Uvitende, uansvarlige og irrasjonelle politikere har en moralsk plikt til å avstå fra å være på Stortinget

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, finansminister Siv Jensen, statsminister Erna Solberg og adm.dir. i NHO Kristin Skogen Lund. Foto: Jan Richard kjelstrup

Ingenting tyder på at vi ønsker å beholde overbetalte stortingspolitikere som hovedsakelig ser etter sine egne og lobbyisters interesser.

Sonia Muñoz Llort
Om Sonia Muñoz Llort (15 artikler)
Sonia Muñoz Llort er spesialpedagog i spesialisthelsetjenesten og opptatt av menneskerettigheter og politikk.

Førsteamanuensis i filosofi (Universitet i Bergen) Espen Gamlund og professor i filosofi (Universitet i Stavanger) Kristian Skagen Ekeli drøfter forskjellen mellom stemmerett og den moralske plikten til å stemme i sin siste kronikk i Aftenposten «Uvitende, uansvarlige og irrasjonelle borgere har en moralsk plikt til å avstå fra å stemme».

Akademikerne diskuterer velgernes inkompetanse ved valg, men vel så stort må problemet med uvitende, uansvarlige og irrasjonelle politikere være.

LES OGSÅ: Dette tjener rikingene som vil kute i lønna til vanlige folk

Mer demokrati
Det kan være en fordel å gjøre borgere bevisste på at det er problematisk å legge sin stemme hvis en har ikke satt seg godt inn i sakene og politiske programmer til partiene som presenterer seg til valg. I likhet med forfatterne i kronikken, mener jeg at det er bedre å ikke avgi stemme ved hvis en har ikke satt seg skikkelig i politiske forslag med kritisk blikk og fra forskjellige politiske perspektiver. Å sørge for å skape et bedre samfunn kan ikke styres av følelser, men faktisk av godt informerte valg hvor verdier må stå høyt mens hjernen styrer veien mot målet.

I samme tekst nevner kronikkforfattere noe som er enda viktigere og mer interessant i dette tilfelle, nemlig demokratiteorien til Anthony Downs. De oppsummerer som følgende «Downs betrakter demokratiet som et marked, hvor politikere og politiske partier konkurrerer om velgernes stemmer med det formål å oppnå den inntekt, prestisje og makt som følger med politiske posisjoner og det å styre en stat».

Å skape mer politiske engasjerte borgere kan ganske sikkert oppnås med en systemendring hvor innbyggerne får større innflytelse i politiske spørsmål, og dermed vil flere ønske å bli bedre informert før de avlegger sin stemme.

LES OGSÅ: Elitenes forakt for folket og frykt for demokratiet

Trenger vi rikspolitikere?
Når mange i løpet av de siste 200 årene har forstått at rikspolitikk i de fleste land ligner mer på dramastykker enn på reelle forsøk til å skape et bedre samfunn, er det også en moralsk plikt å spørre på om vi trenger politikere på riksnivå. Eller «maktkåte politikere», som kronikkforfatterne kaller dem.

Det å bruke verktøy som retorikk, politisk tåkeprat, skittkasting og direkte følelsesmessig manipulering av borgernes usikkerhet i hverdagen kan forvirre mange og dermed vanskeliggjøre å ta gode bearbeidede politiske valg. Å sette seg inn i politiske spørsmål krever lang tid, noe de fleste ikke har da vi må tjene et minimum for å kunne overleve i hverdagen.

Politikere bør være representanter av folket hvis vi skal fortsatt ha en stat (sukk!) som i utgangspunktet anses som den høyeste politiske myndighet i et land. Men når politikere har stort sett andre interesser enn å forbedre våre levekår og sørge for et bedre samfunn, er det på tide å revurdere om vi trenger slike verv, i så fall i så stort antall som vi har og med kommunikasjonsvaner som kun er egnet til å senke usikre stemmer.

Vi vet at politikernes verktøykasse for kommunikasjon gir grunn til bekymring, men verre står til med deres vilje og evne til å ta kunnskapsbaserte politiske valg.

LES OGSÅ: Brasils korrupte president tas imot i statsministerboligen av Erna Solberg

Kunnskapsbasert politikk: en moralsk plikt for politikere i den 21. århundre
I samme grad som kronikkforfattere etterlyser moralske valg blant velgere etter grad av politisk kunnskap og engasjement, etterlyser jeg samme moralske valg blant mennesker som ønsker å bli stortingspolitikere. Kan de ikke bruke kunnskapsbasert tilnærming til sitt politisk virke og har lite eller ingen erfaring fra andre yrker, kan de gjerne la være å sitte på Stortinget.

Alle politiske spirer burde ha en moralsk plikt til å kunne anvende kunnskapsbasert informasjon til folkets tjeneste hvis de mangler praktisk erfaring i fagfeltet de skal arbeide for. Per dags dato bruker politikerne våre mange rådgiverstillinger med blandede resultater. Jeg kjenner ingen som har yrkesbakgrunn fra feltene de jobber for som stortingsrepresentanter selv om mange har høyere utdanning.

En bachelor i statsvitenskap eller en master i sammenliknende politikk dekker ikke for alle fagfeltene som forvaltes som stortingspolitikker, så variasjon i bakgrunn fra yrkesfag til høy utdanning i forskjellige fag kan bidra til en mer jordnær og borgerbasert politikk enn dagens eksisterende bakgrunn blant stortingspolitikere. Vi vil ikke ha profesjonelle politikere, vi vil ha profesjonelle og engasjerte samfunnsrepresentanter.

Dessverre er det slik at i denne valgkampen, som i alle valgkampene tidligere, skal det være en overdreven fokus på person fremfor sak. Dette er også en måte å forvirre borgere, det gir enkelte et feil bilde av hva som er viktigst i et demokrati, en engasjerende politisk representant som blir betalt for å overtale velgere og sanke inn stemmer over sakene vi borgere selv er opptatt av.

Systemendring: bestemme over saker framfor politiske figurer og partier
De siste årene har NRK i samarbeid med Norstat utarbeidet undersøkelser om hva er temaene som opptar borgerne mest. For valget i år er det flere temaer som er viktig for oss. På første plass er skole og utdanning vi synes er viktigst; fulgt av økonomi, sysselsetting og industri; helse; innvandring og miljø.

I undersøkelsen kom det ikke frem noe som tyder på at vi ønsker å beholde overbetalte stortingspolitikere som hovedsakelig ser etter sine egne og lobbyisters interesser.

Det kunne være en løsning for å øke borgernes politiske engasjement å få tilbake meningen med det opprinnelige demokratiet, nemlig å sørge for mer direkte innflytelse av våre meninger enn kun å velge politikere som representerer oss i svært lite grad. Vi liker å sammenligne oss med land med bedre fungerende politiske systemer, og her kunne jeg gjerne tenkte meg å se litt mot Sveits. Sveits har nemlig et høyere innslag av bruk av direkte demokrati gjennom folkeavstemninger om saker som opptar og rammer borgere, noe som engasjerer mer og gir økt innflytelse i samfunnsspørsmål.

Dette viser at å ha et godt fungerende demokrati er som å delta i pardans, uten forstyrrelser av lobbyister og kapitalistenes interesser. Det er helt på sin plass å bevisstgjøre borgerne overfor sine rettigheter og moralske pliktene som velgerne, i like stor grad som det er viktig å bevisstgjøre stortingspolitiske spirer om at de får et verv for å kunne skape et bedre samfunn for oss alle ikke for å drive nettverking for å kaste glans over seg selv. Det er tross alt vi borgere som styrer dansen og vi klarer helt fint å danse for oss selv den dagen vi bestemmer det.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.