Økt fremmedhat, resultat av et klassedelt samfunn

I Tyskland og Sverige har fremveksten av fremmedhat avlet høyreekstrem vold. Fra Pegida-demonstrasjon i Dresden, januar 2015. Foto: Kalispera Dell, Wikimedia Commons

Etter den rasistisk motiverte terroraksjonen i Trollhättan, begått av en nazi- og Sverigedemokrat-sympatisør, er det på høy tid å trekke paralleller til norsk politikk, og debattere hvordan vi kan motarbeide FrPs og Hege Storhaugs fremmedfiendtlige tankesett.

Siavash Mobasheri
Om Siavash Mobasheri (6 artikler)
Siavash Mobasheri er lærer og leder i Rødt Oslo.
Turid Thomassen
Om Turid Thomassen (0 artikler)
Norsk politiker og var partileder for partiet Rødt fra 2010 til 2012.

Det er en kjensgjerning at dersom fremmedhatet fortsetter å øke, vil det ikke bare splitte oss fra å kjempe sammen for en mer rettferdig og solidarisk verden, men det vil trolig avle flere høyreekstreme voldshandlinger, slik vi har sett i Sverige og Tyskland i senere tid. Bare om man aktivt gjør seg døv, blind og uopplyst kan man helt isolere dette fra hetsen som har vokst seg sterkere i norsk offentlighet. Derfor er det på høy tid å forebygge utviklingen av flere voldshandlinger og brannstiftelser, forkledd som islamkritikk og innvandringsskepsis.

Hvorfor skjer den rasistiske volden?
Hva er årsaken til at såkalte ”ensomme ulver” blir beruset av retorisk fremmedhat fra øverste politisk hold, og at ord på høyreekstremistiske nettfora og kommentarfelt til slutt blir til voldelige rasistisk motiverte handlinger? Kan økt vekst og aktivitet blant høyreekstreme miljøer analyseres og tolkes i lys av økte klasseskiller i samfunnet?

Ingen kan påstå at noen annen enn terroristen og eventuelle medhjelpere og motivatorer, har juridisk ansvar. Men det sosiale og politiske ansvaret er bredere, noe vi må gjennomskue og håndtere.

Når vi opplever økt urettferdighet
Forskning på økonomisk ulikhet viser at når vi nektes rettferdighet og opplever økte sosiale forskjeller og fattigdom, kan verken mennesker eller samfunn være trygge. Det blir ikke bedre når en sosial gruppe nederst på samfunnsstigen blir passivisert av høyrepopulistisk retorikk og tankesett om at samfunnet er en organisert sammensvergelse for å undertrykke og nedverdige akkurat deg. Dette øker sannsynligheten for at noen tråkker over grenser som ikke burde tråkkes over.

Skammen fører til vold
Frykten for voldshandlinger i et samfunn med store sosiale forskjeller vil kunne påvirke livskvaliteten til mange, og de mest sårbare påvirkes sterkest – fattige, kvinner og særlig minoritetsgrupper. Alt dette er alvorlige begrensninger på grunnleggende menneskelige friheter. I boka Ulikhetens pris hevder professorene i epidemiologi, Richard Wilkinson og Kate Pickett, at det ofte er fattige unge menn fra dårlig stilte strøk som har størst sannsynlighet for å bli både voldsofre og voldsforbrytere. Hvorfor? Psykiater James Gilligan ved Harvard Medical School hevder at voldshandlinger er ”forsøk på å beskytte seg mot eller fjerne følelsen av skam og ydmykelse – en følelse som er smertefull, og til og med kan bli uutholdelig og overveldende – og erstatte den med det motsatte, en følelse av stolthet”. Vi kjenner alle disse følelsene, på tross av at vi aldri vil gå så langt som å handle ut fra dem. Vi får vondt i magen når vi føler skam og flauhet og får en sviende følelse av å bli krenket når vi dummer oss ut i andres nærvær.

Les også Tina Apshaugs mye delte tekst Kjære flyktninger. Europa har sviktet dere

Bevarer trusler med vold
Menn som er frarøvet sin status og som får manglende respekt, må kjempe for å bevare ansikt og forsvare sin status. Ofte reagerer de med eksplosiv vold når status blir truet. Selv innen de mest voldelige samfunnene reagerer ikke folk flest med vold på disse utløserne, siden de har andre metoder for å oppnå og opprettholde sin selvrespekt og status. De har kanskje mer av statusens staffasje – en god utdannelse, fine hus og biler, gode jobber og nye klær. De kan ha familie, venner og kolleger som verdsetter dem, kvalifikasjoner de er stolte av, verdifulle ferdigheter eller en utdannelse som gir dem status og framtidshåp. Resultatet er at selv om disse opplever manglende respekt og ydmykelser fra tid til annen, tyr de ikke til vold.

Stoltheten blir tråkket på
Skam og ydmykelse blir sensitive problemer i mer klassedelte og hierarkiske samfunn: Status er viktigere, statuskonkurransen øker, og flere mennesker nektes tilgang til status og sosial suksess. Hvis stoltheten din er en velpleid gressplen, blir du ganske misfornøyd dersom denne stoltheten blir tråkket på.

Problemer i familielivet, skole og nabolag er også viktige. Økende oppløsning av familier og økt familiestress i samfunn med store sosiale forskjeller kan også føre til voldssykluser fra generasjon til generasjon. Miljøpåvirkning med hensyn til voldsbruk er en faktor som har vært kjent lenge. Vi må derfor skape et fellesskap der innbyggerne har nære bånd til hverandre og er villige å handle ut fra fellesskapets beste.

Økte klasseskiller, flere drap
Forskning viser en klar sammenheng mellom klasseskiller og eksempelvis høye drapstall. I Sverige har klasseskillene økt dramatisk de siste tiårene, en utviklingen vi også ser tydelig i Norge og spesielt godt i den delte byen Oslo. Med det for øyet, bør økte klasseskiller motarbeides med alle midler, slik at vi unngår å oppleve nye terrorhandlinger.

Les også Oscar Dybedahls analyse av forholdet mellom staten og markedskreftene. 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.