Kjære Flyktninger. Europa har sviktet dere

Foto: Tina Asphaug

– Jeg blir stående sammen med en far som gråter mens han vinker farvel til sin kone og sin datter som er på vei til bussene.

Tina Asphaug
Om Tina Asphaug (1 artikler)
Tina Marie Asphaug er mamma, samboer, student og grunnlegger av bistandsorganisasjonen Amadia International.

Med minner og opplevelser fra Lesbos friskt i minne reiste jeg til Serbia og Kroatia, for å bistå i den pågående flyktningkatastrofen. Jeg reiste alene i tro på at det ville være tilsvarende med frivillige også her i balkanområdet.

Etter fire dager i helvete, hvor jeg befant meg i transittleirer i Kroatia og Serbia, var jeg fremdeles alene i arbeidet.

Så mange de er
Den samme tanken slo meg her, som da jeg var på Lesbos; så enormt mange mennesker dette omfatter. Så enormt mange barn, eldre, utviklingshemmede og familier. Det som skulle bli en av mine hjertesaker på denne turen og nå i etterkant er politiets bevisste splitting av familier.

LES OGSÅ: Hvem er offeret: de døde flyktningene eller du som må se bildene av dem?

Historiene er hjerteskjærende
I transittleiren på kroatisk side er menneskene delt opp i ulike avstengte deler av leiren. Flyktningene kommer med busser fra Serbia. Hvis noen i din familie havner i bussen som går bak bussen du sitter i, havner de i en annen del av transittleiren. Flyktningene får ikke lov til å bevege seg fritt rundt om i leiren. Det er tungt bevoktet av politi og militær som holder vakt ved alle ut- og innganger til de ulike deler av leirene. Det er også høye jordkanter rundt hver del, slik at det heller ikke er mulig for flyktningene å se de andre.

Foto: Tina Asphaug

Foto: Tina Asphaug

Jeg beveget meg rundt for å snakke med flyktningene. Spurte hvor de kom fra, hvem de reiste med, hvor de skulle og hva de hadde opplevd på ferden hit.

Historiene som traff meg var hjerteskjærende. Mennesker fra Syria, Afghanistan og Kongo med grusomme krigshistorier. Det vondeste med å lytte til dette var at smerten ikke stanset når de kom til Europa. “We fled from war, to a new war.”

De fortalte om døde som lå langs veien i Serbia, druknede på de greske øyene og mishandling i Tyrkia og langs grensene opp mot hit de var nå. Jeg fikk stadig vekk spørsmål, som jeg ikke hadde svar på. “Why are they treating us like prisoners? What did we do wrong?”

For det var akkurat det denne leiren var – en fangeleir, en konsentrasjonsleir.

Inhumant politi
Politiet beskriver flyktningene som konfliktsøkende og aggressive. Ingen av de jeg snakket med ga meg det inntrykket. Dette var et sted de ble sendt til for å registrere seg før de skulle videre. De har vært på flukt i flere uker, noen i flere måneder. De ankommer en leir hvor de blir delt opp og ikke får treffe familien eller vennene sine, fordi de sitter i en annen del av leiren. Det er kaldt, flere er syke, toalettene er skitne, det er søppel over alt og politiet roper til dem på kroatisk. De vet ikke hvor de skal, når de får dra, hva som vil skje på det nye stedet de blir fraktet til, om bussen de skal ta neste gang koster penger, finnes det noe legehjelp her, er det mulig å få ladet telefonene sine. Tusen spørsmål, men de får ikke svar noe sted. Når de samlet seg i frustrasjon for å få svar fra politiet, svarer styrkene med tåregass eller vannkanoner. Deretter blir flyktningene stemplet som aggressive og at de måtte avverge et opprør.

LES OGSÅ: Stopp den jævla kriginga – så enkel er løsninga på flyktningkatastrofen

Familier blir splittet
Jeg får etter hvert tillit fra en av politimennene til å følge flyktninger til og fra legeteltet lengre opp og ut av selve hovedleiren, uten politieskorte. Etter en stund hører jeg gråt og roping fra en annen del av leiren. Jeg beveger meg bort for å undersøke hva som foregår. Midt inne i en av avsperringene har politiet uten forvarsel satt opp nye gjerder på tvers midt i leiren, som stenger av slik at mennesker blir stående på begge sidene. Jeg ser mennesker som løper og roper til de på andre siden. På den andre siden begynner politiet å samle folk på rekke og rad for så å eskortere dem videre til bussene. Jeg blir stående sammen med en far som gråter mens han vinker farvel til sin kone og sin datter som er på vei til bussene. Flyktningene begynner å rope og spørre politiet hva det er som foregår. Politiet svarer på kroatisk via megafon mens de vifter med batonger i luften for å advare. Det eneste engelske ordet jeg hører er “teargas”, før en politimann like ved meg sier “Relax, you will meet each other again in Austria.”

