Barbarene kommer!

Bør ytterliggående, voldsforherligende grupper som Hans Jørgen Lysglimt Johansens Alliansen få delta på lik linje med andre samfunnsdebattanter? Svaret gir etter min mening seg selv. Til tross for at Johansen har unnskyldt uttalelser om at han vil ha et nytt «landssvikoppgjør» og at «forrædere skal henges» med at han ikke egentlig ønsker å henrette politiske motstandere, er det fortsatt grunn til å utestenge den eller de som ikke klart og konsekvent tar avstand fra vold. Hvis man har så dårlig språkfølelse at man ikke skjønner når poesien glir over i dødstrusler, bør man i grunnen beskyttes mot seg selv.

LES OGSÅ: Ytringsfrihetsfundamentalismen som innskrenker ytringsrommet

Trykkokerteorien er feil
De som fremmer politiske mål de selv mener det er umulig å nå uten utstrakt bruk av vold, har faktisk ingenting i et demokrati å gjøre. «Trykkokerteorien» – ideen om at f.eks. rasistiske og nazistiske grupper styrkes av å bli nektet en talerstol – er muligens intuitivt riktig, men virkeligheten viser det motsatte: Når man bekrefter en ideologis likeverdige posisjon, signaliserer man veldig klart at det ikke er prinsipielle grunner til å velge en annen politikk. Drap på politiske motstandere er imidlertid ikke en likeverdig posisjon, men det motsatte av demokrati. Rasisme, nazisme og den ekstreme høyresidens ideologi er terror på planleggingsstadiet, og bør aldri få plass på podiet når folk skal velge hvilke løsninger de foretrekker. Det samme gjelder selvsagt voldsbejaende islamisme.

Mange på høyresiden har vært lavmælte i denne debatten, men det er det liten grunn til å fortsette med. Den delen av høyresiden som i mange år kritiserte kulturrelativisme, og mente det måtte være åpenbart at demokrati og likestilling var bedre enn tyranni og kvinneundertrykkelse, hadde helt rett. Enkelte ting er bedre enn andre. Når man relativiserer vekk skillelinjene mellom høyreekstreme og resten av det politiske spektrum, glemmer man dette. Slik kan vi ikke ha det.

Erfaringene vi har gjort oss de siste årene er at hver gang noen flytter grensen for hva som er akseptabelt å si, trekker flere mot ytterpunktene. Slik forsterkes polariseringen i samfunnet, og slik likestilles hat mot mennesker med kjærlighet til landet man bor i. Hat er imidlertid ikke et fundament for utvikling og effektivitet, men en rutsjebane ned i stadig smalere kategorier for hva som er akseptabelt. Hat er, for å si det enkelt, antidemokratisk, når det får politisk uttrykk.

LES OGSÅ: Ytringsfrihetsfundamentalisme og brunvenstre

Grensenpostene må bankes ned
Norge har et sterkt samfunn, som tåler ekstremt hard belastning. I motsetning til mange andre land har vi f.eks. håndtert asyl- og innvandringsutfordringen godt. Det har ikke vært enkelt, og mange ting kunne vært gjort bedre, men en objektiv analyse vil vise at vi i det store og hele har gjort en god jobb. Det er legitimt å mene at vi nærmer oss en grense, og at utfordringene vil eksplodere uten kraftig innstramming av antall mennesker som får komme hit. Det er derimot ikke et legitimt standpunkt å mene at de som er uenige i dette er landsforrædere, eller at de som på lovlig vis søker beskyttelse i landet vårt dermed i seg selv utgjør en trussel.

I vår rikdom og bedagelige fredelighet har vi, med unntak av 22. juli, sett få trusler mot vår grunnleggende samfunnsorden de siste tiårene. Fortsatt er det liten grunn til å frykte vedvarende «svenske tilstander», der nazister dreper for fote, og truer meningsmotstandere til taushet. Men utviklingen går i feil retning. Vi kan ikke akseptere at sverdviftende eggelikørelskere med en usunn skafottfetisj får delta på lik linje med politikere med norske grunnverdier. Hele deres verdensbilde er en trussel mot modernitet, fred, samarbeid og utvikling. Det er både riktig og viktig at grensepostene bankes dypt ned i ytterkanten av frihetens marker, slik at vi umiddelbart vet når barbarene truer. Alliansen, Nordfront og deres like er slike trusler. De må aldri få fritt leide inn i hjertet av våre verdier.