– Privatiseringen av velferdstjenester må stanses

Bjørnar Moxnes kan ende opp med å bryte forhandlingene med det nye byrådet. Foto: Christian Vassdal

Etter 18 års Høyre-styre i Oslo er det på tide at man får et politisk skifte i hovedstaden. -- Privatiseringen av velferdstjenestene må reverseres, mener Rødts førstekandidat, Bjørnar Moxnes.

Nyhet
Om Nyhet (774 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på rp@marx,su.

Av Christian Boger og Christian Vassdal (foto)

Det er på mange måter en spesiell valgkamp for Rødt-lederen og førstekandidaten i Oslo. Under valgkampen har han ikke bare valget i tankene, men også en rettssak hvor han er stevnet for tingretten av Oslo kommune beskyldt for å ha lekket hemmelige kommunale dokumenter. Til tross for den nært forestående rettssaken er det en svært fokusert og politisk engasjert Moxnes som møter Radikal Portal på sitt eget kontor. Han er klar på at det trengs en politisk forandring i hovedstaden, og lover at Rødt vil gjøre det de kan for å tvinge fram et regimeskifte.

— Etter 18 år med borgerlig styre er det på tide med en ny politikk for hovedstaden. Ønsker man et skifte er det viktig at man benytter stemmeretten til å gi opposisjonen en sjanse, understreker han.

LES OGSÅ: Raymonds drøm om hovedstaden

Velferdstilbudet raseres og ulikhetene øker
Moxnes mener den største utfordringen byen står over for i dag er å få en utjevning av klasseskillene en ser i byen. For å få til det mener han ikke minst at det er viktig å få slutt på privatiseringen av byens tjenester innen helse- og eldreomsorgen.

— Skal en få en utjevning av de sosiale forhold er det svært viktig at alle har en god og trygg jobb å gå til. Derfor er det viktig at man reverserer privatiseringen av velferdstjenestene slik at de som gjør disse jobbene, som gjerne er sliterne i samfunnet fra «dårlige» kår, er sikret en godt betalt jobb med en sikker og god arbeidsgiver, sier han.

Moxnes sier at lønnsgapet hos en hjelpepleier på vel 60.000 fra private til kommunale aktører innen velferdstjenester helt klart er med på å styrke de sosiale forskjellene i byen.

— Når kommunen stadig privatiserer, når en vet at dette også fører til lavere lønn og dårlige arbeidsvilkår, er det ingen tvil om at de sosiale skillene øker ved å sette slike tjenester ut på anbud til private, slår han fast.

Han vil nå ha en en re-kommunalisering av eldreomsorgen slik at Oslo kommune igjen overtar ansvaret for de tjenestene som i dag utføres av private aktører. I tillegg vil han kreve en omprioritering som gjør at kommunen vil satse på å tilby sine ansatte hele og faste stillinger.

— Det er uheldig at mange kommunalt ansatte tilbys stillinger som hverken er faste stillinger eller heltidsstillinger. Som en ansvarlig arbeidsgiver er det kommunens ansvar å sørge for at de ansatte har en trygg og forutsigbar jobb.

Gratis kjernetid i barnehager og Aktivitetsskole
Et annet viktig tiltak for å bekjempe de økende klasseforskjellene i hovedstaden er i følge Moxnes å få til en skikkelig satsning på utdanningstilbudet til våre yngste innbyggere. Her mener han ikke minst at det i framtiden vil bli svært viktig å sørge for at dagens prøveprosjekt med gratis kjernetid i aktivitetsskolen utvides og videreføres også til barnehagene, slik at yngre barn også får denne muligheten. I dag tilbys gratis kjernetid til fire- og femåringene.

— Skal vi sørge for å jevne ut forskjellene i byen er vi nødt til å gi alle et mer eller mindre likt tilbud fra en tidlig alder. Derfor er det svært viktig, for at alle skal få like muligheter til å lykkes i samfunnet i voksen alder, at man starter så tidlig som mulig, påpeker han.

