Debatten etter Breivik – nå kan den kanskje begynne for alvor (del 1)

Foto: Kurt Löwenstein Educational Center International Team

Sannheter kan være svært ubehagelige, svært ubehagelige selv om de også er viktige. Det gjelder for eksempel massemorderen Breiviks forhold til Frp, hans ideologi og islamofobiens fremvekst i Norge.

Magnus Eriksson
About Magnus Eriksson (33 Articles)
Magnus Eriksson er utdannet idéhistoriker. Antirasist, antifascist og asylaktivist.

«At the heart of the Oslo and Utøya terror attacks on 22 July 2011 was a paradox: how could one of the most peaceful, least crimeridden, most prosperous and least socially unequal countries in the world have generated such acts of terrorism?»

 

Sitatet er hentet fra Sindre Bangstads bok Anders Breivik and the Rise of Islamophobia. I min tekst her, som begynte som en bokanmeldelse, men som ble til noe mer, går jeg i tre deler gjennom noen av de aspektene jeg mener er mest interessante i Bangstads bok. I denne første del går jeg gjennom drøftingen av Fremskrittspartiet og den relativt omfangsrike litteraturen som til dels har unnskyldt FrP, samtidig som den har forsøkt å knytte analysen av massemorderen til uklare og upresise definisjoner.

LES OGSÅ: Debatten etter Breivik — nå kan den kanskje begynne for alvor (del 2)

Noen ord om Bangstads bok
Dette er en ærlig bok skrevet av en forfatter med integritet. Han har åpenbart ikke hatt intensjoner om å pynte på og unnskylde det språkbruket som kan knyttes til det fryktelige angrepet på norsk venstreside den 22.7 2011. Boken fortjener oppmerksomhet fordi redelige undersøkelser av dette slaget dessverre har vært en mangelvare etter angrepet, og kanskje er det å forstå som en naturlig reaksjon på denne type grusomheter. Kanskje var det derfor riktig av Bangstad å skrive på engelsk. Det er godt mulig at den egner seg bedre for et publikum som ikke har terrorangrepet så tett på kroppen. På den andre siden er det kanskje vi som faktisk bor i Norge, som ville hatt best av å lese den? Boken er høyst relevant, ikke minst med tanke på høyrepopulismens fremmarsj i hele Europa den siste tiden. Det er ingen grunn til at dette vil endre seg til det positive etter det nylige terrorangrepet på Charlie Hebdo i Frankrike. Bangstad er svært nære i å løse opp i det som virker som et paradoks i sitatet over. Så spørs det om andre tør å følge med på diskusjonen boken legger opp til. Det er ikke alltid lett å høre sannheten og det er kanskje enda vanskeligere å fortelle den til folk som ikke vil høre. Sannhet kan være ubehagelig, svært ubehagelig, men også ekstra viktig.

Anders Breivik og Fremskrittspartiet
Kort tid etter massedrapet på Utøya ble det kjent at Breivik selv hadde vært medlem og aktiv i Fremskrittspartiet, så vel som dets ungdomsparti i flere år. I rettssaken mot seg selv trakk Breivik frem «medienes demonisering av Fremskrittspartiet i forbindelse med valget 2009» som en utløsende faktor for massemordet. Hans begrunnelse skriver seg inn i en tradisjon for klassisk offermentalitet. Bangstad belyser hvordan Fremskrittspartiet gjentatte ganger forsøkte å fremstille seg som ofre etter terrorangrepet. Allerede to dager etter angrepet gikk partiformann Siv Jensen ut i mediene og sa at det var avskyelig å knytte Breiviks retorikk til Fremskrittspartiet. I samme intervju uttrykte hun følgende:

«Jeg synes det er avskyelig det som har skjedd, men jeg synes det er like avskyelig at enkelte medier forsøker å trekke en kobling mellom denne mannens udåd og Fremskrittspartiet».

Senere trakk Jensen tilbake uttalelsen, med begrunnelsen at hun var blitt misforstått. Noen måneder senere gikk Per Sandberg, nestleder i FrP, ut og anklaget Arbeiderpartiet for å ha spilt offerrollen etter terrorangrepet – en uhyrelig uttalelse med tanke på at det var barn og unge fra Arbeiderpartiets ungdomsparti AUF, som var blitt henrettet av det tidligere FrP-medlemmet Breivik.

