Den lille krigsnasjonen Norge i det store geopolitiske spillet

Foto: Marcel Trindade

Norge har gått fra fredsnasjon til en av de mest krigerske landene i verden. Vi er med på å øke faren for en verdenskrig som i verste fall kan utslette oss.

Marielle Leraand
Om Marielle Leraand (10 artikler)
Marielle Leraand er kvinnepolitisk leder i Rødt. Hun meldte seg ut av SV da partiet vedtok å støtte bombinga av Libya.

Det er litt av en tid vi lever i. Jeg blir for tida ofte liggende i den såkalte «ulvetimen» på natta og tenke på alvoret i den situasjonen vi som nasjon, og verden befinner oss i. Det er ikke lenge siden en enten ravende gal, en klovn, en uskolert tulling eller en kalkulert taktiker, noen vil gjerne si kyniker, smelte av 59 krysserraketter mot en flybase nær Homs i Syria.

Og Norge er på plass i Jordan, hvor vi under amerikansk ledelse, trener opp mer eller mindre, muligens mindre moderate syriske opprørere, som har regimeskifte som målsetting. Når regjeringa ikke vil ut med hvem disse opprørerne er, så kan man gjerne tenke seg at det ikke dreier seg om en særlig flatterende gruppering. At den opprørsgruppa eller de opprørsgruppene vi trener står skulder ved skulder med Al-Qaida i Syria, skal vi heller ikke se bort fra.

LES OGSÅ: Behovet for en sterk antikrigsbevegelse er større en noen gang: Stopp bombingen av Syria!

Norge med på alle USAs kriger
Og når vi skal se på hvilken rolle Norge spiller i det store geopolitiske spillet, så kan vi i alle fall starte med å konkludere med at dette ikke er første ganga i historia Norge følger USA inn i krig.
Norge har på ett eller annet nivå deltatt med militært personell i alle USAs kriger etter 1990, fra Gulfkrigen mot Irak i 1991, via invasjonen i Somalia i 1993, krigen i Bosnia fra 1993-95, Kosovokrigen i 1999, Afghanistankrigen fra 2001 fram til i dag, Irakkrigen fra 2003 til 2011 til krigen mot Libya i 2011, Mali i 2013 og nå sist, Syria, hvor Norge nylig har fornya sitt militære bidrag som består av 60 spesialsoldater som skal trene syriske opprørsstyrker.

Dersom en sammenligner dette med andre land i verden, skjønner en at Norge under den amerikanske militære beskyttelsen har utvikla seg til å bli en krigsnasjon. I verdenssammenheng er Norge, sammen med USA, Nederland og Danmark, på tredje plass i krigsdeltakelse, bare slått av Frankrike og Storbritannia.

Når Storbritannia har deltatt i én krig mer enn oss er det fordi landet var aleine blant NATO-land om å sende styrker inn i borgerkrigen i den tidligere kolonien Sierra Leone, i tillegg til å delta i alle USAs kriger i perioden. Frankrike deler førsteplassen med Storbritannia fordi de har deltatt i to borgerkriger i tidligere kolonier i Afrika, i Djibouti og Cote d’Ivoire, i tillegg til at Frankrike også har deltatt i åtte av USAs ni kriger. Irakkrigen i 2003 ble Frankrike, i motsetning til Norge som offisielt også var imot invasjonen, aldri med i.

Det er litt vanskelig å telle antallet kriger Israel har vært i, fordi det er et spørsmål om når vi skal sette grensa mellom når en krig slutter og en annen begynner i serien av konfrontasjoner med palestinerne. Landet har også vært i to kriger mot Libanon i perioden og er sånn sett den eneste militærmakta utenom de nevnte som nærmer seg det antallet kriger som Norge har deltatt i. Russland har rett nok kjempa en rekke kriger i Kaukasus, men i hovedsak innenfor det som folkerettslig er definert som Russlands eget territorium. Unntakene har vært krigene i Abkhasia og Sør-Ossetia som folkerettslig tilhører Georgia. Litt avhengig av hva man definerer som en krig, for eksempel, var anekteringa av Krim en krig? Så kan vi si at Russland har vært involvert i maks 4-5 kriger etter 1990 utenfor eget territorium, mest direkte i konfrontasjon med Georgia i 2008. Målt i antall kriger utenfor eget område har Norge altså blitt en større krigsnasjon enn Russland. Kina har til sammenligning ikke vært involvert i noen kriger etter 1990.

LES OGSÅ: Å gå til krig medfører ikke ansvar for krigens ofre, mener Erna Solberg

Stadig mer krigersk
Vurderer vi krigsdeltakelsen litt mer i substans, blir bildet av Norge som en dominerende krigsnasjon sjølsagt betydelig dempa. Norske styrker hadde bare en mindre betydningsfull rolle i alle krigene på 1990-tallet. Norge skilte seg også fra sine krigskamerater Danmark og Nederland ved ikke offisielt å støtte USAs invasjon av Irak i 2003, og den bataljonen med ingeniørsoldater som Norge sendte til Irak i etterkant spilte neppe noen stor betydning. I Afghanistan derimot har norske styrker deltatt i harde kamper på alle nivåer. Det at Norge virkelig har tatt spranget inn i eliteklassen blant verdens krigsnasjoner ble enda tydeligere i Libya i 2011, da norske bombefly avleverte om lag ti prosent av alle bombene som ble sluppet over landet, og også tok på seg mange “kontroversielle” bombetokt som andre land ikke ville ta i.

