Idiokratiet og ytringsfriheten – «neger» som kampsak

Dan Park på naziarrangement i Ungarn. Foto: Faksimile fra @Simonbungers Twitter-konto

Det handler om ytringsfrihet, men ikke for dem som reiser diskusjoner om at svarte har lavere IQ enn hvite, nynazister som agiterer for etnisk rensing, kollasjer av svarte menn med løkke rundt halsen eller jøder som blir sammenlignet med pedofile. Det er nemlig disse, de svarte, jødene og andre grupper som blir hetset som får sin ytringsfrihet innskrenket.

Magnus Eriksson
Om Magnus Eriksson (33 artikler)
Magnus Eriksson er utdannet idéhistoriker. Antirasist, antifascist og asylaktivist.

Debatten om hvorvidt det er greit å bruke ordet neger om medmennesker med mørk hud ser aldri ut til å ta slutt. På den ene siden insisterer enkelte at ordet har en nøytral betydning og derfor er greit å bruke overfor mennesker som ikke ønsker det. Det er ikke uvanlig at disse påberoper seg ytringsfriheten til forsvar for retten til å bruke ordet slik de ønsker. På den andre siden av debatten finner man de som mener at ordet i seg selv skal erstattes med n-ordet i tekst hvor det forekommer. Det er bare ikke feil å bruke ordet overfor andre mennesker, men også feil å bruke det på et metaspråklig nivå. Jeg insisterer imidlertid på at dette er en idiotdebatt, fordi den legger en majoritetsmening til grunn for hvordan en minoritet skal oppleve noe som bare gjelder dem. Likevel mener jeg at begge to ytterpunktene er feil. Ordet eksisterer selvsagt, men det er slettes ikke et nøytralt ord. I stedet er det snakk om rasistisk maktspråk, et skjellsord som både er svært nedsettende og har som funksjon å undertrykke, krenke, såre og nedverdige når det blir brukt overfor andre mennesker.

I utgangspunktet har ord selvsagt ikke noen betydning i det hele tatt. Det er bare lyder satt sammen av vokaler og konsonanter. Ord får sin betydning først etter måten det blir brukt på. Vi ser ordet blir brukt aktivt i Dan Parks rasistiske portretter og kollasjer. Vi ser Sverigedemokrater lage opprop for at man skal kalle sjokoladeboller for negerboller. Når nazister og rasister insisterer på at ordet neger er viktig å beholde, ene og alene for å nedverdige mennesker, ser man at dette maktaspektet allerede er inkludert i betydningen. Da spiller det ingen rolle at Trond-Viggo Torgersen insisterer på at neger et stolthetsbegrep for ham. Dette er en type resonnement som ligger nært det Ludwig Wittgenstein ville kalt privatspråk.

LES OGSÅ: Idiokratiet og ytringsfriheten — rasisme som politisk kraft

 

En forvillet negerslave
Den 21. august 2014 ble Dan Park og kunstutstilleren Henrik Rönnquist dømt for brudd på loven om hets mot folkegruppe, som tilsvarer den norske rasismeparagrafen. Rönnquist, kunstutstilleren som også er talsperson for PEGIDA, og Park, som er et fast innslag i nazistiske marsjer, insisterte begge to at de bare ønsket å reise en debatt med utstillingen. Men hva slags debatt ønsket de å reise? Det kunne ingen av de to svare på.

I ettertid dukket det selvsagt opp en masse folk som insisterte at debatten handlet om ytringsfrihetens grenser. Når det kommer til rasistiske uttrykk er det ikke måte på hvor naiv man kan fremstille seg selv. Det nazistiske nettstedet Nordfront hyller ham som en helt. Det gjorde det nazistiske Svenskarnas Parti gjennom sin internettavis Realisten også. Andre rasistiske internettaviser slengte seg på med ytringsfrihetssnakket. I Norge ble dette hevdet av blant annet Hans Rustad på nettstedet Document.no og han fikk kunstneren Lars Vilks til å komme på Deichmanske bibliotek i Oslo for å hylle Parks rasistiske kunst som grensesprengende. Lignende seanser ble ført også i Danmark. Eksakt hvordan bilder som dette skal kunne sies å være beskyttet av «sannhetsargumentet» er nokså uklart, da de ikke etablerer noen som helst påstand. Men det er ikke heller intendert som en påstand, men et substitutt for fysisk vold. At det handler om ytringsfrihet er naturligvis ren løgn. Det handler om å få lov til å fornedre, trakassere, forminske og sjikanere medmennesker uten konsekvenser.

