Siden 1990 har Norge deltatt i åtte kriger. Vi er på en andreplass i krig

Foto: Morning Calm Weekly

Ikke bare er vi blant verdens 20 største eksportører av militært materiell, vi er et av de landene i verden som oftest deltar i krig utenfor eget territorium. Siden 1990 har Norge deltatt i åtte kriger.

Hedda Bryn Langemyr
Om Hedda Bryn Langemyr (2 artikler)
Hedda Bryn Langemyr er leder i Norges Fredsråd.

I etterdønningene av den siste tids angrep på ytringsfriheten har terrordebatten nok en gang inntatt Norge, og med den følger debatten om politibevæpning. Ifølge politikerne er Norge truet, og løsningen er å gi politiet våpen i hånd. Dette er ikke annet enn symptombehandling. Skal vi bidra til å redusere trusselen må vi se på de bakenforliggende årsakene, og da er vår krigføring de siste 15 årene et sted å starte.

LES OGSÅ: — I krigen mor ISIL har Norge fått brutale allierte

Andreplass i krig
Vi har et bilde av Norge som en fredselskende nasjon. Vi er et fredselskende folk, og forteller gladelig til alle som vil høre at nettopp dette er grunnen til at Nobel mente Fredsprisen burde deles ut i Oslo. I 2011 vakte Norge internasjonal oppmerksomhet med hvordan vi svarte på 22. juli med fokus på solidaritet og kjærlighet, åpenhet og rosetog. Og når venner fra utlandet kommer på besøk, peker vi stolt på politikonstabler, og forteller at de ikke bærer våpen – fordi de ikke trenger det.

Men noe skurrer med dette bildet av det fredselskende Norge. Ikke bare er vi blant verdens tjue største eksportører av militært materiell, vi er et av de landene i verden som oftest deltar i krig utenfor eget territorium. Det store flertall av verdens nasjoner har ikke deltatt i noen kriger de siste to tiårene. Siden 1990 har Norge deltatt i åtte: Gulfkrigen mot Irak i 1991, invasjonen i Somalia i 1993, krigen i Bosnia fra 1993-95, Kosovokrisen i 1999, Afghanistankrigen fra 2001 fram til i dag, Irakkrigen fra 2003-2011, krigen mot Libya i 2011. Pluss Mali. «Fredsnasjonen» Norge er ikke lenger i tet når det gjelder fred, men går inn til en solid andreplass i krig. Kun Storbritannia og Frankrike har vært involvert i flere kriger enn oss. Andreplassen deler vi med Danmark, USA og Nederland. Men vi nekter å se hvorfor Norge og Danmark blir utpekt som terrormål. Det er begrenset hvor lenge vi kan være et av de landene som har en så aggressiv krigspolitikk, uten å merke konsekvensene av det.

Militære aksjoner skaper terrorisme
I 2015 føles rosetogene fjerne. I 2015 sender angrep på ytringsfriheten i Paris og København sjokkbølger som også får nakkehårene til å reise seg på norske politikere. Svaret er ikke lenger «mer demokrati og mer åpenhet» i møte med terroren. Svaret er økt trusselvurdering og politibevæpning. Forskning viser at det nettopp er ved å involvere oss i kriger utenfor eget territorium at vi bidrar til en oppblomstring av terrorisme.

Det hjelper ikke om intensjonen er god, når konsekvensene er så fatale. Militære aksjoner skaper grobunn for terrorisme, og empirien tilsier at krigen mot terror bare skaper mer terror. For hver terrorist vi dreper, skaper vi ti nye. Terrorforsker Petter Nesser slår fast at det er «en sterk sammenheng mellom vestlige intervensjoner i muslimske land og terrorangrep i vestlige land». Du trenger ikke være hjernekirurg for å se at Norge med sine åtte intervensjoner kommer uheldig ut her.

LES OGSÅ: Irak-krigen og Enhedslisten i Danmark

Militære aksjoner skaper flyktninger
Disse militære aksjonene skaper også flyktninger og humanitære kriser som staten lapper med bistandspenger, uten at vi tar tak i de bakenforliggende årsakene til dette. Sverige tar i mot nesten ni ganger så mange flyktninger som oss, selv om Norge de siste årene har spilt en større rolle i å forårsake flyktningestrømningene. Politikere skylder på mangel på ressurser, men bruker midler til å bevæpne politi hjemme og ta del i militærhandlinger ute. Flere mennesker er på flukt i dag enn noen gang siden andre verdenskrig.

Å delta i krig, for så å stenge grensene til mennesker som søker asyl fra de konfliktene, er ganske inhumant og vitner om lite medmenneskelighet. Bistanden vi gir kan være et plaster på såret, men det hjelper lite å plastre en brukket arm.