Ser vi på ressursene som brukes på krig og krigsforberedelser ser vi Norges plassering i skjemaet under, altså på 2.plass i NATO, etter USA, og på 8.plass i verden.

Per innbygger/rangering

Rangering Land Sum
1. USA 1881
2 Norge 1131
3 Frankrike 832
4 Storbritannia 743
5 Danmark 616
6 Nederland 541

Verdensrankingen
Per innbygger/rangering

Rangering Land Sum
1. FAE 2392
2. Israel 2066
3. Oman 1979
4. Saudi-Arabia 1889
5. USA 1881
6. Singapore 1778
7. Kuwait 1562
8. Norge 1131
9. Bahrain 1021
10. Australia 1009
11. Frankrike 832
12. Storbritannia 743

Tallene viser militærutgifter pr innbygger regnet i dollar.

Uansett hvordan vi måler, kommer vi altså ikke unna at vårt kjære Norge har utvikla seg til å bli blant de mest krigerske og krigsinnstilte nasjonene i verden.

Så kan vi spørre oss: Hvorfor har det blitt sånn?

LES OGSÅ av Marielle Leraand: Regjeringas langtidsplan for krig

Fra fredsnasjon til imperialist
Norge har historisk hatt tradisjoner for fredelig konflikthåndtering. Vi var et foregangsland da vi aksepterte den internasjonale voldgiftsdomstolens dom over norske imperialistiske ambisjoner på Grønland på 1930-tallet. Tradisjonen med alliansefrihet ble brutt med NATO-medlemsskapet fra 1949, men gjennom hele den kalde krigen unnlot Norge seg fra å delta i noen av USAs mange kriger rundt om i verden, og sendte kun soldater ut av landet til fredsbevarende FN-operasjoner i områder hvor det faktisk eksisterte en freds- eller våpenhvileavtale og faktisk en fred å bevare. Etter den kalde krigen var over, etter at den forestilte trusselen om sovjetisk invasjon definitivt var over, det vil si etter at det opprinnelige rasjonalet for NATO-medlemskapet og den nære tilknytninga til USA i stor grad var over, etter det har Norge altså slått seg på krigsgaleien og vært med på alle USAs kriger, med stadig økende militær kraft og betydning.

Det kan lanseres flere hypoteser om hvorfor det har blitt sånn, men teorien om at vi har vært nødt til å følge med når NATO har utvikla seg fra en forsvarsallianse til en verktøykasse for USA for å beholde USAs interesse og forsvarsgaranti har jeg allerede argumentert imot her. En annen mulig teori er at norske politikere faktisk har latt seg overbevise av retorikken om å krige for fred og å krige for menneskerettigheter. Men i lys av den utviklinga vi har sett i landene som har blitt berika med humanitær bombing og okkupasjon, burde heller ikke denne teorien stå så sterkt, men jeg tror i det minste at den har et sterkere fundament enn forestillinga om at det har vært nødvendig for å holde USA interessert og “inne” i USA-folden i forhold til Russland.

En tredje teori er å se på utviklinga av Norge som krigsnasjon i relasjon til Norges økonomiske utvikling i retning av å bli en stor kapitaleksportør. Da går vi inn i Lenins gamle farvann, med teorien om imperialismen som kapitalismens høyeste stadium. En mulig innvending mot denne teorien i denne sammenhengen vil være at det Norge har vært involvert i jo ikke er kolonikriger i den forstand at den norske staten har fått særlige rettigheter til å utvinne naturressurser eller norske selskaper har fått spesielt gunstige kontrakter i landene og områdene hvor Norge har deltatt i krig.

Kontakter over konkurranse
Ser vi på hvilke norske selskaper som er dominerende på verdensarenaen, ser vi imidlertid at flere av disse er aktive i bransjer hvor suksess eller fiasko i større grad avhenger av politiske kontakter enn av pris og kvalitet på produktet. Det gjelder særlig for oljeselskaper, hvor det er de politiske myndighetene i de enkelte landene som avgjør om det er Statoil eller et annet oljeselskap som skal få kontrakten på å lete etter olje. Men vi ser det også tydelig i telebransjen, hvor Telenor for noen år siden støtte på politiske problemer i India. I sånne konflikter kan det være av stor betydning for selskapene som har involvert seg med store investeringer at den norske staten har kraftfulle politiske muskler å slå i bordet med, og slike muskler kan ministaten Norge uansett aldri oppnå på egenhånd. Så ved å knytte Norge så tett opp til USA som mulig, kan håpet være at USA også skal ivareta norske selskapers interesser som om de var landets egne, eller at USA vil støtte Norge i konflikter med land som India, fordi USA også er avhengig av de funksjonene norske styrker utfører i andre deler av verden. Logikken blir altså ikke at vi har soldater i Afghanistan for å sikre norske investeringer der, men for å få amerikansk støtte for å sikre Statoils interesser i Angola eller Telenors interesser i India.

Når det gjelder norsk storkapital og koblinga til USA, så er det dessuten vanskelig å skille de reint økonomiske egeninteressene fra det politisk-ideologiske fellesskapet. Norsk overklasse er en integrert del av den vestlig-kapitalistiske overklassen, og deler deres verdenssyn. USA framstår som forkjemper for den etablerte verdensorden, hvor Vesten er dominant. Denne verdensordenen utfordres av Kina og Russland, ikke i form av noe rivaliserende politisk-økonomisk system, men i form av rivaliserende utviklingssentrum. Teoretisk kunne sikkert norsk storkapital skifta hest, men har ikke gjort det, og er dermed fortsatt kobla til USA og USAs supermaktsposisjon. Norske investeringer skjer sånn sett under en paraply av amerikansk-vestlig militær beskyttelse, når det skjer i land som er i sentrum for global rivalisering, som i Afrika eller Midtøsten.

