En død gutt på stranden, Aftenposten og ondskapsfulle påstander om flukt, trygghet og tenner

Foto: Irish Defence Forces

Sist uke eksploderte et bilde av en omkommet liten gutt liggende i strandkanten. Han ble symbolet på flyktningekatastrofen og vårt svik i møte med den.

Kjersti Opstad
Om Kjersti Opstad (33 artikler)
Kjersti Opstad er cand.mag. og karriereveileder. Hun har jobbet med integrering, sosialt arbeid og undervisning.

Nå ser vi hvordan krefter forsøker å minske kraften i bildet: Gutten vokste opp i Tyrkia, og de dro til Europa fordi faren ville ha nye tenner, ropes det fra internetts avkroker. Seriøse medier som Aftenposten henger seg på.

Høyreekstreme og nynazistiske nettsider har spredt påstanden om at Alan Shenu, eller Alan (Aylan) Kurdi, som de kaller ham, vokste opp i Tyrkia, i trygghet. De samme rasistiske hatbloggerne hevder også at Alan Kurdis far, Adballah Shenu, flyktet med familien til Europa fordi han ønsket nye tenner. At nynazistiske medier formidler slike fortellinger kommer neppe som en stor overraskelse. Rasister vil selvfølgelig gjøre alt de kan for å delegitimere flyktninger. De skyr ingen midler, ikke engang å sverte et dødt barn og en sørgende far. Derimot er det langt verre når en journalist, Tonje Egedius, videreformidler de samme påstandene i Aftenposten. Vi vil her se nærmere på sannhetsgehalten i Aftenpostens stykke «Alan Kurdi vokste opp i Tyrkia».

Tantens utsagn forvridd og fortolket med vond vilje
Alan Kurdi vokste opp i Tyrkia, skriver altså Aftenposten, og spekulerer i tillegg på om farens behov for tannbehandling er bakgrunnen for at familien la ut på den fatale reisen mot Hellas. Som bakgrunn for spekulasjonene oppgir de en artikkel fra Wall Street Journal. Denne artikkelen oppgir at Alan Kurdis tante (fra en «Vancuver suburb») skal ha sagt at årsaken til familiens valg om å dra til Europa lå i farens behov for tannbehandling. Vi antar de henviser til den mye spredte videoen hvor tanten riktignok omtaler farens behov for tannbehandling, men der det å tolke hennes utsagn som om det er årsaken til deres flukt, er en fortolkning man nesten må ha vond vilje eller svært dårlig språkforståelse for å få til.

“I was doing it for their better future, for the kids, for him, for the whole family” sier tanten i et intervju til BBC. I et annet intervju, denne gangen med Kanadiske Huffington Post, sier hun: «I am the one who should be at blame. I blame myself because my brother does not have money. I sent him the money to pay the smuggler. If I didn’t send him the money, those people still (would be) alive.»

Tannbehandling nevnes ikke som motiv i disse intervjuene. Slik det heller ikke omtales som motiv for flukten i videoen. I videoen sier tanten at hun sendte pengene til å dra til Europa i stedet for å hjelpe faren med tannbehandling i Tyrkia. I samråd med sin far ble de enige om å hjelpe hele familien til trygghet i Europa istedenfor å bruke 14 000 dollar eller mer på tannbehandling der han var.

LES OGSÅ: Erna Solberg må gjøre som Merkel og Tyskland – avlyse Dublin-konvensjonen for syriske krigsflyktninger

Familien flyttet tilbake til Kobane i vinter
Levde familien i trygghet i Tyrkia, men valgte likevel å legge ut på den farlige ferden på grunn av farens manglende tenner, slik Aftenposten hevder?
Ifølge AFP og den lokale journalisten Mustafa Ebdi så flyttet familien tilbake til Kobane da IS ble drevet ut av området i vinter. Der bodde de til det igjen ble kamper med IS i sommer og de igjen flyktet til Tyrkia. Her skal de i ca en måned ha oppholdt seg i byen Bodrum før de sist uke altså hadde samlet og lånt nok penger til å kunne kjøpe en plass på en smuglerbåt til Europa, deres siste håp om en fremtid.

Familien, som har en familietilhørighet til Kobane, bodde i Damaskus før krigen brøt ut i 2012. Igjen ifølge AFP, som også identifiserer familiens etternavn til å være Shenu og viser at Kurdi kun er en referanse til deres etniske bakgrunn, måtte familien flykte fra Damaskus på grunn av krigshandlinger i 2012. De flyktet da til Aleppo. Da kampene brøt ut i Aleppo, flyktet de til familiens opprinnelige hjemsted i Kobane, hvor de to små guttene og deres mor nå er begravet.

