Gazas barn!

Foto: Britt Ås, tatt utenfor SOS barneby i Rafah

Innesperret i det som med rette er kalt verdens største fengsel.

Britt Ås
Om Britt Ås (2 artikler)
Britt Ås er fylkesleder i Fagforbundet i Troms.

I skrivende stund meldes det at Israelske bakkestyrker nå har trukket seg ut av Gaza. I uker har verdenssamfunnet vært vitne til et blodbad uten sidestykke, der folk i Gaza har blitt angrepet fra luft, fra sjøvei og med militære bakkestyrker. Gaza har blitt angrepet og bombet sønder og sammen, mens befolkninga, 1.8 millioner mennesker, har vært innesperret på grunn av blokaden; en blokade som har vart kontinuerlig i åtte år.

Det har vært en strøm av bilder via media og internett. Bilder av drepte og skadde mennesker, ødelagte sykehus, barnesykehus, FN skoler, moskeer, kraftverk – alt er bombet. Sykehusene er på randen av kollaps. I skrivende stund er nesten 2000 palestinere drept og 10 000 er skadd. 80 % er sivile. En firedel av de drepte og en tredel av de skadde er barn.

Mitt møte med de palestinske barna
For ett år siden fikk jeg mulighet til å reise til Gaza, som representant for Fagforbundet, for å møte mennesker som mottar hjelp fra prosjektene Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har sammen i Libanon, Vestbredden og i Gaza. Jeg møtte vanlige mennesker som deg og meg, vennlige og gjestfrie. Mennesker som ønsker å leve i fred. Jeg møtte ungdommer som drømmer om jobb, kunne reise og se verden, møte andre ungdommer og å kunne få bevege seg fritt. De drømmer om frihet.

Så møtte jeg barna! Blant annet i SOS barneby i Rafah møtte jeg dem. Akkurat den dagen var det glade barn vi møtte, som danset for oss og som viste oss hvor de levde. Lederen av barnebyen fortalte oss om utfordringer når det gjelder barnas psykiske helse etter oppvekst med okkupasjon, blokade og bombing. Dette var en rolig dag uten dronelyder og bombing. Vi ble bare forstyrret av et israelsk jagerfly, som brøt lydmuren (sonic blasts) og ga sin tydelige beskjed:
– Vi er her – ikke glem det!

Okkupasjonsmakta Israel lar det ikke bare være med en påminnelse. Det vi har vært vitne til gjennom sommeren er at angrep på Gaza er angrep på barn, ungdom og andre uskyldige. Vi har sett bilder av i-stykker-bombede barnekropper, kroppsdeler, foreldre som graver etter barn i ruinene, skadde barn som er blitt foreldreløse og familieløse barn. Fortvilte, gråtende og apatiske barneansikter. Døde barnekropper.

Sommeren 2014
Det har vært en virkelighet fra Gaza som har vært vanskelig å forstå, men som vi er forpliktet til å ta inn over oss! Dette er ikke en verden i 2014 verdig! Hvordan har den vestlige verden kunnet sitte på sidelinjen og se på, og godta barnemord?

Ingen kan ha unngått å lure på hvordan barna oppfatter situasjonen. Hva tenker de små hodene deres om all denne brutaliteten som har utspilt seg rett foran øynene deres? Hva slags fremtid venter en liten gutt eller jente som har mistet sin familie og vil leve hele sitt liv alene? Hva slags minner ville de små sitte igjen med?

En av Gazas unge mødre har formidlet dette: – Hvordan blir livene våre når denne krigen er over? Vår generasjon har lært lekser som vi aldri mer vil glemme. Vi føler en uendelig sorg og tristhet for alle de som har forlatt oss, for de som har blitt såret og alle som har mistet sine hjem. Det er hjerteskjærende å se små gutter og jenter som er igjen alene uten familie. Det er hardt å se små barn uten en mor.

Videre spør hun seg: – Hvis vi overlever, hva slags liv venter oss? Hvilke implikasjoner vil det ha for barna? Hvordan vil de som har fått kroppene og ansiktene deformert fortsette sine liv? De fleste av disse er barn og kvinner. Antallet barn og kvinner er høyt fordi de fleste av dem ble truffet mens de satt eller sov i sine hjem. Jeg tror vi bør være forberedt på å møte en ny generasjon som er svært sårbare og har mye bitterhet i livene sine.

Tiden som kommer
Nå holder vi pusten. Vil våpenhvilen vare og hvordan vil det gå med forhandlinger som palestinerne i Gaza kan leve med, – et liv uten blokade og et samfunn som på nytt må bygges opp rundt de som er igjen.

Jeg lurer på hva fremtidens historiebøker vil omtale denne sommeren som. Sommeren da verdenssamfunnet ikke satte stopper for massakre av barn? Ikke vet jeg.

Finnes det noen av oss, som har levd i kontrastenes verden gjennom hele denne sommeren, som fremdeles ikke vil ta stilling, – der barn er blitt drept systematisk og menneskerettigheter kontinuerlig er brutt? Frihetskampen fortsetter! Frihetskampen fortsetter for de barna som er igjen!

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.