Norske tilstander: Et auto-satirisk prosjekt

FOTO: o5com

Når ytringsfriheten benyttes som legitimering av pøbeloppførsel, har man misforstått noe helt grunnleggende.

Erik Honoré
Om Erik Honoré (3 artikler)
Erik Honoré er musiker, forfatter, komponist og co-kunstnerisk leder for Punkt-festivalen i Kristiansand.

Folk som man i gamle dager ville kalt «silkeramp» (menn fra øvre samfunnslag som oppfører seg pøbelaktig) er i ferd med å skape parallellsamfunn på nettet, der definisjonen av ytringsfrihet er å stille klokka tilbake 80 år, publisere og forsvare rasistiske tegninger, tillate begreper som «brillejøde» og «nigger» og kose seg over sexistisk hets mot kvinnelige meningsmotstandere som Angela Merkel eller Kari Jaquesson.

For deretter å sutre og offerforklare seg når de åpenbare overtrampene blir påpekt, eller når Facebook sletter innlegg som bryter med minst to av nettsamfunnets regler.

LES OGSÅ: Keiserens nye ytringsfrihet

På samme måte som med Donald Trump og Sarah Palin, er den mest effektive observasjonsmetoden av dette parallellsamfunnet å bare la kamera gå, og følge med på hva som blir sagt. Her er det lite selvsensur, så det oppstår en slags automatisk satire der både åpne og tilslørte holdninger avdekkes av kommentatorene selv.

Debatten kom fram fra Facebook-mørket da en ukjent kunstner ved navn Thomas Knarvik tegnet den svensk-iranske riksdagspolitikeren og Utøya-overleveren Ali Esbati som apekatt, og fulgte opp med en apetegning av Haddy N’jie hengende i penisen til ektemann Trond Giske, med babyen deres også avbildet som ape. Facebook utestengte Knarvik midlertidig, det var ingen bombe, alle vet at nettsamfunnet har regler mot hets, rasisme og seksuelle fremstillinger.

Samfunnsdebattant Kjetil Rolness leverte en flammende forsvarstale for apekatt-tegningen av Esbati, i form av et lett absurd angrep på sin meningsmotstander:

«Og hans egen etnisitet gir hans anklager moralsk legitimitet, selv om det egentlig er snakk om en bøllete hersketeknikk som burde bekymre de som er opptatt av et inkluderende debattklima på nettet. Spør du meg, er rutinemessig, grunnløs brunbeising av motdebattanter primitivt, mens satiriske apetegninger tilhører sivilisasjonen.»

Så eksploderte det i kommentarfeltet:

«Klart Esbati spelar niggerrollen utan å vite det.»

 «Ingen bavianer har noensinne fremmet så skadelige synspunkter som Esbati.»

 «Jeg er enig i at å tegne Esbati som ape var dumt. Veldig lett å tenke rasisme da. Tegninger av homoseksuelle handlinger er bedre.»

 «Figuren har en typisk bavianrompe, og Esbati virker omtrent like mannevond som en bavian.»

LES OGSÅ: VG fronter folkemordsideolog i debatt om apetegninger av innvandrere

Det hjelper ikke at noen få motstemmer påpeker det innlysende:

«Å framstille en mann med minoritetsbakgrunn som ble jaktet på av en rasistisk terrorist for fem år siden som ape, er altså et tegn på sivilisasjon. Stay classy.»

Det hjelper heller ikke at Tino Sanandaji, svensk økonom og Esbati-kritiker på høyre fløy som ofte benyttes som «sannhetsvitne» av det norske Facebook-høyre, bekrefter at dette selvsagt dreier seg om rasisme – nå teller plutselig ikke hans stemme lenger («haverister» kan vel best oversettes med «tapere»):

«Det är oacceptabelt och rasistiskt att haverister målat Esbati som apa.»

Disse holdningene kommer ikke bare til syne der hvor diskusjonen starter med innvandringsrelatert stoff. Tankegodset kan dukke opp i en tilsynelatende uskyldig tråd om hvordan Kjetil Rolness er utpekt av Morgenbladet til «… en postmoderne person. Sammen med Sophie Elise, Erling Fossen, Karin Moe, Jean Baudrillard, Kjartan Fløgstad, Jacques Derrida, Linni Meister og Arild Linneberg.»

En historieprofessor uttaler seg umiddelbart:

«At ein brillejøde som Adorno hadde hatt sansen for fenomenet Linni Meister er eg heilt sikker på. Ho har ei nisje her …»

 Samme historieprofessor har tidligere vært i hardt vær på grunn av Facebook-postinger som denne:

«Prøvde å gå på restaurant her eg bur. Naturligvis vanvittig dyrt. Den pakistanske restauratøren flirer hånleg mot meg. Du din jævla pakistaner har ikkje tippoldefedre som slåst for Noreg. Kom her som analfabet. Hater dykk med god grunn.»

 Eller denne:

«La meg gjere ein einfalt døme på demokrati: Kven er for innvandring frå genetisk svake analfabetar frå Punjab?»

Facebook-høyre (må ikke forveksles med partiet Høyre, som holder en vesentlig høyere standard) er blitt et rølpete forum for universitetsutdannede mennesker, hovedsakelig menn mellom 40 og 60, som dyrker kun tre interesser: innvandringsmotstand, feminismekritikk og …  (wait for it!) … Sverige-hat. Det sistnevnte innebærer en absurd svartmaling av alt som er svensk, samlet under paraplybegrepet «svenske tilstander».

«Det er pussig at Ali Esbati ikke har fått med seg forskjellen på svensker og nordmenn selv om han har bodd flere år i Norge. Der svensker er servile og konforme, er nordmenn det stikk motsatte.»

LES OGSÅ: Ytringsfriheten på ytringsfrihetsfundamentalistenes alter

På med kameraet igjen. Av og til ligger rasismen mellom linjene, men ganske ofte er den klart uttalt:

«Er det noen som vet hva konsekvensen er av inngifte mellom fetter og kusine gjennom generasjoner? Er det en sammenheng mellom omfang/varighet av innavl gjennom generasjoner og IQ? Er det politisk ukorrekt å skrive om det?»

Og mange forstår ikke den helt grunnleggende forskjellen på å tegne en hvit og en mørkhudet person som ape:

«Du mener man kan tegne f.eks. Jonas Gahr Støre som en ape, og ikke Ali Esbati? Dette er ren og skjær rasisme.»

I tillegg til Esbati-tegningen, la altså Thomas Knarvik ut en tegning av Haddy N’jie og Trond Giske. Haddy N’jie ble tegnet som apekatt, hun henger i penisen til sin ektemann Giske, og Giske holder en apekattunge som liksom skal illustrere deres felles barn. En sunn provokasjon i en lettkrenket tid? En passende oppfølging til kommentaren som utløste noe så sjeldent som en rettssak om rasisme? Nærmere bestemt denne kommentaren, stilet til programlederen og musikeren Haddy N’jie på Facebook:

«Gratulerer har du klart å ligge deg til permanent oppholdstillatelse. Hvorfor kan du ikke ta med deg familien din å flytte tilbake til Afrika. Hvorfor kan du ikke vise såpas respekt, det er ikke krig der dere kommer fra. Din frekke motbydelige halvape. Kom deg ut av landet. Jævla Nigger.»

Igjen, det er bare å la kamera gå. Mannen som ble dømt for å legge ut denne meldingen på Facebook, forklarte seg slik i retten:

«Jeg la ut meldingen. Det var meningen å sende den til henne personlig, ikke legge den ut offentlig. Jeg følte jeg måtte sende meldingen.»

