Erna Solbergs egne riksmobbere

Foto: Statsministerens kontor/Torbjørn Tandberg

Med ansettelsene av Sandberg, Jensen og Listhaug som ministre forer Erna Solberg hverdagsrasismen og mobbingen hun påstår å være imot.

Cathrine Sandnes
Om Cathrine Sandnes (4 artikler)
Cathrine Sandnes er første vara for Rødt i Søndre Nordstrands bydelsutvalg.

Få dager etter 22. juli-terroren i 2011 uttalte Erna Solberg til VG at hun var bekymret for hverdagsrasismen. «Muslimer behandles slik jødene ble behandlet på 30-tallet», sa hun den gangen. Siden da har hun blitt statsminister. I sin første nyttårstale til folket var hun opptatt av mobbing. Hun har etter hvert innstilt tre riksmobbere i regjeringen. Sylvi Listhaug, Per Sandberg og Siv Jensen er alle kjent for sin hatske retorikk og for å spre fordommer om ikke-vestlige innvandrere generelt og om muslimer spesielt. Gjennom media, og fra talerstoler rundt om i det ganske land sprer de hat med statsministerens velsignelse. Det er ikke dette Solberg sikter til når hun snakker om hverdagsrasisme selv om det har blitt aldri så hverdagslig, og gir grobunn for hverdagsrasismen som Solberg påsto at hun var bekymret for.

LES OGSÅ om Per Sandberg: 50 nyanser av grums

Hvordan kunne det gå så galt?
Den svenske filmskaperen Ruben Østlund peker på noe vesentlig. I et intervju i Dagsavisen nylig sa han at kravet om provokasjon i offentligheten utgjør den virkelige mediekrisen i vår tid. «Etter Sverigedemokraterna handler absolutt alt om provokasjon, og deres oppslutning beror på at de og tematikken får stor plass i mediene». «Som politiker blir du ikke valgt om du ikke er kontroversiell», sa han videre.

Dette har vi også sett her hjemme. Jeg kunne ønsket meg en innvandrings- og integreringsminister som hadde kunnskap om og respekt for internasjonal rett og norsk lov, som var ansvarlig, som hadde empati, og naturligvis en som som ikke la konspirasjonsteorier til grunn for politikken. Det var så vist ikke det Solberg ønsket seg. Listhaug har selv uttalt at hun tror det er det at hun «kan stå i stormen» som var grunnen til at Solberg valgte henne. Det var nok også det at hun har et særlig talent for å skape storm vil jeg tro. Slik får de stadig oppmerksomheten rettet mot seg. Ruben Østlund satte det litt på spissen: «Om Donald Trump og Sverigedemokratene får femti prosent av all oppmerksomhet i mediene vil de også få femti prosent oppslutning ved valget». Målinger her hjemme den siste tiden viser at 55 prosent av befolkningen sier at de støtter Listhaug.

LES OGSÅ: Nazister og islamofober til støtte for Sylvi Listhaug

En retorikk etter Tumyrs smak
På Frps landsmøte i 2009 brukte Siv Jensen begrepet «snikislamisering» offentlig for første gang. Før den tid var det kun de som frekventerte de mest grumsete nettstedene som kjente begrepet, for eksempel SIANs (Stopp islamiseringen av Norge) nettside. Lederen i SIAN den gangen, Arne Tumyr, som var den første til å bruke begrepet «snikislamisering» i Norge, jublet. I forkant av det påfølgende landsmøtet til Frp skrev han følgende på organisasjonens nettside: «I denne måneden skal Frp ha sitt landsmøte. Vi håper at partiformannen og landsmøtet for øvrig følger opp på en slik måte at innvandrings-, asyl- og anti-islampolitikken blir den altoverskyggende sak under høstens valgkamp. Lykkes det Frp — med kunnskap og ufortrøden dristighet å få frem hva dette valget egentlig gjelder — at nå må det norske folk redde landet for kommende generasjoner — vil partiet kunne oppnå et brakvalg.»