Flere av bildene som Park og Rønnquist ble dømt for var kollasjer med Jallow Momodou, lederen for Afrosvenskenes forbund for rettferdighet. En av disse hadde Momodous ansikt med teksten «vår negerslave har forvillet seg» på svensk. Hodet var limt på kroppen til Kuntah Kinteh, fra TV-serien Roots. Forhistorien bak var at Momodou hadde reagert negativt på et arrangement hvor noen unge menn hadde kledd ut seg til slavehandlere og slaver, sminket med blackface, og gjort show av dette. Når Momodou kritiserte dette i mediene valgte Park å lage bildet hvor Momodou ble fremstilt som «negerslave».

Hver gang Momodou uttalte seg på vegner av forbundet om noen som hadde blitt utsatt for rasisme, gjennom vold eller andre krenkelser, fulgte Dan Park opp dette med nye trakasserier.

LES OGSÅ: Libertarianere og rasismen

Trakasseringen har effekt
I et annet bilde har Momodou og to andre svarte menn fått løkker rundt halsen, med teksten «Hang On, Afrophobians». Bildet hadde blitt limt opp i nærheten av en bro. En av de andre mennene på bildet hadde noen få uker tidligere blitt utsatt for en særdeles grov mishandling, på samme bro, av en mann som hadde skreket «negerjævel». Mishandlingen endte nesten med dødsfall, foran øynene på offerets lille sønn som skrekkslagen så på. Momodou omtalte volden som rasistisk i mediene og ble derfor inkludert i bildet sammen med offeret. I rettssaken svarte Dan Park at han ville gjort det samme igjen, til tross for at han visste at dette både hadde rammet og skremt både individene på bildet og deres familier. I retten forteller Momodou om konsekvensene bildene har fått på hans liv.

På grund av den här bilden har jag fått flytta fyra gånger, jag har fått ta emot en massa hot och det skrivs saker om mig på nätet, hela tiden. Att jag ska torteras och dödas, att mina barn ska våldtas, de skriver till min chef och berättar att jag är våldtäktsman. Bara för att jag använder just den yttrandefrihet de här människorna säger sig värna, bara för att jag står upp för de idéer som just Sverige står för.

I en av pausene under rettssaken mot Park sitter gruppe gutter og jenter og snakker høylytt til hverandre. Ordet neger blir gjentatt om og om igjen, og når Momodou tilslutt ber dem om å vise respekt og oppføre seg siden han er tilstede, blir han skjelt ut og gjengen forteller ham at de har ytringsfrihet til å bruke de ordene de vil.

LES OGSÅ: Idiokratiet og ytringsfriheten — gapestokker og tabuer

Civita inviterer høyreekstrem IQ-debattant
Tidligere i år inviterte den nyliberalistiske tenketanken Civita den rasistiske høyreekstremisten Charles Murray til en konferanse om den amerikanske drømmen. Det samme har den svenske høyreliberale tenketanken Timbro også gjort.

Hverken Timbro eller Civita vil imidlertid akseptere at dette handler om en rasist og høyreekstremist. Politisk er han konservativ og økonomisk er han libertarianer, altså en tradisjon svært nært Ayn Rand. I teorien påberoper de seg absolutt frihet, men i praksis er det snakk om den sterkes rett.

Uten å pakke det inn har Murray egentlig bare en tese: negrene er stort sett idioter. Han bruker selvsagt ikke ordene idiot og neger, fordi det ville vært kompromitterende. Men det er akkurat det han egentlig sier. Det er selve premisset i boken The Bell Curve som han ga ut sammen med Richard Herrnstein i 1994. Mens gjennomsnittet for IQ i den hvite befolkningen ligger rundt 100, scorer den svarte befolkningen i gjennomsnitt bare 85. Det som er normal IQ for svarte personer, altså det som utgjør 50 % av gruppen, svarer til kategorien for unormalt lav IQ blant hvite. En stor del av massen som ligger innenfor normalfordelingen blant svarte havner dessuten innenfor det som vil kategoriseres som lav IQ, altså i grenseområdet for hva som ville vært lettere utviklingshemmet i den hvite populasjonen. Enda tydeligere blir bildet når man ser på den delen av kurven som omhandler den begavete delen av befolkningen. Murray hevder kort og godt at det knapt eksisterer noen svarte med høy, og enda mindre svært høy, intelligens.

Med mange ord og i velinnpakket format så blir tesen såpass lettfordøyelig, at hvite menn mener at dette er en debatt man må ha en reprise på i dag, nå som Dan Parks trakasserier gjør seg godt fra scenen på et bibliotek, og til tross for at Murray allerede er avvist som en sjarlatan i det akademiske miljøet. Denne hvitvaskingen av Murray kommer bestandig fra libertariansk hold. I USA er det Sam Harris, mens i Norge er det Civita og i Sverige er det Timbro, som syns debatten fortjener en reprise.