Bangstad nøyer seg med å løfte frem disse to kommentarene fra lederskiktet i partiet, i spørsmålet om offerrolle knyttet til terrorangrepet. Han viser også til en debattartikkel skrevet av blant annet Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde et år før massedrapet. I denne artikkelen anklager Tybring-Gjedde Arbeiderpartiet for å ha dolket den norske kulturen i ryggen med sin multikulturalistiske politikk. Bangstad ville kunnet underbygget dette poenget ytterligere ved å peke på den serie med uttalelser som kom fra lokale partimedlemmer og partitopper i etterkant av massemordet. For eksempel skrev Trond Røed fra Buskerud Fremskrittsparti følgende i et debattinnlegg i Drammens Tidende:

«–Bombeattentatet i Oslo og de grusomme handlingene på Utøya ga Norge de første ofrene for den innvandringspolitikk som drives i dag»

Johnny Wæhler, kommunestyrerepresentant i Hamar Fremskrittsparti, uttalte at Arbeiderpartiet og deres politikk var å betrakte som medskyldige for massedrapet begått av Breivik. Wæhler fikk hard kritikk fra partiledelsen for å ha sagt dette. Samtidig hadde han bare uttrykt ting som mange sentrale personer i Fremskrittspartiet hadde sagt tidligere. For eksempel skrev Sandberg følgende i en pressemelding i 2003:

«Denne regjeringen og Bondevik er, sammen med Stoltenberg, Halvorsen og Pedersen, indirekte ansvarlig for hvert drap og hver kriminell handling asylsøkere og andre med fremmedkulturell bakgrunn måtte stå bak».

Dette er selvfølgelig bare noen eksempler som ytterligere ville kunne belyst både offermentaliteten og de mildt sagt skremmende analysene som er og var til stede i Fremskrittspartiet før og etter massedrapet.

Populistene Fremskrittspartiet
Da det ble kjent at Norge fikk en borgerlig regjering i 2013, hvor også Fremskrittspartiet inngikk, koblet flere utenlandske medier dette med Breivik-saken. Dette førte til en omfangsrik oppussing av fasadene for å rette opp utenlandske mediers inntrykk av partiet. Ketil Solvik-Olsen hevdet under Frps møte med internasjonal presse at begrepet «snikislamisering», som partilederen Siv Jensen hadde benyttet seg av ved flere tilfeller, var tatt ut av sin sammenheng. Jensen selv nektet imidlertid å beklage ordbruken. Under samme møte med internasjonal presse sa Solvik-Olsen, med en referanse til Breiviks partimedlemskap: «Det er vanskelig å se hvorfor han kom inn i partiet, men lett å se hvorfor han forsvant. Det fins ikke grobunn for hans ideer i vårt parti». Dette er neppe en oppfatning Bangstad deler med Solvik-Olsen, da han skriver: «it is hardly surprising that Behring Breivik was attracted to this party in his late teenage years».

To uker etter terrorangrepet uttalte nåværende statsminister Erna Solberg følgende: «Måten ekstreme, antiislamske grupper omtaler muslimer på i dag, ligner måten ekstreme antisemittiske grupper omtalte jøder i tiårene som førte opp til andre verdenskrig». Under et frokostmøte i regi av Antirasistisk Senter den 27. mars 2014, uttalte Bangstad at: «Harde former for islamofobi eller antisemittisme har jeg ingen problemer med å kalle rasisme». Sammen med sitatet fra Solberg illustrerer dette en vanlig holdning til rasismeproblematikken, som kan omformuleres til spørsmålet: «Er jødehat og muslimhat to sammenlignbare uttrykk for rasisme?». To år etter sin uttalelse om dagens muslimfiendtlige miljøer inngikk Solbergs parti Høyre et regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet, det samme parti massemorderen hadde vært en del av i en årrekke. Enkelte «ekstremismeeksperter» har gått ut i mediene og hevdet at det er «kunstig å koble Fremskrittspartiet til høyreekstremisme».