Siden USAs økonomi er basert på forutsetninga om at USA fortsatt er verdens dominerende supermakt, og USAs rolle som dominerende supermakt forutsetter geopolitisk kontroll i Persiagulfen, så forklarer det bakgrunnen for USAs mange kriger de siste par tiårene i dette området. Og det at norske investeringer skjer under en amerikansk militær beskyttelse, kan forklare noe av bakgrunnen for at Norge har deltatt i samtlige av USAs kriger etter 1990.

Faren for verdenskrig
Og nå sist i Syria, som jeg gjerne vil vende tilbake til sånn avslutningsvis. Her står vi overfor en livsfarlig utvikling. På den ene sida er norske medier som et ekko av CNN, og derfor får vi den vanlige nordmann, som zapper rundt på norske nyheter, ikke noe riktig bilde av hva som er på gang i Syria. På den andre sida er situasjonen nå såpass alvorlig at det knapt kan nevnes høyt uten å være redd for å havne i kategorien «galskap».

Det er muligens 10 prosent sannsynlighet for en ny verdenskrig de kommende fem åra. Men disse 10 prosent sannsynlighet ser jeg ikke reflektert noe sted i det norske samfunnet, ei heller hos de politiske partiene. Under Cubakrisa så var det tross alt sånn at mange tenkte: herregud nå blir det verdenskrig. Folk var forberedt. Men hvem er forberedt eller skal vi si, ser behovet for å yte motstand mot norsk krigspolitikk, før det er for seint? Før vi er dypt inne i en krig mot vårt naboland Russland, og dermed også muligens utsletta fra jordas overflate?

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Bjørn Pedersen

    Interresant innlegg.
    Noen vil vel si at dette er prisen for å være med i Nato. Og slik som ting utvikler seg, vil Norge antagelig innsyltes i flere konflikter i årene som kommer. Ikke minst fordi Norge som et av få land har økonomi til det. Som nabo til et stadig mere agressivt Russland, kan vi ikke bare sitte passive heller. Det er tross alt ikke så lenge siden Norge ble okkupert, på enkelt vis, med et nærmest ikke eksisterende forsvar.
    Norge har historisk sett vært både krigsbytte, passive, og nå spiller vi på «lag» med de store gutta. Desverre spørs det om noen av alternativene ville gjort eller gjør noen større forskjell når det kommer til stykket.

    • yosraz

      Er dette den beste refleksjonen så langt? Så man både selger våpen, trener opp opprørere og deltar i kriger som skaper menneskekatastrofer for så å «hjelpe» de samme menneskene ved å gi de asyl i Norge. Som i sin tur tærer på ressursene her og fører til hat mellom folk i landet og som gjør at partier som FrP slår politisk mynt.

      Synes det du skriver minner sterkt om ansvarsfraskrivelse. Kunne Norge sluttet å selge våpen? Kunne Norge bedt USA roe ned litt tenke nøye over konsekvenser? Kunne Norge sluttet å være puddelen til USA?

      I følge deg er det prisen for å være medlem av NATO. Så enkelt sagt, hvis USA bestemmer seg for å drikke giftbegeret, så må Norge gjøre det samme?

      • Bjørn Pedersen

        Jeg skjønner hva du mener. Og jeg er enig. Problemet er bare at det er ikke så enkelt. Vi kan ikke late som om vi ikke er en del av verden rundt oss. Det er en utopi, og det toget kjørte da vi ble med i Nato.
        Vi er del av en forsvarsallianse, og da kreves det noe av oss. Vi kan ikke velge de konfliktene som passer oss. Men jeg understreker gjerne at det er staten Norge som er i disse krigene. Ingen har spurt meg om jeg synes det er greit. Og det må man vel presse de folkevalgte på i så fall. Hadde gjerne sett en folkeavsteming angående de konfliktene Norge deltar i. Eller om Nato medlemskap for den sakens skyld. Men Nato har vært en grunnstein i Norges forsvar siden vi ble med , og jeg tror et flertall fortsatt vil ha det slik.

        Du sier: «Så man både selger våpen, trener opp opprørere og deltar i kriger som skaper menneskekatastrofer for så å «hjelpe» de samme menneskene ved å gi de asyl. »
        Klart det er motsigelsesfullt. Synes våpensalg er etisk forkastelig. Og staten må gjerne presses på det for min del.
        Krig er katastrofe. Men å delta i krig, trene opprørere – det er det som skjer hvis man tar side i en konflikt. Men – man må jo utgå fra at det er et overordnet mål bak.
        Dessverre er det sivile som lider i en krig. Man kan jo ikke stoppe å hjelpe eller ta imot flyktninger. Da blir det jo helt meningsløst.

        Du sier: «Kunne Norge sluttet å selge våpen? Kunne Norge bedt USA roe ned litt tenke nøye over konsekvenser? Kunne Norge sluttet å være puddelen til USA?»
        Jeg vil si ubetinget ja til alt dette. Men tror du virkelig Usa bryr seg om hva Norge mener? Norge er en fjert i internasjonal politikk. Vi er kun interresante fordi vi har oljepenger, og er strategisk plassert i forhold til Russland.
        Har ingen illusjoner om Norges rolle i verden!