Men det er det magiske ordet ytringsfrihet som igjen legitimerer talerstolen i regi av Civita, Timbro og Harris. Eksakt hvilken debatt dette er et innspill til, og på hvilken måte ytringsfriheten er innsnevret, er igjen fullstendig uklart. Uklart vil det være helt til de virkelige intensjonene kommer frem i lyset.

LES OGSÅ: Idiokratiet og ytringsfriheten — mediene og det høyreekstreme

Falske nyheter og identitærer på Eldorado bokhandel
Hvis man går inn og ser på anmeldelsene av Eldorado bokhandel så finner man at en svært polarisert strid har funnet sted på deres facebookside. På den ene siden har folk, inklusive meg selv, gitt bokhandelen lavest mulig score for å gi talerstol til både en nynazist og en klimafornekter. På den andre siden har andre personer gitt bokhandelen høyest mulig score, med begrunnelsen at de står opp for ytringsfriheten, fordi de har gitt en nynazist og en klimaskeptiker en talerstol. Flere av disse er kjente fra det høyreekstreme og nynazistiske miljøet i Norge.

Libertarianeren Onar Åm, og hans nettsted «Ekte Nyheter», sto som arrangører for seminaret. Utenfor lokalene sto aktivister fra den antirasistiske bevegelsen sammen med homoaktivister og protesterte. Disse ble omtalt som meningstyranner og Hans Jørgen Lysglimt fra det nylig oppstartede høyreekstreme partiet Alliansen gikk rundt med kamera og filmet demonstrantene, mens han snakket om ytringsfriheten og at «den svinete venstresida skal ikke få holde på slik» og at «venstresida skulle tas». En annen høyreekstremist, et av de faste innslagene på Stopp islamiseringen av Norges demonstrasjoner, kom med lignende fordekte trusler.

Bokhandleren selv valgte å vise til ytringsfriheten og politiet når han ble opplyst om hva slags arrangement han hadde lånt ut scene til. Når det dessuten kom frem at bokhandleren selv hadde en fortid fra nynazistiske miljøer på 90-tallet, som talsperson for den voldelige grupperingen Viking, viste han i tillegg til den så kalte trykkokerteorien. Til den svenske avisen Aktuellt Fokus skriver bokhandleren blant annet:

Jag vet att det inspirerar de mer radikala miljöer, vare sig den ena eller den andra änden av den politiska axeln för att utvecklas till extremist, är när de känner att de hålls utanför den etablerade offentliga debatten.

Dermed lot bokhandleren den tyske nynazisten Martin Sellner få holde foredrag i hans lokaler. Det er selvsagt ikke hold i bokhandlerens påstander, noe han naturligvis forstår selv med sin egen bakgrunn. For tiden driver Sellner blant annet en crowdfunding-kampanje på nettet, hvor han samler inn penger til direkte aksjoner rettet mot båtflyktninger som forsøker å komme seg over Middelhavet.

Idiotteorien
Den såkalte trykkokerteorien er en ren idiotteori, laget av idioter for idioter. Egentlig er det ikke snakk om en teori i ordets rette betydning, men en unnskyldning eller i beste fall en forestilling. Det er en forestilling som ingen egentlig tror på, fordi den faller på sin egen urimelighet, men den kommer likevel stadig opp hver gang noen argumenterer for mer rasisme i samfunnet. Det er viktig å påpeke at innenfor forskningen på rasisme, antisemittisme eller islamofobi så er det ingen som tar denne liksomteorien på alvor. Men den dukker ofte opp i debatten, og ikke sjelden fra høyreekstremister som er bekymret for den økende rasismen i samfunnet.

Ifølge denne liksomteorien vil det bli mindre rasisme i samfunnet desto større plass folk med rasistiske meninger får i den offentlige debatten. Konsekvensen av en slik teori er at desto flere som sier rasistiske ting, desto mindre rasisme får man. Videre får man et mer rasistisk samfunn hvis færre går rundt og sier rasistiske ting. De mest rasistiske samfunnene er altså de hvor folk ikke sier rasistiske ting, mens de minst rasistiske samfunnene er de hvor alle går rundt og sier rasistiske ting. En slik påstand faller på sin egen urimelighet. Likevel dukker den ofte opp i samfunnsdebatten og alltid i forsvar for rasistiske ytringer.