De høyreekstreme er grupper og enkeltindivider med ideer som de færreste av oss anerkjenner eller vil identifisere oss med. Etter handlingene den 22.7 så har det vært lett å peke ut flere av disse som skyldige, medskyldige eller delvis ansvarlige. Lett fordi de færreste av oss identifiserer seg med dem. De er helt enkelt for ekstreme, og det blir enkelt for oss hvis Breivik kan plasseres i en slik bås i stedet for midt blant oss. Utvilsomt var Breiviks «manifest» også påvirket av høyreekstreme, nyfascistiske og nynazistiske bevegelser rundt om Europa og USA. Mye av litteraturen om massemorderen i ettertid har handlet om hvor han skal plasseres ideologisk. Det er ikke helt uproblematisk. Etter at den svenske komikeren Özz Nujen ble sensurert i den norsksendte utgaven av Skavlan for å ha omtalt Fremskrittspartiet som rasistiske, skrev Expressens journalist Karin Olsson følgende:

«Att det i sig positiva och massiva ställningstagandet mot Breiviks bevekelsegrunder har gjort det besvärligt att tala om att det finns annan rasism än den extremistiskt våldbejakande. En försåtligare, folkligare sort som kan sippra ända in i regeringen. I dag har högerpopulistiska Fremskrittspartiet sju ministrar i Norge, varav partiledaren som varnat för smygislamisering är finansminister. Det är ingen liten sak.»

Olsson etterlyser det Bangstad faktisk gjør i sitt prosjekt. Selv om det er kunstig å koble Fremskrittspartiet til den historiske fascismen, slik enkelte ekstremismeeksperter gjør, så er ikke dette ensbetydende med at Fremskrittspartiet ikke skal kunne ansvarliggjøres for deres uttalelser over et lengre tidsrom. Begrepet «snikislamisering» er ikke bare et uheldig ordvalg, det insinuerer en bevisst strategi hvor tidligere myndigheter anklages for å innføre islam gjennom skjult og trinnvis tilrettelegging. I denne type retorikk er innebygd det man kan kalle en «forræderretorikk», hvor den norske kulturen langsomt erstattes med en islamsk kultur – som en bevisst strategi fra innvandringsvennlige myndigheter.

Bangstad er i mindre grad opptatt av merkelapper som «fascisme» og påpeker i boken at «fascism is a notoriously imprecise and unreliable analytical term and is frequently used as an all-purpose term of abuse». Dette har Bangstad helt rett i, og jeg vil komme tilbake til det poenget. I stedet for å lage definisjoner ønsker han å vise hvordan slike uttalelser og ideer har vært til stede i den aksepterte offentligheten. Mye av denne språkbruken er den samme som vi finner igjen hos høyreekstreme og nyfascistiske grupper, uansett hvordan man velger å definere Fremskrittspartiet. Det er akkurat vektleggingen av hva som faktisk er sagt som gjør Bangstads bok så glimrende, samtidig som innholdet er en brodd mot mye av det som er skrevet om Breivik tidligere.

LES OGSÅ: Hva er høyre med høyreekstremismen?

Ekstremismedebatten
Bangstad gjør et poeng av å ta debatten til et nytt nivå, enn der ekstremismedebatten har havnet i Norge etter angrepet. Likevel er det interessant å se på noen av de tingene som har blitt hevdet etter 22.7.

En som ofte betraktes som en av verdens fremste eksperter på fascisme, er den britiske professoren Roger Griffin. Han er en aktiv bidragsyter og blir hyppig referert til, i samfunnsdebatten etter terrorangrepet i Norge. Flere norske eksperter har løftet frem Griffin som den fremste av de fremste. Bangstad påpeker at Griffin har omtalt Breivik som «vehemently hostile to Nazism». Med rette hevder Bangstad at dette må være basert på en meget overfladisk lesning av Breiviks manifest. Jeg mener at Bangstad er for snill og at Griffins betraktninger ikke bare er overfladiske, men til tider direkte feilaktige.

En mer omhyggelig analyse vil avdekke en umiskjennelig antisemittisk tilstedeværelse i Breiviks skriblerier. Aspektet er imidlertid sekundært i Bangstads bok, da han først og fremst er interessert i å vise hvordan elementer fra den høyreekstreme forestillingsverden har fått plass i normalsamfunnet, blant medier og etablerte politiske partier. Det er likevel interessant å se på noen av tilnærmingene til Breivik fra akademisk hold, da dette også illustrerer det unike ved Bangstads tilnærming.

I The roots of Breiviks ideology skriver Mattias Gardell at det går fire distinkte strømninger gjennom Breiviks manifest, nemlig samtidige islamofobe ideologier, kulturelt konservative/ny-konføderative tradisjoner, elementer av hvit makt-ideologier og antifeminisme. Gardell går veldig langt og skriver at til tross for enkelte likheter med den nazistiske hvit makt-kulturen, så er det viktige forskjeller: «På en punkt är brytningen dock total. Breivik har inget till övers för nazisternas judehat, som han finner helt irrelevant». På dette punktet ser det ut å være, en ikke helt uproblematisk, konsensus mellom Gardell og Griffin.