Bevæpning er ikke svaret
I stedet for å ta tak i de bakenforliggende årsakene, svarer vi på det endrede trusselbildet med symptombehandling i form av politibevæpning. En bevæpning som er høyst problematisk. Vi skal ikke begi oss inn på høna- og-egget-diskusjon, men det er en positiv korrelasjon mellom politibevæpning og graden av vold og drap i samfunnet. Sosialpsykologien lærer oss at tilstedeværelsen av våpen i seg selv fører til mer vold.

Selv om bevæpningen skjer fra et ønske om å beskytte samfunnet og dets innbyggere, medfører bevæpningen samtidig et økt behov for beskyttelse. Det heter eskalering. Bevæpningen skal være midlertidig, sier politikerne. Det er skremmende hvor lett en midlertidig situasjon kan bli permanent når bevæpningen er et svar på en trussel uten utløpsdato.

LES OGSÅ: Espen  Barth Eide – eller kunsten å selge en krig

Mer sannsynlig med terror i år
Terrorisme er handlinger utført, ikke for i seg selv å skade offeret, men for å spre frykt og påvirke samfunnet. Ifølge PST er det «mer sannsynlig enn usannsynlig at Norge vil bli rammet av islamistisk terror» i 2015. Per i dag hadde flere norske liv nok vært spart av å bruke bilbelte enn av å forebygge mulige terrorangrep. Likevel er terrorismens metode så lammende og sjokkerende at det er den vi frykter, og det er nettopp det at vi lar oss skremme som gjør at den fungerer, og at den brer om seg.

Det er når vi blir skremt til å endre våre samfunnsstrukturer på grunn av en påstått fare som kanskje-kanskje ikke er reell, at terroristene har nådd sitt mål. PSTs trusselvurdering og utvidelsen av politibevæpninga har gjort lite annet enn å skremme nordmenn.

Nei til krigføringen
Norge har de siste årene blitt et mer sannsynlig terrormål. Å møte dette med økt politibevæpning er å la terroristene og frykten overmanne oss. Ønsker vi å ivareta det samfunnet vi kjenner, og leve opp til vårt noe frynsete rykte som fredsnasjon, er det på høy tid at vi tar et oppgjør med norsk krigsinnsats. Snarere enn å sette inn flere våpen i Norges gater for å få bukt med terrortrusselen, burde terskelen vår bli langt høyere for å eksportere krigsmateriell og norsk militært personell til kriger utenfor eget territorium.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Harald Haukaa Fjørtoft

    Noreg er ei imperialistmakt med investeringar over heile kloden. Imperialisme har alltid ført til krig for forsvar av investeringane og utviding av områda. Difor er Noreg no på den galne sida av dei fleste konfliktar. Folkelege opprør trugar makta til finanskapitalen. Der «me» ikkje bidreg militært, bidreg me med finansiering og sal av militært utstyr som der eg er for tida – i okkupert Palestina. Noreg bidreg med store økonomiske middel frå Pensjonsfondet til finansiering av okkupantstaten Israel og med våpen til dei folkerettslege krigane. I Gaza i sommar er det mellom anna funne norskproduserte M72 (skulderavfyrte rakettar). Noreg bidreg og med rakettdrivstoff, programvare og komponentar til ei rekkje av Israel sine våpen. Det er og direkte militært samarbeid gjennom «Middelhavsdialogen». Noreg er ingen fredsnasjon, men ei tradisjonell imperialistmakt.

    • Du glemte Kommunist-Kinas nyimperialisme i Afrika.

      .

      • Harald Haukaa Fjørtoft

        Det finst mange imperialistar og imperialistiske alliansar (som NATO, EU og andre), men dette var om Noreg

        • Men ikke Kommunist-Kina?

          • Harald Haukaa Fjørtoft

            Kina er ei imperialistisk stormakt som førebels mest brukar økonomiske og politiske middel for ekspansjonen. Eit unntak er i Sør-Kinahavet der dei brukar marinefarty for å forsvara oljeriggar som borer ulovleg i Vietnamesisk farvatn.

          • Definer imperialisme.

          • Harald Haukaa Fjørtoft

            Kort: Imperialisme er det stadiet i kapitalismen då finanseksport (investeringar) er vorte viktigare enn vareeksport – då finanskapitalen har overtatt frå produksjonskapitalen som den leiande krafta i kapitalismen.

          • Interessant at Kommunist-KIna har blitt ledende på det markedet?

