Rødt må si ja til karbonavgift

Foto: Doron Derek Laor

Det er viktig å få på plass en karbonavgift for å bekjempe miljøødeleggelser. Her har partiet Rødt en utfordring når det gjelder å være med på innføringen av en slik avgift.

Sindre Mørk
Om Sindre Mørk (6 artikler)
Sindre Mørk er medlem av Natur og Ungdom og har kampen for karbonavgiften som sin hjertesak.
Anders Ekeland
Om Anders Ekeland (1 artikler)
Anders Ekeland er samfunnsøkonom, sitter i fylkesstyret i Akershus SV og er medlem av Vardøgerredaksjonen.

Foran valget i 2013 fikk de politiske partiene «terningkast» av Klimavalg 2013 for ulike deler av miljø- og klimapolitikken. Mens MDG får 6+, SV og Venstre 6÷, så får Rødt 5 blank. Det er helt klart at de politiske kreftene som står bak Klimavalg 2013, neppe ville gitt Rødt toppkarakter uansett hva Rødt mente, og det var helt riktig av Rødt ved nestleder Marielle Leraand og miljøpolitisk talskvinne Elin Volder Rutle å ta til motmæle i form av en kronikk i Klassekampen (17.7.2013) med tittelen «Klage på klimakarakteren»1. De påpeker at det ikke er noen grunnlag for å gi Rødt dårligere karakter enn MDG, SV og Venstre på de fleste punkter, for standpunktene er veldig like – spesielt gjelder det Rødt, MGD og SV, men på ett punkt gir talskvinnene fra Rødt kritikerne medhold: Igjen får Rødt en femmer.

LES OGSÅ: Kvoteshopping løser ikke klimaproblemet – regjeringens klimamelding er ansvarsløs

Det som trekker oss ned er at vi «ønsker i liten grad å bruke skatte- og avgiftssystemet til å skape forbruksog atferdsendring. Isteden vil partiet fjerne merverdiavgiften på husholdningsvarer generelt.» Dette er det eneste punktet hvor det er mulig å forstå begrunnelsen, ut fra klimaalliansens egne valg av kriterier. Men et av problemene med disse er at politikk for økonomisk utjevning ikke er vurdert. De fleste avgifter er regressive, og bidrar dermed til å øke forskjellene i samfunnet. Men stopp en halv her: Alkoholavgifter, bensinavgifter rammer også sosialt skjevt, uten at Rødt har kjempet hardt mot dem – i motsetning til Framskrittspartiet. Men hvorfor ikke lage en karbonavgift med en tilbakebetaling av avgiftinntektene som gjør at den fungere som en progressiv skatt, som en Robin Hood skatt?

James Hansens forslag om karbonavgift til fordeling
James Hansen er vår tids mest kjente klimaforsker. Han var i nesten tjue år direktør for et av den amerikanske romfartsorganisasjonen NASAs forskningsinstitutter. Hansen er professor og ekspert på planeters klima. Det var Hansen som i en kongresshøring i 1988 fikk faren for klimaendringer på elitenes politiske dagsorden. I 2009 skrev han boka «Storms of my grandchildren» hvor han la fram et forslag om en sosialt rettferdig karbonavgift (carbon fee and dividend). Hva er karbonavgift til fordeling, KAF? La oss sitere uttalelsen fra Natur og Ungdoms landsmøte i januar 20152: Karbonavgift til fordeling er en gradvis stigende avgift på CO2-utslipp3, hvor inntektene blir fordelt tilbake til innbyggerne. Avgiften settes på produksjon av olje, kull og gass. Dette vil føre til at det koster mer å kjøpe forurensende produkter. I tillegg innføres en toll på import av varer og forurensende tjenester som flyreiser. Tollen tilsvarer utslippene varen har ført til. Personer som har et mindre karbonfotavtrykk enn gjennomsnittet, vil få mer tilbake enn de betaler i økte avgifter. De med større karbonfotavtrykk enn gjennomsnittet betaler mer enn de får tilbake.

Avgiften refunderes
Økonomer har estimert at i USA vil rundt 60 prosent av befolkningen få fordeler av avgiften. Alle inntektene fra avgiften må tilbakebetales, og ikke bli brukt til andre formål. Tilbakebetaling vil sørge for at det lønner seg å gjøre klimavennlige valg i hverdagen. Avgiften må ikke være til hinder for andre miljøavgifter eller investeringer i miljøtiltak, og kan ikke innføres til erstatning for eksisterende miljøavgifter. Dette er et tiltak som ikke krever en internasjonal avtale, og kan innføres land for land. Det må innføres en toll på import av varer fra land uten karbonavgift, så det ikke fører til at den landbaserte industrien flytter utslippene ut av landet. For at norske varer ikke skal utkonkurreres i land uten karbonavgift må karbonavgiften på varer til eksport refunderes. Dersom Norge går foran og innfører karbonavgift til fordeling vil flere følge etter.» Er ikke dette en politikk som Rødt kan støtte?