        Norge kan tenke selv. Men man kan ikke ha kaken og spise den også. Norge er med i Nato, og vi forventer at andre skal hjelpe oss. Da må vi forplikte oss i forhold til våre allierte. Hvis ikke, vil ikke de føle behov for å forplikte seg ovenfor Norge. Og da er hele poenget borte.

        • yosraz

          Det høres for meg ut som sveklinger som dønn avhengige av en storebror. Beklager ordbruken fordi du formulerer deg godt. Men jeg er ikke enig.

          • Bjørn Pedersen

            Det er helt greit, for jeg er ikke enig med deg;).
            Nato er ikke perfekt på noen måte, og vi mindre landene er bare brikker for stormaktene uansett ,skulle noe skje. Mitt spørsmål er da, skulle Norge bli invadert, hva er alternativet til Nato?

          • yosraz

            Ja, hva er det? En nordisk allianse?

          • Et sterkt norsk nasjonalt og selvstendig forsvar er etter min mening en mulig løsning, men det vil kreve mye. Det vil bli dyrt og kreve mye opplæring.
            Mine meninger om fred og forsvar og beredskap er å finne på min hjemmeside.
            Cubakrisen holdt på å ende helt galt.
            En russisk offiser på en russisk ubåt sa nei til verdenskrig selv om han var i mindretall.
            Mindretallet hadde rett.
            Jeg leter ikke etter navnet på offiseren nå.

          • terje karstensen

            Vel, et alternativ er jo å la invasjonsmakten (hvem det måtte være) gjøre det de kom for og simpelthen vente til de drar igjen. Eks. Hvis en åpenbart sterkere vil rane meg for mine penger, gir jeg dem simpelthen bort til han. Hvorfor risikere livet? Pengene har jeg jo klart og skaffe meg så jeg klarer sikkert å skaffe nye så lenge jeg kan leve videre…

          • Lab Roy

            Tenk om det skjer i motsatt rekkefølge? Først blir du drept og deretter blir du ranet. Tenk om okkupasjonsmakten planlegger å feks plyndre landet for mat. I Tyskland var det matmangel under WW1, under mellomkrigstiden og under WW2. Nazistene drepte 1 million jøder i Ungarn i slutten av krigen, dette friga mat til 1 million tyskere (sivile og soldater). Hadde nordmenn tilhørt det slaviske folkeslag istedenfor det ariske folkeslag, er det godt mulig at det hadde vært sult i Norge under krigen (tyskerne følte seg forpliktet til å sørge for matforsyning til Norge under krigen).

            I vår tid vil det kanskje ikke en gang være snakk om okkupasjon, men om regelrett bombingen med atombomber for å feks slå ut energi/kraftproduksjon, radarstasjoner, lytteposter, baser, havner og flyplasser, og for å tilintetgjøre rakettbatterier (som kan brukes til angrep med atombomber mot feks Russland og som kan brukes til å skyte ned krysser-raketter og skyte ned interkontinentale atomraketter fra Russland på vei mot USA). Bombes feks Finnmark med atombomber vil det ikke være mulig for motparten å lenger kunne benytte seg av dette viktige militærstrategiske landområde og havområde i sin krigføring. WW3 kan bli veldig forskjellig fra WW2, atomslagmark istedenfor okkupasjon.

          • Comrade Pootie

            Realiteten er at Norge har så lav forsvarsevne at man knapt hadde klart å holde Tåsen i 24 timer ved en invasjon.

            Så ja, vi er definitivt avhengige av en storebror og vil trolig alltid være det.

    • LarsBirkelund

      Sverige, Finland, Sveits og over 150 andre land klarer seg uten NATO. Så det hadde sjølsagt Norge også klart.

      • Bjørn Pedersen

        Bortsett fra at de ikke har vært i en situasjon ennå hvor de har trengt Nato!
        Hadde Russland invadert Sverige imorgen, tror du ikke de hadde forventet hjelp? Og hvem hadde de da spurt?

        • LarsBirkelund

          Det er mer sannsynlig at USA invaderer Sverige enn Russland, rett og slett fordi det er USA som pleier å gjøre slikt.

          • Bjørn Pedersen

            Basert på? Det er nå ikke amerikanske ubåter som stadig dukker opp i den svenske skærgården, eller amerikanske fly som stadig bryter luftgrensa over Sverige/ Norge…

          • LarsBirkelund

            Joda, det blir bare ikke rapportert i norske medier, som nesten alle er slaver av NATO.

            «I 2000 uttalte tidligere forsvarsminister i USA Caspar Weinberger og tidligere marineminister i Storbritannia Keith Speed på svensk TV at deres ubåter hadde operert «regelmessig» i svenske farvann.[20] Informasjonen ble bekreftet av sjef for Storbritannias militæretterretning John Walker».

            https://no.wikipedia.org/wiki/Ola_Tunander

            Du blandet dessuten kortene, da jeg snakket om invasjoner, mens du snakker om grensekrenkelser.

          • Bjørn Pedersen

            Usa har rett til å være i norske farvann. Grensekrenkelser er gjerne opptakt til invasjon…

          • LarsBirkelund

            Norge har krenket Russlands grenser en rekke ganger, til og med drept russere inne i Russland under spionoppdrag. Opptakt til invasjon?

