Sylvi Listhaug later som FrP har vært for feminisme hele veien. Det er en løgn

Sylvi Listhaug. Foto: Fremskrittspartiet

Her er den sannere historien om kvinnebevegelsen i Norge.

Sigrid Randers-Pehrson
Om Sigrid Randers-Pehrson (3 artikler)
Sigrid Randers-Pehrson er sanger og mor til 3. Hun bor i Norges reineste matfat, Vesterålen, men føler seg likevel ofte snytt når hun handler inn.

I dag ble jeg provosert av Sylvi Listhaug, som har skrevet i VG om feminisme og kvinnedagsfeiring. Jeg vil se litt på den internasjonale kvinnedagen. Og litt på Kvinnefronten, Krisesenterbevegelsen og den utskjelte Kvinnegruppa Ottar – som «alle» har en mening om, men som ingen ser ut til å vite noe særlig om.

Den sosialistiske Internasjonale innstiftet 8. mars som kvinnedag i 1910, og de første markeringene fant sted i 1911. I Norge ble den feiret første gang i 1915, med besøket av Aleksandra Kollontaj. Da FN-charteret ble signert i San Francisco i 1945 ble likeverd mellom kjønnene for første gang nevnt som eget punkt. I 1975 ble dagen proklamert som FNs internasjonale kvinnedag. I Norge ble feiringen av Kvinnedagen 1976 en all time high, med over dobbelt så mange markeringer som året før.

Feminisme, en egoistisk ideologi
Listhaugs tekst dyrker en av høyresidas største «urban legends» – at feminisme er en egoistisk ideologi som skal gi tilhengerne mer i egen lomme. Totalt historieløst innlegg, all den stund Listhaugs eget parti ALDRI har gjort noe for noen del av likestillingssaken. Å komme 40 år for seint og påstå at for eksempel Kvinnefronten ikke jobba med blant annet minoritetskvinner og kvinner i andre land, forteller bare hvilken kunnskapsløyse som styrer nasjonens «kunnskapsministerium».

LES OGSÅ: Gå av, Solveig Horne! 

Kjønnslemlestelse
Det var det feministiske magasinet Sirene som først satte søkelys på arbeidet mot kjønnslemlestelse, rundt 1975. Kvinnebevegelsen den gang drev med opplysningsarbeid og motarbeidelse av kjønnslemlesting i den 3.verden. Tidligere SV-leder Berit Ås fortalte i 2009 til en journalist: «En av de største sakene vi jobbet mot i 70-årene var kjønnslemlestelse, men det var ingen journalister som ville skrive om det. I 80-årene samlet vi inn en million kroner for å hjelpe kjønnslemlestede kvinner i Sudan, og nå henges vi ut som selvopptatte! Usynliggjøringen av det 70-tallskvinnene gjorde, er det som sørger for historieløsheten. Vi har ingen kvinnehistorie fordi det ikke finnes noe godt materiale om det,» konkluderte hun. Hun mener at journalister som overså kvinnebevegelsen på 70-tallet, delvis er ansvarlige for at ettertiden ikke vet så mye om hva som skjedde.

Veldig mange var aktive
Sosiologen Runa Haukaa går enda lenger.  Hun peker på at når historien ikke blir fortalt er det mytene om feministene som overlever. Uten historisk kunnskap blir det dannet myter. ”Først og fremst blir kvinnebevegelsens politiske innhold forenklet. Opprøret blir forenklet. Alt arbeidet med politiske analyser, krav og holdningsendringer går i glemmeboken. Det er glemt at i 1970-årene var det veldig mange som var veldig aktive. Det som glemmes er aktiviteter og alt som ikke var de store enkeltsakene”, sa Haukaa til ABC Nyheter. Denne fella er det Listhaug faller i nå, når hun trekker fram «trumfkortet» – den forenklede ideen om at nå som norske kvinner har det så bra, bør de endelig ta tak i solidariteten (som jo aldri egentlig har vært Listhaugs anliggende, ei heller har det interessert partiet hennes.)

Kampen mot
Listhaug vil ellers ha fokus på tvangsekteskap. Tvangsekteskap er forbudt, så langt er vi i alle fall kommet. Det som trengs utover lovens tekst er praktisk solidaritet, noe kvinnene finner hos krisesenteret, Jurk og andre (feministiske) hjelpeytere. Det er den frivillige Krisesenter-bevegelsen som de siste 35 år har vært utsatte kvinners beste hjelp – både norske og minoritetskvinner. Mange ser ut til å tro at dette er kommunale eller offentlige tiltak. Sannheten er at det kommunale system i starten motarbeidet krisesentrene mange steder, og at de ble oppretta kun takket være kvinnesakskvinners ihuga arbeid – på fritida!

