Å bekjempe høyreekstremismen

Kolasje av overskrifter i forbindelse med terroraksjonen i New Zealand som i skrivende stund har tatt 49 menneskeliv. Faksimile Independent, Daily Herald og BBC.

Dagens terrorhandlingen mot moskeer i New Zealand som har drept minst 49 personer peker mot at å slippe til ytre høyre i media og maktposisjoner gir mer rasistisk vold, ikke mindre

Ronny Kjelsberg
About Ronny Kjelsberg (15 Articles)
Ronny Kjelsberg er Universitetslektor ved NTNU og tidligere fylkestingsrepresentant for Rødt 2007-2015.

Da jeg våknet i morges til nyheten om et høyreekstremt terrorangrep mot to moskeer i New Zealand ble jeg først bare litt nummen. Det er trist selvsagt, men folk dør jo hele tiden. Etterhvert ble jeg likevel sint. For dette er jo vanvittig irrasjonelt og unødvendig. Trafikkulykker oppstår som en uheldig konsekvens av et tross alt reelt behov — behovet for å transportere oss fra sted til sted. Høyreekstreme terrorangrep er derimot ikke begrunnet i reelle behov eller bekymringer, men springer ut av irrasjonelle konspirasjonsteorier om etniske minoriteter i samfunnet.

LES OGSÅ: Hvem har begått terrorangrep i Norge?

Det gjorde det 22. juli, og nå har Oseania fått sin variant, for selv om ofrene denne gangen var innvandrerne selv, og ikke “kulturmarxister” er det grunnleggende det samme fenomenet vi ser.

Det gir også mening å snakke om det som et newzealandsk-australsk fenomen. De to landene er både geografisk, historisk og kulturelt tett knyttet, og selv om ofrene var newzealandske er hovedgjerningsmannen rapportert å være australsk.

Spørsmålet vi alle må stille oss i lys av nok en slik terrorhandling er hvordan vi best bekjemper disse strømningene i framtida. Dersom man er enig i den innledende tesen om at årsaken er spinnville konspirasjonsteorier om muslimer og migrasjon, kan vi oversette spørsmålet til hvordan vi best bekjemper disse. Det mener jeg det er god grunn til å gjøre. Det er ikke noen stor “stretch of thought” når man ser all den (borger)krigsretorikken som florerer i dette ideuniverset. Dersom mange faktisk er overbevist om at de befinner seg i en krigstilstand, bør det ikke overraske om noen begynner å oppføre seg deretter også.

LES OGSÅ: Nazister planla massedrap, men politiet ser det ikke som terror — de var ikke muslimer

På spørsmålet om hvordan vi bekjemper dette tankegodset finnes det grovt sett to skoler. Den ene handler om at vi må inkludere disse kreftene i det ordinære politiske systemet vårt. Da vil de modereres. Dette kan kanskje kalles en variant av “trollene sprekker i sola”-hypotesen eller “trykkokerteorien”, og kan akademisk eksemplifiseres ved Jacob Ravndals doktorgradsavhandling fra 2018 som påstår at eksistensen av høyreekstreme partier skaper mindre rom for terror[1]. En variant av dette er også ytre høyres vanlige egenforklaring. Terroristen fra utøya forklarte f.eks. at han ikke ville gjennomført handlingen dersom Frp ikke hadde blitt “demonisert”[2].

Det er åpenbart et betydelig spenn her mellom selvfølgeligheter om at ytre høyre skal ha de samme demokratiske rettighetene som andre, og det som nærmest framstår som en trussel fra ytre-høyremiljøene selv: “Gjør som vi vil, ellers blir vi voldelige.”

Den andre skolen går i motsatt retning. Den peker på at å inkludere ytre høyre med sine hatefulle konspirasjonsteorier som normale aktører i den offentlige samtalen (og i regjering), vil bidra til å normalisere tankegodset deres, flytte sentrum for den offentlige debatten i deres retning og muliggjøre en ytterligere radikalisering av ytre høyre. Dette er en type tenking som akademisk har røtter langt tilbake, til diskusjonene om nazismens framvekst gjennom Viktor Klemperers berømte LQI, og fram til f.eks. en relativt fersk polsk studie om hvordan å bli utsatt for hatprat har ført til radikalisering, som har blitt dratt fram i nylige diskusjoner om såkalt “scenenekt”.