            Men igen prater du deg bort fra ting, da det var grensekrenkelser av nøytrale Svereige som var hovedpoenget.

            «Usa har rett til å være i norske farvann». Neppe uinnskrenket..

          • Bjørn Pedersen

            Sverige er litt uinteressant i sammenhengen. Norges kystlinje er strategisk viktig. Skulle Norge bli invadert ville trolig resten av Norden følge. Men for å snu litt på dette da- du sier Usa er en like stor invasjons risiko som Russland- hvis Norge trakk seg ut av Nato, og ikke lenger var alliert med Usa- da ville jo den faren være større? I og med at de ikke ville invadert et alliert land? Og ville ikke det da trigge Russland å få kontroll over Norge først, nettopp for at Usa ikke skulle få det? Og- Nato er ikke perfekt på noen måte, og vi mindre landene er bare brikker for stormaktene uansett ,skulle noe skje. Mitt spørsmål er da, skulle Norge bli invadert, hva er alternativet til Nato?

          • LarsBirkelund

            Det er kort og godt ingen fare for at Russland kommer til å invadere Norge. Hvis russerne hadde hatt noe ønske om det hadde de blitt her når de først var her, i 1945 etter å frigjort Finnmark og mens de var på sitt aller sterkeste millitært.

            Russland har forøvrig ikke invadert nøytrale land som Sverige og Finnland heller.

          • børre arnold

            «Russland har forøvrig ikke invadert nøytrale land som Sverige og Finnland heller. »
            Jo det har de! les om store nordiske krig, og det er riktig at det ikke var Russland som invaderte Finland i 1939 men Sovjetunionen.

          • LarsBirkelund

            I et langt historisk perspektiv har «alle land invadert alle». Men jeg snakker om perioden etter andre verdenskrig.

          • Bjørn Pedersen

            Du svarer ikke på spørsmålet mitt. Alternativ til Nato?
            I 1945 og fram til olja var Norge fattigere enn de fleste land i Europa. At Russland ikke hadde noen interesse av invasjon da, betyr ikke at ting ikke har endret seg på 70 år. Russlands seneste invasjoner var sikkert ikke aktuelle i 1945 de heller…
            Du snakker som om du har en fasit på hva Russland skal. Den er sikkert flere interessert i…

          • LarsBirkelund

            Alternativet har jeg allerede svart på. Det er: gjentar Sverige, Finland, Sveits og over 150 andre land klarer seg uten NATO. Så det hadde sjølsagt Norge også klart.

            «Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (engelsk Non-Aligned Movement, NAM) er en internasjonal organisasjon av over 100 stater som anser seg nøytrale overfor de store maktblokkene».

            https://no.wikipedia.org/wiki/Organisasjonen_av_alliansefrie_nasjoner

            Med «Russlands seneste invasjoner» sikter du atagelig til det faktum at over 90% av befolkningen på Krim stemte for tilslutning til Russland i 2014. Flere meningsmålinger bekrefter det:

            In June 2014, a Gallup poll with the Broadcasting Board of Governors asked Crimeans if the results in the March 16, 2014 referendum to secede reflected the views of the people. A total of 82.8% of Crimeans said yes……………

            In February 2015, a poll by German polling firm GfK revealed that attitudes have not changed. When asked “Do you endorse Russia’s annexation of Crimea?”, a total of 82% of the respondents answered “yes, definitely,” and another 11% answered “yes, for the most part.” Only 2% said they didn’t know, and another 2% said no. Three percent did not specify their position.

            https://www.forbes.com/sites/kenrapoza/2015/03/20/one-year-after-russia-annexed-crimea-locals-prefer-moscow-to-kiev/#33d490c4510d

            One Year After Russia Annexed Crimea, Locals Prefer Moscow To Kiev
            http://www.forbes.com
            Poll after poll proves U.S. and Europe wrong on Crimea’s annexation by Russia last March.

            Crimean residents are almost universally positive toward Russia. At least nine-in-ten have confidence in Putin (93%)
            and say Russia is playing a positive role in Crimea (92%)………. Crimeans seem content with their annexation by Russia. Overwhelming majorities say the March 16th referendum was free and fair (91%) http://www.pewglobal.org/2014/05/08/despite-concerns-about-governance-ukrainians-want-to-remain-one-country/

            Det er imidlertid vanlig at antirussiske medier, de aller fleste i Norge/Vesten, kaller det for en invasjon eller okkupasjon. Men hvis folket på Krim hadde følt seg okkupert hadde de sjølsagt ytt motstand.

          • Her mener jeg at du feiltolker og overforenkler.
            Sovjetunionen var i 1945 alliert med Noreg/Norge og trengte alle de soldatene de kunne få til å angripe Tyskland. Det var bare dumt og unyttig av Sovjetunionen å okkupere den nordligste delen av Noreg/Norge den gangen. Lederen av Sovjetunionen den gangen visste selvfølgelig at hans soldater burde sendes til langt viktigere områder. Og det skjedde.
            Men i praksis bidro russiske styrker og soldater til et fritt Noreg/Norge både i 1905 og i 1945.
            I 1905 kunne unionen med Sverige oppløses fordi Russland var der som en trussel mot Sverige i øst. Rent militært kunne ikke Sverige den gangen ta sjansen på å bli sterkt svekket med eller ved krig mot folket her i landet.
            Nå er det en annen situasjon i Europa og i verden.
            Og jeg mener at norske soldater ikke bør føre krig i Asia eller i Afrika eller drive med ulike aktiviteter utenfor Norden.
            Norske soldater bør ikke være i Ukraina etter min mening og ikke i Irak.

