Halvparten av landets sykehus kan miste kirurgdekningen ved akuttmottakene

Foto: Zdenko Zivkovic

Godt fungerende, middels store sykehus, i middels store norske byer, som Arendal, Ålesund, Gjøvik og Bærum, står i fare for å miste kirurgene ved sykehusenes akuttmottak. Forslaget om å fjerne disse ligger allerede til behandling.

Thor Solheim
Om Thor Solheim (9 artikler)
Thor Solheim er pensjonert sosionom med spesialkompetanse i psykisk helsearbeid og behandling av spilleavhengighet. Han har 21 år ved psykiatrisk poliklinikk DPS Gjøvik bak seg, og sitter nå i styret for sykehusaksjonen. Thor er tidligere kandidat for Rødt og har vært politisk aktiv gjennom fagbevegelsen i mer enn 40 år, for tiden med tillitsverv i lokalt LO og FO Oppland.

I sykehustalen 7. januar tok statsråd Bent Høie til orde for å skape akuttmottak uten kirurger. Dersom sykehus må betjene mer enn 60.000 innbyggere for å beholde den kirurgiske akuttberedskapen, så innebærer dette at halvparten av landets sykehus er i fare.

Det er viktig å sikre helhetlige helsetjenester i en desentralisert sykehusstruktur. Dette krever nye tanker om helhet gjennom teamarbeid, robuste fagmiljøer og gjennomgående generalistferdigheter i alle spesialiteter.

LES OGSÅ: Helsesektorens hurpe-hierarki

Teknologi kan ikke erstatte leger
Prehospitale tjenester er en særdeles viktig premiss i all debatt om helsevesenet. Denne tjenesten er vi helt avhengig av. Likevel, og med all respekt, prehospitale tjenester inkluderer sjelden lege, og kan ikke erstatte sykehusbehandling. At noen forsøker å overbevise befolkningen om at framtidige tekniske løsninger skal bevirke dette, er å føre folk bak lyset.

Det er et faktum at hele kroppen henger sammen. Særlig eldre kan ha flere sykdommer. Ofte presenteres et sammensatt bilde, og da må indremedisinere, kirurger og andre profesjoner samarbeide om å komme til målet med pasientbehandlingen i en akuttsituasjon. Sortering til riktig gren krever bredde og samarbeid.  Indremedisinske pasienter har ofte både hjertekarsykdom og sykdom i andre organer.

LES OGSÅ: Fryktkultur skjuler seg bak dagens helseregime

Ingen sykehus er komplette
Akuttberedskap krever flere vaktlinjer. Vi kommer ikke utenom fagene ortopedi og mage-tarm. Sammen med indremedisin, anestesi, røntgen og lab, blir virksomheten allsidig nok til å være et lite akuttsykehus. Ingen sykehus er komplette. Det er derfor helt normalt at mellom fem prosent og 30 prosent av pasientene må sendes videre fra de aller fleste sykehus. Samlet er det kun ni prosent av Sykehuset Innlandet sine pasienter som behandles på regionsykehus.

70 prosent av alle pasienter har tilstander som selv de minste lokalsykehusene kan håndtere på en utmerket måte. For de resterende pasientene trengs det ytterligere kompetanse. Akutte pasienter vil kunne trenge stabiliserende tiltak før overflytting til større sykehus. Det hjelper ikke hvor gode spesialister som finnes på de store sykehusene, om pasienten er død når han kommer dit. De smalere spesialitetene trenger flere pasienter for å vedlikeholde og utvikle spesialiteten sin. Derfor kan både behandlere og pasienter ha nytte av større sykehus i noen tilfeller.

LES OGSÅ: Velferdsstatens kronjuvel – det offentlige helsevesenet

Effektivitet versus pasient
Det er mangel på spesialister av mange slag. Spesialistene utdannes normalt i offentlige sykehus. Leger i utdanning har viktige roller i vaktberedskapen på akuttmottak. Vi må håpe på at økonomien i fritt behandlingsvalg ikke rammer utdanningen av nye spesialister. Det er mye usikkerhet knyttet til fritt behandlingsvalg. Vil vi få en massiv privatisering? Eller vil ordningen gi liten effekt?

Flere politiske verdivalg er ønskelig, og kan gjerne knyttes til behandlingen av «Nasjonal helse- og sykehusplan», som skal opp i Stortinget til høsten. Mange mener at det er selve foretaksmodellen som er årsaken til mange av dagens problemer i sykehusene. Mål- og resultatstyringsvanviddet innebærer en overgang fra forvaltningsideologi og forvaltningsregnskap, til forretningsideologi og forretningsregnskap. På den ene siden: En rasjonalistisk logikk, styrt av effektivitetstanker og økonomisk lønnsomhet. På den andre siden: En verdi- og normbasert logikk, med pasienten i sentrum.

Da Bent Høie var i opposisjon
I innlandet forsvarer folk stort sett sykehusene sine. Noen kjøper den massive reklamen for nytt storsykehus. Dette til tross for at ingen får vite hvor stort det vil bli, hva det skal koste og hvor det skal ligge. Spørsmålet er om styret i Sykehuset- Innlandet har nødvendig tillit til å stå bak en objektiv utredning av flere ulike alternativer.

For 4 år siden sa Bent Høie: «I dag opplever befolkningen at livsviktige beslutninger fattes av ansiktsløse byråkrater og foretak, mens helseministeren lar seg fange i systemet» Det har han fremdeles rett i. Han sa mye klokt den gangen han satt i opposisjon.

Teksten blir sampublisert med Thors blogg

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

1 kommentar på Halvparten av landets sykehus kan miste kirurgdekningen ved akuttmottakene

  1. AvatarArnold Elmar Antoni Bullgård // 2015-02-03 kl 11:59 //

    Det var den gang.

Kommentarfeltet er lukket.