Mannens forsvarstale er som et ekko fra ekkokammerne på nettet – også de som er befolket av mennesker som kan stave «xenofobi»:

«Fremmedfrykt er helt naturlig og like viktig som immunforsvaret. Vær stolt av din fremmedfrykt, det er jeg!»

«Enda en med “mørk hud” som føler seg krenket, og som ikke har noen grunn.»

Tilbake til tegneren Thomas Knarvik. Han fremstilles som offer for sensur, tydeligvis utøvd av Facebook, islamister og venstreekstremister:

«Samtidig oppfordrer jeg Knarvik til å ta hensyn til seg selv. For det vil kreve en enorm energi å stå imot koalisjonen av islamister og venstreekstreme.»

Men: Thomas Knarvik er irrelevant. Hans tegninger av Ali Esbati, Trond Giske og Haddy N’jie er ikke poenget; det vil alltid finnes «provokatører» med mer oppmerksomhetsbehov enn talent. Det er mottakelsen av tegningene hans, og hvordan denne mottakelsen føyer seg inn i den nye anti-antirasistiske trenden, som er interessant. Selv om kommentarfelterne klarer å snu på flisa:

«Er det ikke de som kritiserer tegningen for å være rasistisk som egentlig er rasistene her?»

Denne og mange av de andre uttalelsene kunne ha vært ufrivillig tragikomiske. Facebook-veggen som autosatire-maskin. Men selv om man kan le av Trump og Palin når de kompromitterer seg selv på TV, er det ikke like morsomt lenger når de nærmer seg reell makt. Det samme gjelder den nye norske elite-rasismen: Man kunne ha moret seg over absurditetene som et marginalt fenomen utøvd av middelaldrende, velutdannede menn med for mye fritid. Men det er dessverre et faktum at tankegodset fra nettet siver inn i virkeligheten, langt inn i mainstream.

En annen konsekvens av forsøplingen av debattkulturen og perverteringen av ytringsfrihetsbegrepet, er at overtrampene nødvendiggjør sanksjoner, som utestengning fra Facebook. Dette skjer av nøyaktig samme årsak som at vi har fotobokser og promillekontroller på veiene: Når noen råkjører, enten fordi de ikke forstår de mest grunnleggende kodene for sosialt samspill, eller velger å heve seg over dem, nødvendiggjør dette restriksjoner som potensielt kan begrense alles frihet.

Undertegnede har bevisst latt være å benytte rasismebegrepet i debatter, fordi det kun bør brukes når det er helt nødvendig, og helt uomtvistelig er korrekt. Nå er vi dessverre der. Når ytringsfriheten benyttes som legitimering av pøbeloppførsel, har man misforstått noe helt grunnleggende. Derfor må parallellsamfunn på nettet tas på alvor, også de nye variantene befolket av mennesker fra «de øvre sosiale lag». Men det kan ta tid. For, slik en av de ivrigste kommentatorene formulerer det:

«Det er mye vi ikke forstår. I hvert fall de fleste av oss.»

Teksten ble flrst publisert på Fædrelandsvennens sider Lokalkulturen.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Lars Eriksen

    Har bare en relevant kommentar til dette: Gjesp. Et klassisk innspill fra et eller annet sted på venstrefløy/multikulturelle. Man tager det man haver, sauser det i en suppe, hvor man tar utgangspunkt i de mest ekstreme utsagn og selvfølgelig forsøker å fremstille dette som felles oppfatninger.

    Det som er noe spesielt er jo at denne kommentaren henger seg opp i to tegninger til satirikeren Knarvik. Men samtidig er man opptatt av å påpeke at Knarvik er irrelevant. I hvilket univers er det logisk å avvise vedkommende bak SATIRISKE tegninger som irrelevant. For tankegangen bak satiriske uttrykk er at vedkommende som står bak uttrykkene ønsker å formidle et budskap.

    Men for å tilføye: Det er veldig enkelt å forklare hvorfor Knarviks satiriske uttrykk skaper slike sterke reaksjoner, det skyldes at de er særdeles treffsikre når det kommer til satire. For her har man et medlem i den svenske svenske nasjonalforsamlingen som har kommet med helt hysteriske uttalelser om en av Nrk’s reportasjer. Det er absolutt forståelig at slike hysteriske utfall som Esbati representerer kan og vil bli møtt med satire. Videre er satiriske uttrykket med Haddy som henger i penisen til Giske hvor sistnevnte har det som kjennetegner et virkemiddel i satire i armene, også forståelig i kjølvannet av domfellelsen av rasistisk utsagn mot Haddy. Satirikeren Knarvik har uttalt om uttrykkene sine at de på et banalt nivå kan fremstå som rasisme. Men for de som ikke har ideologisk sperrer og ikke minst viss forståelse av satire vet at det ligger mer bak enn hva som kommer frem ved første øyekast. Hadde denne Knarvik tegnet en ape i armene til Giske, uten noen forhistorie så kunne det vært relevant å reise spørsmål om rasisme. Men når denne tegningen kommer som et svar på det som nå er domfelt rasistisk uttalelse, så kan faktisk tegningen sees på som antirasisme

    • Joakim Moellersen

      Så både du og tegneren innrømmer altså at det er rasisme i tegningene (og det er jo hovedmomentet i tegningene), men synes likevel det er greit. For øvrig ser jeg verken hos deg eller andre i denne tråden argumenter mot det som står i teksten

      • Lars Eriksen

        For å ta det teskje: For de som er veldig enkle så vil den fremstå som rasistisk, for de som ønsker at den skal være rasistisk, så er den rasistisk. For derimot de som har ørlite kjennskap til satire, så er den ikke rasistisk. For når en sosialistisk tegner bestemte seg for å klistre hakekors på en trøye på en figur som lignet Per Sandberg. Forteller denne tegneren at hun virkelig mener Per Sandberg er nazist? Eller var det satire for å vise motstand mot Per Sandbergs meninger?

  • Breidablikk

    Mye fin moral og moralistisk indignasjon her. Hovedproblemet er at denne typen argumentasjon neppe bidrar til en bredest mulig debatt – inkludert karakteristikker, holdninger, synsvinkler og tankeganger som en må forkaste -, og en best mulig forståelse av vårt samfunn. – Hvis man forutsetter at ingen enkeltperson eller politisk parti besitter sannheten, og at «fortnuften kommer til seg selv» i striden mellom ulike synsvinkler.

    • Joakim Moellersen

      Å tenge afrikanere og innvandrere som apekatter derimot, det bidrar vel til brei og god debatt?

      • Breidablikk

        Det har jeg ikke sagt. Poenget er: hvis vi ikke tillater ytringer som kan føles som støtende, ufine, umoralske, vulgære, da risikerer vi at enkelte forklaringer eller årsakssammenhenger ikke blir oppdaget eller utforsket. Eksempelvis at visse problemer i Rinkeby i Sverige kan ha noe med innboerne å gjøre. Å stemple NRK-reportasjen derfra som rasistisk innsnevrer et mulig forklaringsfelt.

        • Joakim Moellersen

          Det er jo akkurat det du nå sier.

          • Breidablikk

            ???

          • Axel

            Jeg skal innrømme at jeg forsto heller ikke. Jeg forstår alle ordene men fremdeles ikke sammenhengen. Noen ville kalt det å semantisk male seg inn i et hjørne….