Idehistorikeren Kjetil Jakobsen, professor ved Humboldt-universitetet i Berlin, omtalte Breivik som «en slags nazist» i debattinnlegget Fjordmans Ragnarokk. I tre punkter viste Jakobsen hvordan retten tolket Breiviks massemord som et prosjekt for å vekke nazismen til live. Breivik hadde reformulert fiendebildet med vekt på islam og byttet ut belastede uttrykk med tidsriktige. I Fjordmans ragnarokk skriver Jakobsen dessuten at Fjordmans artikkel Preparing for Ragnarok, som Breivik inkluderte i manifestet sitt, nærmest er et perfekt eksempel på Griffins fascismedefinisjon som «en revolusjonær form for nasjonalisme som har en politisk, sosial og etisk revolusjon som mål, og ønsker å forme «folket» til en dynamisk, nasjonal enhet under nye eliter med heroiske verdier». Jakobsen hevder at dette er aspekter som gjør det for generelt å kalle Peder Nøstvold Jensen, alias Fjordman, fascist. Han hevder i stedet at Nøstvold Jensen og Breivik ligger nærmere nazismen. Til tross for at Jacobsen sier seg å benytte Griffins teori, så konkluderer han i motsetning til Griffing, at Breivik er en form for nazist.

Øystein Sørensen, professor i historie ved Universitetet i Oslo, er uenig i karakteristikken av Breivik som en form for nynazist. I artikkelen Ideologi og galskap – Anders Behring Breiviks totalitære mentalitet, fra boken Høyreekstremisme – Ideer og bevegelser i Europa, skriver Sørensen at det er åpenbart at Breivik identifiserer seg selv med nazismens tradisjonelle fiender. Breivik er nemlig frimurer og erklærer seg selv som venn av Israel og det jødiske folk. Dessuten hevder Sørensen at det er urimelig å kalle ham nasjonalist.

Jakobsen og Sørensen er dermed uenige i spørsmålet om hvordan Breivik og Nøstvold Jensen skal karakteriseres. Sørensen vil ikke plassere Breivik, og trolig heller ikke Nøstvold Jensen, blant nynazistene. Heller ikke Jakobsen vil definere Nøstvold Jensen eller Breivik som nasjonalister. Både Sørensen og Jakobsen tar i en viss forstand utgangspunkt i Breivik og Nøstvolds Jensens fiendebilder i sine forsøk på å kategorisere dem. Sørensen hevder at Breivik ikke er nazist, fordi han omfavner og identifiserer seg med nazismens tradisjonelle fiender. Jakobsen hevder at Breivik er en slags nazist, med et annet fiendebilde enn som er tradisjonell for nazister.

Ekstremismedebatten i Norge har også blitt ført av svenske akademikere, kulturpersonligheter og journalister. Her kan blant annet journalist og forfatter Henrik Arnstad nevnes. Arnstad skapte sterke reakasjoner da han i to artikler, publisert i Aftenposten, trakk paralleller mellom Fremskrittspartiet, norsk nasjonaldagsfeiring og Breivik. Arnstad plasserte Fremskrittspartiet i det han kalte en gråsone mellom høyrepopulisme og fascisme. I sin bok Älskade fascism hevdet han å støtte seg på Griffins teori om palingenetisk ultranasjonalisme. Dette førte til at fascismeforskeren Griffin kommenterte Arnstads koblinger mellom Frp og fascismen i det han kalte En slags idiotveiledning i Aftenposten. Senere bidro Griffin med ytterligere en tekst som han kalte En klargjøring, en tekst som historiker Nikolai Brandal utdypet med den britiske professorens velsignelse. Avslutningsvis i denne klargjøringen skrev Brandal: «Hadde Arnstad satt seg inn i forskningslitteraturen, for eksempel det store Who Where the Fascists-prosjektet, hadde han sett at de snarere utgjorde et vern mot fascisme og høyreradikalisme enn et potensial for høyreekstrem mobilisering». Dette er nok en uttalelse Bangstad vil være uenig med, uten at han trenger å ty til upresise fascismedefinisjoner.

I innholdsfortegnelsen til Vit makt och blå gula drömmar, en svensk lærebok om de nynazistiske miljøene i Sverige på nittitallet, finnes det et eget kapittel som heter «Orden som förvirrar». I innledningen til kapittelet står det; «Det är ofta oklart vad vi menar med med de ord vi använder för att beskriva främlingsfientliga och rasistiska åsikter och individer. Ord som nazism, fascism och högerextremism används slarvigt och mer eller mindre synonymt.». I fortsettelsen av avsnittet skriver forfatterne at grunnen til dette er at det eksisterer historiske berøringspunkter og ideologiske likhetstrekk, men også viktige forskjeller.