Hvorfor ble dette gjort? Jeg tar opp telefonen min for å prøve og filme det som foregår.

Ved grensen opplever jeg den samme splittingen, bare at der blir kvinner og barn prioritert over grensen til Kroatia, mens mennene blir igjen i folkehavet på serbisk side. Når vil de møtes igjen?

Foto: Tina Asphaug

Foto: Tina Asphaug

– Vi tror ikke på krig
Her hjemme leser jeg i ulike kommentarfelt om hvor sint det norske folk er over at det kun er menn som kommer. Når jeg står på Lesbos kan jeg bekrefte at det ikke kun er menn som kommer med båtene, men også enormt mange barn, eldre, kvinner, gravide og utviklingshemmede. Når jeg befinner meg i balkanområdet ser jeg familier bli bevisst splittet, ofte kvinner fra menn.

Aldri har jeg opplevd flyktningene som aggressive eller konfliktsøkende. Aldri har jeg følt meg utrygg blant disse menneskene. Dette er ressurssterke, utdannede, opplyste mennesker. “Menn burde være igjen i deres hjemland for å kjempe”, leser jeg ofte. Jeg spurte en av flyktningene nettopp om dette. Svaret jeg fikk var “Vi tror ikke på krig og konflikt. Vi er muslimer, terroristene er ikke muslimer. Vi ønsker ikke å kjempe. Vi vil ha fred.”

Vi bør ikke akseptere trakassering
Nå har vi så vidt begynt å se konsekvensene av fremmedfrykt, kunnskapsmangel, rasistiske uttalelser og lykkejeger-påstander. En av flyktningene jeg traff fortalte at han flyktet sammen med sin søster. Hun hadde nettopp tilbragt 100 dager i fengsel i Syria fordi hun demonstrerte mot Assad. Her klarer vi ikke å forestille oss slike situasjoner. Her har vi ytringsfrihet og kan derfor spre fremmedhat, rasisme og vonde påstander i kommentarfelt, uten å bli straffet for det.

Når barn er ufine i munnen, lærer vi dem at det ikke er fint å snakke sånn. Vi oppfordrer barn til å oppføre seg fint mot hverandre, omfavne ulikheter, vise respekt og medmenneskelighet. Når forsvant disse reglene for voksne?

Hva gir oss tillatelse til å drive mobbing og hets av hele folkeslag?

Skjermbilde 2015-11-02 kl. 00.48.31

Vi frivillige er tidsvitner
Kjære flyktninger. Europa har sviktet dere. Deres liv ligger i hendene på fantastiske frivillige som tar en pause fra sine liv for å reise i fronten der dere er for å bistå etter beste evne. Dere blir møtt med tørre klær, smurte matpakker, smil, klemmer og varme når dere ankommer strendene på de greske øyene, alt dette ene og alene fra dyktige frivillige. Dere blir møtt med forståelse, trøst, aksept og respekt rundt om hvor dere reiser av engasjerte og hjertegode frivillige.

Vi er tidsvitner, vi er eksempler på hvor viktig de frivilliges innsats er. Når organisasjonene mangler vilje til å samarbeide med hverandre og erklærer monopol på hjelpearbeid, står vi frivillige sammen i solidaritet og viser at vi kan jobbe hardt og målrettet for å forbedre situasjonen. Men det har blitt for mye for oss å bære. Hør vår bønn, vi behøver samarbeid mellom organisasjonene. Vi behøver samarbeid fra myndighetene. Vi behøver mer fokus på å få avsluttet den enorme hetsen og hatet som nå er i ferd med å spre seg mot flyktningene. Vi behøver hjelp til å formidle riktig kunnskap slik at vi kan bekjempe fremmedfrykt.

Verdens ignoranse
Krigen i Syria er en av verdens verste kriger, som har pågått i flere år uten at verdenssamfunnet har grepet inn. Flyktningene er en konsekvens av verdens ignoranse. Nå er det for sent å tenke hva man skulle ha gjort. Det er tid for å handle.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.