Ukraina, der oligarkiet seiret og revolusjonen uteble

I Ukraina har Norge endt opp i den forunderlige situasjonen å støtte et regime som bruker nazister og jihadister til å føre krig mot deler av egen befolkning.

Joakim Møllersen
Om Joakim Møllersen (149 artikler)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal og styremedlem i Attac.

I november 2013 begynte studenter fra Kiev å samle seg på byens hovedplass, Majdan, for å protestere mot at presidenten deres, Viktor Janukovitsj, avslo en tilnærmingsavtale med EU. Både antallet demonstranter og klagemål økte. Ukrainerne hadde mye å være misfornøyde med.

Det hele endte med at Janukovitsj flyktet landet og det gjenblivende parlamentet avsatte presidenten, men med for få stemmer for å være i henhold til grunnloven. Presidenten flyktet ikke fordi han plutselig lyttet til folkemassene som krevde at han skulle gå, han rømte fordi han var redd for å bli drept eller fengslet.

LES OGSÅ: Konflikten i Ukraina eskalerer. Stormaktene må besinne seg

Høyreekstreme grep muligheten
De fleste menneskene som fylte Majdan og andre torg og plasser rundt om i Ukraina var vanlige folk uten politisk tilknytning. De trakk til gatene for å vise sin misnøye med arbeidsledighet, korrupsjon, fattigdom og vanstyre. Siden venstresida og arbeiderbevegelsen lå med brukket rygg, var det ingen som brakte videre de sosiale kravene. I stedet kunne høyreekstreme fylle det politiske tomrommet. En ukrainsk universitetsstudie viser at fascistpartiet Svoboda var det mest aktive i demonstrasjonene. Når det kommer til de mange voldshandlingene var de på andreplass, kun slått av fascistmilitsen Pravij Sektor.

Straks etter at Janukovitsj var kastet, tok Russland Krim. Med militær makt annekterte storebror i øst halvøya og støttet opprørere i Øst-Ukraina som opprettet sine «folkerepublikker». Her brøt Russland internasjonal lov for å klamre seg til makt over et territorium som ikke var deres.

LES OGSÅ: Den russiske flåten får fotfeste i EU 

Norge støtter tvilsomme krefter
Norge, sammen med EU og USA derimot støttet sentralregjeringa i Ukraina og innførte sanksjoner mot Russland for deres framferd i Ukraina. Den nevnte alliansen bidrar ikke med våpen, som Ukraina i stedet har kjøpt fra USAs nære allierte, De forente arabiske emirater. Vesten bidrar imidlertid med milliardlån gjennom IMF, som stiller sine krav til den økonomiske politikken i Ukraina i form av høyere gasspriser, lavere pensjoner, privatiseringer og en krympet offentlig sektor. Også før protestene støttet USA og EU ukrainsk opposisjon med milliardbeløp.

Det er ikke en hvilken som helst regjering vi hjelper. Interimregjeringen, som satt fram til valget i mai i fjor, inkluderte det nevnte fascistpartiet som én av to koalisjonspartnere. Nå har det noe mer moderate Det radikale parti erstattet dem. Grunnlegger og partileder av Det radikale parti, Oleg Ljasjko, står ansvarlig for å bortføre, true og torturere politikere og mistenkte separatister. Dette sørget han for å få filmet og legge ut på egen hjemmeside. I stedet for å bli fengslet og dømt ble han altså belønnet med regjeringsdeltakelse. Kommunistpartiet ble derimot forvist fra parlamentet etter kuppet og det pågår nå en rettsprosess for å ulovliggjøre det.

LES OGSÅ: Kupp, kaos og krig: Ukraina  – fra opprør til oppløsning

Fremtiden ser ikke lys ut
Nylig ble en beryktet nazist oppnevnt til politimester i Kiev. Han har kjempet side om side med den svenske nazisten Michael Skilt i Azov-bataljonen. Denne kan skilte med to nazisymboler i sin logo. Lederen for Azov ble nylig valgt inn i parlamentet, med hjelp fra statsministerens parti. “Det historiske målet for vår nasjon er i dette kritiske øyeblikk å lede verdens hvite raser i et siste korstog for deres overlevelse. Et korstog mot de semittiskledete undermenneskene”, forteller han om sin motivasjon for krigen. Etter å ha besøkt troppen sin, melder The Guardian at de fleste i bataljonen ønsker å “ta kampen til Kiev” når krigen er over i Øst-Ukraina.

På lag med nazistene og den ukrainske hæren er en gruppe som det har blitt rapportert mindre om. Dudajev-bataljonen ledes i hovedsak av selverklærte jihadister fra Tsjetsjenia og har bånd til Islamsk Stat (ISIS). Dette er en gruppe som norsk presse under andre omstendigheter ikke ville nølt med å kalle terrorister. Vi har altså endt opp i den forunderlige situasjonen at Norge støtter et regime som bruker nazister og jihadister til å føre krig mot deler av egen befolkning. Man har nå gått inn i en skjør våpenhvile, men det har vært flere eksempler på brudd og den sentrale kontrollen av styrkene er begrenset på begge sider.

LES OGSÅ: Siden 1990 har Norge deltatt i åtte kriger. Vi er på en andreplass i krig

Et drøyt år etter at den såkalte revolusjonen ble gjennomført har ikke den ukrainske befolkningen fått annet enn borgerkrig, kaos, lovløshet og høyrepolitikk, til forveksling lik den Hellas’ befolkning har lidd under de siste årene. En oligarkstøttet elite har blitt erstattet av en annen. Det ble ingen revolusjon, bare et statskupp.

Teksten er sampublisert med Dag og Tid.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.