Varslere under angrep: – De som har makt gjør det de kan for å beholde den

Foto: Markus Winkler

Fengsling av varslerne er angrep på demokrati, gjennomsiktigheten i samfunnet og alles informasjons-  og valgfrihet, sier Eirik Vold til Radikal Portal.

Nyhet
About Nyhet (724 Articles)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Kristian Jørgensen

I sammenheng med Globaliseringskonferansen har Radikal Portal snakket med Eirik Vold som skal holde foredrag om varslere og overvåkning der på lørdag.

Lenke til arrangementet

Eirik Vold er den eneste nordiske journalisten som har intervjuet varslerenes “gudfar” Julian Assange og jobber som forfatter og frilansjournalist både i Norge og internasjonalt. Han skriver nå en bok om varslere. Hans tidligere bok om Hugo Chávez ble nominert til bokhandlerens fagbokpris.

LES OGSÅ: Chávez, El Noruego og Venezuela

— Du skriver en bok om varslere og global overvåkning, kan du fortelle litt om den?

— Boken er i startfasen, men jeg har allerede gjort et intervju med Julian Assange i hans asyl i den ecuadorianske ambasaden i London. Jeg har også snakket med Glenn Greenwald, The Guardian-journalisten som var en av de første som møtte Snowden i Hong Kong. Han var en av hovedpersonene som sprakk NSA-boblen og en av de første som fikk tilgang til hemmelighetene som Snowden hadde om overvåkning og kunne skrive om dette.

— Det jeg vil med boken er å fortelle om et av de mest interessante politiske fenomenene nå til dags, nemlig varslere som er på innsiden av apparatet som tar en stor personlig risiko for å avsløre den typen krigsforbrytelser og maktmisbruk som pågår. Dette er et stort nytt fenomem på den politiske scenen det siste tiåret. De har gitt oss en enorm innsikt i hva våre regjeringer har holdt skjult for oss.

— Hele demokratiet er basert på at vi skal ha valgfrihet, men det blir i realiteten veldig begrenset når vi ikke har tilgang på korrekt informasjon. Varslerne har potensiale til å gjøre verden mer demokratisk gjennomsiktig og fredelig. Mens Snowden har avslørt at makthaverne tilraner seg alt for mye informasjon av borgerne, har WikiLeaks avslørt at borgerne får alt for lite informasjon om sine makthavere.

— Samme år som EU fikk Nobels fredspris brukte EU-området for første gang mer penger på å krig og militarisering i u-land enn på u-hjelp.  Vi bruker i større grad militærmakt, altså vold, i stedet for diplomati for å fremme våre interesser internasjonalt. Det er negativt for våre egne sikkerhetsinteresser, fordi det øker risikoen for at vi rammes av forskjellige reaksjoner, og for de sivile som rammes av de dødelige bombene våre.

LES OGSÅ: Snowden, servilitet og suverenitet

-Lever myndighetene opp til sine egne idealer med tanke på måten de behandler varslerne?

— Nei, behandlingen står i skarp kontrast til retorikken. Når man virkelig føler at den type informasjon om myndighetene skader våre interesser da viser det seg at de idealene ikke gjelder lenger. Reaksjonen har stilt Vestens menneskerettighetsretorikk i forlegenhet. Man legitimerer krigsforbrytelser og når de blir avslørt så blir varslere forfulgt på et brutalt vis.

— Manning ble utsatt for umenneskelig behandling i amerikanske fengsler. Dette avslører hvordan Vesten håndterer saken, massemedia er mindre kritisk til egne makthavere.

— Dette er paradoksalt. Det har skjedd et skille. Før var det europeiske land som reddet disidenter fra søramerikanske diktaturer som Chile, men nå er det altså latinamerikanske ambassader som må redde en varsler som blir forfulgt og beskyldt for å være terrorist. De ser på Latin-Amerika som en frihavn for varslere. De er blitt en selvstendig aktør i internasjonal politikk.

— Storbritiania er et eksempel på en rettstat som har mistet selvrespekt. De truet med å storme ambassaden som Assange er i. De latterliggjorde seg selv ved denne truselen. Unasur samlet et hastemøte som vedtok en resolusjon som skremte Storbritannia. De måtte gjøre en pinlig retrett. Dette viser et kontinent som har fått en ny relevans internasjonalt. Verden er ikke så svart hvit som vi tror når det kommer til menneskerettigheter da vi har vestlige disidenter som må flykte fra hjemlandet sitt fordi de gjorde noe de følte var det riktige for felleskapet.

