Truslene mot norsk økonomi

CC0 Public Domain

En SSB-rapport melder at den norske økonomien kan stå en dyster framtid i møte. Det er all grunn til å ta den på alvor.

Peder Martin Lysestøl
About Peder Martin Lysestøl (5 Articles)
Peder Martin Lysestøl er sosialøkonom og forfatter. Pensjonert førstelektor fra Høgskolen i Sør Trøndelag. Han har tidligere skrevet om Palestina, internasjonal økonomi og velferdsstatens økonomi.

«En dyster økonomisk framtid» var overskriften på SSBs Rapporter 2015/46, publisert sist i oktober. Rapporten mente SSB hadde vært for optimistisk i sine prognoser fra september. Hva var det som var så dystert med framtida? Skulle en tolke framtidsutsiktene ut fra oppslagene i norsk presse de siste månedene måtte truslene mot framtida være strømmen av flyktninger som høsten 2015 angivelig var i ferd med å knekke norsk økonomi.

Flyktningenes kostnader
Parlamentarisk leder i FRP anslo at 10 000 syriske flyktninger ville koste over 10 mrd. over en femårsperiode. Det er også gjort spekulative anslag på hva flyktningene ville koste fram til 2100. Kostnader på 430 milliarder i løpet av 85 år er lansert. Denne typen regnestykker har en hensikt, å skremme folk. Men selv 430 milliarder er et lite beløp om det sees i forhold til norsk BNP i løpet av 85 år. BNP for Norge i 2014 var på 3154 milliarder Ganges dette med 85 og det tas hensyn til rentes-rente effekten, vil norsk verdiskaping i løpet av 85 år nå svimlende beløp. Selv 430 milliarder blir lite i en slik sammenheng.

Men merkelig nok, vil kanskje de som frykter for “flommen av flyktninger” si, hverken SSBs konjunkturrapport fra september eller de nye prognosene fra oktober, har tatt med kostnadene med å ta imot flyktninger, i sitt trusselbilde. I stedet kom SSB 18.desember 2015 med en artikkel av sin nestor på området, Lars Østby, der han viser at det er liten grunn til å dramatisere flyktningspørsmålets. Det er riktig at det kom svært mange flykninger fra Syria i høst på grunn av krigssituasjonen. De 11 første månedene i år kom det 30 110 asylsøkere. Men tallene har gått kraftig tilbake, fra 2500 i uka midt i november til 285 andre uka i desember. 3,6 prosent av den norske befolkningen er flyktninger. Denne lille andelen vil høyst sannsynlig vokse noe i årene framover.  Flyktningene bidrar til at den norske befolkningen ikke stagnerer og de vil være en viktig styrking av den norske reservearbeidskraften. Norske kapitalister er fullstendig klar over at denne reserven har stor nytte for dem i den norske klassekampen.

Mindre økonomisk vekst i Kina
Hvorfor hevder SSBs rapport at framtida er dyster? Etter finanskrisa i 2007 – 2009 gikk norsk økonomi inn i en konjunkturoppgang der veksten i Fastlands – Norges økonomi gikk fra -1,5 prosent i 2009 til 3,5 prosent våren 2012. Oljeprisene var fortsatt på nesten 120 US dollar fatet. Selv om veksten i de rike landa var lav var det tro på at økende etterspørsel fra Kina og andre BRICs land ville kompensere for dette. I 2010 var den kinesiske BNP-veksten på over 10 prosent og BRICSs landa og andre såkalte framvoksende markeder hadde en gjennomsnittsvekst i 2010 på nesten 7 prosent. Dette i kontrast til veksten i USA og Europa som var i størrelsesorden 1-2 prosent. Men vinteren 2012/13 snudde konjunkturene. To faktorer bidro til at de etter hvert utviklet seg mer negativt enn forventet. For det første raste oljeprisene i 2014 fra 120 US dollar fatet til vel 30 dollar. Dette er nå godt kjent av de fleste og jeg vil ikke skrive mer om det her. Det andre forholdet er mindre kjent, men på sikt kanskje like dramatisk. Den økonomiske veksten i Kina og andre tredje verden-land viste betydelig lavere vekst. BNP-veksten i Kina er synkende og anslås for 2015 til 6,9 prosent. Den samla veksten i de framvoksende markedene er for 2015 anslått til 2,5 prosent. For store økonomier som Brasil er veksten anslått til -3,1 prosent. For Russland er den anslått til -3,8 prosent. De siste 10 årene har de store 3.verdenøkonomiene vært den viktigste motoren i verdensøkonomien. Historiene om den kinesiske veksten har fått kapitalister verden over til å strømme til dette framvoksende kapitalistiske Mekka. Så viser det seg at kapitalisme er kapitalisme, også for Kina. Alt i høst var disse tendensene tydelig for de som ville se, og tidsskriftet The Economist hadde i sin utgave 14.november en interessant forklaring på hva som skjedde.

Den tredje gjeldskrisa
De hevder at vi nå er inne i en tredje gjeldskrise: Den første var den kredittfinansierte boligboblen i USA som sprakk i 2007. Den andre var den kredittfinansierte veksten i de økonomisk svakeste EU –landa som fra 2010 gikk over i den andre gjeldskrisa (Hellas, Spania, Irland..). Den tredje gjeldskrisa er nå på vei inn i Kina og de framvoksende landa. Gjelden, som prosent av BNP var i Kina 150 prosent i 2007. I 2014 var den på 210 prosent. For Brasil har gjelda som andel av BNP fordoblet seg mellom 2007 og 2014. The Economist viser at den samme tendensen går igjen i hele den 3. verden. I stedet for fortsatt å låne og øke investeringer, må nå flere og flere fattige land bremse opp investeringer og dermed også etterspørselen fra utlandet, også fra Norge.

