Jeg er en stolt idiot

Det er veldig mye som splitter arbeiderklassen om dagen. Mesteparten av faktorene handler dog ikke om sunn fornuft, fakta og logikk, men om reine følelser og inngrodde løgner. Løgner som har blitt fortalt oss i så mange år at de for lengst har blitt anerkjent som harde fakta. Men fakta er det ikke, det er fremdeles bare følelser og antagelser, noe noen få bare sier og resten tar for god fisk.

LES OGSÅ av Svein Kåre Takle: Åpent brev til Stein Erik Hagen

De nye idiotene
Sykkel-VM i Bergen er et klassisk eksempel på en debatt som burde skapt stort engasjement siden det er våre penger som ble brukt til å finansiere store deler av prosjektet som til slutt endte med et tap vi ennå ikke har fått beløpet på. Rødt var det eneste partiet som protesterte høylytt på fylkeskommunens økonomiske bidrag til folkefesten, og de ble som vanlig skjelt ut i kommentarfeltene på sosiale medier. «Idiotene med 1% oppslutning vet hva de snakker om? Jada!» lød kommentarene, noen av dem var langt krassere. Likevel endte det hele med at idiotene i Rødt fikk rett. Idiot er for øvrig blitt det nye begrepet på en person som stiller seg kritisk der alle andre bare godtar det som skjer i samfunnet. Her leser du kronikken til en stolt idiot.

Tilbake til en splittet arbeiderklasse. Ja, vi er splittet som aldri før, og det har ikke så mye med fakta å gjøre. Historien feller som vanlig en dom i morgen på det som skjer i dag, og resultatene blir ofte skamfulle. Bare spør Arnold Schwarzenegger om hvordan livet etter krigen opplevdes i Østerrike så får du et klart svar på historiens domfellelse etter Adolf Hitlers regjering.

LES OGSÅ: Verden vil bedras og du blir lurt

Med troverdigheten til en Deustche Mark
En splittet arbeiderklasse førte til Hitlers valgresultater på 1930-tallet, et valg som ledet til historiens største katastrofe. Han fikk folk til å tro det samme som vi tror i dag, han manipulerte folk til å med glede gjøre som de gjør i dag, og han lurte dem alle til å tro at det var for en god sak: å gjenreise Tyskland og Europa som økonomisk stormakt. Det motsatte skjedde.

Hitler skyldte landets økonomiske krise på jødene som kom inn til landet og «stjal jobbene» til vanlige arbeidsfolk. Påstanden var, slik historien i dag forteller, omtrent like troverdig som en tysk mark på den tiden, men de hadde ikke noen historiske fakta å peke til for å avsløre det. Eller hadde de? Var ikke indianerne roten til alt ondt i USA på 1700-tallet da? Var ikke Napoleon Bonaparte også en manipulerende psykopat? Eller hva med Djengis Khan? Så vidt meg bekjent var jo han så klin hakke gal i hodet sitt at Kina bygget en mur rundt hele landet for å stenge hele verden med han i, ute.

Disse fakta skulle jo tilsi at tyskerne den gangen fint skulle klart å avsløre Adolf Hitlers bøtte med vann full av hull. Men det gjorde de ikke. De kjøpte teoriene hans, på samme måte som vi i dag kjøper teoriene til folkevalgte som åpenbart bare gjentar de lite produktive tiltakene som historien forteller oss at ikke er så forbanna gunstige å ta opp igjen. Vi vil ikke tilbake dit, alle vet det, men vi velger oss dit likevel. Våre folkevalgte er omtrent like troverdig som en tysk Mark på 1930-tallet.

Samfunnet, det er oss
En venn av meg, Øyvind Bergvik Johnsen i idiotpartiet Rødt, sendte meg en lenke til en kronikk skrevet av David Graeber om unyttige jobber, On the phenomenon on bullshit jobs. Graeber henviser til John Maynard Keynes spådom allerede på 1930-tallet, Hitlers storhetstid, at innen århundrets slutt ville teknologien i Storbritannia og USA ha kommet så langt at folk ville jobbe 15 timers uke. Forbruksøkningen tok han så klart ikke hensyn til, og det tenker jeg burde vært en selvfølge, for vårt overforbruk er et grusomt kapittel for seg selv. Skjønt, Keynes var også en idiot som ropte til et intet av en folkemasse uten ører for annet enn elitens blanke løgner.