Et fellestrekk blant deltakene i ekstremismedebatten etter 22. juli er fascinasjonen for definisjoner. Hvordan skal Breivik defineres, hvor i det politiske landskapet skal han plasseres og hvilke definisjonskriterier skal ligge til grunn? Antallet definisjoner svarer omtrentlig til antallet deltakere i debatten – alle har sin definisjon. Debatter om temaer som dette blir ofte til ufruktbare debatter om begrepsinnhold i stedet for det man i utgangspunktet ville diskutere. Definisjonsdebatter er med andre ord godt egnet til avsporinger, men mindre egnet til å bringe klarhet til et problem. Bangstads bok er den første fra norsk hold som unngår denne fellen. Han er heller ikke så uforsiktig som journalisten Arnstad, som begir seg inn i en avsporende debatt om hvorvidt Fremskrittspartiet skal defineres som fascistisk eller ikke. Bangstads bok handler ikke om fascismedefinisjoner eller ekstremismedefinisjoner. Det er et seriøst akademisk arbeid og en omhyggelig opptegnelse av islamofobiens fremvekst, et sårt og ømt punkt i Norge.

LES OGSÅ: Kraftig oppgjør mot ekstremismen

Noen refleksjoner i forbindelse med Charlie Hebdo
De siste ukene har terrorangrepet mot Charlie Hebdo preget nyhetsbildet, og det er naturlig å si noen ord om det i forbindelse med denne teksten. Den store mengden av angrep på franske moskeer i ettertid av angrepet, eller attentatene mot svenske moskeer i tiden før angrepet, ville vært høyst relevant. Ytringsfrihet er atter igjen blitt et argument for å akseptere rasistiske ytringer i offentligheten. De mest perverterte formene setter til og med likhetstegn mellom rasisme og ytringsfrihet. Samtidig har SAS-skandalen, hvor Frp aktivt gikk ut mot slikt de ikke liker, vist at denne ytringsfriheten slett ikke er universell. Det kan nok høres ut som en bagatell, men da har man glemt noe av den lærdommen vi burde fått etter vårt eget terrorangrep. I 2011 skrev den norske sosiologen Alf Gunvald Nilsen en artikkel i The Guardian, hvor han gjorde mye av det Bangstad har gjort med sin bok. Han pekte på koblinger mellom Breivik og Fremskrittspartiet. Som en konsekvens av dette ble hans institutt utsatt for en bombetrussel, og hans forelesninger ble innstilt. Bangstad nevner en tale holdt av Fabian Stang etter det norske terrorangrepet:

«Stang, lauded Norwegian Muslims for their acts of solidarity in the aftermath of 22/7 and for having made clear that they regarded the perpetrator as representing no one but himself. Stang also raised the question of whether this would have been the case if the perpetrator had in fact turned out to be a muslim.» 

Jeg er redd at Stang allerede har fått sitt spørsmål besvart, og at dette er noe vi vil se etter angrepet på Charlie Hebdo. Vi vil kunne se at de samme kraftene som krenket Nilsens ytringsfrihet, ved bombetrusler, nå vil maskere seg som ytringsfrihetens yppersteprester under slagordet «Je suis Charlie Hebdo». Derfor kan jeg bare håpe på at flest mulig plukker opp Bangstads bok og leser den.

LES OGSÅ: Gir blasfemi oss et bedre samfunn?

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

22 Comments on Debatten etter Breivik – nå kan den kanskje begynne for alvor (del 1)

  1. Frank Follestad // at // Reply

    Det største problemet med ekstremisme i dagens samfunn er ekstrem islam. Du ser ikke mange opptøyer og demonstrasjoner til støtte for Breivik. Det finner du mildt sagt til støtte for terroristene i Paris.

    • Erling WestenvikErling Westenvik // at // Reply

      Løgn og forbannet falsk dikotomi. Man reduserer Breivik til et enkeltpersonforetak med forvirret agenda og uten reelle tilhengere samtidig som «muslimske terrorister» blir oppgradert til å være en integrert og uatskillelig del av et påstått globalt demonisk onde med en svært presis agenda kalt «islam».