          • LarsBirkelund

            Sovjetunionen trakk seg ut av Norge 25. september 1945, altså flere måneder etter at de hadde slått Hitler ned i støvlene.

          • Misforstår du med vilje her?
            Sovjetunionen fikk et stort behov for å okkupere store deler av Europa utenfor Noreg/Norge.
            Det nøyaktige tidspunktet for alle troppebevegelser betyr lite.
            Sovjetunionen trakk ut sine soldater fra Noreg/Norge meget fort etter forholdene. På Bornholm gikk det mye lenger tid.
            I Østerrike tok det lang tid.
            Fra NRK :
            11. november 1944.
            2. Bergkompani av Den norske brigade i England ankommer Kirkenes i Finnmark. Det er en liten styrke på 260 mann.

          • LarsBirkelund

            Hva mener du med «å okkupere store deler av Europa»?

          • Det vil jeg ikke presisere til deg.
            Ingen har nytte av en feide her eller av at du er ute etter å få til en feide eller ute etter å få til misforståelser.

            Sovjetunionen hadde sommeren 1945 et stort behov for å avlaste soldater som okkuperte tidligere tyske områder.
            Norske soldater kom på plass i Finnmark.

          • LarsBirkelund

            Jeg tror vi snakker forbi hverandre. Det at Sovjet trakk seg ut fra Norge viste uansett at Norge ikke var viktig for Sovjet. Det var tross alt ikke gjennom Norge Napoleon, Hitler osv kom.

          • Jeg vektlegger her i denne sammenhengen at det ble norsk styre i Finnmark relativt fort og at jeg ikke finner noen tegn på at Sovjetunionen ønsket å erobre og å beholde deler av Noreg/Norge.
            Okkupasjon av Tyskland og andre deler av Europa var helt nødvendig for å renske ut nazismen. Sovjetunionen kom med sine bidrag på sin måte i den sammenhengen.
            Tradisjonene og stilen i Russland er noe annerledes enn her i landet.
            Anbefaler på YTube : Victory Day Parade on Red Square 2017 (FULL VIDEO)
            Russiske soldater som er så lykkelige at de må smile?
            Det ser slik ut.

      • Hva som er rett for Noreg/Norge nå og i årene som kommer bør vurderes seriøst.
        Jeg mener at det er useriøst å bare peke på hva tre andre land velger nå og å konkludere så fort og lett og ut fra det
        Akkurat nå tror jeg ikke at det er noen norsk-politisk mulighet for at Noreg/Norge vil gå ut av NATO.
        Men du kan selvfølgelig komme med en seriøs og omfattende vurdering og analyse.

    • PeeWeeMadman

      Aggressivt Russland? Russlands område har vel ikke vært mindre enn det er idag siden begynnelsen av 1600-tallet.

      • Comrade Pootie

        Russland er vel kanskje det eneste landet som har erobret landområder siden tusenårskiftet

        • PeeWeeMadman

          Områder som tradisjonelt har vært russiske. Krim skulle aldri ha vært en del av Ukraina i utgangspunktet.

          • Comrade Pootie

            Spiller ingen rolle hva som en gang tradisjonelt tilhørte Russland. Norge var tradisjonelt en gang under Danmark også, uten at det er spesielt relevant for nåværende tid. Russland brøt Genevekonvensjonen og folkeretten ved invasjonen da Putin brukte ‘de grønne mennene’. Genevekonvensjonen forbyr all bruk av soldater uten kjennetegn.

          • Dovenpeis

            Norge skulle aldri vært under Danmark, akkurat som Krim aldri skulle vært en del av Ukraina. Her sammenligner du hummer og kanari i et venstrepolitisk ønske om å fremstille Russland i et dårlig lys.

          • soriella

            Hva er venstrepolitisk med Comrade Pooties synspunkt? Er Hans Rustad/ Documents negative oppfatning av Russland under Putin også venstrepolitisk? Eller hva med dette forsøket på å framstille Russland i et dårlig lys:

            https://www.abcnyheter.no/penger/naeringsliv/2017/05/11/195301421/norsk-naeringsliv-ma-ikke-naerme-seg-det-russiske-markedet
            Se også kommentarfeltet:
            https://disqus.com/home/discussion/abcny/norsk_nringsliv_ma_ikke_nrme_seg_det_russiske_markedet/

            Poenget mitt er vel at jeg ikke kjenner til noe venstrepolitisk ønske om å framstille Russland i et dårlig lys. Det er ikke fordi sosialister idealiserer dagens Russland, men fordi Russland tross alt prøver å demme opp for et aggressivt og geopolitisk destabiliserende NATO.

          • Dovenpeis

            Venstresiden samarbeider dessverre med høyresiden om de store politiske linjene i dag, og det har venstresiden gjort helt siden 1968. For eksempel de SV folk jeg har erfaring med synes at globalisme og innvandring er bra, og akkurat som høyresiden mener de at den norske arbeiderklassen har det altfor bra til at de bryr seg noe om at den norske arbeiderklassen får det langt dårligere som følge av nettopp globalisme og innvandring.