          • Breidablikk

            Svar kan forstås på flere måter. Alle har vi jo overbevisninger hvor vi ikke alltid hverken kan eller vil gå med på diskusjoner. Sterke overbevisninger tillater aksjon, og raske, klare svar. Vi komme rikke lenger i akkurat denne diskusjonen, fordi Moellersen har klare overbevisninger om rasisme, mens jeg er «på søken» og vil debattere, tenke, finne min vei. – Vel, jeg føler at avstanden ikke nødvendigvis er så stor, ialfall hvis utganspunktet er en felles observasjon av et reelt problem, i Rinkeby. I forhold itl det er «debatt om debatten» eller om språkbruk lite viktig. Ironisk nok ender jeg derfor med «honnør til Esbati» og «Esbati-siden», fordi «de» (forenklet) foreslår en diagnose (evt også et legemiddel), mens Rolness, tegneren og meg selv kun kritiserer, etterlyser debattfrihet og distinksjoner, men uten å foreslå noe alternativ. Hva har Rolness og karikaturisten foreslått for Rinkeby?

          • Axel

            Beklager misforståelsen. Jeg forsto det du skrev. Min respons var egentlig støtte til dine spørsmålstegn fordi jeg ikke forsto hvordan Moellersen kan misforstå… Svaret hans var en typisk hersketeknikk. Jeg mente det er Moellersen som maler seg semantisk inn i et hjørne. Må ha vært trøtt når jeg skrev.

          • Breidablikk

            Hehe, her snakker vi trolig forbi hverandre. Jeg forsto lite av Moellersens svar, derfor spørsmålstegnene. Svaret/kommentaren til deg gjelder litt mer generelt, som en slags oppsummering på hele tråden. Litt «autokritikk» bør man jo være i stand til! Det jeg er opptatt av, er hovedsaklig realia, reelle sosiale problemer i Rinkeby, og ikke hverken «debatten» eller semantikk, selv om det siste ikke er uviktig. Er det ikke tankevekkende at «debatten» raser om sekundære, endog ferifere problem – en debatt som stadig fjerner seg fra Rinkeby: NRKs reportasje om Rinkeby – Esbatis kommentar til NRKs reportasje – karikatørens kommentar til Esbati – gedigen debatt om «en karikatur av en kritikk av en mediereportasje om… »

          • Breidablikk

            Legger til, om min egen posisjon? Jeg tror ikke at et «antirasismen» som prosjekt kan lykkes. Bare se på USA: «raseforskjellene» vedrarer jo, endog forsterkes, uansett antiresisme, antidiskriminering, integrering, kvotering, «black lives matter» – alt mulig velment. Likevel har man ikke lykkes – de med afrikansk bakgrunn er sosialt dårligere stilt en de med europeisk opprinnelse, og «meltingpot» er mer enn ideologi enn en sosial virkelighet. Hva tyder det på, eksempelvis, at man har kirkesamfunn for personer med ulik bakgrunn – afrikansk, europeisk, asiatisk?

            Altså, min posisjon: enten må man si stopp til innvandringen og hjelpe innvandrere å komme tilbake til sine hjemland, ellers så må man ty til omfattende, radikale integreringstiltak i Sverige og Norge. Jeg ser ingen annen utvei enn med lov og tvang foreta integrering, endog «befolkningsblanding» – med tvungen kvotering av innvandrere i boligområder, i yrker, i studier osv osv. Jeg ser ikke at «holdningskampanjer» som «antirasististisk kampanje» – rettet mot innfødt- såvel som innvandrer populasjon – vil ha tilstrekkelig effekt, hvis vi skal unngå stadig nye Rinkeby, eller amerikanske tilstander, eller dithen vi er på vei i Norge. Jeg mener vi allerede har paralellsamfunn som jeg antar vil utvikle seg videre.

            Men selvfølgelig: det er en type «desperate forslag» som jeg ikke anser som realistiske. Den enste jeg ser som mulig vil neppe noengang bli virkelighet, da ingen hverken ønsker eller er i stand til den type «diktatur» som eksempelvis Napoleon utøvde ovenfor jødene, for å integrere dem etter reppublikkens prinsipper. Eller den type «diktatur» som med militær type organisasjon – etter diplomatisk enighet i Nansens regi – foretar befolkningsutbytter mellom det som blir Tyrkia og Hellas.

          • Axel

            Den dagen man ikke kan bo der man vil pga rasekvotefordeling, da vil det selvfølgelig bli ropt høyt om rasisme og overformynderi da også. Da vil man igjen møte oss selv i døren. Dette er selvfølgelig urealistisk men politikere nøyer seg med å påpeke problemene i stedet for å finne holdbare fremtidsløsninger.
            Rasekvotefordeling av boområder er urealistisk og feil på så mange nivåer også…

          • Breidablikk

            I Frankrike er dette virkelighet, man har eksempelvis lover at hver enkelt av landets kommuner må ha et visst antall sosialboliger. Altså ikke med «rase», «religion», eller «innvandring» som primært kriterium. Det «antirasistiske» i Frankrike betyr at det er ulovlig å legge til grunn slike distinksjoner. Men: en viss segregering sniker seg inn, i praksis : Innvandrere bor gjerne i slike sosialboliger. Kommuner som ikke vil ha innvandrere kan derfor – ulovlig – nekte å bygge eller tilby sosialboliger.

            Franske sosialister tar gjerne opp tema at kommuner ikke følger loven:
            http://www.liberation.fr/france/2015/10/27/loi-sru-221-villes-ne-respectent-pas-le-quota-de-hlm_1409260

            USA har jo trad. hat en helt annen intergreringspolitikk, med «positiv diskriminering» blant annet i politiet, for å gi enkelte kategorier en vei inn i arbeidslivet. En politikk som jo har hatt en relativ suksess. Men ved «positiv diskriiminering» som oppdeler etter «communities» gir man jo opp enhver egentlig integrering, og «diskrimineringen» er beholdt, selv om det er kalt «positiv» og er ment på å gi enkelte «kommunities» eller kategorier i befolkningen en sjanse til jobb.

            Skal man derimot få slutt på diskriminering og segregering, har man vel ikke eksempler på at dette har skjedd «spontant» eler ved «holdningskampanjer», uten enten lov/tvang eller betydelige økonomiske stimuli. Jeg har ialfall ikke hørt om slike eksempler, og tviler på at de er mulige, da individer tendere naturlig til å bo og leve sammen med folk som er like dem selv (opprinnelse, språk, religion, hudfarge, etnisitet, kultur)

      • Knarvik har ikke tegnet «afrikanere og innvandrere som apekatter», men en svensk politiker som er kjent for å dra rasismekortet i tide og utide. Selv hans egne tegner deres egne som apekatter, og er fengslet for det, da for manglende respekt, ikke for rasisme.

  • Chung

    Jeg ønsker bare å tipse dere. Dere burde stemme opp borgelønn på Arbeiderpartiets partiprogram.
    http://www.dittforslag.no

  • Snegle

    https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/20/Ali_Esbati_portrait_crop.jpg

    Ali Esbat er omtrent like mørk i huden som en franskmann eller en nordmann med spansk sjømannsblod i årene. Hadde Honore klart å koken en like sterk moralsuppe hvis Esbati hadde bakgrunn som italiener eller spanjol? For her skal det visst kokes suppe på spiker… koste hva det koste vil med guilt by associaition som styrende prisnipp og klipp og lim fra alskens nettsteder, men uten å nevne at Esbati først og fremst ble karikert som den macho maktpolitikeren han er. Som rasisme-forklarer alt fra NRK til Dawkins og med-innvandrere. Og som er blitt kontroversiell selv i Vänsterpartiet på grunn av sin stil.