Graeber er også en idiot som roper til denne massens etterkommere uten særlig bedre resultater, men jeg og Øyvind er fremdeles stolte idioter, så vi lytter. Ingen jobber kortere dager, vi har fått færre trygge jobber, vi ser en økning i individuell økonomisk rikdom, men vi ser også en enda større økning i individuell økonomisk fattigdom. Vi ser en radikal økning i direktørstillinger, en ekstrem økning i selgerjobber og konsulentstillinger, og vi ser en farlig reduksjon av fagarbeiderstillinger, likeså en farlig økning av ledighet blant folk flest. Vi ser konsulentstillinger og selskaper som lever av å legge føringer for oppsigelser i store selskaper, de kaller seg rasjonaliseringseksperter, og de er i sterk vekst. Egne selskaper som tar svære millionbeløp for å argumentere for din og min oppsigelse. Vi ser alt i alt et økonomisk system som er alt annet enn fremtidig bærekraftig for samfunnet. Det er du og jeg som er samfunnet.

LES OGSÅ: Om fenomenet bullshitjobber

Det må skje fort
Her i Norge blir ikke budskapet solgt slik Hitler solgte sitt budskap, det er i USA den delen av historien skrives på nytt i identisk struktur med forrige katastrofes. Her i Norge selges budskapet som modernisering i samfunnet. Vi skal bli moderne her oppe i det gudsforlatte nord, bli pionerer i verdensøyemed, gå foran som skoleeksempler på hvordan politikk og samfunn trekkes fremover i takt med tidens stadige gang. For til og med tiden går fortere nå enn den gjorde før, mye fortere. Det er rart det der, hvordan vi lures til å tro at et døgn har halvert sin tid på tiden fra vi ble født. På mystisk vis gikk tiden mye saktere før vi ble født enn etter, slik at vi, uansett generasjon, aldri egentlig har opplevd en saktegående tid. Noen har det travelt med å holde oss travle.

Men her skal det altså moderniseres, og det må visstnok skje veldig fort, fordi hele oljefondet vårt og økonomien vår står i alvorlig fare om dagen skal vi tro massene og deres egne valgte ledere. Så da gjenstår det vel bare å modernisere da. Kjør på.

Moderne svindel
Vi gjeninnfører lakrispiper fordi det er veldig moderne å gi barn en mulighet til å leke at de røyker, så kan vi foreslå å fjerne advarsler på røykpakker fordi det tross alt er veldig moderne å røyke, så kan vi forsøke å utvide alkoholsalget til dagligvarebutikkene fordi det er moderne å stimulere til alkoholisme fordi barn og ungdom har bare godt av litt ekte vikingsk fyll og spetakkel av og til, så kan vi gi økonomisk støtte til sorte aviser fordi det er moderne å produsere fiktive sannheter om andre kulturer og religioner, så kan vi nekte å svare på hvorfor vi ikke forsøker å stoppe psykopaten i en kristen TV-kanal fordi svindel og religiøs hjernevasking er moderne så lenge det ikke er islam som hjernevasker. Alt dette er gammelt nytt, ting vi en gang har hatt som vi har valgt å forkaste fordi det ikke var en så jævla god ide likevel.

Men så kommer den alvorlige moderniseringen samfunnet vårt blir indoktrinert med, den moderniseringen som egenhendig sørger for at den mektige 1% ikke bare sitter på svære private selskaper som serverer oss verdiløse suppeposer og ketchup full av ekkelt sukker, men hele land og verdensdeler. Dette er den moderniseringen de utakknemlige venter på om dagen, den som skal gjøre dem så rike at de til slutt kan gjøre nett så de vil uten at du og jeg kan gjøre noe som helst hverken fra eller til, med selveste loven i hånd og politikernes velsignelse. Og dette er følelser som splitter oss som er i ferd med å miste den lille makten vi sitter på om dagen. For det som foreløpig skiller Norge ut fra resten av den sammenlignbare verden er at vi per i dag har en stor og sterk stat med etater vi alle eier og driver, men det er bare midlertidig hvis galskapen får fortsette. Det er skatter og avgifter det krangles om i gatene om dagen, men få skjønner at en kraftig reduksjon av disse vil føre til en ekstrem økning av det den dagen styringsmodellen kollapser. Som i USA vil det jo være meg og deg som redder landet, ikke de på Cayman Island som faktisk har råd til det. De har alt stukket av med skattepengene våre de.