Naturligvis fikk han ønsket oppfylt. Hvor hadde Frp vært uten innvandrere og flyktninger? Langt under sperregrensen vil jeg tro. Ifølge Dagbladet (26. januar 2015 ) mener 88 prosent av Frps velgere at muslimsk innvandring og islamsk påvirkning er en trussel for det norske samfunnet. De sa seg dermed enige i hovedbudskapet til den antiislamske bevegelsen Pegida.

Den samme Tumyr mener at islam og politikerne (les: de rødgrønne/ «kulturmarxistene») har ansvaret for 22. juli, ikke Breivik.  Han tror i likhet med Breivik på Eurabia-konspirasjonen om at det foregår hemmelige forhandlinger mellom venstrevridde politikere, akademikere og muslimer om at muslimer skal overta Europa. Det var bakgrunnen for at han ble innkalt som vitne av Breiviks forsvarere. Han bevitnet at Breivik ikke var alene om denne bekymringen. «Snikislamiseringen» sier de skjer gjennom at muslimer tar kontroll over og islamiserer alle samfunnsinstitusjoner som skole, helse, domstoler og myndigheter samt gjennom at muslimene snart vil være mer tallrike som følge av at de ifølge konspirasjonen ikke bruker prevensjon. Herav kommer begrepet «snikislamisering».

LES OGSÅ hvordan de borgerlige kalte Frp rasistisk før regjeringssamarbeiedet: En liten friskusliste

Halalkjøttrusselen
For Siv Jensen, Carl I. Hagen, Christian T. Gjedde og andre politikere og samfunnsdebattanter som har omfavnet begrepet er det at det bygges moskeer, at det serveres halalmat ved sykehjem og fengsler, tillates bønnerom og hijab «snikislamisering», selv om det naturligvis skjer helt åpent, rett foran øynene våre. For Frp beviser det at muslimer ikke ønsker å integrere seg (de har jo som mål å overta ifølge konspirasjonen).

Ingenting tyder på at det har skjedd «snikislamisering» i løpet av de årene som har gått siden Jensen introduserte oss for begrepet. Våre samfunnsinstitusjoner er intakte. Hun og hennes likesinnede fortsetter imidlertid å messe. Folk har blitt vant til begrepet, det er ikke så kontroversielt lenger. Hører folk løgn og oppspinn mange nok ganger kan det etterhvert bli «sannheter». Frps politikk består i å skremme folk, samtidig som de sier at det finnes en redning – nemlig Frp. At debattklimaet har hardnet i løpet av de siste årene tror jeg vi kan slå fast. Noen markante samfunnsdebattanter har gjort det til sin kampsak å forsvare rasisme. Enkelte har sågar gjort det til sin livsoppgave å spre hat og fordommer. Ingen blir vel så mye, lest, delt og likt på Facebook som denne gjengen. For en like-junkie er fremmedfrykt et sikkert stikk.

I realiteten er vi bare «truet» av at muslimer serveres halalkjøtt på sykehjemmet, at de gis mulighet til å praktisere sin tro gjennom å be i løpet av dagen, at det bygges moskeer og at kvinnene bærer hijab. Man skal være ganske lettskremt om man synes at det er truende.

Nå som folk har blitt vant til begrepet «snikislamisering» og det ikke lengre er noe oppsiktsvekkende ved det skjærper Jensen retorikken. I sin siste landsmøtetale viste hun til terroranslagene det siste året og sa: «Islamisme er ikke annet enn nazisme av verste sort», til jubel fra salen. Såvidt jeg vet ble hun bare sitert i media. Til stadighet kan man se at profilerte samfunnsdebattanter fra ytre høyre ikke skiller mellom islamisme og jihadisme. De demoniserer derved deler av befolkningen. Naturligvis er det bevisst. Når de oftest bare blir sitert på det får de «siste ordet».

Listhaugs egne snyltere
Listhaug har en litt annen retorikk. Hun baker påstandene inn slik at de ikke uttales direkte, men tas for gitt. «Vi må kreve at flyktningene integrerer seg» sier hun. Underforstått : de vil ikke det. «De må yte ikke bare nyte» underforstått : de er snyltere og vil ikke jobbe. La oss kalle det snikislamofobisering.

