Min oppvekst inneholdt mange bra mannfolk, og noen overgripere

Foto: skjermdump YouTube. En video som viser en kvinne som går gatelangs i 10 timer og blir trakkasert i over 100 tllfeller. 10 Hours of Walking in NYC as a Woman

Jeg kom i nok en diskusjon om kvinners bevegelsesfrihet. En frihet som er sterkt innskrenket fra vi blir født til vi dør. Fordi vi er kvinner. Her er min historie og min oppfordring til å ta et felles ansvar.

Wibeke Lund
Om Wibeke Lund (19 artikler)
Wibeke Bergheim har hatt en rekke tillitsverv i fagbevegelsen, blant annet som nestleder for LO i Tromsø. Hun har bakgrunn som dokument- og medieviter ved Universitetet i Tromsø.

Det første jeg lærte som barn var å passe meg for fremmede menn. Det lærte jeg av min far.

Teksten inneholder triggere for overgrepsutsatte.

Jeg var sikkert ikke mer enn 3 år gammel da min far satte seg ned med meg og sa til meg med tydelige ord mens han så meg strengt inn i øynene:

– Aldri, jeg sier aldri, prat med fremmede menn. Ikke ta i mot noe fra de heller. Skjønner du? Dette er viktig! Har du forstått?!

De fleste jenter kjenner seg igjen i dette. De fleste fedre også. De skikkelige mannfolka. Jenter må passe seg for menn. Det er beskjeden vi får i veldig tidlig alder.

Jeg gikk i barnehage da jeg var lita jente. En dag kom Onkel Politi på besøk, og det gikk helt i svart for 3 år gamle meg. Mann! Farlig! For ikke å snakke om den mannlige fotografen som skulle ta fellesbilde av alle oss småtassene. Vel, jeg slo meg vrang og ble aldri med på gruppebildet. Fotografen var farlig i mine øyne. Nå var jeg antagelig et litt lettskremt og dramatisk barn, men min fars beskjed om å passe på meg selv ble en del av min identitet og hverdag. Jeg fant det helt naturlig å være skeptisk til menn, alle menn. Det skulle vise seg å være en nyttig lærdom.

LES OGSÅ: Sovevoldtekt – en misforståelse?

Menn blir farligere når du kommer i puberteten
Jeg vokste til og starta på et langt skoleløp. Menn, sa læreren, menn som byr deg noe skal du holde deg unna! Særlig menn med søtsaker på lur. Vi hørte om lokkemenn og fikk med oss litt av nyhetsbildet. Menn kidnapper deg og menn voldtar deg.

Jeg gikk i 5. klasse første gangen jeg hørte om voldtekt. Det skulle passe godt akkurat da, å lære om overgrep, for nå nærmet vi oss den alderen vi kunne bli særlig utsatt. For voldtekt. Vi lærte at voldtekt er når en mann gjør noe mot deg du egentlig ikke vil og som kan gjøre ondt. – Husk det jenter! Nå kommer pupper, lår og rumper. Det er fristende saker, og det er ditt ansvar å passe på.

Ungdomsåra kom, og menn ble enda farligere. Nå forsto jeg hva en voldtekt var. Voldtekt skjedde ofte når jenta ble alt for full til å forstå hva som skjedde eller var ute av stand til å forsvare seg.  Noen menn følger til og med etter deg på natta og overfaller deg før du får sukk for deg. Menn gjemmer seg i buskene og bare venter på at du skal gå forbi. Slik at de kan voldta deg. Det ble skapt et skremmebilde på grensa til det komiske, men det var ikke mindre sant for det. Det kunne skje.

LES OGSÅ: Jeg kjenner min voldtektsmann. Han er som som alle andre. Han er en i gjengen. 

