Norge – Saudi-Arabias nyttige idiot i krigføringen mot Jemen

En folkelig revolusjon

Ettervirkningene av den arabiske våren fortsetter i Jemen. Landet ble av romerne kalt for Det lykkelige Arabia på grunn av flott natur og viktige handelsruter på en arabisk halvøy som ­stort sett består av ørkenområder. I dag er det ikke mye frodighet i landet med rundt 25 millioner innbyggere.

I 2011 kom den arabiske våren til Jemen med håp om et demokratisk samfunn og en bedre framtid. Demonstrantene samlet seg i gatene i Jemens hovedstad, Sanaa, for å kreve avgangen til president Ali Abdullah Saleh. Demonstrasjonene fortsatte, og etter en måned med protester, åpnet sikkerhetstyrkene ild mot demonstranter i Sanaa og tok livet av over 40 mennesker. President Saleh erklærte at Jemen var i unntakstilstand, og dette var begynnelsen på en folkelig revolusjon som har blitt til en krig som blir stadig mer blodig og fatal.

I 2011 lyktes jemenittene i å velte president Saleh. Saleh godtok å overlate presidentembetet til sin visepresident, Abdrabbuh Mansour Hadi, og en samlingsregjering ble dannet. Nasjonalforsamlingen gav Saleh full immunitet, til tross for protester fra tusenvis av gatedemonstranter som ønsket å straffe han.

Maktkamp mellom Iran og Saudi-Arabia

I Nord-Jemen regjerer en bevegelse som blir kalt for houthier, oppkalt etter grunnleggeren, Hussein Al-Houthi. Houthiene er en sjia-minoritet i Jemen og får politisk og rådgivende støtte fra det autoritære og udemokratiske regimet Iran, men omfanget er uklart. De utgjør omlag 1/3 av befolkningen, og er en minoritet som er blitt marginalisert i lang tid, og de hevder å kjempe for rettigheter de ikke får oppfylt. De krever blant annet at befolkningen nord i Jemen blir bedre representert i statens maktapparat. Houthiene deltok også i protestene mot president Saleh. De grep samtidig muligheten til å utvide sin territoriale kontroll i det maktvakumet som oppstod. Høsten 2014 tok houthi-opprørerne kontroll over store deler av Nordvestlige Jemen, blant annet Sanaa. I begynnelsen av 2015 avviste de regjeringens utkast til ny grunnlov, og satte president Hadi og resten av statsledelsen i såkalt husarrest. I februar 2015 flyktet Hadi til byen Aden. Der forsøkte han å etablere en maktbase for å gjenopprette kontrollen i landet.

Saudi-Arabia som frykter iransk forsøk på regional maktovertakelse, mente houthienes opprør var et kupp støttet av Iran, og opprettet i mars en bred koalisjon av sunniarabiske stater blant annet Egypt, Bahrain, Jordan, Emiratene og Qatar, og gikk til massiv luftkrig mot houthiene for å gjeninnsette president Hadi. Nå nylig tok terrornettverket al-Qaida kontrollen over to byer i den sørlige delen av landet. Al-Qaida har sunnimuslimske støttespillere i sør på grunn av frykten for de sjiamuslimske houthiene. Al-Qaida kjemper både mot regjeringsstyrker og mot houthi-militsen. I det uoversiktlige maktvakumet har grupper fra Den islamske staten, ISIL, etablert seg i Jemen, antakeligvis for å oppnå så mye ustabilitet som mulig.

Er det komplisert å få oversikt over situasjonen? Ja! Og når Sør- og Nord-Jemen med sin inkonsistens ble gjenforent som ett land i 1990, er dette et land som er overveldende politisk vanskelig å styre. Denne konflikten kan føre til at landet igjen blir delt i to.

Stillhet fra Norge om Saudi-Arabias folkerettsstridige krigføring

Nå har krigen pågått i åtte måneder, ledet av Saudi-Arabia som i akselerende tempo torturerer, henretter og fengsler sine opposisjonelle, aktivister, ateister og alle som ansees som avvikere fra den ultrakonservative tolkningen av islam som landet er tuftet på, den såkalte wahabismen. Saudi-Arabia, et middelaldersk, religiøst diktatur, får fortsette å føre en fullstendig folkerettsstridig og illegal krig mot Jemen, og det uten noen store protester fra verdenssamfunnet og fredsnasjonen Norge. Det paradoksale ved dette er at saudierne, ved å bekjempe houthiene, styrker al-Qaida grupper og ISIL. I og med at amerikanerne er alliert av Saudi-Arabia, er de med på å gjøre de militante islamistene i Jemen og andre steder sterkere. Det bør vi se med bekymring på.