      Breivik sitt terrorangrep og angrepene mot Charlie Hebdo er i prinsippet to sider av samme sak. Etter min oppfatning påpeker Magnus Eriksson at vi må gjennomgå begrepsbruken fordi uttrykk som «fascisme» og «nazisme» åpenbart kan være problematiske i dagens kontekst.

      Man går rett i en felle hvis man argumentere med at Breivik ikke kan være nazist fordi han tilsynelatende omfavner ting nazismen gikk til angrep på. Nazismen representerte ikke en ny og genuin form for ondskap. Den var bare god gammeldags jævelskap ikledd datids-riktig pomp og prakt tilpasset dyrkingen av noen perverterte idealer. Hvem som utpekes som syndebukker varierer, men syndebukken er uansett alltid «de» – aldri «oss».

      • Frank Follestad // at // Reply

        Jepp, dette er vel ganske ukontroversielt? Jeg kan knapt komme på en eneste person hverken i Norge eller i utlandet som har støttet Breivik offentlig. En person som ble erklært psykotisk av psykiaterne som undersøkte ham i timene etter han (endelig) overga seg til politiet.

        I muslimske land har man de siste ukene sett til dels store demonstrasjoner til støtte (!!) for terroristene i Paris! Det er svært oppsiktsvekkende at du ikke synes det er problematisk.

        • Erling WestenvikErling Westenvik // at // Reply

          Da bør du ta et dypdykk i hva som rører seg i de høyreekstreme miljøene i Norge. Støtten der til Breivik kan umidderlbart synes marginal i form av rene støtteerklæringer til handlingene hans, men det er et svært stort antall mennesker som gir indirekte tilslutning under påskudd av å si «jeg tar avstand fra handlingene men støtter budskapet». Problemet er bare at «budskapet» til Breivik ikke består av annet enn en 1500 siders oppfordring om å gå til handling. Støtter man budskapet til Breivik, støtter man derfor handlingene hans.

          Denne retorikken på ytre høyre fløy er i praksis den samme som vi har sett i mange islamistiske miljøer i ukene etter Charlie Hebdo-massakren, nemlig ulike varianter av «vi tar avstand fra handlingene men støtter budskapet».

          • Frank Follestad // at //

            “Denne retorikken på ytre høyre fløy er i praksis den samme som vi har sett i mange islamistiske miljøer i ukene etter Charlie Hebdo-massakren, nemlig ulike varianter av «vi tar avstand fra handlingene men støtter budskapet».”

            Med den logikken så kunne Breivik skutt folk til støtte for Arbeidsmiljøloven og vi måtte avskaffet hele loven i etterkant ellers ville vi støttet Breivik? Han kunne i praksis tatt en hvilken som helst god eller dårlig sak som gissel ved å skyte mennesker?

            Dersom Breivik hadde nevnt i teksten han sendte ut i forbindelse med attentatet at han mente bussforbindelsene til Smestad var for dårlige så ville alle vi som var enige i at , ja – bussene til Smestad går altfor sjelden – støttet terroristen og implisitt hans handlinger?

          • Erling WestenvikErling Westenvik // at //

            Hvis du tenker deg litt om innser du sikkert at det var ganske søkte sammenlikninger. Breivik angrep så vidt jeg vet ikke Arbeidsmiljøloven i manifestet sitt, og han klaget ikke på bussforbindelsene til Smestad. Men hvis han hadde gjort det, og uttalt at eneste løsning var å sprenge f.eks samferdselsdepartementet, og faktisk gjennomført dette sitt eget forslag til løsning, så ville enhver som sa seg enig budskapet hans også implisitt støttet handlingen hans.

            Jeg kan bare utfordre deg til å gi eksempler fra Breivik sitt «budskap» som du evt. er enig i og som du mener kan sees isolert fra handlingene hans.

          • Frank Follestad // at //

            Så ettersom masse muslimer rundt omkring i verden demonstrerer mot Charlie Hebdo i disse dager så støtter kanskje flere millioner mennesker terrorangrepet i Paris også? En fryktelig tanke. Og i såfall en god grunn til å begrense innvandringen fra de landene.

          • ubehageligsannhet // at //

            Du må ha en kognitiv svikt. oppsøkt nevropysykolog?

          • Frank Follestad // at //

            Antar troll som deg blir håndtert av moderator.

      • Snegle // at // Reply

        Hva med terroristene som drepte fem jøder i supermarkedet i Frankrike bare fordi de var jøder. Er de å betrakte som fascister?