    • ad1648

      «en nordmann med spansk sjømannsblod i årene.» Alis svigerfar(han til høyre på bildet:

      http://gfx.dagbladet.no/labrador/337/337470/33747064/jpg/active/480x.jpg

    • Joakim Moellersen

      Hvorfor klarer du ikke å forholde deg til at tegneren selv sier at tegningen spiller på det at ikke-europeere har blitt framstilt nedsettende som apekatter over lang tid i vesten?

      • Breidablikk

        Hvis vi aksepterer at tegningen spiller på trad. nedsettende karakteristikker av ikke-Europeere som apekatter, noe som synes åpenlyst, er det ikke likevel forsvarlig eller akseptabelt å anvende en slik tegning på et offentlig sted, i en debatt, hvis tegningen illustrerer et godt og viktig poeng og tegneren er bevisst dette, og nettopp derfor anvender virkemiddelet?

        Med andre ord, er det ikke godtagbart å bruke en fiksjon, noe ireelt, til å beskrive virkeligheten, hvis fiksjonen – at Esbati skulle være en ape – sier noe viktig om virkeligheten – at Esbatis rasismeanklager reduserer feltet for mulige forklaringer for et saksforhold?

        Eller enda en formulering: er det uforsvarlig å anvende en karikatur man kan finne umoralsk og forkastelig, hvis karikaturens hensikt er prisverdig? – og tegnerens mål altså ikke er selve karikaturen, eller å framstille Esbati (eller innvandrere, iranere osv osv generelt nedverdigende som aper), men å kritisere Esbatis innsnevring av mulige forklaringer på et komplekst samfunnsforhold?

        Jeg ser iallfall bare en måte å forkaste tegningen og denne satiren: at vi mener at denne bruk av en mulig forkastelig karikatur – fordi den er rasistisk, uoralsk og politisk uakseptabel – ikke kan finne sted, ikke engang hvis målet ved tegningen er akseptabel, eller endog prisverdig.

        … og for å være presis, måtte vi jo ha en kvalifisert mening om hva termene «rase» og «rasisme» betegner. «Rasisme» er jo en temmelig vid kategori i dagens Norge.

        • Joakim Moellersen

          Poenget i tegningen, som står rett under, er ikke annet enn en løgn, så det kan du slå fra deg med en gang. På tross av at et kobbel med folk i dette kommentarfeltet, sammen med Knarvik, Rollnes og andre, påstår at Esbati kaller alle for rasister har dere ennå ikke klart å komme med mer enn to eksempler. To = alle i hodene på de som vil ha apetegninger av innvandrere og folk av afrikansk herkomst.

          Og så til ditt spørsmål: En rasistisk ytring er ikke et argument, en mening eller et poeng. Det er trakassering av uskyldige mennesker, ikke bare den som har navnet sitt på en apetegning, men uendelig mange andre i tillegg. Det er aldri greit.

          • Breidablikk

            Første punkt: du kan ha rett, kjenner Esbati dårlig, kjenner kun til denne saken og tegningens påstand, og alle de som mener tegneren har truffet blink.

            Andre punkt: det jeg beklager hos deg, og der vi skiller lag, er et du ikke ser ut til å verdsette det frihetsområdet som ligger mellom språket og realiteten, nemlig fiksjonen, som snakker om ting «som om» de er til. Jeg mener altså at man kan si hva som helst, om hvem som helst, bare det er klart at det handler om fiksjon og dens genre (humor, ironi, sarkasme, karikatur… og literatur/kunst generelt), og ikke om ord med direkte referanse til omverdenen.

          • Joakim Moellersen

            Men det er ikke fiksjon at Esbati, Njie og hennes barn har blitt framstilt som aper og at dette går inn i en lag tradisjon av rasistisk dehumanisering. Dette har tegneren selv innrømmet.

          • Breidablikk

            Korrekt. Det fiktive består i det at tegneren ikke har som intensjon å beskrive eller tegne virkeligheten som den er, men å fortelle noe om virkeligheten med fiksjonen – her i form av en karakaturtegning – som middel. Det irreelle i tegningen burde være åpenbar for enhver, selv om det handler om navngitte personer. Jeg mener da at forskjellen på oss er kanskje synet på fiksjon (derunder karikaturer) som virkemiddel, kanskje på hvilke virkemidler som fiksjonen kan tillate seg. Personlig er jeg altså for fravær av restriksjoner i kunst, særlig i karikatur og komikk.

            For å ta et annet eksempel, mindre «affektivt». Selv har jeg sansen for russere og Russland, på tross av alle de enorme problemer det folket har. Russland karikaturtegnes ofte som en vill, ustyrlig, tyrannisk Bjørn, og nylig hadde TV2 en serie som spilte på de fleste av våre tradisjonelle natopregede oppfatninger om Russland. Hva skal jeg da reagere på og kritisere? Den ytrlingsfrihet – eller fiksjonsfrihet – som muliggjør illustrasjoner av de mest feilaktige – i min mening – meninger om Russere. Eller på bakgrunn av kunstuttrykk om Russland kritisere de bakeforliggende holdningene og oppfatningene? Men: i visse tilfeller, er ikke en bjørne-karikatur av Russland berettiget? Selv om det fins en negativ og fordummende tradisjon på å framstille Russland som brutalt, voldelig, instinktivt osv ? Eksempelvis: en tegning av en Bjørn kan jo også uttrykke styrke?
            «Bjørne»-metaforen, selv om den har en «negativ historie» når det gjelder Russland, kan vel også brukes på andre måter? «tradisjoner» er vel ikke bindende, og selv tradisjonelle symboler, som «Bjørn» for Russland, har vel en viss meningsbredde, en polysemi, som karikaturister i dag kan forholde seg til, endog ironisk eller tvetydig. Symboler – som Bjørner og Aper – er polysemiske natur, kan brukes om mange ulike objekter og i mange ulike sammenhenger. Jeg føler at «Esbatis støttespillere» her reduserer den kunstneriske frihet og den polysemi som ligger i symbolet. Og det kan jeg si kritisk, men uten nødvendigvis å være uenig i Estabi med venners annliggende: Rinkebys skjebne kan skyldes fordommer, uvitenhet og smålighet i en etnosvensk omverden.

            Vel: jeg vet ikke om dette «moteksemplet» om Russland gjorde saken klarere. Jeg føler ialfall at Esbati og hans støttespillere – på samme måte som tegnerens forsvarere, særlig på Rolness’ facebookside, Rolness i Morgenbladet – ikke greier å komme til en konstruktiv dialog eller analyse om hvor uenigheten egentlig ligger. Det kan man bare ved å bryte sammen alle de generelle kategoriene som er brukt i denne debatten.

          • Joakim Moellersen

            Mange ord og bilder har du nå brukt på å rømme unna de du sannsynligivs vet så altfor godt: Esbati, Njie og hennes barn er framstilt som aper fordi det finnes en lag rasistisk tradisjon for nettopp dette. Du benekter det ikke en gang. Du påstår å etterlyse konstruktiv dialog, men dette er jo bare tull da du ikke forholder deg til det som er argumentasjonen, men gang på gang gjør ditt ytterste for å snakke deg vekk fra fakta og det tegneren selv har bekreftet.