LES OGSÅ: Støre, Holm og MDG: Kapitalisme redder ikke klima

Etter vår mening er dette en politikk som er helt i tråd med Rødts systemkritiske grunnholdning. Hvis vi ser på hvilke organisasjoner som har gått inn for KAF, ser den lista slik ut: • Vestfold SV (mars 2014) • Naturvernforbundet i Hordaland ( april 2014) • Natur og Undom, Landsmøte (januar 2015) • Bergen SV (februar 2015) • Oslo AUF (februar 2015) • Oslo RU • Akershus SU. SVs landsmøte i mars 2015 vedtok en uttalelse som var positiv til KAF, som bad om at Grønn skattekommisjon utredet ordningen, uten å gå 100 % inn for KAF. MDG har hatt KAF på programmet i flere år, men bare som ett av 14 skattepolitiske punkter, ikke som en sentral del av partiets klimapolitikk. Har noen hørt Rasmus Hansson snakke om karbonavgift til fordeling? Det som har kjennetegnet KAFs spredning, er at ledelsen er mot – grunnplanet er for. Det er ikke ledelsen i SV, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og MDG som fremmer forslaget. Tvert i mot, uten unntak har det kommet nedenfra. Det skyldes at etter årtier med luftige målsettinger og kvotesvindel, er KAF konkret. KAF skal ikke innføres om femten år, og KAF er skattlegging av de rike, ikke gratiskvoter og subsidier. Ledelsen i SV vet at KAF betyr å legge seg på kollisjonskurs med elitene AP som vil kjøpe seg fri med (svindel)kvoter, som ikke vil ta noen kutt hjemme, ikke øke skattene for de rike osv. Ledelsen i MDG er ikke opptatt av at klimakamp er uløselig knyttet til tradisjonell klassekamp, til kamp for utjamning.

Med KAF blir bensinen dyrere år etter år, samtidig som det kommer klimapenger på kontoen hver måned. Hvis du må, kan du fortsette å kjøre fossilbil uten å tape på det, men du har mye å tjene på å skifte til el-sykkel eller el-bil. Karbonavgift til fordeling slår knock-out på FrP fordi selv om du er en lavtlønt klimaskeptiker, så er en el-sykkel/bil helt grei – og klimakronene kjærkomne. For mange viktige grupper, syklende studenter og andre «svake» grupper med lavt karbonforbruk, så vil KAF gi en velfortjent inntektsøkning. Det geniale med KAF er at den forener vanlig folks umiddelbare materielle interesser med deres langsiktige interesse av å avverge dramatiske klimaendringer. Det vil, Som Naturvernsforbundet Hordaland påpekte, bringe klimadiskusjonen til middagsbordene i de tusen hjem

LES OGSÅ: En folkebevegelse for klima

Markedet ut av klimapolitikken – også KAF?
I Rødts hefte «Plan for en fornybar framtid» understrekes det at «Viktige tiltak for å få det til er å ha fokus på politiske, ikke markedsbaserte, løsninger …» (s. 60) … «Det er helt nødvendig at vi igjen definerer klimapolitikk som politikk, og ikke et problem som markedet skal løse.» … «Rødt mener det er på høy tid å kaste markedet ut av klimaspørsmålet og ta de politiske valgene som kutter utslipp.» (s. 61). Det er vi sjølsagt helt enige i, men det å innføre KAF er nettopp en politisk løsning! I tillegg, en må være klar over at hvis mesteparten av den fossile energien skal bli liggende i bakken, så vil det føre til en kraftig prisstigning på bensin og diesel når tilbudet reduseres dramatisk og etterspørselen er som før.

Direkte regulering, «forbud», uten noen omfordelingsmekanisme fungerer som en regressiv avgift og vil nettopp «øke forskjellene i samfunnet». Rasjonering fører til høye svartebørspriser og spekulasjon. Sammenlignet med disse alternativene er KAF, hvor folk direkte kan ta stilling til hvor stor avgiften skal være, mye mer demokratisk – og fører til utjamning. I Norge hvor all oppvarming og lys er med fornybar vannkraft allerede, så er KAF i stor grad et spørsmål om hvor mye dyrere bensinen skal bli. Hvert fjerde år kan vi ta stilling til om utslippene er blitt redusert i det tempoet vi ønsker, om vi «tåler» et raskere tempo i utfasingen av fossilt brensel. Det igjen avhenger av hvor langt utbyggingen av kollektivtrafikk er kommet, hvor brukbar el-syklene og el-bilene er blitt osv. Er 3 kroner i året på bensinprisen for lite? Da vil den stige fra 15 kroner til 27 kroner fra 2017 til 2021. Det tilsvarer grovt regnet 1000 kroner per tonn CO2. Til sammenligning har kvoteprisen i EU siden 2009 har vært ned i snaue 3 euro per tonn, dvs. 25 kroner. Den har hele tiden ligget under 10 euro, dvs. 85 kroner. En pris som ikke har noen effekt, hvilket var og er nettopp hensikten.

De herskende vil ikke ha en kraftig pristigning på fossilt brensel, som vi gi en allmenn prisstigning og stille spørsmålene om lønnsforskjeller veldig skarpt, stille spørsmålet om det systembetingede sløseriet under kapitalismen skarpt, stille spørsmålet om den evige veksten er bærekraftig skarpt. Ved å gå inn for KAF vil Rødt bidra til å stille grunnleggende systemkritiske spørsmål på en konkret måte, ta klimapolitikken fra skravleklassen og ned på «gølvet». Det eneste stedet hvor løsningene finnes.

LES OGSÅ: Hva er vitsen med klimaforhandlingene

 

Noter

1 http://marielleleraand.blogspot.no/2013/07/klage-paklimakarakteren.html

2 En av fortatterne til denne artikkelen, Sindre Mørk, var den som fremmet forslaget om et slik uttalelse på NUs landsmøte.

3 Dette er ikke helt presist. Det er en avgift på fossilt brensel, olje, gass, kull – ikke på «promp» og «rap» fra kuer, eller fra utslipp fra industriprosesser som ikke skyldes forbrenning av fossilt brensel. Men siden bruk av fossilt brensel utgjør over 80 % av utslippene i verden er klimaproblemet i praksis løst når vi er blitt fossilfrie.

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.