Kristian Tonning Riise, som både er leder for Unge Høyre tidligere jobbet for Civita, var en av de som valgte å trekke frem trykkokerteorien i et forsvarsskrift for det anonyme nett-trollet og twitreren med pseudonymet «negerjeger» som herjet noen år tilbake i tid. Det anonyme nett-trollet brukte et bilde av Anders Behring Breivik i ridderrustning og maskingevær i hånd. Underteksten til twitterprofilen var «White Resistance, telling the truth about muslims/niggers/leftists».

I forsvaret for «negerjeger» diktet Tonning Riise opp en historie som skulle bekrefte trykkokerteorien. Blant annet påsto han langt på vei at Adolf Hitler kom til makten som følge av restriksjoner på ytringsfriheten under Weimartiden i Tyskland. Ifølge denne alternative historieoppfatning fikk jødehatet et gjennombrudd med Hitler, etter å ha vært forbudt tidligere. Som sannhetsvitne brukte Tonning Riise dansken Flemming Rose, som lenge var en slags guru for folk på høyresida, og dennes teorier om antisemittismens oppblomstring som følge av straffeforfølgelser under Weimar.  

At de fleste av disse sakene egentlig omhandlet æreskrenkelser, altså falske beskyldninger rettet mot individer, blir imidlertid ikke nevnt av hverken Riise eller Rose.

Aktørene eller arrangørene?
Antirasister, feminister og homoaktivister blir ofte anklaget for å være ytringsfrihetsfiendtlige meningstyranner når de protesterer mot at nazister får offentlige plattformer å spre sitt hat fra. Det skjedde når antirasister protesterte utenfor Deichmanske bibliotek i Oslo og det skjedde når homoaktivister sto utenfor Eldorado bokhandel.

Hovedanklagen går som regel ut på at protestene har feil adressat. I stedet for å protestere mot de som gir en plattform, bør antirasistene, feministene og homoaktivistene protestere mot aktørene som får plattformen.

I praksis er dette et krav om å anerkjenne falske pedofilibeskyldninger, dårlig maskerte trusler med bilder av løkker rundt halsen og voldstrusler, som akseptable innspill innenfor ytringsfrihetens rammer. Det er å gå med på idiotenes premisser for hvordan debatten skal se ut.

Hva er ytringsfrihet og for hvem?
Helt siden krigens dager har høyreekstremister beklaget seg over en påstått manglende ytringsfrihet hver gang de ikke får tilgang til en offentlig scene hvorfra de sint kan skrike om hvem som er en folkeforræder og hvem som skal dingle fra løkkene når de først kommer til makten. Dette var spørsmål Sverigedemokraterna inntil relativt nylig diskuterte i sine egne aviser og fora, men i dag er det bare nazistene som fortsatt gjør det åpent. Når de marsjerer i dag så går de rundt med slike løkker i hendene. Når de finner hjemstedsadressen til en eller annen debattant som har ytret seg positivt om innvandring, eller mot rasisme, i mediene så limer de opp klistremerker med teksten folkeforræder på døren eller postkassen. Momodou har blitt tegnet med en slik løkke rundt halsen av Dan Park, som selv er et stadig tilbakevendende innslag i nazistenes marsjer.

Å tillate disse menneskene ta rollen som ytringsfrihetens forsvarere er å håne demokratiet. Gang på gang viser de som er villige til å gi nazister og høyreekstremister at de er svært selektive i sitt syn på hva ytringsfrihet er. Foraktfullt omtaler de protester som udemokratisk meningstyranni, som ønsker å forby andres meninger, samtidig som de stiller ut Dan Parks bilder og fortsetter å bidra til å skremme andre mennesker til stillhet.  

Men ingen av disse ytringsfrihetsfundamentalistene ville akseptert å bli møtt på den samme måten som det de forsvarer. Ville Kristin Danielsen, som hadde ansvaret for å gi Dan Parks bilder en plattform på Deichmanske, funnet seg i at hennes kritikere hadde laget bilder av henne med en løkke rundt halsen? Selvsagt ikke hvis hun opplevde at hennes familie også ble truet. Likevel mener hun at Momodou måtte finne seg i det, når hun lot gjennomføre arrangementet under påskudd at det handlet om ytringsfrihet. Hva om hennes kritikere hadde påført ordet pedofil under det samme bildet, og hengt det opp i hennes nabolag? Det norske jødiske miljøet har måttet finne seg i slike sammenligninger, under påskudd at det handler om ytringsfrihet. Det handler riktignok om ytringsfrihet, men ikke for dem som gang på gang reiser diskusjoner om at svarte har lavere IQ enn hvite, nynazister som agiterer for etnisk rensing av Europa, kollasjer av svarte menn med løkke rundt halsen eller jøder som blir sammenlignet med pedofile. Det er nemlig disse, de svarte, jødene og andre grupper som blir hetset som får sin ytringsfrihet innskrenket.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.