En flyktnings drømmer VS Sylvi Listhaugs drømmer?

Illustrasjonsbilde. Foto: European Commission DG ECHO

Vi er i ferd med å bli et land som deporterer folk til døden.

Thee Yezen Al Obaide
Om Thee Yezen Al Obaide (3 artikler)
Samfunnsdebatant og frilansjournalist.

For tre dager siden fikk jeg en telefon. På andre siden av linjen hørte jeg en stemme jeg tolket som opprørt, bekymret og skremt. «Jeg er redd for livet mitt og jeg trenger din hjelp». Stemmen tilhørte Yousef, en homofil mann fra Irak. Dette er hans historie.

En kortvarig drøm

Yousef kom til Norge i håp om å kunne leve et fredelig liv. Et liv der han blir respektert for den han er. Et liv uten kallenavn, trakassering, trusler og vold, og kanskje få oppleve kjærlighet? Det viste seg at disse drømmene var kortvarige. Drømmen om å være seg selv, elske å bli elsket ble knust sønder og sammen i møte med Sylvi Listhaugs drømmer om deportering og asylstramming.

Yousef kommer fra Diyala, en provins øst for Bagdad med en multikulturell befolking; arabisk, kurdisk og turkmensk. Innbyggerne i provinsen er både kulturelt og religiøst konservative. Yousef tilhører den sunni-arabiske delen. For 15 år siden oppdaget familien hans at han er homofil, noe som satte livet hans i umiddelbar fare. Å være homofil i et slikt miljø betyr en ting; døden.

Måtte rømme fra Irak

Familien hans er nå ute etter han. Faren ble så krenket at han ble blind, forteller Yousef. Ryktene spredte seg, og nabolaget begynte å mobbe han. «Kuksuger» og «mannehore» ble en rutine. Spytting i ansiktet, dytting, klyping i brystet og rumpa og slag i ansiktet. Yousef skjønte han møtte rømme. Han flyktet først til Kurdistan, derfra til Georgia for å søke om asyl gjennom FN. Han beskriver sitt møte med FN som ydmykende. Han forteller at han ble møtt av en kvinnelig ansett som lo av han da hun leste at han er homofil, og kastet ham ut av kontoret. Gråtkvelt forteller Yousef at han ga opp håpet, han måtte godta skjebnen. Livet i Georgia var et hakk bedre. Ingen kjente han der, og så lenge han ga seg ut for å være hetero, gikk det kanskje greit.

Faren utlovte en dusør

Faren for å bli drept hang likevel over han. I en tekstmelding forteller hans søster at faren hadde gitt ordre om å finne han og offentliggjort en dusør for den som bringer hans blodige skjorte hjem, så faren kan lukte den og få synet tilbake. Og da var en ny flukt i gang. Denne gangen til Russland, Putins Russland, der homofile trakasseres på daglig basis. Han tenkte, forteller han, at nå er det fred, nå er jeg i Europa, og han prøvde å søke asyl. Også der ble drømmen om asyl knust. Han er iraker, og i Russland har ikke irakere rett på asyl, særlig ikke homofile. For å få forlenget opphold i Russland startet han på språkskole. To år seinere stengte russiske myndigheter skolen, hvilket betød at Yousef mistet oppholdstillatelsen. Han risikerte dermed å bli sendt tilbake til Irak, et land han flyktet for livet fra.

Deportert til døden

Yousef fortsetter å fortelle med skjelven stemme at deportering til Irak ikke er et alternativ. Han prøvde utallige ganger å flykte til Vest-Europa, til ingen nytte. Smuglere lovte han gull og grønne skoger. De lovet han «frihet», men når pengene var mottatt forsvant de. Han brukte alt han hadde spart og var nesten blakk. Like før han ga opp, fikk han et tilbud om å komme til Norge via Storskog. Han grep sjansen og ankom Norge i oktober i fjor.

«I fire måneder har jeg vært her uten at noen brydde seg eller hørte på meg. Hvis jeg blir sendt tilbake til Russland, risikerer jeg å bli deportert til døden, hjelp meg» sier Yousef til meg på telefonen, før han bryter i gråt. Som norsk-iraker stiller jeg meg undrende til Yousefs sak. Hvordan kan Yousef bli sendt til Russland når vi vet hvordan homofile har det i Russland? Jeg er bekymret for Yousefs skjebne, men også bekymret over det partiet for folk flest driver med. Vi er i ferd med å bli et land som deporterer folk til døden.

Listhaug vil kaste ut så mange som mulig

Yousef blir neppe drept i Russland, men det er en stor fare for at han blir sendt tilbake til Irak, siden oppholdstillatelsen hans går ut. For meg virker det som om deporterings- og diskrimineringsministeren Sylvi Listhaug bare er opptatt av å kaste ut så mange folk som mulig, så fort som mulig. Nå har vi hørt Yousefs side av saken, la oss ta en titt på hva han risikerer i Irak, ifølge andre kilder:

  • I 2006 utstedte Ayatollah Ali Al-Sistani, en svært innflytelsesrik lærd i Irak, en fatwa hvor han befalte at homofile skulle bli drept på en så grufull måte som mulig. Fatwaen satte i gang et drapstokt som tok livet av flere hundre mennesker over store deler av Irak.
  • Human Rights Watch beskriver i en rapport fra august 2009 under tittel “Anti-Gay Gangs Terrorize Iraq” hvilken skjebne homofile irakere har i vente. Organisasjonen beskriver bevæpnede menn som kidnapper og torturer de som angivelig er homofile unge menn og etterlater dem kastrert. Lemlestede og døde unge menn blir ofte funnet i søppelhauger rundt omkring i Bagdad. Under et besøk i Bagdad fikk Human Rights Watch vite at menn blir utsatt for drapstrusler, razziaer midt på natten, utpressing og arrestasjoner, fordi de ser homofile ut eller ikke er «mandige nok».
  • Videre publiserte den anerkjente britiske avisen The Guardian i 2014 en artikkel hvor det ble hevdet at styresmaktene i Irak var medskyldige i forfølgelsen av landets LHBT-befolkning gjennom aktivt å skjule forbrytelsene.
  • En av Iraks mektigste militser publiserte i 2014 en liste over 23 menn som var anklaget for homofili eller for å ha for langt hår. To måneder senere ble to menn på 15 og 17 år angrepet og halshugd, og deres hoder ble kastet i søpla.
  • I 2014 invaderte ISIL store deler av Irak, blant annet hjembyen til Yousef. Homofile har siden da blitt utsatt for en brutalitet verden ikke har sett maken til. En rekke menneskerettighetsorganisasjoner melder at homofile blir utsatt for kidnapping, tortur og drap. Straffen for å være homofil under ISIL-kontrollerte områder er døden ved å bli kastet fra høye bygninger, etterfulgt av å få store betongblokker kastet ned på dem.

Yousef fortjener rettferdighet

Jeg stopper her, poenget er ikke å gjøre leseren dårlig men å belyse Yousefs historie og bakgrunn for at han kom til Norge for å søke asyl. Menneskene som skal bli busset tilbake til Russland og en uviss skjebne er nettopp dette: mennesker. Skjebnen til Yousef kan ikke bli avgjort med bakgrunn i hva slags visum han klarte å anskaffe seg på flukt fra en far som ville se han død. Yousef fortjener en rettferdig behandling av sin asylsøknad – noe han også har krav på i henhold til internasjonale avtaler. Nekter vi han det, risikerer vi at han blir sendt han tilbake til tortur og en sikker død.

Hvordan kan vi utsette Yousef for dette?

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.