Statoil – en lekebinge for grådighet

Tidligere konsernsjef i Statoil Helge Lund sammen med Vladimir Putin. Foto: Kreml

Med delprivatiseringen har Statoil gått fra å bli drevet for fellesskapet til å bli en korrupsjonsbefengt aktør som skusler bort skattebetalernes midler til skyhøye lederlønninger og feilinvesteringer utenlands.

Jørund Hassel
Om Jørund Hassel (59 artikler)
Jørund Hassel er pensjonist og har tidligere jobbet i NSB. Han har hatt ulike tillitsverv i Norsk Jernbaneforbund og som distriktssekretær i LO Stat.

Oljen i Nordsjøen ble i 1969 proklamert at skal være «hele nasjonens eiendom». Det fremsynte sosialdemokratiet ledet av regjeringen til Einar Gerhardsen proklamerte i 1963 ved lov norsk suverenitet over den norske kontinentalsokkelen. Loven slo fast at staten er grunneier og at bare Kongen (regjeringen) kunne gi tillatelser til leting og utvinning. Men det var før markedsliberalistene slapp inn i regjeringskontorene.

Det skulle tilsi at hele befolkningen har en interesse i forvaltningen av oljen. Slik er det definitivt ikke blitt.

LES OGSÅ: Dette tjener rikingene som vil kutte i lønna til vanlige folk

Salget av statsselskapet
I 2000 sørget den første regjeringen til Jens Stoltenberg for å delprivatisere Statoil, og børsnotere selskapet. Staten solgte seg ned til 81,7 prosents eierandel. EUs hovedideologi om å privatisere offentlige eiendommer, eiendeler og tjenester vant over folket gjennom EØS-avtalen.

Så kom regjeringen til Kjell Magne Bondevik (2001-2005) – Bondevik II-regjeringen (Høyre, venstre og Kristelig Folkeparti – med Fremskrittspartiet som garantist). Dermed ble Statoil delprivatisert ytterligere, hvor staten solgte seg ned til en eierandel på 76,3 prosent. Ikke nok med det: Statoil — hele nasjonens eiendom — ble omgjort til allmennaksjeselskap. Det vil si at aksjesalget ble åpnet for hele EØS-området.

Etter regjeringsskiftet i 2013, sørget regjeringen til Erna Solberg for at staten solgte seg ytterligere ned i Statoil. Statens eierandel i Statoil er i dag på 67 %.

LES OGSÅ: Jens Stoltenberg, en historisk dårlig Ap-leder

Statoil og korrupsjon
Den norske stat er gjennom Statoil blir stor eksponent for korrupsjon. I 2002-2003 kom Statoil under lupen med påstand om korrupsjon i Iran på hele 15,2 milliarder dollar. Statoil også dømt for korrupsjon, og selskapet måtte betale 21 millioner dollar – eller rundt 140 millioner kroner i bøter. Det skjedde under tiden Olav Fjell var leder av Statoil.

Aftenposten skriver den 16/1 2014 at halvparten av landene Statoil tjener mest penger i, er udemokratiske og gjennomkorrupte. Fra 2008 til 2012 betalte selskapet 185,8 milliarder kroner i signaturbonuser, skatt og olje til disse statene. Hva har faktisk skjedd her?

Dagens Næringsliv skriver 22/1 2016 at Statoil ikke aner hva 420 millioner kroner, som selskapet har betalt for byggingen av et teknologi- og forskningssenter i Angola, faktisk har gått til. Dette skjedde i perioden fra 2012 til 2015. Helge Lund var leder i Statoil i perioden høsten 2004 til 2014.

rg15 /12 2016 skriver Stavanger Aftenblad en artikkel med påstand om korrupsjon fra en Statoil-ansatt i forbindelse med oljesand utvinningen i Canada.

Gjennom Statoil er korrupsjon og uredeligheter blitt offisiell norsk politikk. Slik går det når statsselskaper kommer utenfor demokratisk styring, kontroll og revisjon – gjennom AS-ifisering.

LES OGSÅ: Fienden må være oljekapitalen

Helge Lund
Helge Lund satset i USA på landbasert oljeutvinning. Det kan ha kostet Statoil 75 milliarder kroner. En kostnad som tilsvarer rundt kr 15 000 per norske innbygger – under henvisning til at «oljen er hele befolkningens eiendom». Hva har Helge Lund fått for dette?

I 2013 hadde konsernsjef Helge Lund ei årslønn, inkludert, bonuser på hele 13,8 millioner kroner. En del av bonusutbetalingen antas at har en sammenheng med høy oljepris og dermed en høy markedsverdi på selskapet Statoil. I følge enerWE den 8/2 2017 har Statoil måttet skrive ned regnskapsverdier for 130 milliarder kroner i forbindelse med oljeprisfall og dårlige utenlandsinvesteringer.

Også etter sin tid i Statoil fortsatte Lund lønnsfesten. Den 8/4 2015 skrev Dagens Næringsliv om Helge Lunds lønnsfest. Helge Lund gikk fra stillingen som konsernsjef i Statoil over til BG Group som konsernsjef i 2015. Kort tid etter overgangen ble BG Group solgt til Shell, og Helge Lund mistet jobben. Dette kan Helge Lund ha tjent 378 millioner kroner på. (En årslønn pluss 30% for 23 millioner kroner + aksjer for 3 millioner kroner + bonusaksjer for 180 millioner kroner + bonus lik seks ganger årslønn for 108 millioner kroner + lønn, pensjonskompensasjon og flyttepenger for 65 millioner kroner).

Til sammenligning tillater den den norske stat at følgende lønnsnivå gjelder for Nordsjøarbeidere: Finansavisen kan den 8/2 2017 fortelle: «At et konsortium mellom AF Gruppen og nederlandske Heerema gir arbeiderne 31 kroner timen. 12-timersskift i 12 sammenhengende uker, med en dagslønn på 45 dollar. Det skal være vilkårene i Nordsjøen for en rekke fremmedarbeidere fra Malaysia, India, Filippinene og Kina, ifølge bransjebladet Byggeindustrien».

LES OGSÅ: Beklagelse av tariffknusing holder ikke, Støre. Du må gjøre noe!

Stortingsvalget 2017 og folkets verdier
Denne saken viser at tiden er overmoden for å en debatt om hvordan politikerne skal forvalte statens (fellesskapets) eiendommer og verdier. Det bør skje gjennom debatten om EØS- og EU-tilknytningen – og forholdet til handelsavtaler som TISA, TTIP med flere. Det handler om den norske stats renommé internasjonalt, og sikre at forvaltning av fellesskapets verdier ikke blir skuslet bort av grådige markedsliberalister som bare tenker på seg selv og egen karriere.

Det er i seg selv veldig arrogant at politikerne ikke har tatt denne debatten for lenge siden. Det handler om landets og befolkningens interesser i et langsiktig perspektiv, og forvaltning av felles verdier.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned