Utrolig nok har UNE kjerneverdiene «pålitelig», «åpen» og «respektfull». «Med respektfull meiner vi mellom anna at vi skal ta deg på alvor og vise forståing for den du er», står det på UNEs nettsider. Det totalt motsatte har skjedd i Farida-saken.
I 2015 fattet UNE et vedtak som førte til at den da ni år gamle Farida og foreldrene ble tvangsutsendt til Afghanistan, et land Farida aldri hadde vært i. Ettersom årene gikk og UNE tapte i Tingretten, Lagmannsretten og Høyesterett trodde de fleste at UNE ville rette seg etter lov og dom.
Det startet med en soleklar dom fra Tingretten: Farida skulle hatt opphold.
«Sett i sammenheng er det rettens oppfatning at korrekt anvendelse av Grunnloven § 104 og utlendingsloven § 38 innebærer at Farida skal ha opphold.»
«Hensynet til barnets beste tilsier at den videre behandling av saken gis prioritet», står det i videre i dommen. Man kan vanskelig lese annet ut av dette enn at Tingretten så det som en hastesak. Tenk om UNE hadde rettet seg etter denne dommen, tatt Farida på alvor og vist forståelse for hvem hun var. I stedet har Farida-saken blitt avfeid som en «enkel sak» å avgjøre, for én person alene.
LES OGSÅ av Guri Waalen Borch: Hvorfor må Farida lide mens Utlendingsnemda går fri?
Respektfull?
Vedtaket som er kjent ugyldig av tre rettsinstanser ble fattet av nemndleder alene. Tingretten påpekte at det i seg selv er en saksbehandlingsfeil. Bare når det ikke finnes tvil, kan en sak behandles kun av nemndleder. Likevel har UNE nå gjort akkurat det samme på nytt. Det tyder ikke på respekt, men på arroganse. Det tyder på at et barn som har lidd i tre år, ikke blir tatt på alvor.
Farida hadde et godt og trygt liv på Dokka. Nå lever hun redd og isolert i en liten leilighet sammen med foreldrene sine, og går så sjelden ut at skoene i mellomtiden blir for små. Hun går ikke på skole. Hun kan ikke gå ut og leke, hun har dermed ingen venner. Disse viktige årene av barndommen får hun aldri tilbake.
LES OGSÅ: Skammens tidslinje i Farida-saken
Åpen?
Det at nemndleder tok avgjørelsen alene gjør at verdien om åpenhet heller ikke er fulgt. Åpenhet innebærer blant annet en åpen diskusjon, i en sak der UNE har snudd opp-ned på tilværelsen til ei jente som en gang var en trygg og glad ni-åring. Mens barndommen løper fra henne, har UNE nok en gang valgt å la én person alene avgjøre saken, i stedet for i nemnd.
Pålitelig?
Høyesterett ga Lagmannsretten rett i at den som har fått innvilget flyktningstatus, har oppnådd noe høyere grad av trygghet enn den som ikke har fått det.
«I dette lys kan jeg ikke se at lagmannsretten har tolket § 37 første ledd bokstav e uriktig når den stilte krav om at det i perioden må ha skjedd «en vesentlig og stabil endring» i sikkerhetssituasjonen i Jaghuri-distriktet. Jeg har på denne bakgrunn kommet til at lagmannsrettens rettsanvendelse er riktig.» står det i Høyesterettsdommen.
Lagmannsretten, som altså i motsetning til UNE har hatt riktig rettsanvendelse, konkluderte med at en slik «vesentlig og stabil endring» ikke var godtgjort. Lagmannsretten la da også vekt på kilder fra selve rettssaken sommeren 2017, blant annet fra landrådgiver i Landinfo og landdirektør i Afghanistankomiteen.
Dersom situasjonen skal ha endret seg etter sommeren 2017, kan man vanskelig kalle endringen «vesentlig og stabil». Påstanden om dette fra UNEs side er upålitelig.
Ghazni, som er cirka på størrelse med Hedmark fylke, er en svært urolig og utrygg provins. Reuters meldte for få dager siden om kamper der, mellom afghanske styrker og Taliban. Det lille distriktet Jaghuri, som UNE altså anser som trygt, kan vanskelig ses som løsrevet fra resten av provinsen. Kai Eide, tidligere spesialutsending for FN til Afghanistan, har påpekt dette ettertrykkelig. Taliban har ifølge Reuters trappet opp angrep over hele landet. UNE hevder veiene til Jaghuri nå er trygge — men hva vet UNE om Talibans forutsigbarhet på afghanske veier? Reuters tittel den 5. mai var: “Afghan Forces, Taliban battle for control of highway in Ghazni province”. Det er til Ghazni UNE mener at Farida og foreldrene nå skal forflytte seg for å leve et trygt liv.
