Ytringsfrihetfundamentalismen som innskrenker ytringsrommet

Foto: Ahdieh Ashrafi

Når ytringsfrihet blir en konkurranse i å slippe til de mest høylytte og hatefulle demagoger fra ytre høyre, mister man det frie, trygge ytringsrommet som ytringsfriheten skal være en garanti for.

Ingrid Kvamme Fredriksen
About Ingrid Kvamme Fredriksen (10 Articles)
Ingrid Kvamme Fredriksen er redaksjonsmedlem i Radikal Portal og har bakgrunn fra tidsskriftene Fett og Utflukt.

Man trenger ikke å føre arkiv for å se at Klassekampen ofte har sluppet til folk som sprer rasisme og hat. Denne gangen var det Resetts redaktør Helge Lurås i en paneldebatt på Arendalsuka. Avtroppende redaktør Bjørgulv Braanen svarer kritikken ved å gjøre det til et spørsmål om ytringsfrihet. Han beskylder Radikal Portals Joakim Møllersen for å ville «skalke lukene». Nyhetsredaktør Mimir Kristjansson stempler kritikken på facebook som en «gartnerimpuls», et begrep som stort sett brukes av høyresiden for å latterliggjøre venstresiden, og kommer fra den polske sosiologen og filosofens Zygmunt Baumans omtale av den tyske nazi-staten og Sovjet under Stalin.

Nok en gang slår en norsk avisredaksjon seg på brystet over hvor frie de er, og hvor sterkt de står imot alle som vil kneble dem. Men hvem utelukkes når norske avisredaksjoner konkurrerer på denne måten for å være verdensmestre i ytringsfrihet?

LES OGSÅ: Media og ytre høyre — fødselshjelp og mikrofonstativ

Jamal og Mo
De som roper høyest om ytringsfrihet og hva man må tåle, er sjelden de som må kjenne på hva som må tåles. Dette er en av grunnene til at Zeshan Shakhars debutroman Tante Ulrikkes vei er så interessant i den norske debatten. Den dokumenterer endringen i det norske debattklimaet etter 11. september, og gir samtidig stemme til to unge menn fra Stovner som får oppleve konsekvensene av disse endringene.

Bakteppet i boka er hele tiden media, som blir mer og mer preget av fortellinger som bekrefter fordommer og tegner opp et karikert bilde av islam og muslimer. Den ene gutten, outsideren Jamal, dropper ut av skolen, men får en ny sjanse av den lokale moskeen til å ta videregående som privatist. Men det blir nasjonalt ramaskrik når mediene får ferten av en mullah med feil meninger som holdt foredrag på moskeen. Kort tid etter mister moskeen den kommunale støtten.

Boka antyder at det oppstår en dobbel standard når det gjelder ytringsfrihet, en for muslimer, og en for andre. For Jamal betyr det å miste pengestøtten fra moskeen å miste håpet for fremtiden. Den andre gutten, Mo, gjør det derimot usedvanlig skarpt på skolen, og er alt nordmenn ønsker seg av «modellminoritetsgutten». Men han er en følsom ung mann som tar til seg og blir såret av de små og store krenkelsene han opplever. De bunner i negative stereotypier som siver ut fra nyhetssendinger, politikere og debattledere på TV, til personene han møter: tollere på flyplassen, medstundenter og foreldrene til den norske kjæresten. Forholdet hans ødelegges, han blir dypt deprimert, og den strålende fremtiden han ble spådd er truet.

LES OGSÅ: Keiserens nye ytringsfrihet

Det redaksjonelle ansvar
Som leser er det lett å forstå hvorfor debattklimaet ødelegger for Mo og Jamal. I virkelighetens Norge er det derimot ikke gode muligheter eller mye vilje til å forstå unge muslimske menn som dem. Den grunnleggende innstillingen er i økende grad mistenksomhet. Satt på spissen: man lurer på om de er «sinte ung menn» som kan finne på å brenne biler og skyte søsteren sin.

Det norske debattklimaet ligner mer og mer det danske, som vi tidligere markerte avstand til. Stadig mer ekstreme generaliserende ytringer blir akseptert. Utøya, som kunne ført til mer bevissthet om at ord kan bli til handling, gjorde ikke det. Terrorangrepet skulle skape blest om et brunt tankegods, og endte opp med å fungere etter hensikten. Fjordman, som Breivik kopierte store deler av manifestet sitt av, fikk støtte fra Fritt Ord, og får nå tekster publisert i en rekke aviser. Document.no ble kjent for de fleste, og får komme på Dagsnytt atten for å uttale seg om innvandring. Det lignende nystartede nettstedet Resett har raskt fått stor oppmerksomhet, og en posisjon som gjør at Klassekampen inviterer dem i paneldebatt.

