Fascismens framvekst i Europa: – Et resultat av elitenes politikk

Foto: Ggia

Å skylde på krisa for fascismens framvekst er for enkelt mener gresk forsker. Ideer om autoritarisme, overlegehet av egen “rase” og nasjon kommer fra elitene. Der disse allerede har feste i befolkningen kan fascismen bli en politisk maktfaktor.

Nyhet
Om Nyhet (714 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Joakim Møllersen

Hvordan har et nazistparti blitt så stort i Hellas og hva er det som gjør at fascismen slår rot noen steder, men ikke andre? Det var spørsmålene Evangelos Lagos og et team av greske forskere stilte seg før de la ut på en fire år lang kartlegging av unge grekere som stemmer Gyllent Daggry.

Valget 20. september ga partiet sitt beste resultat noensinne med 7 prosent av stemmene. Dette på tross av at rettsaken mot partiets ledelse nylig har begynt. De står tiltalt for å ha startet og vært medlemmer av en kriminell organisasjon. Rettsprosessen ble satt i gang etter at partimedlem og aktivist Giorgis Roupakias knivstakk den venstreradikale rapperen Pavlos Fyssas til døde for to år siden. En bil kom opp til kafeen hvor Fyssas så på fotballkamp sammen med kjæresten. Drapsmannen, som jobbet på kafeteriaen ved GDs hovedkontor, kjørte kniven inn i Fyssas uten videre foranledning. Partiets leder, Nikos Michalolliakos, har nylig innrømmet «politisk ansvar» for drapet, men nekter straffskyld.

LES OGSÅ: Valg i Hellas: Demokratiet den største taperen

Hvorfor Hellas?
– Mange andre land ble også herjet av krisa, men Portugal, Spania og Italia har likevel ikke sett framveksten av sterke fascistiske bevegelser. Det er klart at det sosiale og økonomiske sammenbruddet har vært viktig for Gyllent Daggrys vekst, men det er åpenbart at vi ikke kan si oss tilfreds med det som forklaring, forklarer Lagos.

Evangelos Lagos

I mai ble resultatene fra et dypdykk i høyreekstremisme i hele 14 land lagt frem. I alt 16 universiteter deltok i prosjektet Memory, Youth, Political Legacy and Civic Engagement (MYPLACE), finansiert av EU-kommisjonen.

– Funnene er skremmende! Elementene som utgjør kjernen i fascistisk ideologi er vidt akseptert i den greske befolkningen.

Lagos viser engasjert fram plansjer og statistikk fra spørreundersøkelser blant grekere. Det viser seg at velgerne til de to partiene som fikk drøyt 80 prosent av stemmene i Hellas fram til krisa, sosialdemokratiske PASOK og konservative Nea Demokratia (ND), i større grad støtter at landet bør regjeres av «en sterk leder som ikke er bundet av parlamentet» enn de som tar avstand fra utsagnet. Det samme gjelder når det kommer til å gi innvandrere dårligere velferdstilbud enn grekere. Over 65 prosent av deres velgere mener det er viktig å ha minst én etnisk greker som forelder om man skal få statsborgerskap. Oppfatningene er til stede i alle grupper, men sterkere jo lenger til høyre man går.

– Slike ideer er grunnleggende i fascistisk ideologi og det viser seg altså at de gjennomsyrer det greske samfunnet.

«Byene våre har blitt tatt over av ulovlige innvandrere. Vi må ta dem tilbake.»

«Det som skjer nå er det største invasjonen [av Hellas] noensinne. Ikke siden dorerne invaderte for 3.000 år siden har vi mottatt en så enorm strøm av innvandrere.»

Sitatene over kommer henholdsvis fra tidligere statsminister Antonis Samaras (2012-2015) og tidligere minister for offentlig orden fra samme regjering, Nikos Dendias.

– Hvor langt unna er dette hva Gyllent Daggry står for? Det var ikke de som brakte høyreekstrem retorikk til gresk politikk. Sosialdemokratiske PASOK vedtok oppretting av reine konsentrasjonsleire for flyktninger, og konservative ND gjennomførte vedtaket. Vi har hatt gjentatte politiraid hvor alle som ser ut som innvandrere blir anholdt. Vi har et politisk system gjennomsyret av korrupsjon, hvor sentrumspartiene gir seg selv mandat til å undertrykke folkekrav der innføring av kuttpolitikk er det mest åpenbare eksempelet. Landet har ikke tatt et oppgjør med militærdiktaturet (1967-74), borgerkrigen (1946-49) eller det omfattende samarbeidet med de nazistiske okkupasjonsstyrkene under andre verdenskrig, forklarer Lagos.

– Ideene om autoritarianisme, rasistisk undertrykking og nasjonalisme kommer ikke fra intet. Og vi må være ærlige med oss selv, kun den utenomparlamentariske venstresida og anarkistene har tatt dette problemet seriøst.

