Da nazistene marsjerte

Nazister marsjerer på Karl Johan, 9. april 1940.

De var ikke velkomne, de hadde ikke meldt sin ankomst, og ingen hadde bedt dem komme, og noen hadde forsøkt å hindre dem. Nazister har inntatt Karl Johan, og marsjerer taktfast mens politiet opprettholder ro og orden. Det viktigste var jo å unngå konfrontasjon med nazistene.

Tor Anders Råbu
Om Tor Anders Råbu (7 artikler)
Tor Anders Råbu er lærer og skribent.

Oslo 9. April 1940:
Uniformerte tyske nazister inntar Oslos paradegate, Karl Johan, og marsjerer taktfast mens politiet opprettholder ro og orden. De var ikke velkomne, de hadde ikke meldt sin ankomst, og ingen hadde bedt dem komme, og noen hadde forsøkt å hindre dem. Oberst Birger Eriksen gjorde så godt han kunne og senket slagskipet Blücher i Drøbaksundet og forhindret dermed noen av dem å delta i nazimarsjen. Likevel kom mange nok nazister fram til å stolt kunne gå i hanemarsj gjennom byens paradegate. Politiet gjorde ingen ting for å hindre nazistenes marsj gjennom Karl Johans gate. Det viktigste var jo å unngå konfrontasjon med nazistene. Ingen ble skadet. Det var nok det viktigste. Sikkerheten var nok i høysetet, og dersom noen av Oslos innbyggere skulle utvise tegn til det miste ubehag mot nazistenes marsj, sto politiet klar til å legge dem i jern og fjerne dem. Det var visst dette som var de politifaglige vurderingene. Byens borgere måtte bøye hodene for nazistene, ellers ble de lagt i jern. En fyr som senere ble ministerpresident, lente seg på de politifaglige vurderingene og sa at motstand var nytteløst. På denne måten fikk de tyske nazistene marsjert, demonstrert sine politiske standpunkter og benyttet sin ytringsfrihet, som visstnok er veldig viktig å respektere. Ca. 72 millioner mennesker døde i løpet av seks år var resultatet av den ideologien, men så lenge marsjen på Karl Johan gikk fredelig for seg, så var det jo sikkert greit at de fikk benyttet ytringsfriheten sin og presentert sine politiske standpunkter. 72 millioner døde. Såpass må vi tåle for ytringsfriheten.

LES OGSÅ: Når vi ikke lenger kan ha tillit

Kristiansand 29. Juli 2017:
Uniformerte svenske nazister inntar Kristiansands paradegate, Markens, og marsjerer taktfast mens politiet opprettholder ro og orden. De var ikke velkomne, de hadde ikke meldt sin ankomst, ingen hadde bedt dem komme, og noen hadde forsøkt å hindre dem. Tollerne i Østfold gjorde så godt de kunne og stoppet noen av dem på grensa, beslagla våpen og forhindret dermed noen av dem i å delta i nazimarsjen. Likevel kom mange nok nazister fram til å stolt kunne gå i hanemarsj gjennom byens paradegate. Det viktigste var jo å unngå konfrontasjon med nazistene. Ingen ble skadet. Det var nok det viktigste, og dersom noen av Kristiansands innbyggere skulle vise det minste tegn til ubehag mot nazistenes marsj, sto politiet klar til å legge dem i jern og fjerne dem. Det var visst dette som var de politifaglige vurderingene. En fyr som tilfeldigvis var justisminister, lente seg på de politifaglige vurderingene og sa at motstand var nytteløst. Per-Willy Amundsens kommentar kan neppe forstås på noen annen måte enn at han nesten beklager at han er justisminister. Mannen ser ut til å ha sluttet å mene noe om politiet etter at han ble justisminister. Så vidt jeg husker, hadde han ingen problemer med det før han ble minister. På denne måten fikk de svenske nazistene marsjert, demonstrert sine politiske standpunkter og benyttet sin ytringsfrihet, noe som visstnok er viktig å respektere. Den lille håndfullen av nazister som utgjør Den nordiske motstandsbevegelsen, 9. april 1940, er ansvarlig for drap, vold, mordbrannsforsøk og en rekke brudd på våpenlovgivningen, men så lenge marsjen i Markens gate gikk fredelig for seg, så var det jo sikkert greit at de fikk benyttet ytringsfriheten sin og presentert sine politiske standpunkter. Jeg har registrert at mange har ment at vi i demokratiets ånd må akseptere antidemokratiske og fascistiske nazidemonstrasjoner.

LES OGSÅ: Nazister beskyttet, motstanden forhindret — hva står politiet for?

-«Jeg er uenig med det du sier», sa liberaleren, «men vil forsvare din rett til å si det med mitt liv».
-«Takk for det», sa nazisten og hengte ham i en lyktestolpe.
(Takk for formuleringen, Øivind Bergh).

Og takk til de som var der og som sto imot, Takk til Ole Bernt Tellefsen, Steffan Strandberg og Bjørn Aas. Dere er Max Manus, Joachim Rønneberg og Edvard Tallaksen. Folk har gjort dette før oss, og hvis det er nødvendig, så gjør vi det igjen.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.