Marxister har hele tida sagt at hovedårsaken til de store krisene i kapitalismen skyldes tendensene til overproduksjon. Noen så ut til å tro at dette ikke gjaldt Kina fordi partiet hadde kontroll over markedet. Men nå viser utviklingen at når markedskreftene slippes fri, må selv det mektige kommunistpartiet melde pass (eller avskaffe markedsmekanismen gjennom store nasjonaliseringer). Økt tilgang på billig kreditt fikk fattige land til å ta opp store lån. Dermed kunne de øke produksjonen og en økende strøm av varer tilbys på verdensmarkedet. Men etterspørselen begrenses av kjøpekraften til de store massene. Og denne har ikke økt i takt med produksjonsveksten. På et visst punkt må bedriftene redusere produksjonen, flere blir ledige, etterspørselen går ytterligere ned og lavkonjunkturen og krisa er neste trinn i den negative spiralen. I denne tredje fasen av gjeldskrisa er det landa i den tredje verden som står for tur. Land i den 3.verden vet hvor ødeleggende gjelda kan  være. Gjeldskrisa først på 80 –tallet satte mange økonomier tiår tilbake.

Det er kunnskapen om denne utviklingen som får SSBs eksperter til å spå en dyster framtid for norsk økonomi. Vekstanslaget fra SSB for 2015 var 1,3 prosent vekst i BNP.(anslag fra oktober 2015). Tidsskriftet The Economist anslår 19. desember at veksten for norsk økonomi i 2015 bare vil bli på 0,7 prosent og at industriproduksjonen går tilbake med -2.6 prosent. For arbeidsledigheten er dette dystre prognoser. Om veksten bare blir på 0,7 prosent betyr det negativ vekst i BNP per innbygger.

Norge reduserer skattenes andel av BNP mest
Jeg vil legge til en tredje faktor som gjør framtida særlig dyster for Norsk økonomi, nemlig den langvarig innstrammingen i finanspolitikken som både “røde” og “blå” regjeringer har stått for. OECD viser i en gjennomgang av skattepolitikken i medlemslanda at Norge er det landet som har redusert skattene som andel av BNP mest av alle! (Og det skyldes ikke at veksten i BNP har vært særlig stor i Norge). For 2014 er det anslått at skatteinnbetalingene som prosent av BNP er på 39,1 prosent for Norge mot 50,9 prosent for Danmark, 42,7 prosent for Sverige og 43,9 prosent for Finland. Skatteprosenten har ikke vært lavere i Norge siden sist på 70-tallet før veksten i velferdsstaten tok av for fullt.

Markedskreftene har fått større spillerom i hele verdensøkonomien. Med stor sannsynlighet skaper dette også større og dypere konjunktursvingninger. Trøsten for kapitalen (og oss alle som er avhengig av markedsøkonomien) er at etter krise kommer ny oppgang. Etter store ødeleggelser av produktivkrefter og folks levekår, starter en ny oppgang. Mye tyder på at en slik svak oppgang nå er på vei i USA. Men hvor stor oppgangen blir og når den får positiv betydning for norsk økonomi, er svært usikkert. Derfor er det all grunn til å ta SSB-rapporten om at vi kan stå foran en dyster økonomisk framtid, på alvor

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

1 Comment on Truslene mot norsk økonomi

  1. Lab Roy // at // Reply

    Etter krise kommer ny oppgang. Men hvor lang tid vil det ta? Etter Romerrikets sammenbrudd gikk det tusen år før Italia igjen var tilbake på samme nivå som i romertiden.

    Elefanten i rommet er at den samlede gjeld i verden nå ligger på nesten 300% av verdens samlede BNP. Da Ronald Reagan overtok makten i 1983 lå denne gjeld på bare 100% av verdens BNP. Deretter økte gjeldsgraden kraftig. Gjelden har økt jevnt og trutt helt fram til vår tid, men nå begynner gjeldsoppbyggingen å stagnere. Veldig mye av denne gjeld har gått til lånefinansiert konsum. Lånefinansiert konsum er at av hovedtrekkene ved nyliberalismen. Lånefinansiert konsum skaper etterspørsel i økonomien (jmfr Says lov). Først var det militær keynesianisme (Star War) deretter privat keyensianisme (refinansiering/boligboble) og til slutt diverse bail-outs. Men før eller senere skal altså gjelden tilbakebetales. Nå møter det lånefinansierte konsumet veggen etter 35 år med gjeldsoppbygging. Dermed oppstår det etterspørselsvikt i verdensøkonomien. Dommedag er på gang? Denne globale gjeldsoppbygging kommer på toppen av at veksten i Kina har blitt lavere. Faren er at både eurosonen og EU nå kan bryte sammen. Og kanskje dollarens status som internasjonal reservevaluta også fordufter i samme omgang. Konsekvensene for Norge og andre land kan bli helt enorme. Fasten your seat belts.

    Ang flyktninger: Det er vel et helt annet tall enn 10.000 som gjelder for antall flyktninger?

Leave a comment

Your email address will not be published.


*