De flyktet fra Kobane da IS angrep denne byen. Trolig kom flukten til Tyrkia i stand så sent som i 2014, og familien dro altså tilbake til Kobane da byen ble frigjort fra IS i vinter. De bodde så i Kobane frem til det igjen ble intense kamper med IS i byen sent i juni i år. Om AFPs lokale journalist har rett i sine påstander om familiens bevegelser, så snakker altså Aftenposten usant om denne lille familien også her.

Aftenpostens skremmende feilfremstillinger
Den døde gutten på stranden vokste altså ikke opp i trygghet i Tyrkia. Han vokste opp på flukt i Syria og i en liten periode på flukt i Tyrkia. Og hans far tok dem ikke med på denne farefulle ferden fordi han trengte tannbehandling. Han tok dem med på denne farefulle ferden i håp om å kunne gi dem et bedre liv, en fremtid. Akkurat slik så mange andre i samme situasjon som familien Shenu gjør i disse dager. Akkurat slik den sorgpregede tanten i videoklippet sier at de planla å gjøre. Etter 3 år på flukt i nærområdene ønsket de nå å finne et trygt sted for barna å vokse opp.

Og om man absolutt skal spekulere i farens manglende tenner så er kanskje den mest nærliggende spekulasjonen å komme med påstanden om at faren mistet tennene under tortur da han i 2012 ble fengslet i 5 måneder i Air Force Intelligence in Damascus, et fengselsopphold han måtte selge salongen sin i Damaskus for å kunne bestikke seg ut fra. Om man skal videreformidle spekulasjoner og rykter så skal denne bestikkelsen for frihet ha kostet 25 000 dollar eller 5 000 000 syriske lire. Båtturen over Middelhavet kostet til sammenligning betydelig mindre. Men ettersom vi altså ikke har fått denne spekulasjonen bekreftet, så går vi ikke ut og sier at dette er historien bak denne mannens problemer med tennene. Slike spekulasjoner holder vi oss for gode til i Radikal Portal.

Et viktig symbol og nødvendigheten av å trå varsomt rundt en traumatisert familie
Bildet av lille Alan på stranden har blitt et viktig symbol. Det snakkes om at dette bildet har kraft til å endre vår holdning til disse flyktningene, disse menneskene, som risikerer livet på vei over havet og på vandring mot tryggheten i Europa. Det er forståelig at krefter som er motstandere av innvandring ønsker å skape en annen historie, en historie der familien var trygge og faren trengte nye tenner. Hvorfor Aftenposten gjør det samme, er derimot ikke like forståelig.

I tillegg til at dette har blitt et viktig symbol, som nå lever sitt eget liv i media, så er det også viktig at vi er romslig ovenfor denne familien. De ba aldri om å bli et symbol. De forsøkte kun å finne trygghet på flukt fra krig og de mistet alt i forsøket. Når man hører farens beskrivelser av hendelsen, skal man heller ikke ha mye kunnskap om traumer og hukommelse før man skjønner at det vil ta lang tid før faren kan gi en beskrivelse av hva som skjedde om bord på båten, om han noen sinne vil bli i stand til det.

Som mennesker i sjokk og med traumatiske opplevelser gjør når de skal forsøke å fortelle om historien, så endrer historien seg fra gang til gang. Det gjør historier når noe er så vondt og så vanskelig at menneskers hjerner og hjerter ikke makter å hverken huske eller fortelle, men man likevel forsøker fordi så mange spør. Og det er i den ånden, ikke som mistenkte som må fortelle en konsekvent historie, men som traumatiserte mennesker som forsøker å svare på spørsmål deres egen psyke ikke vil la dem huske svarene på, vi må behandle denne familien. Det gjelder faren som har sett og hørt sin familie drukne uten å makte å redde dem og det gjelder barnas tante, selv om hun ikke var tilstede i båten da tragedien skjedde. Faren skal leve videre med vissheten om at han tok dem med og ikke greide å berge dem. Tanten skal leve videre med at det var midlene hun samlet inn og sendte, som muliggjorde ferden som endte deres liv. Det er tunge byrder å bære. Å utsette dem for rykter og feilfremstillinger på toppen er umenneskelig.

Det er i det lyset Aftenposten og andre mediers spekulasjoner i tragedien blir ufattelig stygge. Her vrir man ikke på utsagn til hardbarkede politikere og mediatrente informasjonskonsulenter. Man går til usle angrep på noen av de svakeste blant oss. På en far på flukt som har mistet alt og på en skyldbetynget tante som forsøkte å hjelpe.

Dette er sårbare mennesker som fortjener å bli behandlet med respekt av norsk og internasjonal presse, ikke bli løyet om og forsøkt svertet på usleste vis. Dette burde Aftenposten holde seg for gode til.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.