Stortinget og folkeflertall mot atomvåpen – regjeringa vil ikke følge opp

Demonstrasjon mot atomvåpen i Tyskland. Foto: Flickr.com/Benjamin Radzun

8 av 10 nordmenn og et flertall i Stortinget ønsker atomvåpenforbud. På tross av dette vil ikke regjeringa forby masseødelegelsesvåpnene.

Anne Gerd Grimsby Haarr
Om Anne Gerd Grimsby Haarr (1 artikler)
Anne Gerd Grimsby Haarr er daglig leder i Nei til atomvåpen.

Venstre, SP og SV har fremmet et representantforslag om at Norge skal arbeide for et internasjonalt forbud mot atomvåpen. KrF, Arbeiderpartiet og de Grønne støtter et slikt forbud og utgjør dermed et flertall av Stortinget. En fersk undersøkelse av Norsk Folkehjelp viser at dette også gjelder 8 av 10 nordmenn.

Forslaget skal behandles i Stortinget de neste par månedene og det knytter seg stor spenning til om Arbeiderpartiet og Krf kommer til å stemme for. Arbeiderpartiet har uttrykt skepsis til at Stortinget skal instruere Regjeringa i utenrikspolitikk, da dette er svært uvanlig. Argumentet fra forslagsstillerne er blant annet at det allerede er så tydelig flertall på Stortinget og i befolkningen at Regjeringa burde rette seg etter dette.

Humanitære konsekvenser fremfor pseudo-sikkerhet
Atomvåpen blir fortsatt rangert som en av de største truslene mot menneskeheten og det er en stor risiko for at en atombombe skal bli avfyrt enten ved et uhell eller med vilje.

Under den kalde krigen var engasjementet mot atomvåpen enormt, både i Norge og internasjonalt. I årene etter murens fall ble atomvåpenarsenalene kraftig redusert og mange trodde at det skulle fortsette å gå nedover. Dette skjedde ikke. Nedrustningen stoppet opp og atomvåpnene har blitt spredd til flere land. Nå er det ni land som har atomvåpen med et samlet arsenal på rundt 16 – 17 000 bomber. Selv om antall bomber har gått ned, har spredningen økt. Atomvåpen forble lenge en sak som ble sett på som en utdatert eller, enda verre, tapt sak. De siste årene har derimot ting begynt å røre på seg igjen.

Sammen med en gruppe ikke-atomvåpenstater tok den rødgrønne regjeringa i 2013 initiativ til en statskonferanse om humanitære konsekvenser av atomvåpen. I februar 2014 fulgte Mexico opp med en ny konferanse og desember samme år var det Østerrike sin tur. Flertallet av verdens stater har møtt opp på disse konferansene for å diskutere atomvåpnenes konsekvenser og muligheter for avskaffelse. Det virker absurd for de fleste å samle verdens stater til tre konferanser for å slå fast at atomvåpen er ekstremt farlig. Likevel er dette første gang atomvåpen har blitt diskutert på den internasjonale arenaen på ikke-atomvåpenstatenes premisser. Dermed har man kommet seg bort fra å diskutere atomvåpen fra et abstrakt, sikkerhetspolitisk perspektiv og heller konfrontere hva slags trussel dette våpenet utgjør for menneskeheten. Dette sporet har blitt hetende ”det humanitære initiativet”.

Etter den siste konferansen kom Østerrike med en uttalelse, ”Austrian Pledge”, der de lovet å jobbe for å stigmatisere, forby og avskaffe atomvåpen og inviterte alle stater til å bli med. Nesten 60 land har hittil uttrykt sin støtte, men Norge er foreløpig ikke et av dem.

LES OGSÅ: Ikke et rolig minutt for atomindustrien

Hva menes med et atomvåpenforbud?
Ifølge folkeretten er det forbudt med bruk av våpen som ikke kan skille mellom sivile og militære liv. Likevel er atomvåpen det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ikke er forbudt i henhold til internasjonal lov, selv om det er det verste av dem alle. Den store fordelen med et slikt forbud er at ikke-atomvåpenstatene kan gå i bresjen for å starte forhandlinger om en internasjonal avtale. Det forventes ikke at atomvåpenstatene vil signere med det første, men et slikt forbud vil bidra til å stigmatisere atomvåpen og legge press på ytterligere nedrustning.

International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) er en global kampanje som ble etablert i 2007. Den har partnerorganisasjoner over hele verden og er aktiv i over 80 land. Den har som eneste mål å samle støtte til et forbud mot atomvåpen og har lyktes i å samle humanitære organisasjoner, trossamfunn, fredsbevegelsen, fagbevegelsen og miljøforkjempere i denne kampen. I tillegg til Nei til atomvåpen er både Norsk folkehjelp, Røde Kors og LO svært aktive i dette spørsmålet. Det internasjonale Røde Kors pleier vanligvis å være politisk nøytrale, men har tatt bladet fra munnen i denne saken og har uttalt at verden er langt på overtid når det gjelder å få på plass et forbud mot atomvåpen.

”Naivt”, ”populistisk” og ”særnorsk”
Det har lenge vært en form for politisk konsensus om at Norge skal arbeide for en atomvåpenfri verden. Likevel ble det klart en stund etter regjeringsskiftet at den blåblå regjeringa ikke hadde tenkt å følge opp den humanitære offensiven fra forrige regjering. Det var ulike syn på dette i den rødgrønne regjeringa, men de hadde en uttalt vilje om å jobbe for et sporskifte i internasjonal atomvåpendebatt. Jonas Gahr Støre tok flere ganger til orde for et folkerettslig forbud da han var utenriksminister.

Regjeringa og utenriksminister Børge Brende er derimot negative til dette og mener at å arbeide for et atomvåpenforbud er i strid med våre NATO-forpliktelser. Representanter fra både Høyre og Frp har karakterisert det som både ”naivt”, ”populistisk” og til og med et ”særnorsk initiativ”. Et mer aggressivt Russland har blitt brukt som et argument mot et slikt forbud og nylig kom det frem at USA har utøvd direkte press på Utenriksdepartementet for å ikke støtte opp om Austrian Pledge.

Som en publikasjon av International Law and Policy Institute viser, står Norge står helt fritt til å arbeide for et slikt forbud på tross av NATO-medlemskap. Det er heller ikke mer ”særnorsk” enn at både paven, Det internasjonale røde kors og at et vell av stater har uttrykt støtte til Austrian Pledge. Når det gjelder Russland er Putins rasling med atomvåpnene først og fremst et argument for at man må presse enda hardere på for nedrustning, ikke omvendt. Jo mer spent situasjonen er, jo høyere er risikoen for bruk.

De fleste atomvåpenstatene har vedtatt å modernisere sine atomvåpen for milliarder av kroner og det internasjonale forhandlingsklimaet er preget av større spenninger enn bare for noen få år siden. At atomvåpenstatene tviholder på atomvåpnene som en alkoholiker til flaska er også noe som bidrar til disse våpnenes status som geopolitisk maktsymbol. De siste årene har det kommet frem mange avsløringer om hvor nærme verden har vært ”nuclear holocaust” opp gjennom tidene på grunn av nestenbruk ved ulykker eller feiltolkning av signaler. Man vet at også terrororganisasjoner har forsøkt å skaffe seg disse våpnene. Et samlet internasjonalt sivilsamfunn mener at folkeretten nå er det beste middelet vi har for å endre på dette, men først må vi endre Regjeringas holdning.

LES OGSÅ: 75 % av Libyas kristne har flykta fra landet etter NATO-intervensjonen

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.