LES OGSÅ: 2015 blir et feministisk kampår

Kvinners seksualitet
Kvinnegruppa Ottar ble stiftet i 1991. Den har navn etter pioneren Elise Ottesen-Jensen, som gikk under kjælenavnet «Ottar». Elise Ottesen-Jensen var fra Sandnes, men stiftet blant annet RFSU (Rådet for seksuell upplysning) i Sverige. Initialene RFSU betyr for oss bare kondomer – men Ottesen-Jensen arbeidet hun for retten til prevensjon, seksualopplysning i skolene og selvbestemt abort. Hun så på nært hold hvordan mangel på kunnskap vedlikeholdt fattigdom blant svenske bønder og arbeidere, fordi familiene ble altfor store. Som journalist skrev hun om emner innen seksualitet og samliv, om kvinners situasjon og for deres rettigheter, og hun reiste rundt som folkeopplyser. Hennes motto var «Jeg drømmer om den dagen alle barn som blir satt til verden er ønsket, alle menn og kvinner er likeverdige, og seksualiteten er et uttrykk for kjærlighet, nytelse og ømhet. Kvinnegruppa Ottar har med hensikt tatt dette navnet, fordi de samme emnene er med på å prege kvinneliv i dag, 100 år etter Ottesen-Jensens mest aktive tid!

Økonomiske kvinneparoler
Hvis man ser på Ottars tidligere 8. marsparoler, ser man selvsagt også at en del er økonomiske. Mange kvinner er sysselsatt innen helse- og sosialomsorg, rengjøring og opplæring, og det er dermed ikke underlig at parolene lyder «Vi krever hele og faste stillinger», «Forsvar velferdsstaten – nei til privatisering» og «6 timers normalarbeidsdag med full lønn».

Tradisjonelt har kvinner prioritert barn og familie framfor lederstillinger og samfunnsinnflytelse. I forhold til barn, likestilling og et mer rettferdig samfunn, trengs bedre tilrettelegging for deltakelse begge steder, og disse parolene kan dermed ikke kalles egoistiske. Omsorgsoppgavene skal gjøres, og det er ikke bare «kvinnesak» å forlange tid og mulighet til å gjøre dem – det kan kalles barnesak og eldresak også.

I tillegg har Ottar sine faste kampsaker, som er arbeidet mot porno og prostitusjon, og arbeidet for barns rettigheter, blant annet i asylpolitikken. Er virkelig disse parolene kontroversielle i 2015? Eller «egoistiske», som Listhaug ynder å kalle feministene?

LES OGSÅ: Sylvi Listhaug: Praktikanten som vart landbruksminister

Selvsagte rettigheter i dag
Kvinnebevegelsen har gjennom 100 år frontet mange flere paroler og kampsaker som det ikke lenger er noen kamp om. Da nevner vi i fleng stemmeretten, rett til utdannelse (også på høyere nivå) og retten til å beholde sitt eget navn også som gift. Alle disse ble innført før jeg ble født, og jeg opplever dem derfor som selvsagtheter, men de er ikke det i alle land; og var det ikke her hjemme heller. De ble ikke innført av dannede, konservative politikere, som ved et trylleslag innså at tiden nå var inne, de ble innført mot de konservatives vilje, etter underskriftskampanjer, demonstrasjoner og langvarig politisk arbeid.

Fremskrittet med kvinneregjeringen
Men av de ting jeg selv godt husker, var at Gro Harlem Brundtlands andre regjering kom til makten i Norge 9. mai 1986. Av 18 medlemmer i Brundtlands nye regjering, var det 8 kvinner – den største andelen kvinner i noen regjering noen gang. De utgjorde under 50 prosent av statsrådene – likevel ble den kalt «kvinneregjeringen». I Brundtlands regjeringsperiode ble dagens ordning med permisjon i forbindelse med fødsel innført. Før dette, for bare ca 20 år siden, måtte altså kvinner tilbake i jobb etter 18 uker!