En fascistisk voldsbølge
Vel to år før Fyssas bøtte med livet ble pakistanske Shehzad Luqman angrepet. Han syklet langs veien, men kom seg aldri på jobb den dagen. To GD-tilhengere på motorsykkel stoppet og knivstakk ham syv ganger før de lot ham bli liggende for å blø i hjel. Tidligere denne måneden uttalte FNs høykommisær for flyktninger at rasistisk motivert hatkriminalitet nesten har blitt et daglig fenomen, og gjerningsmennene opererer «nesten uforstyrret, på en systematisk og organisert måte». Gjentatte voldelige aksjoner mot aktivister fra venstresida kommer i tillegg. På ferieøya Kos har det vært tilfeller hvor politiet og lokal mobb i samarbeid har gått til angrep på båtflyktninger med kjepper og brannslokningsapparater.

LES OGSÅ: Hellas som narrativ – Fra troikatragedie via gresk farse til dokumentar om tyske bjørner

Angrepene mot innvandrerne har i stor grad blitt unnskyldt av greske medstrømsmedier som peker på økende kriminalitet. Straffefriheten angriperne nyter kan ha mye å gjøre med den store støtten partiet har i politistyrkene. Meningsmålinger har vist at opp til 50 prosent av politifolk i landet stemmer GD. Blant opprørspolitiet vet man at tallet er så høyt som 70 prosent, da disse har brukt egne valgurner. Dette kan også forklare politiets aggressive framferd og mange av de voldsomme sammenstøtene de har framprovosert med demonstranter fra venstresida.

Men angrep har også kommet fra andre kanter enn nazistbevegelsen og blitt akseptert i langt mer prominente kretser enn hos den uniformerte ordensmakten. I 2013 organiserte rundt 200 gjestearbeidere seg og protesterte mot at de ikke hadde fått lønn på et halvt år. Som svar ble de angrepet av fire menn med hagle. 28 ble skutt, fire alvorlig såret. I rettsaken som fulgte ble to av disse frikjent, på tross av at de innrømmet å ha løsnet skudd på de streikende. Da dommen ble kjent strømmet tårene ned kinnene til de tilreisende jordbærplukkerne. Høyesterett opprettholdt frikjennelsen. Arbeiderne ble dømt til å betale saksomkostninger.

Etter hvert som støtten til partiet økte ble de også mer vågale i sine angrep. I den lille byen Meligalas markerer høyresida hvert år drapene på om lag 200 nazikollaboratører. Dette var en offisiell minnemarkering til slutten av militærdiktaturet i 1974. I september 2013 tente GD fakler, stormet markeringen, jagde ordføreren som ledet seremonien fra plassen og hevdet at det var de som var de ekte nasjonalistene. De gjennomførte samme angrep ved en lignende markering i Yiannitsa.

En nasjonalistisk og antiradikal historie
Motstandsbevegelsen i Hellas var en brei koalisjon av alt fra kommunister til liberalister, selv om førstnevnte utgjorde brorparten av den væpna antifascismen. I 1946 startet nok en blodig strid. Borgerskapet og den politiske eliten hadde vært i eksil under krigen og vendte tilbake. De ville ikke straffe nazikollaboratørene, men heller bruke dem i krigen de skulle starte mot kommunistene, med støtte fra USA og Storbritannia.

Etter dette fulgte noen fredelige år hvor venstresida gradvis tiltok i styrke. Da tok en militærjunta makta, begrunnet med frykten for sosialisme.

– Den offisielle greske fortellingen fra andre verdenskrig er om en mytisk «nasjonal enhet» mot nazistene. Borgerkrigen nevnes knapt og militærdiktaturet like så. Staten vant borgerkrigen militært, men tapte den politisk. Derfor har den blitt gjemt bort fra det nasjonale minnet, sier Lagos.

Kommunistpartiet ble igjen lovlig, kort tid etter borgerkrigen.

– Politiraidene mot folk av ikke-gresk utseende er en forlengelse av lignende operasjoner tiår før. Kommunistene ble fengslet, torturert og drept under militærdiktaturet. Samtidig startet brutale politiraid mot gateprostituerte og andre som brødfødde seg på gata. På 1980-tallet var det de politiske marginaliserte på den radikale venstresida det gikk ut over. Man kan si det går en linje av antikommunisme eller antiradikalisme gjennom den greske statsmaktens historie, legger forskeren ut.

Siden Benito Mussolini grunnla fascismen i 1919 som en antisosialistisk bevegelse har hatet mot venstresida stått i sentrum. Kommunister, sosialdemokrater og fagforeningsaktivister ble sendt i konsentrasjonsleiren Dachau allerede i 1933, mer enn fem år før krystallnatten. Antikommunisme har vært en av de politiske pilarene til Ku Klux Klan. I Norge har nazister bombet Blitz-huset og 1. mai-tog, og i Sverige ble den anarkosyndikalistiske fagforningsmannen Björn Söderberg tatt av dage utenfor sitt hjem. Anders Behring Breiviks angrep på Utøya rettet seg mot det han kalte «kulturmarxistene» i AUF.

