Ny kjønnslov gir ingen generelle rettigheter: Dette er ikke bra nok, Bent Høie

FOTO: Jason

Å feire regjeringens lovforslag til endring av juridisk kjønn er å feire regjeringens totale fravær av ambisjoner for skeives rettigheter.

Lauritz Guldal Einarsen
Om Lauritz Guldal Einarsen (2 artikler)
Lauritz Guldal Einarsen er feminist og student ved Central European University i Ungarn.

Nå har regjeringen kommet med det endelige lovforslaget som skal gjøre det mulig for transpersoner å endre juridisk kjønn uten hverken utredning, diagnose eller sterilisering. Bent Høie, dette var det minste du kunne gjøre. Det absolutt minste. Det eneste dette lovforslaget gjør er å avslutte en praksis som er i strid med menneskerettighetene, det skulle bare mangle.

Generelle rettigheter på individnivå
Helse- og omsorgsdepartementets eget utvalg har konkludert med at trans- og intersexpersoner og andre som bryter med tradisjonelle kjønnsnormer møter et bredt spekter av problemer både i helsevesenet, det offentlige og ellers. Responsen jeg ønsket meg etter denne konklusjonen var at departementet skulle utforme en ny lov på prinsipper om generelle rettigheter som sikrer anerkjennelse og fri utfoldelse av kjønn for alle og råderett over egen kropp. Utformer man en lov med utgangspunkt i individets rett til kjønn, så forplikter man seg overfor de som bryter med kjønnsnormene. Man forplikter seg til å gi dem den tryggheten de ellers ikke har, gjennom et observant helsetilbud og et tungt diskrimineringsvern. Med en lov som garanterer generelle rettigheter på individnivå, vil staten være ansvarlig for en helhetlig og god behandling av alle som trenger det, også grupper som ikke nødvendigvis var påtenkt da loven ble vedtatt, men som likevel har lignende behov. Oppfølgingen av en slik lov vil påvirke alt fra skolesystem og juridisk kjønn til det som skjer i de mørkeste sykehuskorridorene.

Helseministeren tok dessverre en annen vri. Istedenfor å gi generelle rettigheter som i tillegg ville gjort den krittikkverdige praksisen med tvangssterilisering av transpersoner ulovlig, så valgte han å gjøre slik at transpersoner nå unnslipper akkurat denne praksisen, i akkurat dette tilfellet. Det sparsommelige lovforslaget som blir lagt fram for stortinget krever nesten ingen oppfølging. Forslaget er overfladisk, og kommer ikke til å ha noen konsekvenser utover fritt valg mellom to juridiske kjønn. Det er utformet nettopp slik at det ikke skal røre ved noe annet enn dette lille området, og det gjør den til en svak lov. Med denne innfallsvinkelen blir kampen for fullstendige rettigheter en akkumulasjon av enkeltsaker og enkeltgrupper. Dette er ikke bare lite effektivt og kronglete, det kan også være skadelig for de gruppene som ikke kommer med i første omgang, dersom de ender opp med å få mindre oppmerksomhet og oppslutning om kampen sin.

Lite progressivt
For Høie er lovforslaget likevel en stor seier. Han unngår absolutt alle de kontroversielle spørsmålene som omhandler kjønnsskeive og intersexpersoner, og høster samtidig massiv anerkjennelse og velvilje fra alle kanter. Når det gjelder skeives rettigheter, vil jeg derimot påstå at det er når spørsmål er kontroversielle at de er viktige. Vi skeive trenger politisk vilje der vi fortsatt møter motstand, der overgrep og diskriminering fortsatt rasjonaliseres, ikke der motstanden ikke lenger finnes.