Gro Harlem Brundtland markerte seg også som generaldirektør i Verdens Helseorganisasjon, og var nøye med å sette kvinners reproduktive helse på dagsorden. Det innebar blant annet prevensjon, men også noe så enkelt som fokus på trygge fødsler, opplæring omkring amming, og helsekontroller for barselkvinner og spedbarn. Dette skjedde likevel ikke uten sverdslag. I mange land er det mannsdominerte styresmakter og gamle maktstrukturer som ikke liker at kvinner selv får kontroll over sin reproduktive helse. Når endringene litt etter hvert er blitt synlige i flere land, har Brundtland (en norsk «reaksjonær og egoistisk» feminist!) en stor andel av æren. Hun har videreført Elise Ottesen-Jensens arbeid fra den svenske landsbygda til den bengalske (og mange andre steder).

LES OGSÅ: Syreofferet Reshma får støtte i Norge

Frp, et kvinnefiendtlig parti
Listhaugs parti har gjennom hele sin partihistorie vært det mest kvinnefiendtlige partiet i Norge. Hennes mangeårige partiformann Carl I. Hagen drev valgkamp i 1989 blant annet med følgende argument: «Alenemødre som ved uansvarlig livsførsel har seg selv å takke for at de har kommet i denne situasjonen, får i dag for mye hjelp fra det offentlige. En kvinne som for eksempel blir gravid i ung alder med flere menn og velger å bære fram barna, må selv ta konsekvensene.» 

Hva er medisinen mot dette, tro, Listhaug? Syntes partiet muligens disse damene burde ha blitt tvangsgift i stedet, så slapp vi å hjelpe dem…? Er det virkelig solidaritet med kvinner og barn i en vanskelig livssituasjon man flagger med et slikt utsagn? Kvinners økonomiske uavhengighet er av vital betydning for barns oppvekstvilkår i HELE verden – også i Norge. Å kunne brødfø seg og sine på lønna si er ikke et egoistisk mål. Det er en viktig forebygging av det Listhaug langer ut mot, nemlig tvangsekteskap og avhengighet!

FrP har vært mot feminisme
Å kalle dagens feminister for reaksjonære er en merkelig form for Newspeak, der ord betyr det motsatte av sin leksikalske betydning – noe FrP har lang tradisjon med. Å påstå seg å være mer ekte og rettferdige som feminister fordi man velger å kalle seg «liberale feminister» er verre enn som så! Det er en GROV tilsnikelse, der FrP prøver å ta patent på noe de aldri har hatt filla andel i! Det er som å heie på vinnerlaget med det samme de har vunnet, og prøve å få det til å høres ut som om man var med på stiftelsen av det – selv om man har jobba mot dem hele veien. Slik er det med likestillingssaken – nå er det blitt «åpenbart» hvor riktig den er. Da må man forte seg å late som om man hele tida har ment det riktige, men bare på en enda litt mer edel og uegennyttig måte enn originalen… Jeg gremmes!

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Snegle

    400 meter fra Youngstorget hvor kvinner idag demonsterer mot i-landsproblemer som «kjønnede drinker»så slipper mange kvinner knapt slippe ut av leiligheten sin untatt for å handle mat. Og da må man ikle seg et teppe for å usynliggjøres totalt. Hvem de skal leve med og tvangsvoldtas av et helt liv bestemmes gjerne av menn.

    • Trond Kval Nordli

      Du har åpenbart ikke lest artikkelen engang.

  • willd

    Om naboen eller en gammel tante lider, bryr man seg ikke (om å ta opp). Å være god i det skjulte, er ikke fristende, for det er så uegoistisk.

  • Dysa

    Det som er løgn .. er og tilegne Frp og Listhaug meninger de aldri har hatt..eller gitt uttrykk for.. Resten av artikkelen her..er litt over middels dårlig sammensurium..fra politikk til kvinnesak..

    • Sigrid Randers-Pehrson

      Hei Dysa! Dette er artikkelen jeg reagerer på. Det er eksakt de meningene hun sier seg å ha; og som jeg griper fatt i her. Les den.
      http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-du-maa-ikke-taale-saa-inderlig-vel/a/23408636/

      • Dysa

        Joa..men du kan og bør i det minste droppe dette femi spøkelse.. det passer ikke inn hos Listhaug eller glimrende kronikk.. Feminisme er noe helt særegent sært..Som gruppa Ottra til stadig demonstrerer på glimrende måte..
        Du bør hele lese det Listhaug skriver..Ikke tolke og lese på din egen måte..Dvs det kan du.. men det er skummelt og tilegne andre meninger ut hva sånne tanker..