            Mitt inntrykk av de SV-folk jeg har vært i kontakt med er at de synes den norske arbeiderklassen uansett bare er en gjeng med homofobe og islamofobe rasister som får som fortjent. Deres lojalitet ligger hos ikke-hvite i fjerne verdensdeler, og da helst hos muslimer, ikke hos den norske arbeiderklassen – som den høyt utdannede venstresiden av i dag har ingenting annet enn forakt til overs for.

            Venstresiden samarbeider også med høyresiden om de liberalistiske politiske ideene, som de homofiles rettigheter og helt ut til det absurde mangekjønnede også videre. For både høyre- og venstresiden er Russland en fiende i forhold til alt dette fordi det offisielle Russland ikke deler disse polisk korrekte liberalistiske verdiene.

            Så det at det foreligger en tverrpolitisk utnevnelse av Russland til en politisk fiende av det nye Norge, forteller egentlig det meste om at det ikke lenger finnes en arbeidervennlig politisk opposisjon på det norske Stortinget.

            Hva angår Comrade Pootie så brukte jeg egentlig bare uttrykket venstrepolitisk fordi jeg vet at han er høyreekstrem i ordets rette forstand, og ønsket å gjøre ham bevisst på at hans politiske innstilling til disse sakene i stor grad også deles av venstresiden av i dag.

            Men egentlig mener jeg at begrepene høyre og venstre i dag er fullstendig avleggs, og ble det spesielt etter 1968-revolusjonen. Det finnes ikke lenger en venstrepolitikk opposisjon i Norge i dag. Til det er den nye venstresiden blitt altfor liberalistiske i sine verdivurderinger, og gode gamle venstrepolitiske kampsaker som den norske arbeiderklassen faktisk er tjent med kommer langt ned på prioriteringslisten deres, faktisk svært langt under de liberalistiske verdiene den nye venstresiden har gjort til sine.

          • soriella

            OK, greit å få oppklart hva du mente. Jeg kjenner ellers dine synspunkter fra tidligere. Noen (deriblant jeg) er tilbøyelig til å mene at ihvertfall den norske sosialdemokratiske tradisjon er delvis kompromittert allerede fra 1948/49. Det gjør selvsagt ikke den atskillig verre, tradisjonelle høyreside en tøddel bedre!

            Liberalisme (eller kanskje jeg burde si liberalitet) i verdispørsmål er det ikke noe å si på rent prinsipielt, snarere tvert mot – frihet er en like viktig del av «arven fra venstre» som likhet og solidaritet. (Men jeg ser jo dagens outrerte diskusjoner om cis / trans, LGBTQ osv. som totalt irrelevante for utforming av sosialistisk politikk både innenriks og utenriks.) Det er den økonomiske liberalismen, kapitalismen med sine stadig gjenkommende kriser og kriger som må overskrides!

            Det er ennå mange flotte folk igjen i venstresidens organisasjoner, i de sirkler jeg kjenner best omgås folk fra «håndens og åndens arbeid» på like fot som kamerater, det skulle da ellers bare mangle blant sosialister. Artikkelen vi kommenterer under nå, av Marielle Leraand, er ellers et godt «tegn til liv» fra venstresiden. Legg merke til at hun er noe som kalles kvinnepolitisk leder, uten å vise et eneste tegn på identitetspolitisk krampe – hun skriver tvert imot vettig om det kanskje viktigste spørsmålet vi står overfor i dag,

          • Comrade Pootie

            At du simpelthen skriver: «Her sammenligner du hummer og kanari i et venstrepolitisk ønske om å fremstille Russland i et dårlig lys.» er ikke et argument engang.

            Og til informasjon så stemmer jeg mot høyre. Faktaopplysningen jeg brakte til bords stiller definitivt Russland i et dårlig lys, men årsaken til det er ikke meg, men Russland og deres bruk av soldater uten kjennetegn. Putin har selv innrømmet denne bruken og et historisk flertall i FN ga liten tvil om hvor skapet står globalt.

          • Dovenpeis

            FN og globalisme, ja, det kommer ikke akkurat som et sjokk at du anser disse for å være dine nære politiske venner og allierte som selverklært høyrevelger.

          • Comrade Pootie

            Jeg har ikke gitt uttrykk for min holding til FN eller globalisme enda. Med andre ord, du bare gjetter og påstår.

            Selv om jeg er sterkt negativ til dagens FN og mener det bør avvikles i sin helhet, fungerer det fint som et eksempel for å beskrive hvordan det internasjonale samfunnet stemte da muligheten var der.

            Russland har støtte hos Armenia, Syria, Nord Korea og prestestyret i Iran, men resten av verden anser Krim som okkuperte ukrainske landområder.

            Arnulf Strand

    • Prisen for å være med på hva som helst i NATO er en annen enn prisen for å være med på en fornuftig måte og med fornuftige vurderinger underveis og kontinuerlig.
      Prisen er ikke den samme uansett regjeringens politikk og uansett Stortingets politikk.
      Ellers heter raketter fortsatt raketter på norsk, og jeg mener at det er feil å underkaste seg amerikanske ord og formuleringer. Her i landet bør et nasjonalt norsk språk holdes i hevd, og det bør markeres frivillig av alle tilsatte i pressen og kreves av norske redaktører. Snikinnføring av amerikanske ord er feil.
      Skal Norge/Noreg være en rakettbase for amerikanske raketter og en base for snikinnføring av amerikansk er spørsmålet mitt nå?
      Fra pressen i dag , sitat og søkeord : Luftforsvaret: – Norge bør få rakettskjold
      Luftforsvaret beskriver i hemmeligstemplet rapport enorme hull i dagens norske luftvern
      Sitat slutt.
      I dagens situasjon passer det å minne om Cubakrisen.
      I dagens situasjon bør det være åpenhet og debattmuligheter.
      Å underkaste seg amerikansk språk og ord og formuleringer sender ut sterke signaler til hele verden om norsk underkastelse og servilitet og dumhet og uselvstendighet.
      Det kan bli livsfarlig for norske borgere.