Et av de viktigste områdene som blir forbigått med dette lovforslaget er spørsmålet om et tredje alternativ til de to juridiske kjønnene. Alle de argumentene som blir brukt for å understreke hvor viktig det er for transpersoner å bli anerkjent som det kjønnet de identifiserer seg som er like gjeldende når dette kjønnet er noe annet enn mann eller kvinne. Andre kjønn enn mann og kvinne er dessverre ikke særlig bredt akseptert og anerkjent, og jeg mistenker at det stort sett er derfor spørsmålet om et tredje alternativ til juridisk kjønn blir lagt til side. Signaleffekten som departementet skryter av at denne nye loven kan ha for omgivelsene til personer som endrer juridisk kjønn er nettopp det de av oss som ikke vil krysse av for hverken mann eller kvinne trenger.

En annen overveldende viktig konsekvens av en eventuell innføring av et tredje alternativ er den synligheten og refleksjonen det vil skape rundt behandlingen og mangelen på anerkjennelse av intersexbarn. I dag er disse i en prekær situasjon, noe som blir bekreftet av en rapport nylig lagt fram av Redd Barna i samarbeid med LLH og Skeiv Ungdom. Da det er lite åpenhet rundt temaet intersex kan det være uklart nøyaktig hvilken medisinsk behandling intersexbarn får, det kommer heller ikke fram av rapporten. Det som derimot er klart er at det ofte utføres kirurgi på friske barns kjønnsorganer utelukkende for at de skal passe inn i en av kategoriene mann eller kvinne. I tillegg til at operasjoner kan medføre både tap av reproduktive evner og nedsatt seksuell funksjon, så kan slik behandling bidra til et vanskelig forhold til egen kropp og identitet for de det gjelder. Dette kan ikke beskrives som annet enn medisinske overgrep. Hvis det fantes et alternativ til kjønnene mann og kvinne så ville ikke denne medisinske behandlingen gått like upåaktet hen. Praksisen burde selvsagt også eksplisitt blitt umuliggjort ved å lovfeste rett til kroppslig integritet og selvråderett for personer som bryter med kjønnsnormene, men også dette er visst for kontroversielt for helseministeren.

Det første steget på veien mot hva?
Helseminister Høie uttaler i en pressemelding at “Nå tar vi enkeltmennesket på alvor. Alle skal få lov å være den de er”. Men ikke alle kommer til å nyte godt av denne loven, og de som gjør det møter fremdeles store hindringer, særlig i helsevesenet, nettopp for å være den de er. Både krav til diagnose og krav til refleksjonsperiode for å få lov til å endre juridisk kjønn ble vurdert under arbeidet med utformingen av lovforslaget og ble forkastet, men begge to praktiseres fortsatt i helsevesenet hvor en spesifikk diagnose og en effektiv refleksjonsperiode på ett år er krav for rett til den medisinske behandlingen transpersoner ofte ønsker og behøver. I praksis har vi ikke råderett over eget liv og egen kropp, og så lenge det er slik kan ingen påstå at vi som gruppe har lov til å være den vi er, i hvert fall ikke med staten i ryggen.

Detter lovforslaget er ikke noe å juble over. Å feire det er å godta at helseministeren overser at den samme utmattende og nedverdigende behandlingen som nå er forkastet som uholdbar i sammenheng med endring av juridisk kjønn fortsatt er gjeldende for å få tilgang på relevant helsehjelp. Å feire det er å lukke øynene for at intersexbarn nå blir lovpålagt å gjennomgå tidvis invaderende medisinske undersøkelser for å få lov til å endre juridisk kjønn, og at andre barn som har behov for å endre juridisk kjønn ikke får mulighet til det i det hele tatt. Å feire det er å feire regjeringens totale fravær av ambisjoner for skeives rettigheter.

Selv om dette lovforslaget kan sies å være det første steget på veien mot kjønnsskeives rettigheter, så er det også grunnstammen for videre lovgivning og arbeid. Og når den stammen ikke er god, når den ikke setter skeive mennesker og våre rettigheter i sentrum, så kan den i verste fall vise seg å bli en byrde heller enn en drahjelp.

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.