Terror og klimaforhandlingene i Paris

Etter terrorangrepet har Frankrike innført unntakstilstand i tre måneder. Regjeringen forbyr klimaaktivister fra å demonstrere under klimatoppmøtet. Foto:flickr.com/Oxfam.com

Etter terrorangrepet har Frankrike innført unntakstilstand i tre måneder. Regjeringen forbyr klimaaktivister å demonstrere under klimatoppmøtet.

Ole Pedersen
Om Ole Pedersen (3 artikler)
Ole Pedersen jobber i kulturfeltet, har en mastergrad i European Studies in Science, Society and Technology og er internasjonalt ansvarlig i Norges Sosiale Forum.

Når verdens sosiale bevegelser om noen uker samles i Paris rundt klimatoppmøtet, skjer dette nok en gang rett etter et tragisk terroranslag. Sist fant Verdens Sosiale Forum sted rett etter angrepet på Bardomuseet i Tunis.

Selv om det ikke er tilsiktet, rammer angrepene også de sosiale bevegelsene hardt. Dagens unntakstilstand i Paris har gjort handlingsrommet for folkelig protester mindre.

 Klimaaktivister må bekjempe handelsavtalene

Norges Sosiale Forum var på Verdens sosiale forum i Tunis, der vi snakket med viktige aktører om hvordan de forsto sammenhengen mellom handel og klima. Svarene vi fikk var at handel og klima er sammenvevde temaer.

Konklusjonen er at vi ikke kan vinne klimakampen dersom vi taper kampen mot TTIP og de andre store handelsavtalene. Avtalene vil, dersom de signeres, flytte klimakampen ut av det demokratiske handlingsrommet og over til overnasjonale, udemokratiske domstoler. De som jobber mot handelsavtalene har fått øynene opp for at de har en viktig alliert i klimakampen.

Dette er en styrke både for klimakampen og for kampen mot handelsavtalene. Mobiliseringen rundt klimaforhandlingene er tydelig på at man ikke kan snakke om klima uten å snakke om demokrati, fordeling og økonomiske strukturer. Med dette i bunn er de sosiale bevegelsene på vei til Paris smittet av positiv entusiasme, til tross for at selve avtalen langt fra vil bli god nok.

LES OGSÅ: Systemendring, ikke klimaendring

Terroren i Paris

Så kom det tragiske terrorangrepet i Paris. Den menneskelige og politiske tragedien i og bak angrepet er like stor i Paris, som ved angrepet i Beirut dagen før. Men siden angrepet i Paris rammet kun uker før verdens ledere og globale sosiale bevegelser samles rundt klimaforhandlingene, har terroren også endret forutsetningene for de sosiale bevegelsenes mulighet til å protestere mot en alt for dårlig klimaavtale.

Frankrike har innført unntakstilstand i tre måneder. Dette innebærer strenge restriksjoner på forsamlings- og demonstrasjonsfriheten. De to største markeringene som var planlagt i forbindelse med klimaforhandlingene, er nå forbudt.

 LES OGSÅ: Ny norsk krig vil bli en gave til IS

Folkets klimamarsj

Den gjelder blant annet Folkets klimamarsj 28. november. Demonstrasjonen er et globalt initiativ. Planen var at den største marsjen skulle være i Paris og få støtte fra over 2000 klimamarsjer over hele verden.

Også i Norge vil det være klimamarsjer i flere byer. Nå som det ikke blir noen samlende marsj i Paris, er det desto viktigere at vi stiller opp i de lokale marsjene, slik at det blir et høyt og tydelig globalt krav om en bedre klimapolitikk enn den som ligger på bordet i Paris.

 Også den store markeringen som skulle avslutte mobiliseringen i Paris blir nektet gjennomført. Demonstrasjonen skulle holdes 12. desember, dagen etter at selve forhandlingene var avsluttet, for å markere at folket har det siste ordet. Og det siste ordet er langt fra sagt.

Klimakamp etter Paris

På en måte kan man si at mobiliseringen fram mot Paris har fått revet vekk teppet under seg. I alle fall når det kommer til muligheten for storstilte markeringer i gatene, i søkelyset av en global presse.

 Det viktigste har likevel vært å bruke klimaforhandlingene som et felles fokus for å bygge en global sosial klimabevegelse etter Paris. Og denne mobiliseringen har, om mulig, blitt enda sterkere, med en bevegelse som er fast bestemt på å ikke la seg svekke av terroren.

Klima, konflikt og militarisme

De sosiale bevegelsene har begynt å snakke om at klimabevegelsen også må være en fredsbevegelse. Og at på samme måte som klimakampen henger sammen med handelsavtalene, så henger den sammen med militarisme, flyktningkrise og terror.

 En umiddelbar kobling er det militærindustrielle kompleks, som er en stor produsent av klimautslipp. Dette har ikke vært en sentral sak for klimabevegelsen til nå. Men en fredeligere og demilitarisert verden, vil veien til en klimanøytral framtid være lettere. En annen kobling mellom militærmakt og klima er at mange av verdens konfliktområder handler nettopp om geopolitisk kontroll over fossilt brennstoff.

En tredje tydelig sammenheng mellom klima og fred er at klimakrisen er konfliktskapende. Tørke regnes for eksempel som en viktig faktor bak krisen i Syria. Jo verre klimakrisen blir, jo flere slike konflikter vil vi se. Det å begrense klimakrisen er derfor et viktig fredsbevarende tiltak i seg selv.

 LES OGSÅ: Rødt må si ja til karbonavgift

Klima og migrasjon

Vi vet også at migrasjon er drevet av klimautviklingen. Vi forventer en økning i antall klimaflyktninger i årene som kommer. Og selv om de foreløpig ikke har samme status som de som flykter fra krig og forfølgelse, så er det noe vi må forberede oss på og ta på alvor. Det hjelper ikke å stenge grenser, dersom deler av kloden blir ubeboelig på grunn av klimakatastrofe.

De rike landene, som har tjent mest på utslipp av klimagasser, har et moralsk ansvar for å ta de største kostnadene med å løse problemene som utslippene har skapt. Det inkluderer et ansvar for å ta i mot mennesker som blir tvunget på flukt av klimakrisen.

Dersom verdenssamfunnet ikke klarer å møte økende migrasjon på en human måte, og heller ikke klarer å dempe urettferdig fordeling, klimaendringens lokale katastrofer og militarisering av konflikter, så vil det bli mer terror, ikke mindre.

LES OGSÅ:Flere flykter på grunn av naturkatastrofer enn krig

Klimabevegelsen som fredsbevegelse

Dette er en pågående diskusjon i de sosiale bevegelsene. Nå som kampen mot handelsavtalene og klimakampen er etablert som en felles kamp, med demokrati, fordeling og forbruk som nøkkelord, er kanskje det neste skrittet for klimabevegelsen å alliere seg med fredsbevegelsen, med demilitarisering og solidaritet som nøkkelord.

 

Dersom du vil vite mer om hva som skjer i Paris under klimaforhandlingene og kampen mot de store handelsavtalene, arrangerer Norges Sosiale Forum et frokostseminar om dette. Tid: torsdag, 26. november. Begrenset antall plasser. Påmelding til [email protected]

http://globalisering.no/engasjerdeg

https://www.facebook.com/events/119997941695181/

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.