Den 28. mars 2018 opplyste Ecuadors regjering at den hadde fratatt Julian Assange muligheten til å kommunisere med omverdenen via internett og telefon. Han var også blitt ilagt streng besøkskontroll. Som en respons på dette undertegnet en lang rekke norske kunstnere, forfattere og akademikere et opprop hvor Ecuadors myndigheter ble bedt om å stanse isolasjonen av Assange og sørge for at han har muligheten til å ytre seg fritt.
Dette oppropet ble møtt av opprørt hoderysten fra en rekke liberale kommentatorer, deriblant Mathias Fischer, Bård Larsen, Aage Borchgrevink, Eirik Løkke og Frode Bjerkestrand. De mente at oppropet var tåpelig, men ble ikke klart hva som egentlig er deres egen posisjon i den konkrete saken. Mener de kanskje at Ecuadors sanksjoner mot Assange er rimelige? Jeg påpekte dette i et innlegg i Vårt Land. I et tilsvar til dette innlegget presiserer og forsvarer Civitas Eirik Løkke sin posisjon: at det ikke foreligger noen krenkelser av Assanges menneskerettigheter og at oppropet derfor er misforstått. Her er mine kommentarer til Løkkes påstander:
Løkkes første poeng: «Helmich Pedersens retoriske spørsmål om hvorvidt ytringsfriheten bare gjelder for dem vi liker, [burde] rettes til Julian Assange. Han er en sterk tilhenger av frie ytringer, vel og merke så lenge de ikke kritiserer han. Det finnes utallige rapporter om hvordan Assange forsøker å true sine kritikere til stillhet. Tidligere Wikileaks-ansatt og nåværende Guardian-journalist James Ball fortalte om hvordan Assange forsøkte å tvinge han til å undertegne en ”non-disclosure” avtale som ved brudd kunne utløse en kompensasjon verdt mer enn 100 millioner kroner.»
Svar: Dersom det virkelig finnes «utallige rapporter», er det rart at Løkke velger denne, som er så syltynn at den knapt er verd noenting. Ball har sagt mye rart om denne saken, som han har gjentatt og gjentatt i årevis, til tross for at den påståtte hendelsen skjedde i 2010, da Ball jobbet som praktikant hos Wikileaks i cirka tre uker. Dette er hans claim to fame, det er dette han har gjort karriere på siden, i en lang rekke anti-wikileaks-artikler.
LES OGSÅ: — Alle som vil verne om demokratiet burde bli varslere
Wikileaks er åpen om at de opererer med slike non-disclosure-avtaler. Det dreier seg om å beskytte kilder, stab og publikasjoner mot fiendtligsinnede informanter. James Ball sier han ble tvunget til å signere. Ifølge Wikileaks’ offisielle uttalelse i sakens anledning undertegnet Ball avtalen helt frivillig. Etter denne undertegnelsen følger det en lang og intrikat historie, som i hovedsak handler om hvordan tilliten raskt gikk tapt mellom Ball og Wikileaks – blant annet fordi Wikileaks fikk mistanke om at Ball lekket informasjon til fiendtligsinnede parter.
Dette kan man sikkert si mye om, men det har ingenting med dobbeltmoral om ytringsfrihet fra Wikileaks sin side å gjøre. Wikileaks har mange mektige fiender, deriblant de mest ressurssterke etterretningsorganisasjonene i verden. Det er høyst forståelig at organisasjonen må ta forholdsregler for å hindre at den blir infiltrert.
(For øvrig kan man notere seg at hele dette argumentet er irrelevant – med mindre man mener at ytringsfrihet og andre menneskeretter er reservert for dem som har gjort seg fortjent til det gjennom aktverdige meninger og handlinger).
LES OGSÅ: Varslere under angrep: — De som har makt gjør det de kan for å beholde den
Løkkes andre poeng: «For det andre er oppropets forsøk på å gjøre dette til en ytringsfrihetskamp mer tåkeleggende enn oppklarende. Selvsagt har Assange samme krav på ytringsfrihet som alle andre, men det innebærer like selvsagt ikke at Ecuador er forpliktet til å gi han en internettlinje, like lite som norske ambassader i utlandet skulle ha en juridisk forpliktelse til å gi fascister eller islamister på rømmen fri tilgang til internett beskyttet av norsk jurisdiksjon.»
Svar: Nei, her er det Løkke som tåkelegger saken ved å insinuere at det eneste som har skjedd er at Assange har mistet noen privilegier. (Bu-hu! som Mathias Fischer skrev så sympatisk på sin facebook-vegg). Løkke glemmer at Assange, som er ecuadoriansk statsborger, har sittet temmelig isolert på ambassaden siden 2012, da han ble innvilget politisk asyl av Ecuador. Situasjonen er i utgangspunktet uholdbar og helseskadelig – og forverres naturligvis betraktelig av Ecuadors prinsippløse innskrekning av hans mulighet til å ytre seg og å motta besøk. Begrunnelsen for avgjørelsen er utelukkende politiske uttalelser som Ecuador ikke liker. Jeg finner det oppsiktsvekkende at liberalere på høyresiden ikke ser noe galt i dette. For meg vitner dette om at deres forsvar for ytringsfrihet i andre sammenhenger er mer opportunistisk enn prinsipiell.
