Siden 25. mars har en koalisjon av eneveldige monarkier i den arabiske verden sluppet bomber over nabolandet Jemen. Det offisielt erklærte målet er å gjeninnsette Abd Rabu Mansour Hadi som president, og avvæpne gruppa Ansar Allah, oftest omtalt som houthiene, som i dag kontrollerer hovedstaden Sanaa og større deler av landet.
LES OGSÅ: Våre venner de islamistiske fundamentalistene
Hvem er Abd Rabuh Mansur Hadi?
Abd Rabuh Mansur Hadi var visepresident under den tidligere presidenten Ali Abdullah Saleh. I motsetning til Saleh, som er zaidi-sjiamuslim fra Nord-Jemen, er Hadi sunnimuslim fra Aden, hovedstaden i Sør-Jemen før de to Jemen-statene ble forent i 1990. Med sterk saudi-arabisk medvirkning tok han over som president i etterkant av den arabiske våren og den jemenittiske revolusjonen i 2011.
Saudi-Arabia var direkte fiendtlig innstilt til revolusjonene som felte diktaturet til Zine bin Ali i Tunisia og Hosni Mubarak i Egypt, og sendte tropper inn i nabolandet Bahrain for å slå ned revolusjonen der. Motsatt var og er Saudi-Arabia en aktiv pådriver for militær støtte til opprørene mot diktaturene til Gadhaffi i Libya og Assad i Syria. Under revolusjonen i Jemen spilte det saudidominerte Gulfrådet en tredje posisjon, som tilsynelatende nøytral mekler.
Innledningsvis så ut til at Jemen kunne havne i borgerkrig mellom soldater som var lojale mot presidenten og soldater som støttet opposisjonen, men prosessen endte med at president Saleh aksepterte en saudisk fredsplan som innebar at han måtte akseptere at han var avsatt. Hans visepresident Abd Rabuh Mansur Hadi ble innsatt som midlertidig president i bytte mot immunitet mot straffeforfølgelse for Saleh og hans familie. Hadi ble så offisielt valgt i et presidentvalg hvor han var eneste kandidat i mars 2012.
LES OGSÅ: USA og arabiske diktaturer bomber Syria
Hvem er houthiene?
Den jemenittiske revolusjonen var støttet av flere svært ulike politiske krefter. Blant disse var Ansar Allah, oftest omtalt som houthiene. Dette er en religiøs og politisk reformbevegelse blant zaidi-sjiamuslimene som oppsto i 1992. Zaidiene utgjør et klart flertall av sjiamuslimene i Jemen, som til sammen utgjør rundt 40 prosent av Jemens befolkning. Flertallet i Jemen er sunnimuslimer, men zaidiene dominerer i de nordligste og mest tilbakeliggende og fattige delene av landet.Selv om zaidiene tilhører en annen tradisjon (kalt “femmere”) enn den retninga innen sjiaislam som dominerer blant sjiamuslimene i Iran, Irak og Libanon (kalt “tolvere”), har houthibevegelsen fra begynnelsen vært inspirert av Iran og særlig Hizbollah i Libanon.
Houthibevegelsen var til å begynne med en ikke-voldelig bevegelse, men etter USAs invasjon av Irak i 2003 begynte houthiungdom å organisere protester mot USA og Israel. Dette skapte bekymring i den USA-allierte regjeringa til president Saleh. 18. juni 2004 ble det derfor utstedt arrestordre på lederen for Ansar Allah, Hussein Badr Al-Din al-Houthi. Al-houthi svarte med å erklære væpna oppstand. Denne motstanden vokste etter at han selv ble drept og broren hans, Abdul-Malik al-Houthi, tok over ledelsen. Da det ble inngått en våpenhvile i 2010, hadde houthiene kontroll over store deler av det nordligste Jemen.
Houthienes vei til makta
Under stridighetene som pågikk under den jemenittiske revolusjonen i 2011, sørget houthiene for å utvide det området i Nord-Jemen som var under deres direkte kontroll ytterligere. Etter at Saleh gikk av, har houthiene deltatt sammen med andre politiske grupper i forhandlinger om ny grunnlov i Den nasjonale Dialogkonferansen. Motsetningene mellom partiene kom imidlertid til syne allerede i 2013, da det brøyt ut regelrette kamper mellom houthitilhengere og stammer alliert med sunniislamistiske krefter i den lille byen Dammaj i det nordlige Jemen.