Jeg satte i gang tiltak, for det var jo mitt ansvar, ikke sant? Så jeg fulgte innetiden min til punkt og prikke, først og fremst. For menn er farligst om natta.  Jeg kledde meg skikkelig når jeg skulle ut. Ikke noe miniskjørt eller utringning der i gården. Ikke at det var så nøye. Jeg hadde ikke pupper og hadde stor rumpe (dette var før stor rumpe ble populært), men jeg forsto vel innerst inne at påkledning og utseende hadde lite å si. Voldtatt kan du bli om du kler deg i søppelsekk, tenkte jeg. Det hadde jeg nok rett i.

Men jeg tok ingen sjanser. Jeg sørga for å være blant kompiser jeg kunne stole på når jeg brøt løs på ungdomsfylla og sørga for at jeg fikk skyss eller følge hjem. Vi ungdommene delte råd og tips med hverandre også, om vi skulle ende opp med å befinne oss i en farlig situasjon:

–      Spark han i ballene, sa gutta.

–      Lag slåsshanske av nøkkelknippe ditt, og gå med det om du må gå aleine hjem, sa jentene.

–      Gå etter øynene.

Vold altså, vold var en gjeng 15-åringers løsning på en litt utrygg verden. Vi fant det helt naturlig.

Skammen er bare din
Historiene kom. En etter en. Det var mange av de. Vi hørte om jenter som ble fingra mens de sov, og vi leste om overfallsvoldtekter i avisa. Alt vi hadde lært så ut til å stemme. Voldtektsbakker og voldtektshus oppsto. – Ikke gå alene hjem om den bakken, der ble ei jente voldtatt i fjor. – Ikke dra på fest i det hybelhuset, der ble ei annen jente voldtatt i sommer.

Historiene kom også nærmere. Slik hun som fortalte at hun ikke kunne være med på nachspiel, og særlig ikke nachspiel på hotell. Det kunne trigge, for hun hadde blitt voldtatt på et hotellrom for noen år siden. Hun sov da det skjedde og han var egentlig en venn av henne. Så hun ville  bare hjem og ikke være sammen med menn, av noe slag. Hun var alltid litt nervøs og fortalte om varige smerter i underlivet etter at dette skjedde.

LES OGSÅ: En helt vanlig voldtekt

Andre igjen fortalte om drosjesjåfører som hadde klådd de i skrittet mens bilen holdt høy fart og de kom seg ingen vei. De var fanget i situasjonen. Eller de som fortalte at de hadde blitt strøket på pupper og rumpe mens de var alene med sin mannlige lærer eller mannlige fotballtrener. Jenter som hadde blitt utsatt for alle tenkelige overgrep i mange forskjellige situasjoner fortalte sine historier. Men ikke bare hadde de blitt utsatt for overgrep, de la også skylden på seg selv. De hadde ikke passet på alt de skulle passe på. Det var alltid noe de hadde gjort for å ende i situasjonen. De følte en dyp skam over det som hadde skjedd.

Du må tåle å bli tafset på
Nå er jeg voksen. Jeg går ikke ut på byen om jeg ikke har en veldig god grunn og et følge sammen med meg. For der ute er tafserne. Menn som klår på deg, både på puppene, på rumpa og i skrittet. Menn som blir sinte på deg og kaller deg hore når du ikke vil knulle med de på utestedets toalett. Menn som insisterer på å kysse deg på nattbussen hjem, eller drosjesjåfører som benytter sjansen og klår på deg når du er litt full og ganske bilsyk, om du glemmer av deg og setter deg foran i bilen. Menn som følger etter deg helt til døra og ber om å få komme inn og knulle deg i rumpa. Om ikke det skulle friste, så har han en kompis som kan være med om du vil ha trekant i stedet. Menn som sender deg bilder av kuken sin etter de har funnet deg på Facebook. Eller en runkevideo.

– Se kukken min søta, den hadde du likt å sitte på!  Og om du er veldig snill kan du få suge meg tom også.

