Lønnsinntekta faller og fattigdommen øker – den blåblå politikken fungerer som planlagt

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ Arbeids- og sosialdepartementet

Gjennomsnittsinnbyggeren i Norge har lavere reallønn nå enn da høyresida tok makta i 2013. Flytting av makt og penger fra arbeidere til kapitalister har gitt resultater som forventet og som ønsket av regjeringa.

Joakim Møllersen
Om Joakim Møllersen (137 artikler)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal og styremedlem i Attac.

Tidligere denne uka presenterte Statistisk sentralbyrå (SSB) tall som viser at nedgangen i reallønna i 2016 var enda verre enn tidligere antatt. Justert for prisstigning var lønnsinntektene til en vanlig innbygger i Norge 2,2 prosent lavere enn i 2015, et år som hvor vi så en lønnsvekst godt under gjennomsnittet. Dette gjør at lønna gir mindre mat på bordet enn hva den gjorde i 2013, året de blåblå inntok regjeringskontorene. Med en bevisst klassepolitikk til fordel for kapitalen har de rike sponsorene til høyresida fått akkurat det de bestilte.

LES OGSÅ: Når tall er viktigere enn menneskeverd — høyresiden tar pleiepengene og skiller dødssyke barn fra sine foreldre

En konsekvens av høyrepolitikk
Allerede i løpet av 2016 blei det meldt at et labert lønnsoppgjør kombinert med høy inflasjon ville gjøre at lønnsarbeidere måtte belage seg på å få mindre igjen for inntekten sin. Dette blei bekrefta like over årsskiftet da tall viste at det store flertallet av Norges befolkning som har inntekten sin utelukkende fra lønnsarbeid hadde opplevd en nedgang i reallønn, altså lønnsøkning minus prisstigning. Bare i 1978 har man sett et verre år helt siden den tilgjengelige statistikken fra SSB starter i 1970. Den negative lønnsutviklinga kom på tross av en økonomisk vekst på 1,1 prosent.

«Alle husholdningstyper opplevde realinntektsnedgang i 2016, men størst nedgang hadde barnefamilier», forteller SSB. 11.000 mindre til hver av oss er nettoen av fjorårets regnskap.

At dette skjer under den mest høyrevridde regjeringa siden Norge var okkupert er ikke overraskende. Perioden etter de rødgrønne takket for seg har vært preget av en høyere arbeidsløshet, liberalisering av arbeidslivet, færre folk i arbeid, angrep på det organiserte arbeidslivet og en rasering av velferdsstaten. Dette har blitt kombinert med en enorm overføring av rikdom til de som har bungnende pengepunger fra før av, gjennom skatteseddelen og gjennom privatisering. Alle disse faktorene bidrar til det begredelige tallet som viser at medianinntekten i Norge har sunket betraktelig.

LES OGSÅ av Joakim Møllersen: Arbeiderpartiet: Gå til venstre eller gå i grava

Velstanden sildrer ikke nedover
Det er naturligvis også andre faktorer med i bildet. En lav oljepris og en petroleumssektor som er mindre investeringsvillig er den viktigste som ligger utafor regjeringas kontroll. Likevel klarte altså Norge seg gjennom finanskrisas strabaser — da vi så en krymping av økonomien på 1,7 prosent — og etterdønninger uten at det gikk ut over levestandarden til lønnsarbeiderne.

Jeg skal ikke skryte de rødgrønnes krisepolitikk opp i skyene, for det fortjener den ikke. Likevel hadde de en grunnleggende forståelse for at motkonjunkturpolitikken som føres når økonomien går dårlig må brukes til å øke den økonomiske aktiviteten. Dette gjøres gjennom offentlige investeringer som får hjulene til å gå rundt og holder folk i arbeid. Under Erna Solberg og Siv Jensen har man økt oljepengebruken kraftig, men i stedet for å kjøre tiltak som hjelper folk flest har de prioritert skatteletter som best kan betegnes som gjenytelser for pengegavene Norges rikeste personer har drysset over dem de siste årene.

På samme måte som Donald Trump og hans kabinett av milliardærer nå gjennomfører skatteletter som vil komme dem selv til gode er fantasifortellingen om hvorfor dette gjøres helt lik på begge sider av Atlantarhavet. Å gi dem som har så alt for mye fra før skal gi investeringer som igjen skal gi arbeid og velstand for de som blir fratatt sine velferdstjenester og slik finansierer skattegavene. Dette er trickle down economics som ført av Margaret Thatcher og Ronald Reagan. Men det fungerte ikke på 1980-tallet. Det fungerte heller ikke på 1990-tallet da flere land over hele verden tok etter frivillig eller blei påtvunget denne politikken fra IMF og Verdensbanken. Og tro det eller ei, men det vil ikke fungere i dag heller. Faktisk skal du slite med å finne økonomer som kjøper forklaringene høyresida gir for å rettferdiggjøre at de tar fra de fattige og gir til de rike.

Er det en ting som er sikkert om kapitalister og rikfolk så er det at de på generelt grunnlag er veldig glade i pengene sine. Rikdommen vil ikke sildre nedover, men heller tårne seg opp bak høye gjerder i byenes dyreste strøk og i fjerne skatteparadiser. De investerer i sin egen rikdom og makt, ikke i forbedra vilkår for arbeidere.

LES OGSÅ: Solberg «tror på Norge»: Når politikken ikke selger er det følelser som gjelder

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør
Solberg og Jensen spiller på lag med Kristin Skogen Lund i NHO og med Stein Erik Hagen. Høyresida vet at disse rike få vil bli rikere om de får skattekutt som er 160 ganger større enn de hun gir til 94 prosent av befolkninga. Det er ikke noe mysterium at når man åpner for mer midlertidighet vil arbeideres rettigheter stå svakere og fagorganiseringen lide. Fasiten er klar for hver privatisering og anbudsutsetting av offentlig virksomhet;  overskudd går ut av staten og det genereres på lavere lønn og pensjon til arbeiderne og gir dårligere tjenester for skattebetalerne.

Det er en bevisst politikk nettopp for å skape større forskjeller.

Da er det heller ikke overraskende når Klassekampen på onsdag meldte om 5.000 flere fattige barn. Eller når NAV legger fram en rapport som viser at vi har fått 21 prosent flere fattige siden 2011, en periode hvor vi også fikk 81 prosent flere milliardærer. Med SSBs nye tall bor over 100.000 barn i fattige hjem, mens den største investeringa, år etter år, er skattelette til folk som allerede har kvalmende formuer.

For noen tiår siden argumenterte høyresida åpent for at vi trengte flere arbeidsløse. Da blei det enklere for bedriftene å skalte og valte med arbeidskrafta, må vite. På den måten ville arbeiderbevegelsen miste makt og oppslutning, og det mente de var noe fint.

I dag mener de naturligvis nøyaktig det samme. Forskjellen er at de har skjønt at de fleste slettes ikke vil ha en slik politikk og en slik hverdag. Derfor legger de skylda på «late fattige» når de vil kutte i arbeidsløshetstrygda. Derfor legger de skylda på «skumle minoriteter» når de raserer velferdsstaten. Derfor legger de skylda på «mektige LO» når de tar penger og makt fra arbeidere og sender det rett til sine venner og sponsorer som kan høste enda mer av arbeidet andre legger ned for dem.

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør. De fører en klassepolitikk for de rikeste, men er ikke ærlige nok til å si det. Nå som alltid går det på bekostning av arbeidsklassen.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.