Moxnes mener prøveprosjektet med gratis kjernetid i aktivitetsskolen ved tre Oslo-skoler viser at dette er en løsning for framtiden.

— Resultatene fra prøveprosjektet viser at deltagelsen øker enormt ved innføring av gratis kjernetid. Fra å ha svært få barn på aktivitetsskolen ser vi nå at over 90 prosent av barne på disse skolene deltar på AKS. Dette er ikke minst viktig for at man skal få muligheter til å integreres i samfunnet på et tidlig tidspunkt, og dermed også stå godt rustet senere i livet, sier han.

Moxnes vil ikke love gratis kjernetid over hele byen fra starten av, men lover å sette inn tiltakene først der hvor forskjellene er størst. Etterhvert ser han for seg at tilbudet kan bygges ut til å gjelde alle aktivitetsskolene i Oslo.

Byen trenger penger og ideer
Den siste tids debatt om eiendomsbeskatning i hovedstaden har skapt et klart skillelinje mellom partiene på høyre- og venstresiden i Oslo-politikken. Partiene på høyresiden er sterkt i mot en slik beskatning, mens partiene til venstre ønsker å innføre den. Ordfører Fabian Stang har til og med gått så langt som til å si at Oslo ikke trenger flere inntekter og dermed heller ingen eiendomsbeskatning. Dette er et utsagn Moxnes reagerer sterkt på.

— Det blir ganske spesielt å høre at ordføreren mener at byen ikke trenger flere stabile inntekter. Skal vi få på plass nye prosjekter er vi avhengig av å ha en stabil økonomi. En innføring av eiendomsbeskatning vil føre til at vi får en stabil inntektsbase, som kan gjøre at vi kan utvikle denne byen i en positiv retning, slår han fast.

Moxnes mener eiendomsbeskatningen vil være en klart bedre løsning enn dagens løsning hvor Høyre-byrådet stadig tar opp store lån for å finansiere prosjekter man ønsker gjennomført. Samtidig etterlyser han nye ideer fra byrådsleder Stian Berger Røsland.

— I dag har vi en byrådsleder som nærmest ikke har noen ideer om hvordan vi skal utvikle Oslo. Det er som om Høyre ønsker å gå baklengs inn i framtida med den politikken de nå fører her i byen, konkluderer han.

Rødt vil, på lik linje med Arbeiderpartet, ha en moderat eiendomsbeskatning, hvor skattesatsen ligger på tre prosent av eiendommens ligningsverdi. I tillegg skal man ha et bunnfradrag på fire millioner. I følge Moxnes vil dette bety at fire av fem Oslo-borgere ikke vil måte betale eiendomsskatt.

Ny sentrumstunell og ingen E-18
Rødt blir gjerne sett på som en av partiene med størst miljøfokus i bystyret. Slik skal det i følge Moxnes også bli etter valget. Et av de store stridstemaene på miljøfronten er «Oslopakke 3» og dens intensjon om en ny E18 inn til Oslo vestfra. Dette er et prosjekt Moxnes og Rødt er sterke motstandere av, og vil kjempe med nebb og klør for å få stoppet.

— Vi skal ikke ha flere biler inn til byen. Oslo kveles allerede og vi kan ikke tillate at det bygges en ny E18, som vil øke luftforurensningen i byen ytterligere, sier han.

Moxnes vil derimot ha en stadig større satsing på kollektivtransport og for å få til dette mener han det er særs viktig å få på plass en ny sentrumstunnel.

— Uten en ny t-banetunnel under Oslo sentrum vil det ikke bli mulig å utvide det skinnegående kollektivtilbudet i Oslo. Derfor er det nå svært viktig at vi får på plass denne tunnelen så raskt som mulig, påpeker han.