Angrepet på det organiserte arbeidslivet
Endringen av arbeidsmiljøloven i 2015 er på ingen måte noe moderne politisk mesterverk, det er en gammel lov fra før krigen som vi ikke vil ha. Vikarbyrå er ikke noe stort historisk norsk fenomen, det er en type rasering som har pågått siden tidenes morgen som vi ikke vil ha. Et uorganisert arbeidsliv er ikke vekstskapende for den vanlige mannen og kvinnen i gaten. Det er en sikker vei til en lekeplass for de rike der du og jeg er husken de sitter og fjerter på når de koser seg i solen, og vi vil ikke være gummidekket som kjenner på stanken av den rikes pompøse rævhål. Private helsetjenester er en amerikansk modell ingen nordmann med sine fulle fem ville drømt om å omfavne fordi vi kjenner amerikanske forhold så inderlig vel, vi vet at de fleste til slutt vil være unntatt retten til hjelp i sånne selskaper og vi vet at ikke vi ønsker å ikke få hjelp når vi trenger den. Skatteletter til de rikeste er ikke et innovativt og nyskapende tiltak som sikrer nasjonal økonomisk vekst og mange nye arbeidsplasser, det reduserer arbeidsplasser og gir eliten muligheten til å unndra enda mer skatt til fellesskapet som for øvrig også de nyter like mye som oss. Vi vet at ikke vi liker folk som ikke gir noe tilbake til oss, like fullt går vi glatt med på tilbudet om å gi de rike store skatteletter til effektiv bruk for ytterligere unndragelser. Privatisering av offentlige tjenester er ikke et nytt kunstverk, det er gode gamle Skrik malt med nye koster på det gamle lerretet i nøyaktig de samme fargene og nyansene.

Folk blir med over til den nye virksomheten fra offentlig til privat, men det stopper der, for når anbudene skal hentes inn på ny kommer det nye aktører på banen som er billigere og de får kontrakten til det selskapet nettopp du og jeg jobber i. Dette betyr jo så klart at vi blir oppsagt fordi det er snakk om økonomiske tap på mange milliarder i året, men det er ikke staten sitt problem, for de har fått lov av deg og meg til å konkurranseutsette disse tjenestene, det var jo vi som stemte på dem. Den eneste måten vi kan holde oss i arbeid på er å være villige til å gå ned i lønn, hvis ikke er det kroken på døren, for det nye selskapet har solgt seg billigere på nettopp reduksjon av din og min lønn, og de gir seg en god faen i hva du tjente da, for hvis ikke du vil ha jobben så har de alltids noen som sårt trenger den. Det er våre brødre og søstre fra land der denne galskapen har kommet myyyyyyye lengre enn her borte. Men igjen, det var jo du som ville dette her, å modernisere.

Idiotene vil få rett til slutt
Avslutningsvis vil jeg si at en arbeider er og blir en arbeider, det er du og jeg det, og det er vi som holder hjulene i gang her i samfunnet. Det er ikke pariakasten og den tidligere skikongen som står for samfunnets fremgang, det er bare noe de genuint tror selv. Du må slutte å tro at de har rett, for de har ikke det, de tar skammelig feil. Muslimen som kom til landet gjennom kvoteordningen skader ikke vår velferd, det er den private barnehagen dine barn går i som gjør det, for ikke snakke om det private sykehjemmet dine gamle foreldre bor på, dette er selskaper med enkeltpersoner som virkelig vet å stikke lange sugerør nedi vår pengesekk.

Litaueren som står i stolpen og installerer fibernettet ditt stjeler ikke jobben din, det er hans arbeidsgiver som sitter på styringsretten om hvem som skal ansettes og hvem som ikke skal ansettes, og arbeidsgiver gikk jaggu meg for det billigere alternativet gitt. Det er ikke nordmenns påståtte høye sykefravær som gjør at vikarbyråene vasser i oppdrag, det er nok en gang arbeidsgiverne som velger den effektive måten å tjene raske penger på, ved å spare enorme summer av våre pensjonspoeng og lønnsvilkår. Raske penger, raske tap, et øye for et øye, en tann for et helt land.

Idiotene i Rødt mener det haster å erstatte kapitalismen som system med en samfunnsmodell som er bærekraftig for alle og ikke bare 1%, SV er på gli. Jeg er enig. Idiotene i Rødt vil til slutt få rett!