— Hvordan vil du beskrive reaksjonene på behandlingen av varslerne, fra politikere, media og andre?

Befolkningen har tatt i mot varslerne veldig positivt, til tross for at Assange har blitt behandlet negativt som person i medier. I USA er høyresiden og venstresiden enig om at det er viktig å forsvare varslerne, men makthaverne på begge sider er negative.
Dette viser at i noen sammenhenger så handler det ikke om høyre – venstre men om man sitter på makten.

— Hvor nærme makten man sitter jo mer negativ blir man til avsløring og positive til å forfølge individer. Det norske kommentariatet sin måte å spinne den sannheten på er å si at det er de ekstreme som mener dette. De maktkritiske forenes, de som er imot at individer krenkes støtter dette, de vil ha innsikt i hva makthaverne gjør. Mens den andre siden mener at staten skal vite hva folk gjør.

— Man har bedre muligheter til å drive kritisk journalistikk nå enn før. Journalister bryter ofte lover for å lage tabloid-nyheter og sladder, men dette blir rettferdiggjort siden ofrene er “offentlige personer”, men man ser ikke på alvorlige saker, som grunnlaget for å gå til krig. For å oppsumere det, de har avslørt både kritikkverdige forhold, krigsforbrytelser, korrupsjon og hvordan vesten reagerer på kritikk. I den sammenheng kan vi se på det skandaløse overgrepet mot Bolivias president som ble tvunget til å nødlande i Wien fordi amerikanske myndigheter trodde Snowden var ombord. Hvem er det som gjør slik? Ikke engang diktaturer.

— Hva synes du om at varslere blir dømt så raskt og ikke minst kraftig, for at de lekker viktig informasjon til sivilbefolkningen om hva som skjer bak lukkede dører, både i foretningsverden men også politisk.

De som avslører overgrep av denne sorten blir forfulgt med alle midler. De klassifiseres som en trussel på linje med Osama Bin Laden og Saddam Hussein, og må bli fjærnet. Det sier noe om at man er mer opptatt av å beskytte makthaverne enn sine egne lover og regler, de forfølger ikke George W. Bush eller Tony Blair for sine krigsforbrytelser.

— Hvordan vil du karakterisere denne typen reaksjon?

–Dette er en veldig autoritær reaksjon, dette for å statuere skrekkeksempler for andre potensielle varslere og skremme dem til stillhet. Når en CIA agent avslørte waterboarding ble han fengslet, mens de som drev med torturen ikke fikk noen konsekvenser.
I rettsystemer vårt er det vanskeligere å avsløre denne typen missbruk enn å gjennomføre den.

— Hva sier dette om motivene de har?

— Makt opprettholdes av makt. De som får makt har en tendens til å gå så langt de kan for beholde den. Det eneste motmiddlet er gjennomsiktighet og demokrati.

— Du har møtt Julian personlig, vil du si at media sin beskrivelse av han som person stemmer?

— Den psykologiseringen han har blitt utsatt for er ganske grotesk sammenlignet med hva politikere blir utsatt for når de blir tatt i løgn og uærlighet. Anklagene mot Assange er spekulasjon, påstander og synsing. Noe som var interessant i intervjuet var at han var ivrig på at jeg måtte skru av pc, tlf etc og ta det litt unna han. Dette kunne virke som litt paranoid, men så spurte jeg han om kommunikasjon. Han sa at all kommunikasjon kan bli overvåket, noen måneder senere så bekrefter Snowden at dette er sant.
Alle som har vært med han som har noe negativt, får stor spalteplass. Media har et negativt bias mot han og dette er paradoksalt siden norske medier har tilgang til alle dokumentene til WikiLeaks, de er lette å søke i og det burde være en selvfølge å søke i dem når USA er involvert i en konflikt. Det er mange konflikter der USA sin retorikk er svært langt unna sannheten, men å trykke uttalelsene til USA som beviser at de har løyet gjøres ikke.

