Vi må ha demokratisk kontroll over omstillingen etter oljen

StatfjordA-plattformen i Nordsjøen.

Statoils fiasko etter delprivatiseringen og den høyre arbeidsløsheten på Vestlandet etter oljeprisfallet forteller oss at utviklingen bør styres av en aktiv stat og demokratiske institusjoner, ikke aksjeeieres jakt på mer profitt.

Jeanette Syversen
Om Jeanette Syversen (2 artikler)
Jeanette Syversen er førstekandidat til Stortinget for Rødt Hordaland.
Mohamed Kallel
Om Mohamed Kallel (0 artikler)
Mohamed Kallel er leder for Rødt Stord.

Oljeprisfallet i 2014 førte til et stort tap av jobber spesielt i Rogaland og Hordaland. Effekten er slett ikke over. Toppen ble nådd omkring siste årsskifte, men fortsatt er arbeidsløsheten her veldig mye høyere enn for tre år siden. Spesielt er tallet på langtidsledige økt.

Rødt mener at det er avgjørende at omstillingen bort fra olje og gass skjer planlagt og styrt. Å bare vente til markedet krasjlander igjen er en dårlig politikk. I så fall vil det snart komme nye perioder med kraftig økt arbeidsløshet og verdifull kompetanse vil gå tapt.

LES OGSÅ: En bærekraftig fremtid krever mer radikale løsninger enn vage ord om grønne skifter

Oljen og klimaet
Statistisk Sentralbyrå skrev i «Økonomisk utsyn over 2014»: «Petroleumsvirksomheten vil i stor grad være en forbigående høsting. Spørsmålet har vært og er når og hvor raskt en nedbygging kommer, og hvor problematisk det vil bli å omstille arbeidskraft til annen virksomhet». I tillegg til at feltene blir tømt, står menneskeheten overfor en stor trussel – klimaendringer. Omstillingen må fremskyndes.

Den raske omstillingen til olje og gass var profittdrevet. Omstillingen i motsatt retning vil stort sett ikke være det. Derfor kreves det stor politisk handlekraft, og målrettet statlig innsats. Vi i Rødt vil ha et krafttak for 100.000 nye, grønne arbeidsplasser, hvor en tar i bruk den unike kompetansen i oljesektoren for å skape det fremtidens generasjoner skal leve av.

I denne sammenheng er Statoil et viktig redskap å bruke. Etter at Statoil under Stoltenbergs ledelse ble sendt på børs, har selskapet gjennomført en svær og feilslått satsing på investeringer i utlandet. Professor Øystein Noreng har i Teknisk Ukeblad i mars en omfattende og helt knusende gjennomgåelse av Statoils investeringer og resultater i årene 2001-2016. I disse årene har Statoil investert nærmere 1100 milliarder kroner i leting og utvinning, hvorav ca. 600 milliarder i utlandet og ca. 500 milliarder på norsk sokkel. Resultatet var et samlet oppstrøms driftsresultat på omkring 1500 milliarder før skatt. Nesten ikke noe av dette kom fra utenlandsinvesteringene; 99 prosent kom fra norsk sokkel.

LES OGSÅ: Fienden må være oljekapitalen

600 milliarder i mislykkede investeringer
Tenk om de 600 milliardene som Statoil har kastet bort på mislykkede investeringer i utlandet, i stedet hadde blitt investert i å utvikle alternativ verdiskaping. Norge er fra naturens side stappfullt av energikilder, med masse vær, vind, bølger og regn. Og vi har en ekstremt lang kystlinje, med kolossale muligheter under vann som ikke er utforsket. Et eksempel: Tilfeldigvis oppdaget forskere fra Universitetet i Bergen i 1989 at bare seks timers båttur fra Tromsø har Norge en undersjøisk vulkan som spyr ut mudder fra jordens indre. Det er uutforskede og uutnyttede muligheter og uløste utfordringer som venter på slagkraftig innsats – tenk på
hvalen full av plast som nylig ble funnet utenfor Sotra ved Bergen, og oppdrettsanleggene som burde flyttes på land. Vi er verdensledende i boreteknologi, og videreforedling av jordvarme krever nettopp slik teknologi.

Det er en tragedie at Statoils prioriteringer styres av de internasjonale aksjemarkedene. Staten eier nå direkte og indirekte 70 %. På børsen er de resterende 30 % priset til omkring 160 milliarder. Statoil kan renasjonaliseres ved at oljefondet flytter 2-3 prosent av sine 8000 milliarder fra utenlandske aksjer til Statoil-aksjer. Så kunne Statoil vies til sitt opprinnelige formål: Å sørge for at verdiene fra norsk olje og gass brukes til å utvikle det norske samfunnet i en ønsket retning. Vi trenger politikere som jobber for demokratisk styring over selskapet både for å ivareta naturens interesser, og for å skape næringsveier og industri vi i felleskap kan leve av, her på Vestlandet.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • thorleifberthelsen

    Et rødt og grønt miljøparti for her og nå – stem Rødt og bli med på klimarevolusjonen!

  • = hjemmesitter 2017
    Skal ikke stemme på tåkepreik og handlingslammelse.
    Skal ikke stemme på løsningsfobi.
    Tåketaktikken er feil og uredelig.

  • Lab Roy

    Man må klare å få med seg at det finnes noe som heter petrokjemisk industri og som produserer kjemikalier, plast og kuntsgjødsel. Dette er en ganske grønn virksomhet, og spesielt hvis norsk sokkel bruker strøm fra land. Det er ikke slik at all olje og gass brukes kun som energikilde med CO2 utslipp som resultat. Dessuten har Norge inngått langsiktige kontrakter med europeiske land om leveranse av gass. Man må ta hensyn til disse kunder før man trapper ned norsk olje og gass virksomhet, man må ta inngått samarbeidsavtaler på alvor, samarbeid er ikke bare festtaler. Når USA planlegger å iverksette tiltak for å stanse bygging av en ny gassrørledning fra Russland til Tyskland så truer Tyskland og EU med å iverksette mottiltak mot USA. Hvilke mottiltak kan så vi forvente oss hvis vi ensidig og helt på egenhånd trapper ned norsk gasseksport? Var det ikke også slik at Norge i sin tid fikk de store havområdene vest for Norge helt gratis?

  • Sven007

    Staens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) kan ikke brukes til å kjøpe Statoil aksjer. Det er faktisk demokratisk vedtatt i det norske storting.
    Derimot er det mulig for Statens Pensjonsfond Innland (Folketrygdfondet). Men spørsmålet er om man skal bruke slike fond til investeringer som ser ganske tvilsomme ut for det enkelte fond?
    De fleste har jo idag forstått at politikere ikke har noen spesialkompetanse til å ta slike investeringsbeslutninger. Jeg lurer litt på hvilken spesialkompetanse Rødt sitter på i denne sammenheng. Tar de feil så er det bare pensjonistene som rammes, og dem gir vel samtlige partier, inklusiv Rødt blaffen i!