LES OGSÅ: USA: Økning i høyreekstrem terror siste tiår — rett til værs under Trump

Hva peker den ferske terrorhandlingen mot? Om vi ser på retorikk og ikke minst faktisk politikk mot innvandrere og flyktninger i Australia og New Zealand de siste årene, er det tydelig for de aller fleste at den har beveget seg svært langt mot høyre. Mest kjent er kanskje Australias flyktningemottak på stillehavsøyer som framstår som lite annet enn konsentrasjonsleire som også huser barn som vokser opp under forhold som bl.a. gjør at selvmordsforsøk florerer[3]. Etter at et flertall i Australias parlament gjorde det enklere for flyktninger å få helsehjelp, svarte statsministeren i februar i år med å gjenåpne en utskjelt leir på Christmas Island[4].

New Zealands flyktningepolitikk er kanskje mindre kjent her hjemme, men de har et regelverk som skiller markert på landbakgrunn og som blir sammenlignet med Trumps forslag om “muslim ban”[5].

Med bakgrunn i et blikk på den faktiske retorikken og politikken som eksisterer i helt ordinære politiske miljø i Australia og New Zealand, kan man vanskelig se at det støtter opp under trykkokerteorien. Tvert imot har den oppstått i samfunn hvor aggressiv politikk og retorikk mot flyktninger, og særlig muslimer har blitt normalisert i den politiske diskursen over mange år.

LES OGSÅ: Har PST glemt 22. juli? Påstår at Norge ikke har blitt hardt rammet av høyreekstrem terrorisme

Man kan håpe at dette vil bli en vekker for det politiske miljøet, og at man avslutter politikken hvor man flytter seg språklig og politisk etter et radikalisert ytre høyre, og heller tar et grundig offentlig oppgjør med hele tankegodset på en måte som bremser rekrutteringen til slike miljø.

Om vi ser på hva som har skjedd i Norge etter 22. juli er det derimot begrenset grunn til å være optimistisk. Flere av Frps mest ytterliggående aktører er blitt invitert inn i regjeringskontorene i fremtredende posisjoner, og det var til slutt Bjørnar Moxnes og Rødt som måtte sette ned foten for Sylvi Listhaug. Nå har hennes i hvert fall retorisk mer moderate etterfølger, snublet ut av stillingen etter at hans samboer tilsynelatende har regissert en offentlig kampanje mot en antirasistisk teatergruppe og diffuse antirasistiske grupper gjennom å fingere hærverk på egen bolig.

Selv om ytre høyre har mistet taket på ungdommen, og i økende grad består av eldre menn er det lite som tyder på at Frps regjeringsdeltagelse har ført til en moderering av miljøene.[6] Tvert imot virker det som om nettsteder som HRS[7] og Document[8] er blitt radikaliserte, og de har fått følge av den milliardærfinansierte bloggen Resett som også har tatt stadig nye steg i høyreradikal retning[9].

I sum er dette erfaringsbasert kunnskap som tyder på at ytre høyre ikke bør møtes med “appeasment”. Det funket ikke på 30-tallet. Det er liten grunn til å tro det fungerer nå.

[1] https://www.sv.uio.no/c-rex/aktuelt/aktuelle-saker/2017/mindre-hoyreekstrem-vold.html
[2] https://www.dagbladet.no/nyheter/hadde-ikke-frp-blitt-demonisert-ville-jeg-ikke-gjort-det/63312948
[3] https://www.bbc.com/news/world-asia-45327058
[4] http://time.com/5528206/australia-reopen-christmas-island-detention-camp-asylum/
[5] https://thespinoff.co.nz/society/12-05-2017/is-our-refugee-quota-really-all-that-bad-yup-its-trump-level-bad/
[6] https://www.manifesttidsskrift.no/fryktskapernes-problem-venstresidas-utfordring/
[7] https://www.dagbladet.no/kultur/legger-ut-bilder-av-vanlige-muslimer-pa-gata—bor-miste-statsstotten/68751413
[8] https://www.minervanett.no/rustad-lanserer-konspirasjonsteori/[9]https://antirasistisk.no/opprfordrer-til-uthenging/

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*