— Et eksempel: Før WikiLeaks var rivingen av Saddam-statuen selve symbolet på Irak-krigen, et ikonisk bevis på irakernes takknemlighet for å ha blitt kvitt diktatoren, sterke symbolske bilder som var umulige å misforstå. Det vi ikke visste den gangen var at denne rivingen var iscenesatt og arrangert av PR-teamet til de amerikanske okkupasjonsstyrkene. Men så kom WikiLeaks med videoen fra Apache-helikopteret der de amerikanske soldatene ler og hygger seg, mens de skyter ned forsvarsløse irakiske sivile. Det er den ikoniske videoen fra Irak-krigen.  Sannheten er nesten alltid det første ofret i krig, men varsling kan gjøre noe med dette og kan slik sett bli et mektig redskap for en fredeligere verden.

-Er denne typen negativ omtale en sverting av ham og andre varslere?

Det er helt åpenbart at USA sine myndigheter har gjort hva de kan for å sværte Wikileaks, og det synes i media sin omtale og menneskerettighetsorganisasjoner sin manglende evne til å legge inn ordentlig press for å stoppe forfølgelsen av varslere.

— Har du noen tanker om hvorfor de gjennomfører denne typen overvåkning? Hvis man ser bort i fra alle “unskyldningene” de bruker å rettferdiggjøre dette.

— Det er en tendens til at alle som driver med sikkerhet, uavhengig av politisk tilhørighet vil ta i bruk overvåkning og ønsker mer. Det eneste som kan hindre dette instinktet for å utvikle sånne ting er innsikt i hva de driver med og ikke minst at vi setter grenser.
USA sitt ønske om å ha en fordel når man forhandler og ikke minst misbruke detaljer om folks privatliv.
Dette kan man bruke som utpressingsmiddel, som med Luther King; Han ble spionert på av FBI, som forsøkte å presse han til å begå selvmord når de fant ut at han hadde vært utro. Amerikanerne ønsker jo å ha tilgang på all informasjon, deres politikk og maktambisjoner er globale. I den konteksten ønsker man en global dominans og er villig til å gå lang for å få den.

— Vil du si at noen form for overvåkning kan rettferdiggjøres, da tenker jeg både på sivil og statlig?

— Ja, folks overvåkning av staten kalles for gjennomsiktighet, og det er grunnlaget for moderne demokrati. Enkelte former for overvåkning fra staters sikkerhetstjenester er greit siden dette er for å oppdage sikkerhetstrusler. Det er komplisert å finne det optimale nivået i overvåkning, det som er hevet over en hver tvil er at dagens situasjon er ikke er forenelig med hva vi vil ha. Overvåkninga får jo konsekvenser, en undersøkelse viser at folk modifiserer adferden sin og lar være å si ting på internett fordi de vet at de blir overvåket.

— Er kjente internasjonale hackergrupper problematiske i denne saken eller er de til hjelp for å spre informasjonen?

Det er jo noe litt eget med små organisasjoner som ikke har noen klar struktur, det minner om anarki. Deres virksomhet er en motreaksjon man kan forvente seg mot autoritære overgrep på en befolkning og er helt naturlig.

-Hva sier det om verden vi lever i når et enkelt land som USA har “muligheten” til å diktere hvordan andre skal forholde seg til eget lovverk?

— Det sier jo at vi er fortsatt i en mangel på demokrati og rettsikkerhet i verden. Vi lever i en post- kald krig verden, der USA sin makt er betydelig redusert blant annet på grunn av Kina sin økonomiske vekst.

— Dette har også gitt Latin Amerika en unik sjanse til å bli veldig viktige internasjonale aktører. Europa sin elite virker mindre ambisiøs enn noen sinne når det kommer til å beskytte seg selv og egne interesser. I den kalde krigen var man avhengig av USA fordi man valgte dem foran Sovjet, men i dag står vi ikke overfor den typen valg. Men selv da sendte vi ikke soldater til Vietnam for å blidgjøre dem. Det å binde seg til USA er lite rasjonelt nå.

— Hva kan folk gjøre med angrepene på varslerne og overvåkningen?

Jeg har tro på teknologi og aktive beviste brukere. De som aktivt utvikler dette frivillig, de er en stor ressurs. Også er det en gradvis opplæring av de vanlige brukere som ikke vil bli overvåket og fratatt privatlivet.

Vi må legge et politisk press på myndigheter, dette bør gjøres tværrpolitisk. Samtidig som maktfristelsen er tverrpolitisk så er også ønsket om frihet, privatliv, ytringsfrihet og innsikt er like viktig. Forbruker makt har jeg tro på i denne sammenhengen, og ikke minst tekonologi aktivister. Man må bry seg om overvåkning uavhengig av hvor man er, man må bry seg uansett siden dette angår oss alle.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*