Det endelige utkastet til grunnlov som ble lagt fram i januar 2014, innebar en føderalisering av landet med inndeling i åtte regioner. Houthiene nektet å akseptere strukturen som de mente var urettferdig fordi forslaget delte landet i ressursrike og fattige regioner. Heller ikke tilhengere av uavhengighet for Sør-Jemen var tilfredse og trakk seg fra de videre samtalene. Fra før hadde Al-Qaida på den Arabiske Halvøya startet et opprør med støtte fra noen av stammene i ørkenområdene i Nordøst. Det siste året har Jemen dermed falt mer og mer fra hverandre med en treveiskrig med houthiopprørere, al-Qaidaopprørere og den Saudi-støttede regjeringa til Hadi alle i strid med hverandre, i tillegg til at separatistene i Sør også slåss både mot regjeringa og al-Qaida.
I januar 2015 tok striden en ny vending da houthistyrkene inntok hovedstaden Sanaa. Hadi ble presset til å undertegne sin egen avgang, og en ny houthidominert overgangsregjering tok makta. Etter dette flyktet Hadi først til hjembyen Aden. Der erklærte han at avgangen var ugyldig og at han fortsatt ser seg selv som landets legitime president. Like før den saudi-leda koalisjonen startet bombetoktene i slutten av mars, dro Hadi i eksil til nettopp Saudi-Arabia.
LES OGSÅ: Vil Solberg-regjeringen kaste folkerette ut vinduet og krige med USA?
Bombestøtte fra Vesten
Det som startet som en politisk maktkamp innad i Jemen har blitt til en geopolitisk kamp mellom Saudi-Arabia med allierte, og Iran. Lite tyder på at direkte iransk støtte har hatt særlig direkte betydning for houthibevegelsens framgang. Derimot er det ingen tvil om at houthiene er ideologisk inspirert av Irans allierte i den arabiske verden, og at et houthidominert Jemen vil bety økt iransk innflytelse. Selv om Jemen er det ressursfattigste landet på den arabiske halvøya Saudi-Arabia, er landet strategisk viktig, med kontroll over innseilinga til Rødehavet og dermed til Suezkanalen, den viktigste transportåren for olje fra Persiagulfen til Europa.
Verken det at Saudi-Arabia er et eneveldig monarki som offentlig pisker, torturerer og dreper opposisjonelle, eller at landet trosser all folkerett ved å invadere og bombe naboland for å styre landenes politiske utvikling til sin fordel, er til hinder for at Saudi-Arabia forblir Vestens viktigste allierte i den arabiske verden. USA har derfor svart på Saudi-Arabias angrep på nabolandet med å sette fortgang i våpenleveransene og intensivere det etterretningsmessige samarbeidet med det saudiarabiske regimet. Samtidig har Sverige, som det eneste landet i Vesten som åpent hadde fordømt Saudi-Arabias offentlige tortur og systematiske knebling av demokratiske opposisjonelle, kommet med en beklagelse til det eneveldige kongedømmet.
I en uttalelse fra 10.4 uttaler utenriksminister Børge Brende at situasjonen i Jemen har blitt en humanitær katastrofe, og oppfordrer “alle parter til å respektere internasjonal rett”, men uten å kreve stans i de pågående saudi-arabiske bombetoktene. Hjemmesiden til den norske ambassaden i Saudi-Arabia preges av ellers bilder av kronprins Haakon som deltar i begravelsen til kong Abdullah, og som kondolerer til det saudiske folket for tapet av den brutale tyrannen, og av uttalelser fra november 2014 fra Norges nyutnevnte ambassadør som “uttrykker sin store tilfredshet med den varme velkomsten han hadde mottatt, og at han så fram til å utvide og fordype forbindelsene mellom Norge og Saudi Arabia.”
LES OGSÅ: USA selger våpen for 11 milliarder til Saudi-Arabia
Skuffelse fra Pakistan
Da bombetoktene begynte, ble det annonsert at koalisjonen besto av 10 land, og det mest oppsiktsvekkende var at Pakistan, et ikke-arabisk land, og det eneste på lista som har en form for demokrati, var inkludert. Det viste seg imidlertid at saud-huset i det tilfellet hadde gjort opp regning uten vert.