Selv om vi må tåle alle ytringer betyr det ikke at redaksjoner behøver å låne sin legitimitet til dem. I praksis forsøker Klassekampen å snakke seg bort fra det redaksjonelle ansvaret sitt når de stempler skarp kritikk mot invitasjonen som en «osteklokkestrategi der man bare forholder seg til godkjente meninger fra folk man i utgangspunktet er enig med». Venstresiden kan ikke «luke ut» noen fra debatten fordi veien til det autoritære dermed er kort. Hvis vi fjerner de som kommer med hatefulle ytringer fra avisspaltene og mikrofonene, hvor kommer det til å stoppe? Til slutt er det vel ikke noen som får snakke lenger. Dette er uttrykk for en «slippery slope»-tankegang som faller på sin egen urimelighet. Debatten vil fortsatt være fri om man slutter å invitere de som forsøpler debatten igjen og igjen. Men hvis man stadig vekk gir ordet til dem, blir debatten mindre fri for mange flere enn de få som Møllersen namedroppet.

LES OGSÅ: Idiokratiet og ytringsfriheten — mediene og det høyreekstreme

Tvunget til taushet
Jeg mener ikke at Klassekampen skal bli noen «safe sone» hvor ingen skal kunne bli fornærmet. Men, juridisk sett i alle fall, er ikke ytringsfriheten i Norge absolutt. Trusler, ærekrenkelser, krenkelser av privatliv, trakassering, diskriminerende og hatefulle utsagn er forbudt etter norsk lov. Begrensning av rasistiske ytringer er Norge også pålagt av FNs rasediskrimineringskonvensjon. Likevel deltar mange i diskusjoner om ytringsfrihet som om disse påbudene og forbundene ikke eksisterer. Og kanskje eksisterer de nå bare på papiret.

Når noen ytrer seg på en måte som begrenser andres ytringsfrihet bør det likevel ringe en alarmklokke, spesielt i venstresidens egen dagsavis. Det skjedde for eksempel da Resett kjørte en kampanje mot Sumaya Jirde Ali, med hetsende karakteristikker skrevet anonymt, og kommentarfelt fulle av trusler som redaktør Helge Lurås nektet å slette. Hennes forbrytelse var å utbryte «Fuck Sylvi Listhaug» på et arrangement. Hun ble tvunget til å beklage, men hetsen fortsatte. Hun måtte trekke seg fra flere arrangementer av sikkerhetsgrunner. Det fikk også helsemessige konsekvenser, hun forteller at hun ble sengeliggende og dypt deprimert, som Mo. Heldigvis lot hun seg ikke kneble.

Ytre høyre har en tendens til å bruke navngiving som en måte å tvinge folk til taushet. Identifiseringen av dem innebærer fare for vold og trakassering. Også personer tilknyttet Radikal Portal har opplevd dette. Klassekampen har tidligere valgt å publisere et debattinnlegg av Ronny Bårdsen, som avslørte hvordan man kunne finne identiteten til personer bak Researchkollektivet info, som overvåket det nazistiske miljøet i Norge (de “avslørte” hadde ingenting med RI å gjøre). Bårdsen er en kjent norsk nynazist.

LES OGSÅ: Det tause klasseskillet — ytringsfriheten er ikke for alle

Mindre reell ytringsfrihet
Men også når det ikke er en direkte fare for trusler og vold utestenges folk av at debattklimaet blir giftig. Hvis det stadig er de mest ytterliggående som får ordet blir debatten på deres premisser. Klassekampen er venstresidens egen dagsavis, og det er trist at den ikke ønsker å være en motvekt til utviklingen med å tillate stadig mer hatefulle utsagn, og oppmuntre til dem ved å gi demagogiske provokatører ekstra oppmerksomhet. Når man sier «såpass må vi tåle» og at demokrati skal gjøre litt vondt, er det tomme fraser for de fleste av oss. Mo og Jamal opplever at det norske ytringsklimaet ødelegger livene deres. Hvor er stemmene deres i offentligheten? Hinsides all gartnervirksomhet finnes det en svarteliste over planter som fortrenger andre planter som vi ønsker å ta vare på i naturen. Mange mennesker hindres i dag i å utfolde seg på grunn av at noen sprer fordommer og hat mot dem.