        • Sigrid Randers-Pehrson

          Ok. Leste du hele artikkelen …?
          Og hva er din kunnskap om f eks Ottar? Leste du hva der sto om dem?

      • Dysa

        Men utover hva jeg allerede har sagt.. Må jo også du ta innover deg.. at Listhaug self har helt rett,i hva hun skriver….Det er bare så surt for dere.. og måtte innse at det sannheten kommer nettopp fra den kanten..ikke sant?..o)

        • Sigrid Randers-Pehrson

          Du mener vel «kom ikke her og forvirr meg med fakta, jeg har allerede gjort meg opp en mening.»
          Beklager, jeg kan ikke diskutere på dette nivået. Listhaug har ikke en eneste korrekt påstand i stykket sitt, med unntak av sin egen signatur. Foreslår at du leser før du mener noe mer.

    • willd

      Listhaug er ikke akkurat for å hyle opp om kvinners (og bønders) rettigheter og forhold.

      Listhaug er flink når det gjelder flere ting som for eksempel å ta opp kjønnslemlestelse og tvangsekteskap blant innvandrere, men generelle kvinnelige rettigheter er hun ikke flink med. Mange kvinner setter seg i gjeld, og det er tragisk å se. Hun kan ikke ha mye til overs for kvinnelige bønder.

      Som landbruksminister er hun ikke noe å samle på. Støtten hun vil gi bønder er veldig liten, og hun åpner opp for mer global frihandel og derav mindre norsk bondevett/bondekultur/matkultur når hun holder på sånn. Den norske kulturen er under angrep slik også.

      – Listglobalisering kan vi kalle hennes politikk her.

      Listhaug er nok flink på sine områder, men landbrukspolitikk er ikke hennes område.

      • Dysa

        Vis du setter deg litt inn i hva Listhaug står for som landbruksminister.. vil du fort få en annen oppfatning..Dvs du bør det.. Jeg kjenner mange bønder som er meget fornøyd med politikken til Listhaug..Men de som ønsker og sitte på stor flott gård oppå ei fjellehylle ett eller annet sted i Norge.. MÅ klare seg sjøl..Der lukker heldigvis Listhaug stønads kassen..

        • willd

          At mange bønder er meget fornøyd med Listhaugs landbrukspolitikk, er feil. At visse store bønder som vil ha masse jord selv, er fornøyd med Listhaug, er nok sant.

          At det skal være så stort, blokkerer for det enkle som er det beste.

          Man kan ikke tjene både Gud/Visdommen og Mammon (pengeguden/materialistiske gud) samtidig, som Bibelen sier.

          • Liberal-Konservativ

            Du vet nok ingen verdens ting om hva flertallet av bønder her i landet mener.

  • Magsilenzio

    «sannere historie om kvinnebevegelsen». Tror den mer korrekte beskrivelsen er «venstresidens oppfatninga om den samme historien av kvinnebevegelsen».

    For hvis man sjekker historien, og da noe utenom de «»uavhengige» i arbeiderbevegelsens arkiv, så er det korrekt å hevde at noen av landets første feminister faktisk var menn. Og det var ikke bare hvem som helst av menn. Men menn av typen Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie. De brukte sine særdeles sterke posisjoner i samfunnet for å gi kvinner muligheter. Og for de som tror at kvinnekamp er omtrent er patent til venstresiden, så er det historieforfalskning. Det var partiet Venstre som var ledende for å gi kvinner friheter og muligheter.

    • Sigrid Randers-Pehrson

      Tror det går tydelig fram av artikkelen at vi ikke primært snakker om stemmerettsbevegelsen – hvis du leser nøyere, ser du at det blir presisert at den er såpass langt tilbake at den er blitt en selvfølge. For øvrig går heller ikke Listhaugs opprinnelige innlegg på den delen av historien. Reaksjonen forholder seg til den delen av historien hun ønsker å omskrive (les: forfalske).

    • Kent Reichborn-Kjennerud

      I Norge oppstod kvinnebevegelsen på 1800-tallet dels som en borgerlig kvinnebevegelse med nære bånd til partiet Venstre.

