Etter et drøyt døgn med debatt, både i media og blant de ansatte i Oslobibliotekene, Deichman, bestemte biblioteksdirektør Knut Skansen i går at det planlagte arrangementet til Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) skulle avlyses.
Mange av de ansatte ønsket ikke at arrangementet skulle finne sted da mener et slikt arrangement vil gå ut over trygghetsfølelsen deres og til de besøkende. Fagforbundet, som organiserer de biblioteksansatte, ønsket også at arrangementet skulle blåses av og mange låntakere ga tilbakemelding om at et slikt arrangement ville medføre at de følte seg utrygge. I en pressemelding i går klargjorde Deichman og Skansen at sikkerhetshensyn medførte at det bebudede årsmøtet til SIAN på Deichman Majorstuen ikke ville finne sted.
LES OGSÅ: Deichman snur: SIAN får ikke ha møte
— Overstyrte Deichman sentralt Majorstuen da SIANs møte blei innvilga?
— Det stemmer ikke at Deichman sentralt har overstyrt Deichman Majorstuen i denne saken. Vi får en rekke henvendelser oversendt blant annet alle som har med sikkerhet å gjøre. Det finnes bare én redaksjonelt ansvarlig og en med det endelige ansvaret for sikkerhet i Deichman og det er biblioteksjefen.
— Har SIAN eller lignende organisasjoner hatt møtevirksomhet som har unnsluppet offentlighetens oppmerksomhet ved noen av Deichmans filialer de siste årene?
— Vel, vi hadde jo det mye omtalte møtet i 2014 da Document arrangerte møte ved daværende hovedbibliotek. Vi fører ikke lister over møtearrangører og deltakere av personvernshensyn, så jeg har ingen god oversikt over det.
Skansen referer til da ytre høyre-nettstedet document.no inviterte den svenske kunstkritikeren Lars Vilks for å vise fram og hylle Dan Parks kunst på Deichmanske hovedbibliotek. Kunsten hyller både Adolf Hitler og Anders Behring Breivik og Park har blitt dømt til seks måneders fengsel for ‘hets mot folkgrupp’ på grunn av sine kreasjoner.
LES OGSÅ: Hetsdømte bokbrennere får ha møte ved bibliotek i Oslo
— Går det noen grense for hvem eller hvilke organisasjoner som kan ha møter på deres biblioteker?
— I bibliotekloven er det stadfesta at «alle som bor i landet» skal ha tilgang til biblioteket. Det er et offentlig rom på linje med torg eller parker. Det vil si at enhver bibliotekssjef skal ha svært gode grunner til å hindre noen å gå inn i et bibliotek. Det finnes ingen lister over personer eller organisasjoner som ikke kan komme inn. Hvis noen skal arrangere noe får de tilsendt vår redaksjonelle plakat hvor det formuleres at de må holde seg innafor lovverket, også når det kommer til ytringer, og at eventuelle overtramp vil politianmeldes i etterkant.
— Det finnes knapt organisasjoner som er ulovlige i Norge. Er det ingen som vil nektes likevel? La oss si at Den Nordiske Motstandsbevegelsen eller Bandidos vil ha sine årsmøter ved Deichmanske, vil de få lov til det?
— Så sant en organisasjon er lovlig, de overholder våre retningslinjer og vi har kapasitet, så har jeg ikke hjemmel til å si nei. Dette forutsetter at møtet har en slik karakter at vi er sikre på at det kan arrangeres på en lovlig og forsvarlig måte og at det som ytres i møtet ligger innenfor de begrensninger som er satt for ytringer i offentlige rom.
Den Nordiske Motstandsbevegelsen (DNM) er en nazistisk gruppering med flere terrorhandlinger og drap på rullebladet. Den finske greina av organisasjonen er forbudt, men ikke den norske. Den norske greina har imidlertid vært til stede ved flere av SIANs arrangementer og DNM-aktivister pleier kontakt med sentrale aktører i SIAN. Bandidos er en internasjonal klubb av amerikanske myndigheter klassifisert som en «lovløs motorsykkelgjeng».
— Deichman har ved flere anledninger hatt besøk av SIAN, som på Furuset på tirsdag og på Stovner tidligere. Ifølge ansatte har de tatt bilder av ansatte og brukere, inkludert mindreårige, uten tillatelse. De har spredd løpesedler med innhold som at muslimer er «morderzombier» med snakk om «muslimske seksualpredatorer» og lignende. Både ansatte og brukere har sagt at de føler seg utrygge. Man har altså en viss kjennskap til organisasjonen fra før av. Har dette noen innvirkning på hvorvidt de kan ha møter på Deichman?
— Vi må holde adskilt enkeltpersoner som gjør visse ting og organisasjoner. Jeg er kjent med situasjonene du nevner, men skjer slikt skal vekter og hvis nødvendig politi tilkalles. Det er ikke tillatt å spre materiale med hatytringer eller ta bilder av lånere i biblioteket. Dette spørsmålet har en moralsk side ved seg, men det handler også om jus. Det moralske og det juridiske er muligens på kollisjonskurs, men vi som bibliotek må forholde oss til det juridiske.
— Men vi har altså ansatte og brukere som gjentatte ganger sier at de ikke føler seg trygge. Hvordan veier dere opp dette mot ytringsfrihetsargumentet?
— Det er jo nettopp dette som har gjort at vi har kommet til avgjørelsen om å avlyse arrangementet. Vi har vurdert sikkerhetssituasjonen til både brukerne og til SIAN (det er ingen ‘ansatte i biblioteket så seint på kvelden).
— Det er altså en situasjonsbestemt avgjørelse. Det jeg oppfatter både fra de ansatte jeg har prata med og fagforeninga er at de ønsker en mer prinsipiell praksis til hvordan man skal forholde seg til slike situasjoner; at ingen skal nektes adgang, men at man heller ikke skal legge til rette for virksomhet som skaper utrygghet på biblioteket. I tillegg til bibliotekloven har man jo blant annet en arbeidsmiljølov som skal garantere de ansattes sikkerhet. Hva tenker du om det?
— På Deichman kompromisser vi aldri når det kommer til sikkerhet. Det gjelder både sikkerheta til de ansatte og til publikum.