Humanitær krise

Jemen er araberverdenens fattigste land, og den humanitære situasjonen for sivilbefolkningen har gått fra vondt til verre. Allerede før krisen brøt ut, trengte 16 millioner mennesker humanitær assistanse, og nå kan alt kollapse. Målene for Saudi-Arabias intense luftangrep er houthi-militsens stillinger, men ødeleggelsene er av betydelig omfang i sivile områder.

Størstedelen av Jemen har ikke strøm, lider av vannmangel og det er en prekær mangel på mat og medisiner. Mange jemenitter er allerede internt fordrevne, og flyktningstrømmen vil øke og søke ut av landet. FN sier at 80 prosent av de 25 millioner innbyggere har behov for akutt humanitær hjelp, og at 1,3 millioner er drevet på flukt i løpet av krigen. UNICEF advarer videre om en alvorlig underernæringskrise i Jemen. Det er særlig en tragedie for barn som bærer hovedbyrden i en brutal væpnet konflikt, og der det ikke finnes tegn til noen løsninger. Ifølge FN har omlag 5700 blitt drept i konflikten hittil, 2700 av dem er sivile. De fleste er blitt drept som et resultat av luftangrep fra Saudi-Arabia. I tillegg er mer enn 27.000 skadd. Verdens Matvareprogram i Kairo, som koordinerer mye av bistanden, sammenligner denne konflikten med den syriske. Dette til tross for at krigen har kun vart i åtte måneder, i motsetning til den syriske som har vart i omtrent fem år.

Krigsforbrytelse

Med sine vilkårlige angrep på sivile følger ikke Saudi-Arabia og koalisjonen krigens regler. Både Amnesty International og Human Rights Watch har tidligere i år anklaget begge sider for å drepe sivile i angrep på tett befolkede byer som Sada og Marran. En Amnesty-rapport avdekker enda flere beviser på ulovlige flyangrep utført av koalisjonen, mange av dem tilsynelatende krigsforbrytelser. Rapporten dokumenterer i tillegg Saudi-Arabias bruk av ulovlige klasebomber. USA, med fredsprisvinneren Barack Obama i spissen, som eksporterer klasebomber til Saudi-Arabia, har et ansvar for å sikre at disse våpnene ikke benyttes til å begå alvorlige brudd på folkeretten.

Det oppsiktsvekkende er at Saudi-Arabia ikke ønsker å etterforske anklagene fra menneskerettsorganisasjoner om utallige feilbombinger og derav de mange krigsforbrytelser. Saudi-Arabia er lederen for FNs menneskerettighetsråd, og av den grunn har de klart å sette en stopper for at rådet får muligheten til å foreta en grundig granskning av krigsforbrytelsene.

Et annet element er USAs indirekte rolle i denne konflikten, fordi de som Saudi-Arabias allierte selv bidrar med logistikk og etterretning, og i koordineringen av disse bombeangrepene. USA er fullt klar over at krigen rettes mot mat- og vannforsyninger, mot boligområder og flyktningleir. Akkurat som sine amerikanske støttespillere, bombet Saudi-Arabia nylig et sykehus som drives av Leger uten grenser. Hassan Boucenine, leder for Leger uten grenser i Jemen, uttalte i ettertid at ”dette angrepet er en enda illustrasjon på den totale mangelen på respekt for menneskeliv i Jemen, hvor bombing er blitt en daglig rutine”.