– Antiradikalismen til den greske staten har også legitimert rabiate angrep fra Gyllent Daggry mot venstresida. Sentrum har nikket forståelsesfullt og ofte stemt i. Enigheten mellom sentrum og nazistene også gjorde at det nesten ble et politisk samarbeid ut av det hele. Det snudde imidlertid etter drapet på Pavlos Fyssas. Det var greit så lenge de banket opp innvandrere og venstreradikale, og mordet på Luqman gjorde åpenbart ikke inntrykk, men etter drapet på Fyssas tok 15.000 grekere spontant til gatene i Athen. Da ble den politiske prisen for høy, og de ville ikke ha mer med GD å gjøre.

LES OGSÅ: Ekstremismens andlet – om Hellas og Gyllent Daggry

Kuvendingen til konservative ND blir av mange også sett på som et trekk for å sikre stemmer. Før drapet kunne Gyllent Daggry notere seg for 16 prosents oppslutning på meningsmålinger, stemmer de i hovedsak tok fra andre deler av høyresida. Men selv etter Fyssas ble tatt av dage var det uenigheter innad i ND om hvordan saken skulle håndteres. Det hele toppet seg med at Gyllent Daggry offentliggjorde et hemmelig opptak fra samtaler med Takis Baltakos, en slags stabssjef for den konservative regjeringa og statsminister Samaras’ høyre hånd. Under opptaket  gir Baltakos GD’s representant råd om hvordan partiet kan unngå tiltale, han gir fra seg opplysninger om regjeringas indre virke, breier ut om at statsministeren jobber for jøder og amerikanere og før han kaller ham for en kuksuger.

Nasjonalismen gjennomsyrer gresk politikk
«Det er åpenbart at vi er overlegne de andre. Vi var siviliserte mens de levde i trærne», sier en av de unge GD-velgerne i intervjuene gjort i forskningsprosjektet.

– Dette er et tankesett en finner igjen i nazistiske bevegelser i andre land bare med andre nasjonale myter de forbinder med sin påståtte overlegenhet. Det spesielle med Hellas er at dette utsagnet er omtrent det barna våre lærer på skolen. Vi bygger nasjonal identitet på en mytisk fordums storhet hvor resten av verden er oss skyldig, da vi skal ha funnet opp både teater, filosofi, demokrati og vitenskap, sukker en oppgitt Lagos.

Jean Marie Le Pen ble en gang spurt hvorfor det ikke fantes noen nasjonalistiske partier i Hellas. Han svarte at alle partiene i Hellas var nasjonalistiske, selv kommunistpartiet.

– Det er ved sammenbruddet til de tradisjonelle partiene dette har kommet til overflaten. Disse holdningene har bestandig eksistert, men da innad i det politiske sentrum. Nå har det brutt ut i form av en selvstendig og sterk fascistisk bevegelse, forklarer forskeren.

På begynnelsen av 1990-tallet kom det mange innvandrere til Hellas fra østblokklandene. Samtidig brøyt Jugoslavia opp og Makedonia, som grenser til Hellas, ble et eget land. I gresk politikk ble det lagt stor vekt på nasjonalisme. Det ble startet en kamp mot Makedonia om retten til navnet, da det også er en gresk region. «Makedonia er Hellas», var et mye brukt slagord. Det var på denne tiden at GD tok sine første steg bort fra å være en miniorganisasjon.

– Innvandring fører bestandig med seg sosiale problemer, om den ikke blir møtt med sosial politikk. I Hellas valgte man i stedet å møte innvandringen med nasjonalisme, beretter Lagos.

– Før dette var Gyllent Daggry en typisk nazistisk pariaorganisasjon. Men det ble skapt omstendigheter hvor de fikk framstå som de som sto aller hardest på de nasjonalistiske kravene fremmet av det politiske sentrum. Man kan si at det greske folket har vært predisponert for nasjonalistiske strømninger. Gang på gang har det politiske sentrum brukt dette for alt det er verdt og nå ser vi resultatene.

Spørreundersøkelsene bekreftet bilde av den unge velgermassen til Gyllent Daggry som ideologisk bevisste med syn som korresponderer med generell fascistisk ideologi. Disse identifiserer seg mest med partiet de stemmer på og over 70 prosent av dem plasserer seg selv på de to ytterste punktene på høyresiden av en ellevepunkts skala. Syrizas velgere visste derimot lite identifikasjon med både partiet og ideologien, noe som leder Lagos til konklusjonen at det var venstresida som fikk proteststemmene.

– Det at disse holdningene er så normale betyr at problemene vi ser i dag sannsynligvis vil vedvare. Det betyr også at en svært stor del av den greske befolkningen er mottakelig for hatretorikken. Vi kan ikke gjemme oss bak at «det er den greske mentaliteten». Dette er en ideologi. Det er politikk. Det er et problem som vi kan gjøre noe med.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.