har villet underordne seg det kapitalistiske lønnsarbeidet slik idealet i Vesten har vært.

Ting har blitt bedre, for all del, men det har ikke blitt tatt skikkelige oppgjør med kolonialisme og rasistiske ideologier, og vi bærer arven av dem med oss videre til den dag i dag.

Når sentrum forvitrer
De ti siste årene har Vesten gått inn i en turbulent periode som ikke ser ut til å gi seg med det første. Finanskrisa ga enorme velstandsoverføringer fra arbeiderklassen til den samme økonomiske eliten som hadde skapt krisa. Det var et sjokk som understreket og forsterket ei økonomisk og sosial utvikling vi har sett fra 1970-tallet og seinere. I dag — i mye større grad enn for 10, 20 og i alle fall 40 eller 60 år sia — aksepteres det at folk i vårt eget samfunn fortjener å leve i usikkerhet og misere. De har ikke jobba hardt nok. De er ikke smarte nok. De er ikke kreative nok.

Som tidligere tider hvor den rådende orden ikke kan eller vil garantere det store flertallet den tryggheten deres foreldre hadde ser vi at det politiske sentrum sliter med oppslutninga. Radikale ideer blir mer populære på venstresida og reaksjonære strømninger vinner mark til høyre.

De som er rike i dag var i all hovedsak også rike i går. Deres velstand kunne bygges (videre) på det systemet som for kort tid sia var relativt stabilt. De ser en uro blant arbeidere som er misfornøyde med tingenes tilstand. Kanskje er de det selv også da deres egen eller deres venners forretninger er mer sårbare i det nåværende økonomiske klimaet. Samler arbeiderklassen seg om de radikale venstreideene som er i vinden står deres makt, deres privilegier og deres overflod i fare.

De som står på golvet og de som holdes utafor er svarte, hvite, brune. Minoriteter diskrimineres, kanskje de starter med ulempen og ikke kunne norsk eller å ikke kjenne skikk og bruk i landet de bor i, de utsettes for fordommer og rasisme. Likevel er de en del av den samme arbeiderklassen som de fleste hvite  innfødte. Står de sammen som én arbeiderklasse kan de true elitenes privilegier like mye som inderne som samlet seg på tvers av kaster mot kolonimakten.

Setter arbeiderklassen opp mot seg selv
Stadig mer av ytre høyres retorikk bærer preg av å ville skape strid innad i arbeiderklassen. Det er innvandrerne som undergraver velferdsstaten, sier det samme partiet som har sittet i regjeringskontorene og rasert den i snart fem fulle år. Det er utlendinger som ødelegger norsk arbeidsliv, sier det samme partiet som motarbeider norsk arbeiderbevegelse og LO i ett og alt. Fårikålen, lutefisken og tyttebærsyltetøyet ditt trues av en eller annen grunn av at naboen spiser roti eller pide. Ditt velvære trues ikke av at direktøren i bedrifta du jobber i tjener 25 ganger mer enn deg og har en pensjonsavtale fra himmelen. Det trues ikke av at du jobber ufrivillig deltid mens eierne tar ut rekordutbytte. Det trues av at arbeidskameraten din eller klassekameraten til dattera di er mørkere enn deg.

Skrøna er som skapt for at arbeidere i stedet for å jobbe for egne, arbeidskameraters og arbeiderklassens interesser heller snur ryggen til egen klasse og er på parti med sjefen og eieren.

Slik har ideen om at noen er overlegne og mer verdt enn andre tjent elitene under hele kapitalismens historie og enda lengre tilbake i tid. Rasisme er slik en logisk forlengelse av et elitistisk tankegods en finner i liberalismen og konservatismen.

Rasisme for de rike, antirasisme for arbeiderklassen
Når Olav Thon setter inn annonser for FrP er det fordi det passer ham fint at stuepikene skuler på hverandre. Hadde de skult mer på Olav Thon-statuen han har satt opp som et symbol på overbevisninga om egen fortreffelighet og overlegenhet kunne vi fått flere hotellstreiker som den vi så i 2016, som Thon og de andre hotellkongene motarbeidet med streikebryteri og andre skitne metoder.

Når Stein Erik Hagen gir penger til FrP er det fordi nok et år med flaggdebatt som distraksjon for de voksende klasseforskjellene han selv er et av de fremste eksemplene på er veldig beleilig for ham.

Når Øystein Stray Spetalen spytter penger inn i Resett (han har solgt seg ut nå) er det fordi de rasistiske ideene av hvit («kulturell») overlegenhet som det vies plass til der passer som hand i hanske med forestillinga om at folk som ham fortjener å sitte på milliarder av kroner og ansees som viktige personer med verdifulle innspill til offentlig debatt bare på bakgrunn av sin formue.

At omtrent alle på ytre høyre ønsker å gi storkapitalister friere spillerom, større profittmuligheter og befeste deres posisjon på toppen av hierarkiet, er naturligvis også et pluss for Thon, Spetalen, Hagen og andre. Men som jeg håper å ha fått fram i denne teksten er ikke disse ideene gjensidig ekskluderende, de går hand i hand.

Dette betyr naturligvis ikke at alle folk med mye penger er rasistiske sjølgode drittsekker. Det betyr derimot at rasisme er et systemisk problem som holdes oppe av en økonomisk orden som fordrer at folk ikke er like mye verd. Den forsterkes av at de få som tjener mest på kapitalismen jobber for både for sine personlige og sine klasseinteresser gjennom å forsterke slike forestillinger. Og den kan ikke slås tilbake uten at de som taper på dette, uavhengig av hudfarge og opprinnelse, står sammen, organiserer seg og kjemper.

Det er derfor klassekamp og antirasisme må sees på og kjempes som én og samme kamp. Og om ikke vi agerer deretter, kan vi være sikre på at det er noen i andre enden av inntekts- og formueskalaen som gjør det.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.