Trond Giske er ferdig og godt er det – nå venter vi på høyresida

Mens Giske forsvinner fra ledelsen til Arbeiderpartiet sitter Terje Søviknes som oljeminister. I nyttårstalen snakket Erna Solberg igjen om kvinneundertrykkelse som kun noe minoriteter holder på med.

Joakim Møllersen
Om Joakim Møllersen (149 artikler)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal og styremedlem i Attac.

Trond Giske er ferdig i Arbeiderpartiet. Det er ikke offisielt, det er ikke avgjort, men det finnes ingen annen utvei. På tross av at Arbeiderpartiet har gjort mange idiotiske ting de siste årene er jeg faktisk overbevist om at de skjønner dette.

Feminismen vinner
Det er nok ikke alle i partiet som helt forstår det. Det er mye nøling fra ledelsen og vararepresentant og Industri og Energi-veteran Leif Sande ser ut til å gå lengst i å bagatellisere og bortforklare offentlig.

Man kan kritisere feminismen i Ap for mye, men den er såpass sterk og prioritert at jeg kan ikke tenke meg til at dens fremste talspersoner skulle feile i å få det klart fram for eventuelle i ledelsen som ikke har tatt inn over seg alvorlighetsgraden i saken. Det fikk vi seinest et eksempel på da Hadia Tajik etter rapportene skal ha hatt høystlesning med klager som har kommet inn til partiet vedrørende Giskes oppførsel, på tross av at hun hadde blitt advart mot det på forhånd.

LES OGSÅ av Joakim Møllersen: Lønnsinntekta faller og fattigdommen øker — den blåblå politikken fungerer som planlagt

Søviknes-saken
Noen ganger får man ikke de nødvendige framskrittene uten å gå gjennom smertefulle prosesser. Det erfarer Arbeiderpartiet til fulle nå. Det skjedde noe lignende med Fremskrittspartiet i 2001. Den gangen var det Terje Søviknes som hadde sex med en 16 år gammel jente på Fremskrittspartiets Ungdoms samling. Hun selv beskreiv det som et overgrep som inntraff etter at Søviknes hadde skjenket henne «drita full» etter hennes beretning. Hun fortalte også at han visste hvor gammel hun var, noe han selv har sagt at han ikke gjorde.

Den gangen gjorde Siv Jensen, Carl I. Hagen og resten av partiledelsen sitt ytterste for at saken de kjente godt til ikke skulle bli kjent. Den nå avdøde FrP-veteranen Jon Alvheim har beskrevet hvordan ledelsen ikke ville forhindre at Søviknes blei nominert til Stortingsplass på tross av at de visste om saken som da fremdeles ikke var offentlig. Søviknes forsvant ut av sentrale verv i partiet som han nylig hadde fått, men fortsatte som ordfører i Os og blei nominert på nytt flere ganger. De andre i ledelsen som hadde løyet og forsøkt å dekke over saken fortsatte som før.

Minoritetenes kvinneundertrykking
For andre år på rad tok Erna Solberg opp negative holdninger til kvinners rettigheter i nyttårstalen. For andre år på rad aktualiserte statsministeren kvinneundertrykkelse i Norge som noe minoritetskvinner rammes av, og minoritetsmenn begår. Dette gjør Solberg mens hun ser tilbake på #metoo-året.

Selv påstår hun at hun aldri kan tilgi Terje Søviknes, noe som åpenbart ikke stemmer siden hun har ansatt ham som sin oljeminister. Etterspillene blei minimale da Sara Berge Økland tidligere i vinter fortalte at hun hadde meldt seg ut av FrP grunnet sextrakassering. Det vitner om partier på høyresida som rett og slett ikke tar slike saker så alvorlig som de burde.

LES OGSÅ: Sylvi Listhaug later som om FrP har vært for feminisme hele veien. Det er løgn

Høyresidas hykleri
Vi vet at langt flere menn stemmer blått og FrP enn kvinner. Vi vet at deler av tilhengerskaren til FrP driver systematisk trakassering av meningsmotstandere, hvor trusler om voldtekt og annet kvinnehat florerer.