LES OGSÅ: Varslernes skjebne i et demokrati
Løkkes tredje poeng: «Hovedårsaken til at Assange befinner seg i ambassaden har veldig lite å gjøre med ytringsfrihet; det har å gjøre med at han har unndratt seg rettsforfølgelse for alvorlige voldtektsanklager. Assange sine påstander om at anklagene er skapt av CIA er rene konspirasjonsteorier. Det er ingen grunn til å tro at ikke Assange ville få(tt) en rettferdig behandling i Sverige. For i motsetning til hva Pedersen hevder, er det langt fra opplagt at Assange skulle bli utlevert til USA. De har foreløpig verken tiltalt han eller krevd han utlevert. Men selv om han skulle risikere utlevering, så er både USA, Storbritannia og Sverige liberale demokratier med sterke rettsstater. Dette er underlig at støttespillerne til Assange overser».
Svar: Årsaken til at Assange er på ambassaden kan vi diskutere lenge, helt sikkert uten å bli enige. Bunnlinjen er: han er ikke, og har ikke vært, tiltalt for noe kriminelt fra svensk side. Saken er nå henlagt. Løkke står fritt til å mene at årsaken til at Assange har havnet i den sitasjonen han er i ikke har noe med wikileaks eller ytringsfrihet å gjøre (mye tyder på det motsatte) – men jeg kan ikke se at dette skulle ha noen relevans for oppropet, hvor poenget er at hans rettigheter krenkes nå, av grunner som burde være uakseptable for alle som støtter det frie ord.
Når det gjelder det øvrige av det Løkke her skriver, fremstår det for meg så uinformert og naivt at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Mener Løkke virkelig at CIAs historie de siste, la oss si femti år, innbyr til den typen tillit han her ser ut til å være rede til å gi dem? Tror Løkke at CIA holder seg til åpne prosesser som tåler dagens lys – at de ikke bruker skitne metoder, at de holder seg til spillereglene? Tror han virkelig på dette? I så fall burde han kanskje ha studert Wikileaks’ lekkasjer litt nærmere.
LES OGSÅ: Slipp Assange fri!
Løkkes fjerde og siste poeng: «Assange sin generelle modus operandi [er] ikke irrelevant for kritikken. Assange har gjennom sin uansvarlige oppførsel satt millioner av menneskeliv i fare gjennom å spre personlige opplysninger på nett. Han har gjort seg selv til et instrument for illiberale krefter, inkludert Trump-kampanjen og Nigel Farage. Det mest eklatante eksempelet er like fullt samarbeidet med russerne, der han villig har latt seg bruke som løpegutt for Putin-regimet. Det er derfor ikke uten grunn at Assange skaper begeistring i hesteskoen, gjennom støtte fra både ytre høyre og ytre venstre. Det er selvsagt Helmich Pedersens privilegium å velge sine politiske kamper, men med tanke på at Assange har blitt en stor trussel både mot personvernet og demokratiet, burde han ikke bli forundret over at han ikke får støtte fra oss på den liberale høyresiden. At han finner dette merkelig, lever jeg i grunnen helt fint med.»
Svar: At Assange har satt «millioner av menneskeliv i fare» er en uholdbar påstand som Løkke har hentet ut fra løse luften. Kan Løkke dokumentere at et eneste liv har gått tapt som følge av Wikileaks’ «oppførsel»? Er ikke den typen vestlig krigføring som Wikileaks’ avsløringer har hjulpet verdens befolkning med å vinne innsikt i en langt større fare for liv og sikkerhet enn hva Assange og hans samarbeidspartnere noensinne har vært? Hvor er Løkkes og de andre «ansvarlige» Wikileaks-kritikernes kritikk av disse krigene, disse bombeangrepene?
Med hensyn til Russland-anklagen, hadde den vært langt mer graverende dersom man hadde kunnet påvise at noen av dokumentene Wikileaks har lekket er forfalsket. Men det er det ingen som har gjort. Det dreier seg om virkelige dokumenter, som avslører sterkt kritikkverdige forhold som borgerne etter mitt syn har krav på å vite. At kilden antagelig er russisk, og at Russland vinner politisk på Wikileaks’ lekkasjer i 2016 er det naturligvis lurt å merke seg. Dersom Wikileaks’ avsløringer i fremtiden stadig viser seg å gavne Russland er det grunn til å være skeptisk, selvsagt. Men det hysteriet som vi nå er vitne til omkring denne Russland-forbindelsen er etter mitt syn helt ute av proposjoner – som hos Løkke, hvor argumentet går ut på at Wikileaks’ påståtte Russland-liaison er så bekymringsverdig at det faktisk er legitimt å stoppe Assange fra å ytre seg, motta besøk. Han ignonerer her, tilsynelatende helt ubekymret, at forbindelsen mellom Russland og Wikileaks ikke inngår i Ecuadors begrunnelse for sanksjonene mot Assange. I stedet lager han en hjemmesnekret begrunnelse, hvor hummer og kanari fra de siste syv årenes Assange-kritikk og svertekampanjer mot Wikileaks trekkes inn for å begrunne hans synspunkt: Å protestere mot Ecuadors politisk motiverte knebling av Assange er skikkelig tøvete!