Ingen kan kreve at Klassekampen skal svarteliste noen eller begynne å luke. De står selvsagt helt fritt til å gjøre hva de vil. Men avisa er svar skyldig når det gjelder hva folk som Lurås tilfører debatten, utover tabloid oppmerksomhet. Mest av alt ser det ut som at de bidrar med støy som fortrenger andre. Ytringsfrihet er ikke det samme som å få publisere alt alle steder, og høyt profilerte folk blir ikke «kneblet» om de ikke blir invitert på en paneldebatt av en avis. Selvsagt gjør Klassekampen, som alle andre aviser, tar redaksjonelle valg. De utelukker og velger ut folk hele tiden. Som kulturinteressert person på venstresiden oppfatter jeg avisa som litt «min», og ønsker at den skal være en garantist for en god og mangfoldig avisoffentlighet. En avis som slipper til perspektiver som er annerledes, og som er med å gjøre det norske ordskiftet bedre. Jeg er redd dagens linje trekker venstresiden i reaksjonær retning, og bidrar til mer ensretting, og mindre reell ytringsfrihet.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

3 Comments on Ytringsfrihetfundamentalismen som innskrenker ytringsrommet

  1. Øivind Bergh // at // Reply

    En veldig bra artikkel. Legg merke til at ytringsfrihetsfanen holdes svært høyt her på Radikal Portal, samtidig som kritikerne av Radikal Portal går svært langt, også i form av rettssaker i sine forsøk på å kneble kritikere. Det gjelder også minst en eier og en medarbeider på Resett.
    Det er en pervertert forståelse av ytringsfrihet. Ingen har krav på å ytre seg uten motytringer. Å bli kritisert er noe enhver deltaker i offentlig debatt må tåle.Disse forsøkene på å kneble folk via rettssystemet må derfor knuses, dels ved offentlig omtale og kritikk, dels – om intet annet nytter – rettslig. Resett viser ved sin vilje til å bruke retten for å kneble motytringer at Resett først og fremst er et fascistisk nettsted, og bør behandles deretter.

  2. Jeg vil ikke bruke tid på å studere det som kalles eller heter dokument, resett og lignende.
    Jeg har sett nok av nivået hos de entusiastiske leserne, deltakerne der uten å gå inn på de nettstedene, fordi det er folk som skriver og kommenterer og linker og har link på Twitter.
    Jeg ser stadig ytringer der folk har link til dokument, resett på Twitter. Og noen er innom her også.
    Det er helt sikkert lovlig å utnytte det spesielle markedet og alle som bare kan fungere på et nivå noe under snittet her i landet.
    Jeg skal ikke studere det fenomenet inngående, for jeg er på løsnings-siden og på kunnskaps-siden, og jeg vet at mange vil forbli på bølle-siden og på skjellsord-siden.
    Feilen kommer og faren er der når store deler av norsk media og presse planmessig senker nivået og dyrker fram primitivisme og gir forkjørsrett til bølle-siden og vil kalle all motstand mot kunnskapshat og bøller for troll-aktiviteter.
    Jeg må dess verre blokkere mist en som deltar her.
    Støy som fortrenger andre og annet?
    Tabloid oppmerksomhet?
    Mye av det derre i deler av norsk presse tror jeg, men jeg har ikke tid til å studere det, for jeg fortsetter på L-siden og på K-siden.
    Takk for opplysningene over her i artikkelen.
    Jeg rekker av og til notater om ytringsansvar på min hjemmeside eller blogg.
    Åpent for alle så klart.

  3. Amatør // at // Reply

    Du sier: “Mange mennesker hindres i dag i å utfolde seg på grunn av at noen sprer fordommer og hat mot dem”. Det er ikke bare muslimer som får problemer, der er mobbing av kafirer, barn som voksne, og folk som mister jobben, eller mister venner for å stille noen kritiske spørsmål til innvandring. Eller sjikaneres som hatere og islamofober for å inneha sunn skepsis til mye, som absolutt ikke fortjener annet. Islam er trolig verdens farligste ideologi, og raskest voksende i Vesten. Vet vi hva det innebærer? Hvor mange av dere på Radikal Portal har satt seg inn i Islam, fra dens skrifter?