          • Breidablikk

            Det som interesserer meg, er å prøve en mer raffinert tenkning og språkbruk om fenomenene. Jeg kan godt være enig med deg på mange punkter: jeg tror bare ikke man kommer noen vei, hverken i debatt, i virkelighetsforståelse eller sosial handling, hvis man ikke bruker presise termer. Jeg benekter ikke hverken vonde tradisjoner, diskriminering eller sosial elendighet, tror bare ikke sekkebetegnelser som «rasisme» hjelper oss, Hva har årelang antirasistisk kamp brakt som resultat? Er nordmenn med årene blitt mer eller mindre rasistiske? Mer konkret: problemområder som Ringeby vokser i Sverige, minsker ikke. Bare det uhyggelige fenomen burde være tilstrekkelig til å prøve alternative analyser og språkbru, Hvis vi kan samstemme i den enkle, banale observasjon av et økende problem, burde man ikke kunne diskutere og kritisere de begreper og de tenkesett vi har anvendt hittill? Gode intensjoner, fin moral, en «god kamp» har ikke hjulpet. Hvis det er en korrekt virkelighetsbeskrivelse, må man da ikke forsøke noe annet?

          • Joakim Moellersen

            «Hva har årelang antirasistisk kamp brakt som resultat?»
            Mindre aksept for rasisme og dermed mindre rasisme, selv om en samlet høyreside nå gjør sitt ytterste for å dra i motsatt retning.

            «burde man ikke kunne diskutere og kritisere de begreper og de tenkesett vi har anvendt hittill?»
            Det er jo de liberalistiske og konservative tankesettet som du ønsker å forsterke som har ledet opp til situasjonen i dag. Du motsier deg selv. Den beste antifascistiske politikken har alltid vært en god sosialpolitikk, men der har et samlet europeisk sosialdemokrati sviktet samtidig som høyrpartiene som alltid har kjempet for at de som ha rmest skal få mer. Det har naturligvis fått alvorlige følger.

          • Breidablikk

            Vel, eksistensen av Rinkeby og tilsvarende i Sverige, hvis årsaken er rasisme som Esbati og våpenlangere mener, vil vel måtte bety at rasismen øker, ikke minsker.

            Jeg er ikke liberalist hverken når det gjelder økonomi eller seder, jeg tilhører venstresiden, en klassisk venstreside med vekt på forbedrede livsvilkår for småkårsfolk. Jeg har dog ikke tro på globalisme og den ubegrensede flyt av penger, varer og personer over kloden.

          • Joakim Moellersen

            Esbati er økonom og hans argumenter er først og fremst økonomiske og sosialpolitiske. Det var argumentene hans rundt Rinkeby, men svaret var å framstille ham som en ape. Det er den siden du står på som vil dreie dette vekk fra sosiale og økonomiske spørsmål og over på kultur, rase, religion for å bruke dette mot småkarsfolkene og deres kamp for forbedrede levekår som du påstår å være for.

          • Breidablikk

            Som sagt: kjenner Esbati bare fra omtale, og kan ikke kommentere dette. Og: jeg tror ikke det er enten-eller: alle de faktorer som du nevner hører med i bildet!

          • Breidablikk

            Legger til: min bakgrunn er mest fra Frankrike, et land med årelang «antirasistisk kamp», antidiskrimineringslover og bred innvandring. Har man lykkes? Jeg tror ikke det. Realiteten er eksistensen av ca. 800 no-go-zones, a la Rinkeby, de såkalte ZUS, Zones Urbaines Sensibles.
            Det er en massiv virkelighet som, hvis man anvender analyser som Esbatis og dine, må forutsette en uhyre og kanskje voksende rasisme. Hva annet kan forklare disse områdene og den narkotikahandel, lovløshet, radikalisering og håpløshet man ser?

            http://sig.ville.gouv.fr/Atlas/ZUS/

          • Yngvar_Natland

            Å kjempe mot rasisme er ikke det samme som å kjempe for integrering. Antirasisme kan være en del av integreringsarbeidet, men det er ikke avgjørende. Frankrike og Sverige har det til felles at de er relativt elitistiske samfunn og har sterke eliter. Fattigdomsbekjempelse og sosial utjevning krever reelle økonomiske og sosiale offer fra elitene, og da er de kanskje ikke så interessert lenger? Det handler om sosialøkonomi, ikke rasisme.

          • Breidablikk

            Jo, men jeg ville ikke sagt at det er enten-eller. Og kanskje alt er omvendt: min motstander på tråden mener jo at antirasismearbeidet lykkes: at rasisme svekkes. Jeg hevder det motsatte. Legger til: elitene blir stadig sterkere, iallfall rikere, og middelklassen skrumper. Så i både Europa og USA. Det fiffige er – og tragiske – er at den masseinnvandring vi ser er iallfall delvis motivert av rike og priviligerte, som bruker innvandrerpopulasjoner, iallfall i et USA med svakere sosialstat, til å ta jobber, men for en lavere penge. Ved en situasjon med stor arbeidsløshet, økt ved innvandring, kan man presse ned lønner, samtidig som utbytter til aksjonærer og lønn/bonuser til bankansatte og direktører øker. Og – like tragisk – at antirasismekampanjer kan ses på som en måte å bekjempe lokal og nasjonal forsvar for «egne» arbeidere, som vil oppleve at egne jobber enten forsvinner eller blir lavere betalt. Og alt dette presenteres som et program for «venstresiden». Ja, tragisk, at iallfall en viss venstreside gjør seg til nyttig idiot for vestens eliter og privilegierte. Vel, dette er iallfall en blikkvinkel. Man må iallfall kunne innrømme at det er en konflikt på venstresiden, mellom arbeiderklassen i et gitt land og arbeidersosialitet, mot «borgerskapet»/eierne av produksjonsmidler/kapitalen, og en «verdensvid» solidaritet mellom «verdens fordømte» i alle land. For meg er dette et regnestykke som ikke går opp.

            Derfor, jeg definerer meg gjerne på venstresiden, men legger mer vekt på solidaritet mellom arbeidere/lavkårsfolk i et gitt land, i kampen mot «kapitalen» i samme nasjon. «Internasjonal solidaritet» er jo også fint og flott, men hvordan kan man støtte en type migrasjon som rammer først og fremst arbeidere i vestlige land/småkårsfolk?

            For å se hvordan ialfall en viss venstreside har beveget seg, kan man jo se denne videoen fra 1980, hvor kommunistleder Georges Marchais går mot innvandring, fordi Frankrike allerede har stor arbeidsledighet blant både franske og allerede innvandrede arbeidere:

          • Joakim Moellersen

            «Og kanskje alt er omvendt: min motstander på tråden mener jo at antirasismearbeidet lykkes: at rasisme svekkes. Jeg hevder det motsatte. Legger til: elitene blir stadig sterkere, iallfall rikere, og middelklassen skrumper.»

            Er du så virkelighetsfjern at du tror det er antirasismens feil at forskjellene øker? Jeg skriver for øvrig det stikk motsatte av det du påstår. Du beviser ikke mye annet enn din uærlighet med dette tøvet.

          • Breidablikk

            Først: jeg opererer ikke med så enkle regnestykker. Dernest: det tror jeg ikke. Jeg tror forskjellene øker som en effekt av den globale kapitalens herjinger. Men: jeg tror at antirasismen som ideologi kan tjene som moralsk legitimasjon for kapitalens strategier.