Motstanden var massiv i den pakistanske befolkninga, og Pakistans nasjonalforsamling vedtok derfor for få dager siden at Pakistan vil være nøytral i den pågående krigen. Det eneste saudierne fikk, var en støtteerklæring om at Pakistan vil bidra til å forsvare Saudi-Arabia om Saudi-Arabia selv skulle bli angrepet, noe som er helt utenfor dagsorden i den aktuelle situasjonen.
Dette har skapt raseri i den saudiarabiske koalisjonen, og utenriksministeren i Forente Arabiske Emirater, Anwar Gargash, gikk 10. April hardt ut mot Pakistan og anklaget landet for å velge Iran framfor Gulfstatene på et tidspunkt da statene står overfor en “eksistensiell konfrontasjon, i følge Al Arabiya. Utbruddet ble møtt av en uvanlig skarp reaksjon fra Pakistans innenriksminister Nisar Ali Khan. “Det er ikke bare ironisk men tankevekkende at en minister fra Forente Arabiske Emirater slenger trusler mot Pakistan, uttalte han i følge Arabian Business.
Bombene forener jemenittene
Til nå har bombinga på ingen måte bidratt til at Saudi-Arabia har kommet nærmere målet om at Hadi gjeninnsettes som president. Tvert imot har bombinga bidratt til at de delene av regjeringshæren som var lojale mot president Saleh under revolusjonen i 2011 nå samarbeider direkte med sin tidligere fiende houthiene. Dette har gjort det mulig for houthiene å rykke fram til områder de ellers vanskelig ville kunne inntatt, som Aden og andre områder i Sør.
At Saudi-koalisjonen gjerne ville ha med Pakistan var trolig både fordi det ville ha sendt et kraftfullt og truende signal til Pakistans naboland Iran, men også fordi pakistanske soldater er kamptrente og i stand til å slå ned et opprør fra geriljasoldater i fjellområder. Skulle Gulfrådsstatene begynne å sende inn sine egne soldater som bakkestyrker ville tapene trolig bli langt større, og det er ikke gitt at de eneveldige kongedømmene ville tålt den politiske belastninga ved en slik krig.
Det sekteriske kortet
Så lenge Vesten fortsetter å levere bomber til det saudiske luftforsvaret, kan krigen vedvare, men uten effektive bakkestyrker som kan settes inn, er saudi-koalisjonen helt avhengig av å bryte opp inntrykket av at krigen står mellom Saudi-koalisjonen og deres marionetter, og nasjonale krefter Jemen. For å skaffe seg økt støtte internt i Jemen er saudi-koalisjonen avhengig av at det i stedet etableres et inntrykk av at dette er en krig mellom sjiamuslimer støttet av Iran, og sunnimuslimene og deres forsvarer i Saudi-Arabia. Det er i det perspektivet vi må forstå prekenen til Saud ibn Ibrahim ibn Muhammad al-Shuraim, en ledende imam ved den hellige moskeen i Mekka, som gjengis på nettstedet Arabnews.com, som eies og drives av saud-familien:
“Imamen la til at historien har vist at beslutsomhet er kjennetegnet på enestående ledere, spesielt mot svikefulle mennesker. Han påpekte at de arabiske ledernes beslutning om å igangsette “Operasjon Besluttsom Storm” følger eksemplet til den siste profeten (fred være med ham), som ødela Opprørsmoskeen, som tjente som et hi for de som konspirerte mot islam”.
Ved å sammenligne de saudiarabiske bombetoktene med profeten Mohammeds kamp mot den såkalte Opprørsmoskeen, som var frafalne som hadde alliert seg med muslimenes fiender i Mekka, impliserer han at de sjiamuslimske houthiene også er frafalne, en retorikk som speiler synet på sjiamuslimer i IS.
Drøyt 500 mennesker har blitt drept i Jemen siden bombinga startet. Transformeres krigen til en sekterisk borgerkrig, slik Saudi-Arabia nå åpenlyst søker å få til, viser erfaringa fra Syria at minst tre nuller må settes etter det tallet i månedene og årene framover.