«Flykningene truer velferdsstaten» sier hun videre. Det er blant argumentene hun har brukt for å stramme inn. Nyliberale Frp har aldri vært en forsvarer av velferdstaten, snarere tvert i mot har de alltid ønsket å bygge den ned, noe regjeringen er godt i gang med helt uavhengig av flyktningestrømmen. De fleste, uavhengig av partitilhørighet ser betydningen av en sterk velferdsstat. I disse tider hvor arbeidsløshetstallene stiger, ansattes rettigheter svekkes og forankringen til arbeidslivet oppleves svakere for mange vil mange være bekymret. Statsråden peker på flyktningene som trusselen, setter svake grupper opp mot hverandre og styrer etter «splitt og hersk»-prinsippet. Samtidig beskytter regjeringen skatteflyktningene, de rikeste som koster samfunnet enorme summer hvert år.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes sier til Rødt Nytt (nr. 3. 2016) «Skatteflukt koster EU 1000 milliarder euro årlig. Til sammenligning koster 1 million flyktninger EU 12,5 milliarder euro. Det er med andre ord tydelig at det er skatteflyktningene, ikke Syria-flyktninger som truer velferden og demokratiet i Norge.»

Man skulle tro at Panama Papers-saken tilsa at regjeringen flyttet fokus til de flyktningene som virkelig koster penger, men disse tar de på med silkehansker.

LES OGSÅ: Panama Papers: Når Kristin Clemet ber oss roe ned vet vi det er på tide å protestere

Insentiv eller straff?
I integreringsmeldingen legges vekten på at den norske velferdmodellen er avhengig av høy arbeidsdeltakelse og at flyktningene derfor raskest mulig må komme ut i arbeid og bli skattebetalere. Det er vel og bra, men jeg går ikke god for metoden. Regjeringens middel for en «effektiv» integrering er bruk av «insentiver», eller på godt norsk; motivasjon. «Insentivene» viste seg i stor grad å være trusler om sanksjoner. Det ser ut som om meldingen har som utgangspunkt at flyktningene ikke har indre motivasjon for å integrere seg:

For eksemel vil regjeringen bare betale ut en liten del av introduksjonsstønaden til deltakerne i introduksjonsprogrammet. De vil kun få resten dersom de viser tilstrekkelig progresjon. Man trenger ikke ha mye kunnskap om kognisjon for å forstå at mennesker som nylig har opplevd sterke traumer vil slite med konsentrasjonen selv om de er motivert for å komme seg videre. I tillegg kommer at totalsituasjonen vil variere. Mange vil være bekymret for familie som er igjen i krigsområdene eller lever i flyktningeleire. Alle vet også at folk i utgangspunktet ikke har lik evne til å tilegne seg teoretisk kunnskap, og at noen er mer vant til å være i læresituasjon enn andre.

Jeg vil tro at vissheten om at man ikke vil få utbetalt nok penger til å klare seg vil utgjøre et stressmoment som kan svekke konsentrasjonsevnen ytterligere. Videre; hvordan måler man motivasjon? Det vil være både «godhetstyrranner» og andre tyranner i systemet. Hva da med rettsikkerheten? Skal de bruke skjønn? Skal de bruke skjema?

Hat forkledt som omsorg
Store deler av innholdet i integreringsmeldingen ble lekket før den ble presentert i stortinget i mai. Det ble for eksempel klart at regjeringen ønsker at enslige mindreårige kun skal få midlertidig opphold i det de ifølge Listhaug blir sendt på flukt av foreldrene slik at de kan sende penger hjem, og slik at foreldrene skal kunne komme etter gjennom familiegjenforening. Hun sa at hun støttet seg til UNICEF-rapporten om «Barn på flukt». Kommunikasjonssjefen i UNICEF Norge, Merete Agerbak-Jensen, sendte straks epost til statsråd Listhaug hvor hun skrev «Når det gjelder påstanden om at barn sendes ut som ankerbarn er dette en påstand vi har vanskelig å finne støtte for i rapporten». UNICEF sendte også klagebrev til justisdepartementet.