LES OGSÅ: «Jeg er livredd fordi jeg kan dø i Afghanistan» — en enslig asylsøkers skjebne
Hvorfor må Farida lide mens Utlendingsnemnda går fri?
UNE har tapt tre rettssaker, men tar ikke konsekvensene av egne feil. UNE tar heller ikke til følge at Tingretten festet lit til asylforklaringene som Faridas foreldre ga, og at Lagmannsretten langt på vei sluttet seg til Tingrettens vurderinger. Faridas foreldre er ikke gift, noe som betyr at de har hatt zina — utenomekteskapelig seksuelt samkvem. Tingrettsdommen anfører at zina er en meget alvorlig forbrytelse i henhold til sharia, tradisjonell og afghansk lovgivning.
«Basert på at det er mer enn noenlunde sannsynlig at det foreligger zina er det ikke i samsvar med korrekt anvendelse av utlendingsloven § 28 (1) a å sende de tre tilbake til Jaghori og deres familier der», står det i tingrettsdommen.
Det er tragisk å være vitne til UNEs maktarroganse. UNEs behandling av Farida-saken har vært upålitelig, lukket og respektløs. Mens UNE får fortsette med sine alvorlige feilvurderinger, er det barnet Farida som må lide. Grunnlovsfeiringen i 2018 vil inneholde en trist bismak for mange på Dokka og blant Faridas støttespillere rundt omkring i landet.
Faren; Hafiz, ødela totalt for damen han hadde et forhold til ( hvorfor giftet de seg ikke??), og datteren Farida, da han ankom Norge..Hvorfor han gjorde det?? Egoisme!! Elefanten i rommet; Guri; er FAREN, som ødela alt!! Ønsker ingen av de tilbake, de er Hazaraer, mørke og skjevøyde og stammer fra Mongolia!! Hvorfor søker de ikke opphold der forfedrene kom fra?? Ikke noen økonomiske goder??
Jeg anbefaler folk flest å lese boken «Reliance of the Traveller», en bok som gir et ganske godt inntrykk av sharia («kameltråkket som fører til kilden») i sunni-islam. Den dekker ikke alle lovskoler, men Shafi’i. Boka koster noen hundrelapper og er godkjent som en autoritativ oversettelse (fra arabisk) av de lovgivende koranvers, hadith, «andre» og kommentarer fra anerkjente sheikhs. De fleste vil ha skjønt nå at islams følgere, deriblant afghanere flest, understøtter sine lederskikkelsers stadige arbeid for å fremme islam i så mange sammenhenger som mulig. Les og lær. Reliance of the Traveller blir fremtiden om vi ikke passer på å begrense innsiget av muslimer.
Stanser vi ikke islam nå, er vi fortapt.
Det bor ca. 32 millioner mennesker i Afghanistan. Nesten 11 000 personer med afghansk statsborgerskap søkte om opphold i Norge i perioden fra 2011 til 2017. Av disse har halvparten fått opphold i Norge. Men så er ulike støttegrupper opptatt av Farida. Faridas mor søkte beskyttelse fordi hun mente at hun ville bli utsatt for forfølgelse i Afghanistan, og fordi hun hadde hatt et utenomekteskapelig forhold til Faridas far. Dette trodde ikke Utlendingsdirektoratet (UDI) på, men ga mor og barn opphold fordi mor sa hun var en enslig afghansk kvinne uten mannlig omsorgsperson. UDI understreket i vedtaket at «tillatelsen var gitt under forutsetning av at moren var enslig kvinne uten nettverk i Afghanistan, og at tillatelsen kunne trekkes tilbake dersom mannen hennes kom til rette.»
Da Faridas far kom til Norge året etter, ble tillatelsen til opphold for Farida og moren trukket tilbake av UDI, slik det var varslet om i det opprinnelige vedtaket om opphold. Før familien kom til Norge, hadde familien hatt et flerårig lovlig, og (trygt?) opphold i Iran. Farida er født i Iran.
Nemndleder Berg i UNE har sagt til NTB at Høyesteretts dom ikke sier at familien har krav på å få komme til Norge. Berg sa videre at Høyesterett kom til at UNEs vedtak hadde noen mangler, men det gikk på metoden, ikke på resultatet. Nå har vi behandlet saken på nytt og rettet opp disse manglene.
Mange flyktninger som kommer til Norge har aldri vært her. At Fadima aldri har vært i Afghanistan brukes allikevel som argument.
Forøvrig inneholder asylsøknader fra afghanere usedvanlige mange løgnaktigher. Som om de skal være tilpasset naive immigrasjonsmyndigheter?