    Det som sjelden nevnes, og som er både muslimers og kafirers virkelige problem, er innholdet i Koranen, og Muhammeds eksempel. De av oss som har lest Koranen og tilhørende stoff, får jo hakeslepp. Der er maaange direkte oppfordringer til drap på vantro, så skal vi snakke om hat, så må vi begynne der. Dette er virkelig grove saker.

    Folk må slutte med å avvise dette som islamofobi, rasisme, og konspirasjonsteorier. Ingen trenger å konspirere om noe som helst, det står der alt, direkte for enhver å lese. Her er en gratis bok på nettet med mange sitater fra islams egne kilder, som viser islams mørke sider:

    http://thestoryofmohammed.blogspot.com.au

    Folk leser om islam og blir skremt. Og folk får med seg slike uhyggeligheter som allerede skjer i Vesten (Canada): https://blog.sami-aldeeb.com/2018/08/22/mosque-sermon-calls-on-allah-to-slay-non-muslims-one-by-one/. Eller hva med imamen i Danmark, som henviser til Muhammeds ord om at Roma og Europa skal falle som Konstantinopel, deretter skal Jødene utslettes. Naziplan II. https://www.youtube.com/watch?v=WKaDoR1qfKc. Slikt finnes i bøtter og spann.

    Er det ikke på tide at vi faktisk hører på dem? Islam Net i Norge har flere tusen medlemmer, og fremholder dødsstraff for frafall, homofili, ekteskapsbrudd, blasfemi,… uten blygsel. Hadde en kristen ungdomsorganisasjon styrt på som de gjør, så hadde det blitt et ramaskrik uten like. Men islam – stille, stille, vold har aldri med islam å gjøre, men Breivik han var selvsagt en kristen terrorist. Nei, det var han ikke, men en Odin-troende: https://www.vl.no/nyhet/breivik-jeg-er-ikke-kristen-1.465538?paywall=true. Men igjen og igjen kommer det. Blendahvite fæle mann, du er rasist og terrorist og skal nå sone all verdens synd.

    Alle muslimer må tro på dette sier Islam Net, og de har jo rett. Uten dette har de bare et fantasi-islam, som hverken støttes av den angivelig guddommelige boken Koranen, eller Muhammeds eget eksempel. Mange muslimer vet ikke hva som faktisk står i deres skrifter. Derfor er potensialet for radikalisering så skremmende stort. En imam som begynner å vektlegge dette kan styre sin menighet hvor han vil. De som ikke følger, trues med vold.

    Walid al-Kubaisi forteller at der stod folk klare i norske moskeer til å drepe Selbekk for å ha trykt en faksimile av noen som påstås å være Muhammed! Hvem i sin villeste fantasi kan fatte hva mindset som råder?

    Med alt som man registrerer, og alt man leser om islam, så syns ikke jeg det er rart at der begynner å komme en brøl fra grasrota. Denne hat-ideologien, vil våkne folk ikke ha i landet. Når der endelig blir en mulighet til å ventilere dette ut, så må vi i virkelighetens verden forvente noens skjeve ord fra den jevne mann, i kommentarfeltene, det er minst like ille alle andre steder. Men å kalle redaktør Lurås for fascist eller rasist avslører totalt uvitenheten til opponentene.

    Hverken politikere, MSM eller såkalte antirasister kommer til å ta et oppgjør med den totalitære ideologoen islam. Det er en skandale. Det er hovedårsaken til at slike nettsteder som Resett har oppstått. Dere har dere selv å takke. Og muslimer som får problemer, angivelig pga. hat og fordommer tatt rett utav luften av fæle nordmenn, har – til syvende og sist, Koranen og Muhammed å takke. For, folk har reell grunn til skepsis mot islam, og det beste muslimene selv kunne gjøre er å fortelle oss hvordan de selv ser på disse truende tekstene. Kan de stå frem og si til oss høyt og tydelig at nei, disse tekstene er utgått, eller hva de kan finne på å si, så hadde vi noe å bygge på. Imamene kunne stå fram alle som en og si hvor de står. Det burde ikke være mye forlangt når hundretusener strømmer inn i landet, med svoren truskap mot en bok som definere oss som vantro og urene og hjemfallende til død eller konvertering. Så kunne kanskje vi andre begynne å sove litt bra om natten igjen. Islam er ufred. Det både leser og erfarer vi, veldig konkret. Landet er ikke til å kjenne igjen på 20 år, og det er bare begynnelsen.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*