    • Raoul Duke

      Et stadig mere aggressivt Russland? Når selv folk på radikal portal er så hjernevasket så er det ikke rart ting er som det er.

      Vi kan ikke stole på våre media etteretning eller politiske partier det burde være klart for de fleste etter Libya og nå Syria.

      I USA kan det se ut som det er Trump som prøver og stoppe marsjen mot 3 verdens krig i kamp mot eget parti demokratene og hele vestens media. Og det liberale Europa med bind for øynene heller bensin på bålet mens det er ytre høyre som LePen eller Farage er de sterkeste motstandere av krigspolitikken.

      Så ting er liksom snudd på hodet. Verden er blitt gal og ektremistene er i sentrum.

      Hvis du synes det er verdt prisen og være med i NATO ved og delta i qasi-lovlige umoralske massedrap som uten unntak forverrer situasjonen i gjeldene land så håper jeg vi får som fortjent og historien dømmer oss hardt.

      Det er økonomi og ikke sikkerhet som binder oss til masta og det er vi som er the bad guys denne gangen..

      På tide folket i Norge våkner opp, men jeg har ingen forventninger til det med en tannløs venstreside som er mer opptatt av feminisme og kjønn og identitet som i denne sammenheng er helt uviktig. Om det er ytre høyre som er vårt eneste håp så har jeg ikke mye håp for oss.

      Corbyn i Engeland er eneste lysglimt og Die Linke i Tyskland såklart men de er langt unna innflytelse.

      Trump sier at media er folkets fiender og det har han helt rett i. Det gjelder også NRK.

  • Lab Roy

    Blowback: Norge kan gjennom sin krigføring (og våpensalg) ha pådratt seg ganske mange fiender rundt omkring i verden skulle man tro. Og en dag kan det slå tilbake. Og vil USA da beskytte oss? Henry Kissinger sier at: USA har ingen venner, USA har kun interesser. Ikke mye hjelp å hente der i gården!

    Norge ble okkupert under WW2 av Tyskland ifbm med krigføringen mellom Tyskland og England (og det er sagt at det like godt kunne ha vært Storbritannia som hadde okkupert Norge den gang utifra rene strategiske hensyn). Og hva kan skje ved en ny storkrig feks mellom USA og Russland/Kina? Denne gang risikerer Norge å bli en atomslagmark. Bombing av Finnmark med atombomber kan bli gjort av enten USA eller av Russland for å forhindre at Finnmark kan la seg okkupere av motparten. Bygges det rakettskjold i Norge, kan disse bli bombet sønder og sammen av Russland med atombomber. Norge kan komme til å fungere som nyttige idioter (eller kanonføde) i en storkrig mellom USA og Russland. USA skal nå ruste opp sine atomvåpen for 1 trillion dollar. USA sysler med planer om begrenset atomkrig, og det kan lett bety at store deler av Europa og Russland blir gjort om til atomslagmark samtidig som USA i hovedsak går helt fri (det er visse fordeler med å ligge på andre siden av havet). NATOs rolle er å forsvare USAs interesser og ikke å forsvare Europas egne interesser. Det er på tide at USA kastes ut av NATO eller noe slikt.

    • Bra med dine advarsler. Jeg vil ikke formulere meg slik som du, men jeg tolker alt positivt og som fredsønsker.
      Da vil jeg legge til søkeord som leder til mer advarsler. Søkeord : Av: Bjørn Røe. Leder Trondheim Nei til atomvåpen
      Mange hevder at atomvåpen har skapt en tryggere verden. Cubakrisen og andre hendelser viser at det er en falsk og farlig trygghet.
      Søkeord slutt.
      Og så et navn som søkeord : Василий Александрович Архипов
      Vasili Arkhipov

      Jeg kan ikke støtte din noe upresise mening om USA og NATO eller noe slikt.
      Men det er på tide at USA respekterer andre medlemsland og europeiske medlemsland som likeverdige partnere. Og det er viktig med en kontinuerlig debatt og med nye vurderinger av nye situasjoner.
      For eksempel mener jeg at Georgia eller Ukraina ikke passer som medlemsland i NATO nå. Og norske soldater bør ikke være i eller dra til de to statene jeg nevner her.

    • Lab Roy
  • Med SV i regjering førte lille Noreg/Norge krig i Asia og i Afrika samtidig.
    Litt av en rekord.
    Jeg vil bare peke på dette som en rekord her, og mine meninger om Libya og om fred og fredsarbeid og om forsvar har jeg på min hobby-hjemmeside. Åpent for alle interesserte.

  • Raoul Duke

    Dagen i dag burde bli brukt til protester og demonstrasjoner. I dag er dagen for og brenne fllagget i det minste flagge på halv stang. Utrolig hvor hjernevaskede vi er i vår illusjon om moralsk overlegenhet, demokrati og posisjon i den «frie» verden men vi tviholder på vår posisjon i det 4. rike.

    Komitragisk hvordan vi hyller motstandskampen under krigen, men ikke yter motstand nå.