          • Joakim Moellersen

            Du påstår å være mot den globale kapitalens herjinger, men stilller deg på side med konservative og liberalister og bruker deres argumenter for å legitimere splittelse av arbeiderklassen basert på hudfarge, kulturelt, religiøst og etnisk opphav. Det er omtrent det mest arbeiderfiendtlige du kan gjøre.

          • Yngvar_Natland

            Jeg er fortsatt i tenkeboksen på dette, men inntil videre vil jeg si at begrensningen for hvor mange flyktninger vi kan ta inn først og fremst bestemmes av hvor mange vi kan skaffe anstendig lønnet arbeid til. Vi kan ikke la innvandringen befeste gamle, eller skape nye, marginaliserte grupper. Nå er det slik at den ordinære arbeidsinnvandringen helt greit reguleres gjennom Schengen og EØS, så det er vanskelig å se for seg den typen arbeidsinnvandring som vi hadde på 70-tallet fra bl.a. India. Da vil det være slik at ett en ekstra innsats mot flyktninger sannsynligvis vil kreve oppretting av offentlig regulerte, meningsfylte, arbeidsplasser. Det er ikke bare en belastning. Det er også noe som kan etablere et lønnsnivå som kan hjelpe alle innenfor en sektor.

            Det internasjonale solidaritetsarbeidet er viktigere enn noen gang. Mange av problemene du beskriver skyldes også at arbeiderbevegelsen ikke har klart å holde tritt med den liberalistiske økonomiske globaliseringen. Arbeid for internasjonalt samarbeid og regulering er langt mer krevende og komplisert enn å gå for isolasjonisme. Samtidig er jeg usikker på om vi har noe valg når vi står ovenfor katastrofale globale klimaendringer.

            Du fremfører dine argumenter uten ett snev av rasisme. Rasisme er totalt unødvendig for å ha en diskusjon om dette. Rasisme er knyttet til de værste handlingene menneskene har gjort mot hverandre i verdenshistorien. Den kan ikke lefles med eller unnskyldes.

          • Breidablikk

            Store tema dette. Bare kort: jeg mener at vi må begynne riktig, og det er en kritikk av – og aksjon mot – globalisert, grenseløs kapital. Jeg er marxist i den betydning at vi må begynne med basis, med kapital og produksjonsmidler. Jeg tror på internasjonal solidaritet, men ikke på åpne grenser, både for kapital, varer og personer.

            Ut fra et slikt utgangsppunkt – en grunnoverbevisning – må man jo gå inn i det konkrete:
            Primært må vi spørre: kan vi gjøre noe med årsakene til flukt og migrasjon? Da må vi jo eksempelvis stoppe eksport av EU-overskuddsvarer, særlig matvarer, som dumpes på afrikanske markeder og får den lokale bonde til å gå konkurs – og evt. migrere. Dernest: Vi må stoppe NATOs og USAs uhyre kriger i Midt-Østen og overalt på planeten. Poenget er: hvis vi i Vesten bare lar folk overalt på kloden være i fred, greier de seg som regel fint selv, på sine tradisjonelle vis. Og vi Vestlige blir møtt med våre egne begrensninger: vi må gjøre alle jobber selv, og kan ikke, som nå, trekke oss tilbake i uhyre rikdom og la innvandrere, fremmedarbeidere og utlendinger gjøre alle de praktisk orienterte jobbene, mens nordmenn sitter på kontor og driver med «viktige ting».

            Det «antirasismen» vanligvis tematiserer er, i mitt syn, alltid sekundære spørsmål, eller kun konsekvenser. Og rasismebegrepet er altfor omfattende, og moralistisk, negativt, emosjonelt ladet – rasister er «onde» mennesker. Det gjør termen ubrukelig i saklig debatt (og svært effektiv i «kamp») Man kan godt diskutere alle de fenomener som termen brukes til å tematisere, men uten bruk av termen «rasist» eller «rasisme». Dermed blir jeg delvis enig, delvis uenig i det, i ditt siste avsnitt, men kun på grunn av termer. Hadde vi gått inn i materien, med andre ord og begrep, kunne vi hatt en god diskusjon. Men det blir for omfattende her.

            Om arbeiderbevegelsen og de sosialistiske partier. I Frankrike har vi eksempelvis en degenerert venstreside, særlig i sosialistpartiet, hvis velgere nå ikke lenger er de klassiske arbeidere som det stadig vekk blir færre av – eller går til Den nasjonale front. Jeg er kommet til at skillet mellom høyre og venstre er nå blitt en illusjon, og at det viktige skillet er nå mellom de som står for en nasjonal orientering, og de som ønsker å fremme globaliseringen. Mitt ubehag med «antirasismen» er at aktivistene – kanskje mot deres edleste hensikter som jeg ikke tviler på – lar seg forstå i en ramme av en globalisert fri flyt av kaopital, varer og mennesker, og at adressen for deres kritikk er blitt de som ønsker å stå imot globaliseringen i alle dens aspekter og de virkninger den følger med seg, inkludert en mulig fremmedgjøring som nordmann eller vestlig, i eget land. At man kan reagere på det, er ikke nødvendigvis «rasisme» eller innebære noe element av hat eller forakt for folk fra andre himmelstrøk. Men ironisk nok – eller tragisk – kan man i en slik situasjon se hat mot utlendinger – særlig de langveisfra, som er annerledes enn oss i sterk grad – blomstre opp i en grad vi ikke har sett før. Det er i denne forstand kan påstå – noe provokativt – at antirasismen, i den grad den er en del av en stadig tiltagende globalisering og fremmedgjøring, bidrar til å fremme en «fremmedfrykt» som ikke var der opprinnelig, hos en innfødt populasjon aldri før i kontakt med fremmede, utlendinger eller immigranter. Det er i denne mening at jeg tror «rasismen» vil tilta, ikke avta, og at det venter oss vonde tider. I Tyskland hører jeg at det er dannet 300 borgervernsorganisasjoner. Det lover intet godt, for ingen, og er en effekt av en globalisering og fravær av grenser, og en stadig akselerering i strømmen, både av kapital, varer og mennesker.

          • Lyn_Gordon

            Det du nekter å ta inn over deg selv om det er blitt påpekt mange ganger er at han forklarte tegningene. Og at de KUNNE oppfattes rasistiske hvis det var det en ville. Noe du ikke har problemer med tydeligvis. Dine fakta er dine fakta og absolutt ingen sannhet, men så politiske som de kan bli. Han gjorde det for å få frem ett poeng. Det at Esbati bruker hersketeknikker og svært ufine metoder til å stille meninger og fakta han ikke liker. Njie tegningen er drøyere, men han forklart også den. Han er en av dem som kjenner innskrenkningen av ytringsfriheten på kroppen. Og uansett hvor mye du prøver å skyve barnet hennes foran deg så var det altså ikke det han tegnet

          • Joakim Moellersen

            Han har sagt de spiller på rasistiske framstillinger. han har altså ønsket å tegne dem inn i en rasistisk tradisjon. Det er ikke mine fakta, det er Knarviks fakta. Jeg skjønner at det er tungt for deg å svelge, men slik er det altså.
            Jeg regner med du selv ikke tror på ham når han sier det ikke var Njies barn han tegnet.

          • Breidablikk

            Korrekt. Uenigheten er altså om det er mulig anvende belastet tradisjonsstoff i dag, i en annen sammenheng, i en ny funksjon, altså som satire, og derved ialfall delvis gi de belastede motiver en ny mening. Du mener det fremdeles er forkastelig «rasisme», jeg mener at en ny anvendelse og en ny mening er mulig. Er det rett oppsummert?