LES OGSÅ: Jeg vet av fitter som gir etter fortere enn deg

Det skjer helt uoppfordret og på en måte som gjør at du ikke kan beskytte deg mot det, ikke før du har lagt inn ei blokkering på han på telefonen din. For dette er menn som aldri gir seg. For du ser litt slik ut, litt kåt og villig, det har du sendt ut noen signaler om. Dette må du faktisk tåle, er beskjeden du får. For det er bare sure og stygge feminister som unngår dette. Så vær du glad.

Derfor holder jeg meg hjemme. For jeg orker ikke. Jeg orker ikke å si alle disse tydelige og veldig høye NEI, å gi alle disse klare beskjedene, eller å måtte bli så sint at jeg tyr til dytting og noen ganger slag, bare for å få hendene hans bort fra skrittet mitt. Det er slitsomt, og jeg makter det ikke mer. Jeg vil bare ta meg ei øl og slappe av. Jeg vil også gjerne kunne gå hjem uten å ha nøkkelknippe klart i høyre jakkelomme når jeg går på øde og dårlig opplyste steder, og jeg vil gjerne sitte i forsetet på drosja for jeg blir veldig bilsyk. Men jeg får ikke det, for jeg er bare pupper, lår og rumpe. Jeg er kvinne. Det er bare å ta for seg.

LES OGSÅ: Litt tafsing tåler du vel

Det er din skyld
Så vi passer oss så godt vi kan. Det blir vi jo fortalt at vi må. Ikke bare av våre foreldre, men også av skolen, politiet, helsevesenet og media. Beskjeden kommer alle steder fra, også fra kommentarfeltene.

– Kle deg anstendig, ikke drikk deg full, ikke gå alene hjem, ikke frist, ta jentetaxi om det finnes, ikke flørt, ikke gå fra drinken din, ikke ta i mot drinker, ikke prat med han, ikke gi fra deg nummeret ditt, ikke navnet ditt, ikke send ut signaler som kan bli tolket feil, ikke smil, ikke se han i øynene, ikke vær hyggelig, ikke gå hjem alene, for det er også din skyld om det skjer! Dette er virkeligheten. Det finnes ingen andre tiltak, det er ikke noe å gjøre med. Slik må du leve. Sorry!

Men skal virkelig vi jenter ta hele ansvaret og fortsette å leve i ufrihet? Nei! Men da trenger vi hjelp.

LES OGSÅ: Hvorfor blir vi usikre når kvinner sier nei

Et felles ansvar
Min oppvekst inneholdt mange bra mannfolk: min far, min bestefar og mine onkler. Min ungdom bar mest preg av snille gutter og menn som lot oss sove i fred om vi sovna på fest, som gikk sammen med oss hjem, eller som ble med oss i drosja, selv om det kosta han noen ekstra kroner, bare for å se til at vi kom oss trygt frem. Menn som gikk mellom ute på byen og sa fra om at det var ikke greit å behandle venninna hans slik. Menn som ikke fant seg i det. Menn som så at de tapte på at jenta var redd de, bare fordi at de er menn. Menn som så at jenter er utrygge og sinte. Sinte fordi de stadig er i beredskap for det neste overgrepet. Jenter som avviser deg med alt hun har, enda du er snill og høflig. For hun er lei, veldig lei. For at hun må ha det slik.

Men det som virkelig bekymrer meg er at bak meg kommer det en generasjon unge mennesker som kan ha vanskelig for å sette tydelige grenser, og som lever i en ekstremt sex-fiksert mediaverden. Hva med de? Hvordan skal det gå? Så jeg maner til solidaritet og spør dere:

Vær så snill å ta et ekstra steg frem, dere skikkelige mannfolk, og hjelp oss med denne? For alles beste? For dette er et alvorlig samfunnsproblem, og slik kan vi ikke ha det, verken kvinner eller menn.  Alle mennesker har rett til å bevege seg og leve fritt uten måtte å bli utsatt for trakkasering og overgrep. Også kvinner.

 

 

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.