Begge de to regjeringspartiene later som om feminisme er noe vi ikke trenger lenger, med unntak av minoritetskvinner da. Dette kombineres med å mistenkeliggjøre mange av dem fordi de går med hijab.

Beveger man seg blant meningsdannerne utafor partipolitikken på høyresida ser vi også at de samme folkene som raser over minoriteters kvinneundertrykkelse synes det er helt greit at den rasistiske professoren fra i Stavanger tilbød studiner penger for undertøyet deres eller å stikke tunga si i rumpa deres (eller muligens motsatt). Å ha sex med studenter er oppsigelsesgrunn for en professor av flere veldig gode grunner, men at Langeland gjorde sitt ytterste for at dette skulle skje mente høyresidas kronikkører slettes ikke det var noe galt med.

LES OGSÅ: Erna Solbergs egne riksmobbere

Ikke bare seksuell trakassering
Dette hykleriet fra statsministeren og mindre viktige personer blant de borgerlige er imidlertid ikke noe nytt. Vi husker vel Erna Solbergs moralisering om mobbing i nyttårstalen 2015: «Både barn, ungdom og voksne må bidra til å stanse mobbing og utestengning. Voksne har et særlig ansvar. Det skal nytte å si fra til en voksen… Vi må ta ansvar for hvordan våre egne barn oppfører seg. På den måten kan vi alle gjøre en forskjell.

Det er jo flotte ord, men de veier ikke så tungt når hun selv ikke tar mer ansvar enn at hun ansetter en voldsdømt i sin regjering. Per Sandberg forsvarer i sin selvbiografi at han skallet og slo ned en mann. Ved første anledning etter dommen mot ham hadde falt blei han nominert som førstekandidat ved neste stortingsvalg for FrP i Nord-Trønderlag. At justisminister Per Willy Amundsen vil ha et nytt korstog synes Solberg heller ikke er så farlig. En integreringsminister som er mest opptatt av å så splid og mistenkeliggjøre er helt greit. Siv Jensen kaste ut og stenge grensene for romfolk. Alle disse har blitt belønnet, både av eget parti og av Erna Solberg for sin opptreden.

Selv har også Høyre begynt å bruke retorikken til FrP om at det er innvandrere som truer velferdsstaten, samtidig som høyresidas mål bestandig har vært å rasere den.

LES OGSÅ: Ville kaste ut og stenge grensene for romfolk — holdt tale på holocaustdagen

Det er vi som må dra lasset
Dette grunner i at høyre- og venstresida har vidt forskjellige utgangspunkt når det kommer til å stille seg på offerets side. Høyresida gjør det i stor grad så fremt de selv rammes eller kan trues med å rammes på samme måte, eller om de ser at de føler en tilknytning til offeret. Venstresidas eksistens grunner i organisering av undertrykte for å reise seg mot makta. Da er det også naturlig at man har en helt annen innstilling enn den beskrevet over til ofre for seksuell trakassering eller annet.

Nå er det langt i fra alltid at man lever opp til den beskrivelsen av venstresida jeg akkurat kom med — det gjelder spesielt for Ap. Og selv når man gjør det er det ingen garanti for at den typen ukultur som Trond Giske representerer ikke skal eksistere også i egne organisasjoner.

#metoo har blitt svært viktig for dagens kvinnekamp, mot maktmisbruk og seksuell trakassering og overgrep. Jeg regner med at alle som har viet timer, dager og år til Arbeiderpartiet synes situasjonen de nå går gjennom er umåtelig kjip. Fortsetter Trond Giske i ledelsen etter den siste tids avsløringer så kan man spørre seg selv hvor om den smertefulle prosessen har gitt noe framskritt. For uansett hvor må man man står på venstresida må man innse at dette er et lass som vi må dra.

For på høyresida blir Terje Søvikneser ministre helt til vi har lykkes i å gjøre slik adferd fullstendig uakseptabel.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.