          • Joakim Moellersen

            Det er mulig å bruke hva som helst, men når man tar i bruk rasistiske stereotypier for å sverte og trykke ned en motstander på bakgrunn av vedkommendes etniske bakgrunn så er det rasistisk og bør bli behandlet som det.

          • Breidablikk

            For å avrunde: på mange og ulike innvandinger fra meg svarer du med samme refreng: det hander om forkastelige, rasistiske stereotyper. Fordelen med denne typen svar er at det tillater svar på alle slags mulige spørsmål, kritikk og innvendinger. Bakdelen er at du, gjennom den stadige repetisjon av det samme svar, og ingen evne eller vilje til å diskutere rimelig fornuftige og velformulerte innvendinger, er at du taper troverdighet, iallfall hos folk som ikke er enig på forhånd. For deg er umoral, det er umoral, og rasisme er rasisme, og du trenger ikke gi noen ytterligere begrunnelse, og diskusjoner er egentlig uinteressante. Jeg hadde blitt like klok om du hadde sagt «Jesus er verdens frelser». Intet galt med trosoverbevisninger. Min kommetar er at dine rasisme-besvergelser tilhører samme kategori utsagn, trosbekjennelser. Igjen: intet galt, bare interessant at man på kritiske innvendinger blir besvart med en tilnærmest liturgisk type framsigelse av trosbekjennelsen! Men igjen: dette er ingen nødvendig kritikk: den type overbevising som ligger bak tillater konsekvente på alle spørsmål, formodeltlig også konsekvent sosial handling, som eksempelvis i misjonsorganisasjoner.

          • Lyn_Gordon

            Du burde høre Dax18 en gang til og lytte til hva han sier. Han har nok gjort mer mot diskriminering enn meg, deg og 99% av alle her inne. Bl.a å støtte ett kvinnesenter i Mali (husker ikke nøyaktig, kan være ett annet land i Afrika). Selv om du er uenig i metodene hans blir det for dumt å male på med rasisme påstandene dine. Og ja jeg tror på hva han sier fordi jeg har fulgt med på hans prosjekt angående ytringsfriheten.

          • Joakim Moellersen

            Det var Kenya. Det blir som argumentet «men jeg har en venn som er svart/muslim/kvinne/sett inn det som passer», så jeg kan ikke ha gjort noe vondt mot gruppen.

            Jeg har ikke argumentert for at Knarvik er ondskapsfull, men at gjennom sine tegninger har fremmet og forsterket rasistiske stereotypier og dette med overlegg. Det er fullt mulig å gi med den ene handen og slå med den andre.

          • Pål Fosheim

            Det finnes overhodet ingen rasistisk tradisjon for å tegne ariske persere som apekatter!! Enten lyver du, eller så vet du ikke bedre. Perserne holdt forøvrig afrikanske slaver helt frem til 1930-tallet. Var det rasistisk mon tro?

          • Her tar du nok feil. Esbati ble fremstilt som ape fordi han trakk rasismekortet etter NRK-Magnus Rinkeby-reportasje. Helt enig med alle kritikerne i at det var sabla dumt og meningsløst av Esbati. Siden Esbati er langt lysere i huden enn både meg og flere andre i denne tråden, og det såvidt jeg vet har vært vanlig i Iran å tegne politikere man er misfornøyd med som aper og esler og andre dyr, har jeg aldri sett tegningen som rasistisk. Er vel blitt litt avstumpet av å se (og gjengi) norske politikere som griser uten at noen leer på annet enn smilebånd, og lille Bush som ape.

            Når det er sagt, må jeg få uttrykke min dypeste medfølelse med at Esbati personlig opplevde 22. juli, og min store glede over at han overlevde. Derimot vil jeg IKKE «frede» ham av den grunn. Mener han at han skal ha særbehandling i politikken, må han ta på seg et skilt med det på. Eller kanskje vi alltid skal tegne ham med et skilt med «Fredet – utrydningstruet»?
            Jeg bare spør, altså.

          • Axel

            Russere ligner ikke på bjørner. Detter er rasisme. Jeg blir helt seriøst krenket over denne rasismen fra disse karikaturtegnerne. Rotter på skuldrene på bjørnen? Hvor tar de det fra? Dette har jo ingenting med virkeligheten å gjøre. Rotter ville jo sannsynligvis aldri hoppe på en bjørn. Føler meg krenket, provosert, og alt det der, og blablabla og mer blaaaaaahhhh…..

          • Breidablikk
          • Breidablikk
          • Tommy Zielinski

            Løgn!!

          • Lars Eriksen

            Ærlig talt, cut the crap. Når han kaller et lovlig norsk parti for rasistisk, så er det åpenbart for de fleste at han mener at de som fremmer politikken også er rasister. Likeledes som når han beskylder en reportasje fra Sverige for å være rasistisk, eller en økononom som stiller opp i reportasjen for å ha rasistiske meninger. Esbati er som sosialister og progressive flest, et utrolig ynkelig feigt menneske. Han kllistrer rasismebegrepet på nærmest alt som ikke er i henhold til hans sosialistiske, marxistiske Sverige-hatende multikulturelle ideologi og agenda. Men siden han plasserer dette på meninger eller partier, så kan denne særdeles uredelige personen gjemme seg bak fikenblad om at det ikke er på personer.

            Formålet til slike uredelige elementer som Esbati er å få plassert rasismebegrepet selv om det utfra alle objektive kriterier er malplassert.

            Når det blir laget reportasjer fra Rinkeby som forteller om hvordan ståa er, så burde vel egentlig Esbati heller fokusere på at hans sosialistiske marxistiske venner og meningsfeller sluttet å true internasjonale tv-team på livet enn å rope opp om at reportasjene er rasistiske

    • Axel

      Han er faktisk hvitere enn meg.

  • ad1648

    «Og mange forstår ikke den helt grunnleggende forskjellen på å tegne en hvit og en mørkhudet person som ape:

    «Du mener man kan tegne f.eks. Jonas Gahr Støre som en ape, og ikke Ali Esbati? Dette er ren og skjær rasisme.»»

    Ali Esbati er IKKE mørkhudet.

    • Breidablikk

      Det vi vet er at han er fra Iran. Hvem var den første som tematiserte at han er av en annen «rase»? og evt har en «annen hudfarge»? Jeg mener: skal man anklage for rasisme, må man jo først snakke om, og forutsette eksistensen av, og være opptatt av, nettopp … raser. Snedig, dette.

      • Joakim Moellersen

        Du er den eneste i dette kommentarfeltet som har snakket om raser. Esbati snakker ikke om raser.
        I tillegg har du har nok en gang vist at du ikke ve hva rasisme er.

        • Breidablikk

          Esbati snakker om rasisme, altså må han forutsette eksistensen av menneskeraser. Eller tar jeg feil her? Jeg mener: termen i dag må jo ha en reell referanse? Jeg er klar over at man ofte har diskriminering etter kriterier som nasjonalitet, språk, hudfarge, opprinnelse, folketilhørighet, religion, kjønn, seksuell orientering. Men er det ikke kun en type diskriminering som forutsetter raser, forskjeller mellom raser og diskriminering med raseforskjeller som kriterium, som kvalifiserer til «rasisme» i restriktiv mening?

          Jeg er klar over at folk som Gule har argumentert med et utvidet rasismebegrep, som ser ut til å inkludere alle de kriterier nevnt ovenfor. Jeg mener derimot at det ikke gir mening. Uenigheten er dog kun terminologisk, og vedrører ikke fenomenene: forskjellsbehandlingen, generaliseringen og nedvurderinge, ja hat og forakt.