Byfortettelse også vestover
Som en av Europas hurtigst voksende storbyer dukker det stadig opp diskusjoner om hvordan Oslo skal få plass til alle byens nye innbyggere. En rekke ideer og modeller har blitt foreslått men ingen av dem har gitt nen helt klar løsning på hvordan problemet bør løses.  Moxnes mener nå det er viktig at man ikke bare fortetter bebyggelsen på østkanten av byen.

— For å få plass til alle vil det bli nødvendig med en fortettelse av bebyggelsen i byen. Det som er nå er viktig er at man ikke bare fortetter på østkanten men at også strøkene på vestkanten av byen tar sin del av fortettelsen, mener han..

Han mener også det er viktig å fortette rundt byens kollektivkutepunkt slik at innbyggerne skal ha rask og enkel tilgang til kollektivtrafikken for å komme seg på skole eller jobb. Markagrensa vil han derimot ikke røre.

— For Rødt er det svært viktig at vi bevarer den bynære marka vi har i dag. Her skal vi ikke ha verken snikutbygging eller aktivitetssoner. Markagrensa er «hellig».

Liten interesse for åpenhet
Moxnes står, som tidligere nevnt, midt oppe i en noe merkelig valgkamp. Ved siden av det å mobilisere velgere må han møte i Oslo tingrett tiltalt for å ha lekket hemmelige dokumenter i den såkalte Lindeberg-saken  fra Oslo bystyre. Moxnes og Rødt er svært opptatte av at Oslo skal være en åpen og gjennomsiktig kommune, og mener anmeldelsen mot han, som alle partier i bystyret med unntak av Rødt og SV stod bak, viser at byens politikere har en lang vei å gå før Oslo kan kalle seg en åpen kommune.

— Det er forstemmende å se hvor enige bystyrepolitikerne er når det gjelder hemmeligholdet på rådhuset. Det er stort sett bare oss og til en viss grad SV som forsøker å gjøre noe i forhold til dette.

Han er skuffet over at politikerne ser ut til å være mer interessert i å beskytte seg selv om kommunens ansatte heller enn å sørge for at offentligheten får kjennskap til hva som egentlig rører seg i de politiske prosessene i hovedstaden. Nå lover han å fortsette kampen for at hemmeligholdet i Oslo kommune skal bli så lite som mulig.

— Jeg kan love at vi vil fortsette vår kamp mot hemmelighold og kameraderi i kommunen. Vi står relativt alene slik det er i dag, men det er en kamp som er viktig å ta for å sørge for at byens borgere  får innsyn i hva som egentlig skjer i byen.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

3 kommentarer på – Privatiseringen av velferdstjenester må stanses

  1. «Moxnes sier at lønnsgapet hos en hjelpepleier på vel 60.000 fra private til kommunale aktører innen velferdstjenester helt klart er med på å styrke de sosiale forskjellene i byen.

    — Når kommunen stadig privatiserer, når en vet at dette også fører til lavere lønn og dårlige arbeidsvilkår, er det ingen tvil om at de sosiale skillene øker ved å sette slike tjenester ut på anbud til private, slår han fast.»

    først sier han at man tjener mer i det private, så sier han i neste setning at privatisering fører til lavere lønninger…. ahem kan noen peke på logikken?

    • AvatarJoakim Moellersen // 2015-09-11 kl 14:34 //

      Lønnsgapet er altså negativt for de privat ansatte hjelpepleierne. Det er det han mener å si i begge uttalelsene og det er det som er fakta i saken.

    • AvatarSindre Lia // 2015-09-11 kl 15:06 //

      Det offentlige setter ut velferdstjenester på anbud for å kutte i budsjettene, så da tipper jeg utgiftene de private aktørene har er lavere. Når de i tillegg skal sitte igjen med en profitt (om ikke venstresiden har blokkert dette kravet) på å gjøre jobben billigere enn det offentlige, så gir det seg selv hva som er situasjonen. Men det er klart at med all den tåkeleggingen om «frie liv» og «frie valg» fra de konservative, så er dette et vanskeligere tema enn det som er tilfellet i utgangspunktet.

Kommentarfeltet er lukket.