Fra napalmbomber til et druknet barn på våre strender

Foto: Statsministerens kontor/Torbjørn Tandberg

‘Napalm Girl’ skriker krigens gru til oss. Det er 44 år siden bildet ble tatt, og Erna Solberg sier hennes og andre barn skal lære av det. Likevel har Alan Kurdi allerede druknet to ganger.

Guri Waalen Borch
Om Guri Waalen Borch (34 artikler)
Guri Waalen Borch er styremedlem i Alna SV og støttespiller for Farida.

Dersom bilder kunne snakke sammen
Facebooks sensur er grunnen til at dette bildet har fått så stor oppmerksomhet akkurat i det siste. Forfatteren Tom Egeland la det ut, det ble fjernet, han kritiserte avgjørelsen, og endte med å bli ekskludert fra nettsamfunnet i flere dager. Protestene fra flere hold økte på, og mange flere, deriblant statsminister Erna Solberg, la ut bildet på nytt. Facebook gjorde ikke forskjell på forfattere, journalister og statsministre; bildet ble fjernet også fra hennes Facebook-side, og Erna Solberg reagerte.

Tom Egeland la imidlertid ut flere bilder enn akkurat dette ene. Da han postet det første gang i august skrev han:

«Her er et lite knippe ikoniske pressefotografier som (i all sin grusomhet) kan ha bidratt til å endre historiens gang (i hvert fall verdens syn på en konflikt, og derved påvirket politikernes handlinger)».

Noen av bildene var fra vår tid. Fem år gamle Omran, tre år gamle Alan Kurdi.

LES OGSÅ: På Nissegårdens Facebook-side: Fremmedfiendtlighet og misunnelse i full vigør

Alan Kurdi har druknet to ganger
De andre bildene, deriblant de som viser krigens gru i dag, har blitt borte midt i all medieoppmerksomheten, de har druknet, som Alan Kurdi. Hva ville Erna Solberg sagt om dette bildet, dersom Facebook hadde valgt å fjerne det fra Egelands innlegg? Ville hun lagt det ut? Ville hun skrevet, slik hun skrev den 9. september etter at Facebook hadde slettet ‘Napalm Girl’ fra hennes profil, at hun

«vil at mine barn og andre barn skal vokse opp i et samfunn hvor de får formidlet historien – slik den var. Hvor de kan få lære av historiske hendelser og feil.

Hva ville bildene sagt til hverandre dersom de kunne snakke sammen? Hva ville bildet av Alan Kurdi sagt til bildet av Phan Thi Kim Phuc, dersom bildet kunne lese Erna Solbergs faktiske Facebook-oppdateringer? En ting er sikkert, Alan Kurdi har druknet to ganger. Skal vi være mer presise, har han druknet flere enn to ganger. Han har druknet igjen og igjen alle de gangene hans skjebne har blitt oversett som kun et ‘ikonisk bilde’, uten at europeiske politikere har evnet eller hatt mot til å gjøre noe. Ett år etter Alan Kurdis død har over 4000 flyktninger og migranter druknet i Middelhavet, meldte Flyktninghjelpen på sin Facebook-side den 1. september.

Bildet av jenta og de andre barna som løper fra napalmens redsler skriker til oss. Vil norske styrende politikere egentlig høre, 44 år etter?

LES OGSÅ: Da mange trodde det ikke kunne bli verre, viste du oss det, Erna Solberg

Våre barn kan lese om at vår regjering bygger gjerder
Ønsker våre styrende politikere å bidra til forandring? Erna Solberg kan vanskelig klandres for Høyres støtte til USA under Vietnam-krigen. Bildet er nok enklere for henne å forholde seg til enn bildet av tre år gamle Alan Kurdi, som druknet på vei til Europa.

Det er flott at Erna Solberg protesterer mot sensur overfor giganten Facebook. ‘Napalm Girl’ er imidlertid så mye mer enn et prinsipp om ytringsrom. Det er et bilde som bør ha noe å lære barna våre, men også oss. Hva har vår statsminister og hennes regjering lært?

Våre barn kan lese om at regjeringen — her og nå — bygger gjerder. Ikke mot krig og fordervelse, ikke mot stridsvogner eller geværer, men mot mennesker som flykter fra stridsvogner og geværer.

Erna Solberg har uttalt at asylsøkere  må «være litt takknemlige» uten å ofre en tanke på at asylbaroner har kunnet beriket seg med fellesskapets midler på å tilby få måltider, dårlig hygiene og det som verre er. Sylvi Listhaug, hennes «integrerings»-minister, er sint på «godhetstyranner» og går ikke av veien for å spre frykt. Hennes justisminister Anders Anundsen vil «sikre seg» med et 200 meter langt gjerde mot russegrensa som har lite annet enn en symbolsk hensikt.

Den norske regjeringen bidrar dessuten gjennom sin støtte til EU-Tyrkia-avtalen til at barn interneres (fengsles) i Hellas, og til at flyktninger ikke får oppfylt sine rettigheter nedfelt i internasjonale konvensjoner. «Situasjonen på øyene er helt uholdbar. Vi ser eksempler på overgrep mot barn og er stadig vitne til uro. Frustrasjonen er stor», uttalte seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen til Aftenposten den 6. september.

Norge bidrar indirekte til krigen i Jemen gjennom salg av militært materiell til Saudi-Arabia, og Anundsen kan ha vært direkte grunn til at Shaimaa, hennes gravide mor og to småsøsken ble tvangsutsendt til et Jemen på randen av krig i slutten av 2014. Det som skulle vært en tydelig beskjed om at lengeværende barn ikke skulle prioriteres for utsendelse, nådde aldri Politidirektoratet. Denne beskjeden var en viktig del av avtalen med samarbeidspartiene Krf og Venstre. Det var ikke statsministeren, hennes parti Høyre eller hennes samarbeidspartnere fra Frp i regjeringen som kjempet for at familien skulle få komme tilbake.

Dette er bare noen eksempler på hva våre barn kan komme til å lese om i historiebøkene om 44 år. Dersom ikoniske krigsbilder kunne snakke sammen, ville de mest sannsynlig heller grått sammen.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.