        • Erling WestenvikErling Westenvik // at // Reply

          Personlig mener jeg at de fleste terrorister i større eller mindre grad lener seg på et tankegods hvor fellesnevneren er et paranoid konspiranoid verdens- og menneskesyn som er uavhengig av om terrorhandlingen forsøkes presentert i venstreekstrem, høyreekstrem eller religiøs innpakning.

          Spørsmålet er om «fascisme» er et riktig navn på denne fellesnevneren siden assosiasjonen til uttrykket litt for lett blir isolert til å gjelde tradisjonelle fascistiske diktaturer som Mussolini sitt Italia eller Franco sitt Spania. Selv mener jeg at det er det, men det fordrer at man løsriver ordet fra historiske personer og regimer og konsentrerer seg om fascismens ideologiske kjennetegn på et dypere plan enn det symbolske.

          Det er flere som i våre dager forsøker dette. Jeg kjenner sentrale personer i det muslimske miljøet som velger å omtale militante islamister som høyreekstreme/fascister. Det er dog ikke uproblematisk å kommunisere dette ut til andre muslimer siden påstanden blir avvist fordi ordet fascisme har en fortid som, for mange, knytter det uløslig opp til «Vesten».

          Påstander som «Breivik kan ikke være nazist fordi han støtter Israel» eller «muslimer kan ikke være fascister fordi Mussolini anså Nord-Afrika som en naturlig del av det italinske imperium» avslører at folk tenker i merkelapper og bokser.

      • Snegle // at // Reply

        At Breivik mottar mange brev fra andre forvirrede og beslektede politiske ekstreme er jo hevet over enhver tvil. Men en grundig etterforskning fant jo ingen andre “celler” eller medsamsvorne med Breivik, så at han opererte alene er jo høyst sannsynlig. Breivik ligner en blanding av forvirret skolemassedrapsmann og politisk ekstrem-aktivist.

        At han var medlem i FRP kan overhode ikke brukes mot FRP. I såfall kan man si det samme om AP som også hadde et medlem som senere ble terrorist i Afrika. At Breivik skrev mye på VG-debatt gjør ikke alle VG-lesere til høyreekstreme.

        At islamofascismen har millioner av tilhenger verden over er grundig dokumentert igjennom globale undersøkelser som viser at mellom 15-25% av muslimer er tilhengere av politisk radikal Islam. Det er verdt å nevne i den sammenheng at Koranen inneholder prosentvis mer jødehat enn Mein Kampf:

        http://www.cspipublishing.com

  2. Erling WestenvikErling Westenvik // at // Reply

    Glimrende!

  3. Snegle // at // Reply

    Kan du vise til noen undersøkelser som viser at muslimer som flykter fra Norge eller Europa på grunn av islamofobi? En hel rekke undersøkelser viser at jøder forfølges over hele europa og at det fører til en ny flukt. Er det ikke verdt å nevne hvem det er som står bak disse forfølgelsene? Hvem som dreper mennesker i Franrike bare fordi de er jøder. Eller er de ikke så viktige siden de er jøder kanskje?

    “De siste ukene har terrorangrepet mot Charlie Hebdo preget nyhetsbildet, og det er naturlig å si noen ord om det i forbindelse med denne teksten. Den store mengden av angrep på franske moskeer i ettertid av angrepet, eller attentatene mot svenske moskeer i tiden før angrepet, ville vært høyst relevant. Ytringsfrihet er atter igjen blitt et argument for å akseptere rasistiske ytringer i offentligheten. De mest perverterte formene setter til og med likhetstegn mellom rasisme og ytringsfrihet.”

    Her på RP kan man lese endel bisarre meninger. Her snur du verden på hodet og gjør ofre for terror til skyldige fordi de kritiserer religiøse makstrukturer som undertrykker mennesker verden over. Hva med å ta den helt ut og begynne å publisere på Nyhetsspeilet?

    • Joakim Moellersen // at // Reply

      Har du lest teksten du kommenterer under? Det er nemlig ingenting i kommetaren din som tilsier det bortsett fra at du siterer en passasje fra andre avsnitt. Saken handler jo nettopp om at folk anklager ofre for terror for å være skyldige, men det har du tydeligvis ikke fått med deg.

    • ad1648 // at // Reply

      Det er typisk i dagens debattklima at høyre- og venstresiden plukker seg ut sine egne “offergrupper” som de føler en sterk faderlig og moderlig, eller skal vi heller si patroniserende omsorge for. Hosa høyresiden er det jøder, hos venstresiden er det muslimer. På Document finner man en patroniserende holdning til jøder, mens man på Radikal Portal finner en patroniserende holdning til muslimer.