Stormaktenes økonomiske og politiske overherredømme

Hva er de bakenforliggende årsakene til at USA bidrar med militær koordineringsstøtte til koalisjonen, og uoffisielt støtter en krig som har oppnådd lite annet enn å ødelegge enda et land, og dessuten styrker al-Qaida og ISIL? Svaret er komplekst, men støtten til krigen kan være dels USAs gjenytelse for at Saudi-Arabia godtok atomavtalen med Iran, og dels at krigen er meget fordelaktig for USAs våpenindustri. Saudi-Arabia sitter på 80 prosent av verdens olje. Dette, og det historiske fiendskapet mellom sunniene i Saudi-Arabia og sjiamuslimene i Iran, har gjort at vesten har tilgitt dem ethvert overtramp. De saudiske herskerne benytter store deler av de enorme oljeinntektene sine på våpen. Landet, med ca. 26 millioner statsborgere og om lag 8 millioner utenlandske ”arbeidsslaver”, har verdens fjerde største militærbudsjett og er en av verdens største våpenimportører. Våpenprodusenter i USA, Frankrike og Storbritannia, med topp-politikere og kongelige som ambassadører, står i kø for å selge avanserte våpensystemer, stridsvogner, fly og overvåkingsmateriell til oljediktaturet. FN og Russland har derimot kritisert koalisjonens innblanding i konflikten i Jemen.

Jemens strategisk relevante posisjon er en annen av årsakene til at denne krigen er så spesiell. Utenfor den sørvestlige delen av Jemen ligger Aden-bukta, en av verdens fremste sjøfartsårer, fra Suez-kanalen gjennom Rødehavet. Det var her det ble kapret titalls oljetankere og andre fraktskip for bare noen år siden, men denne piratvirksomheten har nå avtatt. De som har kontroll over Adenbukta, har også kontroll over skipstrafikken der. Herskere i Saudi-Arabia er livredde for at Iran skal få et fotfeste blant houthiene i Nord-Jemen. Det vil trolig forandre hele den geopolitiske situasjonen i Midtøsten.

Norges maktpolitiske strategi

Hvilken rolle har Norge hatt opp i dette? Oljediktaturet Saudi-Arabia er en god alliert av Norge. Både de rødgrønne og de blåblå har forsikret oss om dette. Vi er Saudi-Arabias nyttige idioter. Da Saudi-Arabias diktator, kong Abdullah, døde i januar i år, sendte Norge sin tronarving, kronprins Haakon, for å representere oss i begravelsen. Gjennom denne symbolhandlingen forsterket Norge igjen at landet er en vesentlig alliert.

Ifølge Klassekampen viser flere interne dokumenter at norske myndigheter det siste året har arbeidet aktivt for å styrke bilaterale forholdet til Saudi-Arabia for å sikre norske selskapers innpass i landet. Ifølge en rapport fra Changemaker eksporterte Norge militært utstyr for 600 millioner kroner til Saudi-Arabia, og til flere andre autoritære oljediktaturer. Sentralt står Kongsberg Gruppen, som har eget kontor i hovedstaden Riyadh. I tillegg har Norge militært vært indirekte alliert med Saudi-Arabia i forbindelse med krigene i Libya og Syria. I Libya sto vi som kjent i spissen for å bombe landet sønder og sammen. Fredsnasjonen Norge burde begynne å eksportere kunnskap om fred og dialog, istedenfor å selge våpen til oljediktaturer.

Så, hva nå?

Slik forholdene er nå, er det vanskelig å se en utgang på konflikten i Jemen. Den er på god vei til å bli like blodig som de i Irak og Syria, hvis ikke partene kan tvinges til forhandlingsbordet og intervensjonen fra oljediktaturene og imperialistiske land stanses. Dersom norske politikere mener alvor med at ISIL og deres horrible ideologi må utryddes, bør de kanskje starte med å se på støttespillerne deres. Hvor lenge skal hykleriet fortsette, der politikere sier én ting og gjør en helt annen? Det er innlysende at den fortvilte situasjonen i Jemen er en konsekvens av at vestlige imperialistiske land vegrer seg mot å ta et oppgjør med oljediktaturene så lenge vi er så avhengige av olja.

I mellomtiden er det business as usual. De som må betale prisen er uskyldige barn, kvinner, eldre og menn. Nye tusener av mennesker vil dø, og nye hundretusener vil drives på flukt. Krigen i Jemen har ennå ikke gitt utslag på flyktning-statistikkene i Europa, men det er bare et spørsmål om tid, dersom krigen ikke snart tar slutt. Det virker som om dette ikke bare godtas, men også støttes av vår politiske ledere.