Norsk våpeneksport til udemokratiske regimer øker

Foto: <a href="https://www.flickr.com/photos/usnavy/8470061121

Norge eksporterte i 2013 våpen og forsvarmateriell til utlandet for 4,3 milliarder i 2013. En økende andel av eksporten skjer til nasjoner med et svært dårlig rulleblad når det kommer til åpenhet og menneskerettigheter.

Nyhet
Om Nyhet (714 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Christian Boger

Tall fra Utenriksdepartementet over norsk våpeneksport i 2013 viser at norske bedrifter i alt eksporterte våpen og annet forsvarsutstyr for vel 4,3 milliarder kroner til en lang rekke handelspartnere. Hovedandelen av eksporten foregår fortsatt til våre alliansepartnere i NATO samt Sverige og Finland. Tallene viser en nedgang i norsk våpeneksport på seks prosent sammenlignet med 2012 og særlig merkbar er nedgangen i eksporten til tradisjonelt store handelspartnere som USA, Frankrike og Sveits.

Nytt av året er en stor økning i eksporten til flere land i Midt-Østen som Oman, Saudi-Arabia, De Forente Arabiske Emirater og Egypt. I tillegg viser eksporten til Tyrkia en kraftig økning.

LES OGSÅ: Våre venner de islamistiske fundamentalistene

Eksporterer til diktaturer
Den store økningen i salget til stater som både kan ansees for å være diktaturer og som har et tvilsomt rulleblad i forhold til demokratibygging og menneskerettigheter bekymrer nå Norges Fredslag. Daglig leder i Fredslaget, Fredrik Heldal, er lite fornøyd med den tendensen man ser til at det stadig eksporteres mer våpen og militærmateriell fra Norge til disse landene.

— Det er bekymringsverdig at vi ser en stadig økning i eksporten til disse landene, sier han til Radikal Portal.

Heldal er ikke minst bekymret for at føringene i dagens regelverk om at Norge ikke skal eksportere våpen til land som kan brukes til å undertrykke egen befolkning ikke følges.

— Gjeldende praksis er at vi ikke skal eksportere til land som står bak rove brudd på menneskerettighetene da norske produkter kan brukes i undertrykkelsen av landets egne innbyggere. På den bakgrunn blir derfor merkelig at man tillater slik eksport til land som Oman og Saudi-Arabia.

LES OGSÅ: Stortinget og folkeflertall mot atomvåpen – regjeringa vil ikke følge opp

Krever strengere regelverk
Sett i lys av den siste tids utvikling mener nå også politikere på Stortinget at dagens regelverk er for dårlig når det gjelder å forhindre at norsk forbruksmateriell ender opp i land som står bak alvorlige menneskerettighetsbrudd.

— Dagens regelverk klarer ikke å forhindre at norsk forsvarmateriell eksporteres til land som står bak overgrep mot egen befolkning. Derfor er det nå på tide at vi får på plass et regelverk som i enda  sterkere grad, enn hva som er tilfellet i dag, fokuserer på å fange opp og forby slik eksport, sier nestleder i SV, Bård Vegar Solhjell.

Han mener det i framtiden er menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandet og ikke typen utstyr som eksporteres som skal avgjøre om eksporten kan godkjennes eller ikke.

— All militær eksport styrker mottakerlandets evne til å fortsette undertrykkelsen av sine egne borgere. Derfor er det viktig å sørge for at Norge, gjennom et strengt regelverk for eksport, ikke er med på å legitimere slike overgrep.

LES OGSÅ: USA selger våpen for 11 milliarder til Saudi-Arabia

Eksporterer fortsatt til Israel
Til tross for ønsker om et sterkere regelverk er det på ingen måte sikkert man klarer å hindre at norsk forsvarmateriell ender opp på uønskede hender. Et eksempel på dette er Israel som fortsatt mottar norsk materiell til tross for at landet står på lista over land Norge ikke tillater eksport til.

—  Norske forsvarsbedrifter eksporterer fortsatt våpen og forsvarsteknologi til Israel gjennom datterselskaper og tredjemenn som har tilhold i andre land og dermed ikke er underlagt norske kontrollregler, påpeker Heldal.

Han etterlyser i den anledning at eksportregelverket nå må utvides til å gjelde også datter- og underselskaper av norske forsvarsbedrifter, slik at man kan ha en bedre kontroll over hvor norsk forsvarmateriell ender opp.

— Så lenge den norske forsvarsindustrien i dag er 50 prosent statseid burde dette være regler som ikke burde være vanskelige å få på plass.

— Legg om forsvarsindustrien
Fredslaget mener nå det nå også er på tide å se på framtiden til den norske forsvarsindustrien. Heldal mener det er vanskelig å rettferdiggjøre at vi i 2013 tjente over fire milliarder på eksport av våpen og forsvarsutstyr og etterlyser nå en vilje for å få til en omlegging av forsvarsindustrien.

— Det å ha en sterk høyteknologisk industri er svært positivt, men det finnes helt klart andre felter å satse på enn våpen- og forsvarsindustri.

Han etterlyser i så måte en mer fremadrettet tenkning og da spesielt en utviklingstenkning som kan skape en mer miljøvennlig industri.

— For oss vil det framstå som langt mer konstruktivt å tenke framtidsrettet og miljøvennlig i motsetning til å opprettholde dagens satsning på våpen- og forsvarsindustrien.

En viktig verdiskaper
Dagens regjering ser dog ikke ut til å ville komme Fredslaget i møte når det gjelder deres ønsker rundt forsvarsindustriens framtid. Utenriksminister Børge Brende er derimot klar på at forsvarsindustrien er en viktig del av norsk næringsliv og også vil være det i årene framover.

— Selskaper i norsk forsvarsindustri er viktige verdiskapere og teknologidrivere som også har betydning for teknologisk utvikling innenfor sivil sektor. Regjeringen er opptatt av at norske forsvarsbedrifter skal ha forutsigbare rammevilkår.

Brende er likevel klar på at eksporten skal ha stramme regler og et klart regelverk for å forhindre at forsvarmateriell blir eksportert til nasjoner man ikke ønsker å handle med.

— Vi vil legge til rette for at eksporten også i framtiden skjer innenfor rammen av et restriktivt og tydelig regelverk. Utenriksdepartementet har gjennomgått og oppdatert retningslinjene for behandling av søknader om eksport av forsvarmateriell. Gjeldende politiske prinsipper og vurderingskriterier er nå samlet og fremstilles på en tydelig måte. Her redegjøres også for styrkingen av eksportkontrollforskriften, blant annet gjennom prinsippet «én gang militært, alltid militært» som ble innført i september 2014.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.