Vergene til de enslige mindreårige kunne fortelle at de kun kjente til ett slikt tilfelle. Listhaug repliserte at «En er en for mye» Fra stortingets talerstol 9. juni gjentok hun mantraet med sitt sedvanlige belærende tonefall: «Vi må få slutt på at barna sendes ut på en potensiell farefull reise». Hun vil ha oss til å tro at muslimske foreldre gjerne ofrer barna sine, og at hun er barnas beskytter. I realiteten ønsker hun å svekke rettighetene til de aller svakeste. Hun sprer hat og fordommer fra Stortingets talerstol og forkler det som omsorg.  Heldigvis fikk ikke regjeringen gjennomslag for forslaget! Integreringsministeren viser stadig at hun nekter å forholde seg til virkeligheten, hun «vedtar» virkeligheten : «Jeg synes ikke at jorden er rund jeg.»

Med slike vrengebilder av innvandrere er det ingen overraskelse at Sylvi Listhaug, i likhet med Siv Jensen, tiltrekker seg en del tvilsomme elementer. I februar i år var det støttedemonstasjon for henne hvor flere profilerte rasister og nazister stilte blant de 140 frammøtte.

LES OGSÅ: Sylvi Listhaug: Praktikanten som blei landbruksminister

Gratisjobb for Stordalen som integreringsverktøy
Listhaug og regjeringen foreslo at flyktningene skal jobbe i praksisplasser. Praksisplasser kan være nyttig, man kan få opplæring i et yrke og praktisere språket, men de fire konkrete forslagene hun har kommet med er så dårlige at jeg tror ikke hun har satt seg ned og riktig prøvd å finne hva som kan være positivt for integreringen. Jeg mistenker at hun med forslaget vil vise velgerne at » Ha! De skal jammen få yte ikke bare nyte»:

I 1.mai-talen hun holdt i Drammen sa hun følgende «Når eldre sulter på sykehjem er det ikke på grunn av mangel på mat, men mangel på hender.» Hun mener at det derfor er en god ide at flyktningene jobber i praksisplasser på eldresentre og sykehjem. Jeg kjenner ikke til hvordan det er med bemanningen på sykehjemmene rundt omkring, men dersom det er mangel på hender må det naturligvis opprettes stillinger. For øvrig skal praksiskandidatene være i tillegg til ordinært ansatte, ikke istedenfor nettopp fordi de trenger opplæring før de kan ivareta jobben.

Videre foreslo hun at flyktningene skal jobbe i praksisplasser ved Choice-hoteller. Stuepiken blir hverken integrert eller bedre i norsk der hun skal jobbe alene. «Choice er villige til å bidra i integreringen» sa Listhaug. Jeg vil uttrykke det noe annerledes: De er villige til å la folk jobbe gratis for seg.

Det tredje forslaget hennes er brøytebilkjøring, altså sesongarbeid uten noen mulighet til å praktisere språket.

Det siste forslaget er praksisplasser i skolekantiner i grunnskolen. Dette skal være et prosjekt for å gi flyktningene arbeidspraksis. Vi har som alle vet ikke felles matservering på skolen i Norge. Det ville nok vært mer relevant med praksis i ordinære virksomheter.

LES OGSÅ: En Thon-pike ser tilbake

Handling over ord
Mange husker sikkert at Erna Solberg, etter at hun hadde vært i sonderingssamtaler med Frp, KrF, og Venstre i Nydalen før valget i september 2013, ble spurt på en pressekonferanse om hun ikke syntes at det var problematisk at FRP brukte begrepet «snikislamisering». Siv Jensen hvisket henne i øret» ikke kommenter»,  Solberg lystret og svarte: «Det har jeg ingen kommentar til. Det er en gammel debatt som jeg tror vi er ferdige med forlengst». Debatten pågår i høyeste grad i dag tre år senere. Man kan kanskje kalle den en skinndebatt siden den i stor grad tar utspring i falske premisser, men den pågår og pågår.

Statsminister Erna Solberg; snakk deg gjerne varm om dine bekymringer for hverdagsrasismen og mobbing, men jeg hører ikke hva du sier fordi handlingene dine roper så høyt.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.