  • Geir Jensen

    Et fint innlegg. Jeg steiler derimot litt ved parolen «nei til privatisering». Det er mange private firmaer og selskaper som er flinke til likestilling og det finnes mange tøffe damer der ute som jobber livet av seg som grundere og og entrepenører, Det blir for altfor enkelt å skjære privatisering over en kam selv om det finnes mer forbedringspotensiale i privat sektor totalt sett enn i offentlig sektor.

    Jeg tror en slik parole gir mange et inntrykk av en politisering de ikke kan si seg enig i, og det er trist. Ønsket er sikkert å få bedre likestilling, men resultatet er at dere risikerer å etterlate folk.

    • Kent Reichborn-Kjennerud

      Sylvi Listhaug har fortjenstfullt pekt på hvordan den organiserte kvinnebevegelsen konsekvent har snudd ryggen til jenter og kvinner med særlig muslimsk bakgrunn, som utsettes for tusen år gamle barbariske tradisjoner. Hva er så galt med det?

      Paradokset er at hvis Frps politikk hadde vært førende de siste 20 til 25 årene, hadde våre nye muslimske jenter og kvinner i langt, langt større grad vært løftet inn i demokratiet og menneskerettigheter.

      For hva har feministene bidratt med? Nærmest full støtte i debatten om hijab til dette kjønnsapartheidiske symbolet på jenter og kvinner. Full støtte til ikke-vestlig innvandring som i hovedsak handler om å hente nye ektefeller (ofte med søskenbarn), og derav massive overgrep på individnivå. En nærmest total passivitet overfor faktumet at jenter i Norge kjønnslemlestes, som anslås fra eksperthold å ramme 50 prosent av aktuelle jenter bosatt her. En like nærmest total ignoranse over faktumet at tre av fire pakistanske kvinner står helt utenfor arbeidsmarkedet (SSB-tall).

      Kampsakene til «gammelfeministene» er fremdeles lengre fødselspermisjon og kortere arbeidsdag med full kompensasjon. Hele tiden saker som kan gi dem et bedre materielt og sosialt liv. Det har tydelig gått dem hus forbi at tusentalls av muslimske kvinner både nektes av sine egne å arbeide, og at mange av dem har fødselspermisjon «året rundt» enten de vil eller ei.

  • Kent Reichborn-Kjennerud

    Sylvi Listhaug er selvfølgelig ikke den første som har slåss mot parolediktaturet. I Bergen for to år siden ble det politiske fundamentet avklart slik etter en krangel med Unge Venstre:

    PR-ansvarlig i arbeidsutvalget til 8. mars-komiteen, Sara Marie Skaug Bjørkly, sier hun beklager at Unge Venstre-representantene føler seg dårlig behandlet. – På vegne av arbeidsutvalget må jeg bare si unnskyld med en gang. Det er dumt at det skal være på den måten, sier hun.

    Selv om Unge Venstre ikke fikk parolen sin vedtatt, blir de ikke nektet å møte opp på arrangementet 8. mars.

    – Men vi kan ikke vedta paroler som strider mot vårt politiske fundament.

    – Hva er det som utgjør deres politiske fundament?

    – Det er parolene, svarer Bjørkly

    Ubetalelig.

    Komiteene bestemmer hva som skal kunne ytres i toget. Hvem sitter i komiteene? Hvem bestemmer hvem som skal sitte i komiteene? Det aner meg at siste spørsmålet kan besvares meget enkelt (inspirert av orakelet i Bergen):
    De som sitter i komiteene bestemmer hvem som skal sitte i komiteene.

    8. mars handler ikke lenger om spesifikke kvinnespørsmål, men mer om spesifikk partipolitikk. Paraplyparolen i Oslo i år er: «Stopp regjeringens angrep på kvinners rettigheter». Den overordnede parolen er altså utformet slik at Høyre-, Frp-, Venstre- og KrF-velgere vanskelig kan finne seg til rette i markeringen. Parolen er et politisk angrep på regjeringen, men handler slett ikke om regjeringens reelle politikk. Man konstruerer en virkelighet som bare venstresiden kan tro på.

    Israel-venner vil som vanlig føle seg ukomfortable i 8. marstoget. Vi vet at «Nei til okkupasjon og imperialisme» henspeiler på Israel. Hvert eneste år jeg har bivånet 8. marstoget i Trondheim, så har man i tillegg til okkupasjon også viftet med parolen «Boikott Israel». Og hvis det har med kvinnesak å gjøre, så spiser jeg hatten min.