  4. flæskogbananer // at // Reply

    Winston Churchill sa en gang at neste gang fascismen kom til Europa, ville den utgi seg for antifascisme.

    Jeg vil på ingen måte assosieres med FrP, og syns det meste av politikken de fører er idiotisk. Men å kalle dem rasister blir bare uærlig og feil. Det er klart at det er en del rasister i FrP, et parti som aktivt går imot innvandring vil få støtte av rasister. Det betyr ikke at alle som er imot innvandring er rasister, noe mye av venstresida ikke ser ut til å skjønne.

    Å kalle FrP populister blir mer korrekt, men hva er feil med å være populist? Når begynte vi å se på et parti som føyer seg etter hva folk ønsker en trussel mot demokratiet? Såklart er det mye idioti i populisme, men hvorfor se på noe som har bred støtte blant befolkninga som en trussel mot alt som er godt i landet, når demokrati er grunnlagt på nettopp folket?

    Så over til Breivik. Det virker ofte som folk på Radikalportal glemmer hva breivik sitter fengsla for. Han sitter ikke fengsla for å ønske et europa fritt for muslimer, eller for å ha vært et medlem av FrP. Han sitter fengsla for å ha drept 77 mennesker. Det er DET forbrytelsen er, ikke hvilke meninger han har. Å sammenligne alle innvandringsmotstandere med ham, blir som å sammeligne alle sosialister med Pol Pot, Mao og Stalin, det blir like dumt. Samtidig gjør man en helt irrelevant person til et ikon, ikke fordi han har de meningene han har, eller fordi han har bred støtte for det han gjorde. Eneste grunnen til at han blir et ikon er fordi han drepte 77 mennesker, og det er trist. Hvis vi gir en person legitimitet, kun pågrunn av evne og vilje til å drepe mange mennesker, er vi ikke bedre enn de som legger skylda for Hebdoe-terroristene på alle muslimer. Vi gjør vold til et mer effektivt virkemiddel enn det hadde trengt å vært. Vi gjør Breivik til en større figur enn han egentlig er, og samtidig prøver vi å nekte for at vold er et effektivt politisk virkemiddel, det blir bare dumt.

    • Erling WestenvikErling Westenvik // at // Reply

      For det første så sa aldri Winston Churchill noe slikt. Noe han imidlertid sa, var at han syntes det var helt akseptabelt å bruke sennepsgass mot «usiviliserte stammer».

      For det andre så betyr ikke populisme at politikere føye seg etter hva folk ønsker. Populisme kan beskrives som en propagandastrategi hvor man overforenklet setter opp «folket» (oss, ofrene) mot «eliten» (dem, overgriperne). Populisme er beslektet med konspiranoia.

      Fremskrittspartiet har, i likhet med andre «innvandringskritiske» organisasjoner en jobb å gjøre i forhold til å ta avstand fra rasistene i egne rekker. Det skjer sjelden siden de da også mister mange stemmer/tilhengere.

      Forbrytelsene til Breivik er uløslig knyttet opp til «budskapet» hans. Budskapet til Breivik er ikke annet enn en 1500 siders oppfordring om nødvendigheten av å gå til handling. Manifestet hans inneholder ingen forslag til ikke-voldlige løsninger.

      • flæskogbananer // at // Reply

        ser ut som jeg har dritti på leggen her ja, Churchill sa aldri det.

        Såklart forbrytelsene er knytta opp til budskapet hans, men innvandringsfiendtlige folk støtter sjeldend metodene hans. Bare fordi han er innvandringsfiendlig og voldelig, betyr ikke at alle innvandringsfientlige er voldelige.

        Det må være lov å kritisere innvandring uten å bli putta i breivikbåsen.

    • ad1648 // at // Reply

      Breivik ser ut til å endre mening om motiver hele tiden. For en stund siden erklærte han seg jo selv som nazist som ønsket å ødelegge for høyresiden om jeg ikke husker feil. Vankskelig å si hva som egentlig foregår oppe i hodet på den galningen.

  5. Dr Selim Y Gool // at // Reply

    Ja, “terrorangrepet mot Charlie Hebdo preget nyhetsbildet” – men hva for slags avis/ publikasjon var den?

    Svaret kanske ligger her: @ http://posthypnotic.randomstatic.net/charliehebdo/Charlie_Hebdo_article%2011.htm

Leave a comment

Your email address will not be published.


*