          Tilbake til Rinkeby og Esbati: kritikken gjelder ikke nødvendigvis fenomener Esbati designer, men hans terminologi: svært omfangsrike begrep som «rasisme» egner seg dårlig til analyse, og, siden termen bærer en moralsk anklage, risikerer termen og dens bruk å legge en klam hånd over både tenkning og ytring. Hvem vil ytre seg, endog fornuftige, fordomsfrie folk, hvis man risikerer rasiststemplet?

          • Joakim Moellersen

            Du vet ikke hva rasisme er og det er greit. Du kan heller forsøke å finne det ut enn å slenge ut meningslse beskyldninger som du selv gjør deg skyldig i.

          • Axel

            Og der var den venstreregressive moralismen og skylddelingen…

          • Yngvar_Natland

            Og der var han fyren som ikke hadde flere argumenter igjen og måtte henfalle til å karakterisere meningene.

          • Axel

            Haha, må innrømme at svaret ditt var ganske morsomt, selv om jeg har mange argumenter igjen…

  • T.Minh.T.T

    Henger dere oppi Ali Esbati saken fortsatt? Herlighet….. Rolsness og Co har virkelig fritidsproblemer siden dere henger oppi en politiker fra Sverige.

    • Lars Eriksen

      Det spørsmålet må du rette til redaktør og ansvarlige på dette foraet. For det er disse som fortsetter å publisere saker som omhandler Esbatis «hyss»

      • ad1648

        Enig. Dette er utskvising av den siste sitrondråpen.

      • T.Minh.T.T

        Innlegget mitt er ikke rettet mot denne artikkelen, men mot disse høyrevridde trollene som er for å kverulere eller provosere.

        • Lars Eriksen

          Aha. Så det å påpeke det absurde i påstandene til Esbati om at Nrk lager reportasjer som er rasistiske og deretter forsvare legitim satire i kjølvannet av de absurde påstander gjør folk til høyrevridde troll som er til for å kverulere og provosere?

          Med det demokratiske sinnelaget som kommer frem her, er jeg glad at du ikke er statsminister

        • ad1648

          Jeg går ut i fra at jeg ut i fra de politisk korrekte er å definere som «høyrevridd»; så mitt svar er; neh…egentlig ikke. Kun tidsfordriv. Radikal Portal har jo publisert hele tre artikler om temaet; men om du ser på kommentarfeltet her har de fleste du kaller «høyrevridde» for lengst gått lei. Dette er utdebater, opphosted og fått skvist siste sitrondråpe ut. Folk blir ikke enige og de fleste er lei av denne tsunamien i et vannglass nå.
          Kanskje RP skal fokusere på noe mer viktig, som f.eks TTIP-avtalen eller norsk støtte til «moderate jihadister» i Syria.

          • Axel

            Ja det er interessant det der. Jeg blir også kalt høyrevridd eller verre her når jeg egentlig tilhører venstresiden. Man må være ganske venstreekstrem eller litt for kjapp i avtrekkerern når «høyrevridd» deles ut i øst og vest her.

          • Breidablikk

            Akkurat. Ikke akkurat «gauche plurielle» her, (det plurielle venstre), som man snakker om i Frankrike, med en venstreside med gedigne interne spenninger.

  • Lars Eriksen

    Artikkelforfatteren forsøker å diskreditere meningsmotstandere med å påpeke såkalt «Sverige-hat».

    Når det gjelder såkalt Sverige-hat så kan man ta utgangspunkt i det tragiske som skjedde Arminas Pileckas. Dette var en 15 år gammel gutt av litauisk bakgrunn som ble drept fordi han beskyttet en jevnaldrende jente fra å bli overfalt http://www.breitbart.com/london/2016/01/15/15-year-old-boy-was-stabbed-to-death-by-migrant-because-he-was-protecting-young-girl-from-sex-assault/ ikke overraskende fra en såkalt flyktning.

    Hvordan var responsen i Sverige. Som det kommer frem, så var det null interesse fra det offisielle Sverige å høre fra offerets familie. Derimot løp det offisielle Sverige omtrent beina av seg for å unnskylde morderen http://www.aftonbladet.se/nyheter/article22074760.ab hvor man i henhold til obligatorisk sosialistisk, multikulturell dedikert antinasjonal og dedikert islamofil agenda endog legitimer å legge skylda på den drepte for å bli drept med: «Enligt pappan ska den nu döde 15-åringen ha varit delaktig»

    Slik denne saken blir fremstilt forteller til fulle om det som legitimt blir omtalt som svenske tilstander

  • børre arnold

    Nok et eksempel på at mennesker på ytterste venstrefløy ønsker å straffe/forby yttringer de ikke liker.

    • Joakim Moellersen

      Livlig fantasi du har. Hvor står det noe om forbud i artikkelen?

  • Tanja Wetterstedt

    En antirasist som er for ytringsfrihet, vil forsvare retten til å fremsette de mest rasistiske ytringer. Dette er hva det vil si å være for ytringsfrihet.

    PS
    Jeg mener ikke å antyde at Knarviks karikaturtegning av Esbati er på noen som helst måte rasistisk (men den alluderer selvfølgelig til rasisme, nettopp fordi Esbatis rasisme-anklager er bakgrunn og tema for karikaturen). Tvert imot: Jeg klarer ikke å fatte hvordan noen kan oppfatte den slik, med mindre vedkommendes fortolkning er sterkt påvirket av rasistiske fordommer.

  • Yngvar_Natland

    Takk for en veldig godt gjennomarbeidet og opplysende artikkel. Det som foregår virker historieløst og farlig.

    Rasismedebatten er eksistensielt viktig. Bare i moderne historie har menneskers hang til å definere generelle grupper av andre som mindreverdige vært utrolig lett å bruke for å få mennesker til å bidra til å drepe og fordrive millioner av mennesker. I denne sammenhengen har som oftest en dehumanisering, blant annet gjennom karikatur, vært et viktig virkemiddel. Nazistenes massive overgrep og deres svært effektive propaganda satte en støkk i hele verden og er hovedårsaken til at vi har denne debatten i dag. De grunnleggende menneskelige faktorene er akkurat de samme nå som for 20 år siden i Jugoslavia og 70 år siden i hele Europa. Historien har vist oss at man skal være veldig varsom med å ta i bruk lettvinte dehumaniserende karakteristikker av meningsmotstandere generelt og etniske, religiøse og seksuelle minoriteter spesielt.

    Det er fult mulig å karikere en som aper etter noe uten å tegne en ape hvis det er historisk belastet. Papegøyer har lignende adferd. Det er fult mulig å kritisere folk og deres kollektive handlinger uten å henfalle til brede karakteristikker. Å fremstille tusenvis av mennesker som om de alle står for ett og det samme er uhyre sjeldent sant og dessuten veldig lite konstruktivt. Prøv å snakke om handlingene og holdningene. Det er litt mer krevende og litt mindre spennende, men resultatet er magisk og du risikerer ikke at noen kaller påstandene for rasistiske eller deg for rasist.

    Til de som ikke forstår at religion går passer inn i rasismebegrepet: Ble jødene utsatt for religionskritikk, fikk homsene kritisert sin livsstil eller var det noe annet?

  • Det er betegnende for debatten og det norske debattklimaet at de som tør å ytre seg, primært gjør det uten å oppgi identitet.