  • Pål Steigan

    Dette er viktig. Norge er blitt en krigerstat, og både de rødgrønne og de blå står ansvarlige for dette. http://steigan.no/2013/06/05/krigerstaten-norge/

  • Marius Mollersen

    Skulle gjerne ha delt denne artikkelen, men det er dessverre helt umulig uten at de åtte krigene listes opp.

  • LarsBirkelund

    Hvilke land, Hedda Langemyhr?

    • Nå er de 8 krigene oppdatert.

      • Espen Olsen

        Kan du Vegard forklare hvordan Unprofor operasjonen i Bosnia fra 1992 til 1995 kan kalles en krig?

  • Synes vi skulle deltatt i en til iallefall. Våren 1994, sentrale deler av Afrika.

  • Lab Roy

    Og fremdeles har Norge ansvaret for å dele ut Nobels fredspris.
    Det er vel på høy tid å overlate denne oppgaven til et annet land, og fortrinnsvis til et land som ikke har deltatt i krig.

    På listen over krigshandlinger bør vel også blokaden av Irak føres opp?
    Antall døde pga denne blokade var 2-3 millioner irakere.
    Også Norge satt en periode med ansvaret for å administrere denne blokade.
    I Norge klarer man ikke å innrømme hvor grusom denne blokade var.
    Når man snakker om Holocaust bør man også kunne snakke om blokaden av Irak.

  • Pål Steigan

    Det finnes en sammenheng mellom islamistisk terror og de krigene Norge har deltatt i, men den er annerledes enn den Hedda beskriver. Norge deltok i krigene på Balkan, men der deltok jihadister på vår side mot serberne. Krigen i Irak ble ført mot det sekulære regimet til Saddam Hussein, og diverse jihadister var på vår side. I Libya var jihadistene NATOs infanteri da vi bombet i stykker Gaddafis sekulære regime. I Syria støtter NATO (og Norge) jihadistene sammen med det fundamentalistiske diktaturet i Saudi Arabia. Altså: Vår CV er at vi har bidratt til å styrke jihadister og islamistisk terror gjennom å være alliert med dem og hjelpe dem til å få mer makt og flere våpen. Det er ikke bare det at krigene har gitt grobunn for terror. Vi har alliert oss med terroistene, og er fortsatt alliert med dem.

    • Del Piero

      Bra skrevet. Fullstendig enig med deg! Nato belønnet Stoltenbergs innsats i voldtekten av Libya med sjefs-stillingen. Akkurat som Fogh ble i 2009 etter Danmarks innsats i Irak. Norge var hovedaktørene bak bombinga av Libya, det vet ikke de aller fleste her i landet. Og så er det jo helt komisk når Brende snakker om «terroristen» Assad i Syria, når han selv er med og støtter de «moderate» terroristene som daglig sendes inn fra Nato-basene i Tyrkia eller Jordan..

    • Hedda

      Leser ikke at det er det skribenten beskriver. Godt mulig at det ville vært fint å bytte side, men krig er krig, og det betyr lite for sivile som mister sine hjem hvilken side krigførerene er for. Hilsen en annen Hedda

    • Kent Reichborn-Kjennerud

      Et trekk ved den anti-amerikanske ideologien er at den konstruerer anakronistiske sammenhenger: USA støttet mujahedin i Afghanistan. Det var en velkjent war by proxy, men de russiske grusomhetene spilte også inn. Afghanerne led forferdelig. (Muslimer) Så fulgte Hekmatyar, Taliban og Al-Qaida. Nå ble det brukt mot USA at man hadde støttet dem! Det var disse kreftene som hadde falt USA i ryggen, men det var USAs skyld! Dette er anakronistisk historieskrivning. Man konstruerer sammenheng i etterpåklokskapens lys.

      I ettertid ser man kanskje USA skulle nøyd seg med å slå ut Iraks forsvar og så stukket. Det var dette vi
      gjorde i Libya. Resultatet ble nogenlunne det samme – totalt kaos. Så kan spekulere i hva som utgjør den største trusselen på lang sikt. Risikoen for at despotene vokste seg sterkere, eller det etterfølgende kaoset. Begge tilfelle utgjør regional ustabilitet og trussel for vrdensfreden, men ved å slå ut despotene minker
      risikoen for at de utvikler seg til å utgjøre en reel militær trussel.

      Dagens krig er en krig by proxy, og det er en sekterisk krig: Iran, Assad og Hizbollah står mot sunni-ekstreme som al-Qaida, og Saudi-Arabia og Qatar. Dvs. at motstanderen har hensynsløshet og store ressurser.

      Hizbollah og Iran forsøker å fremstille det som at en allianse bestående av al-Qaida, USA, sunnistater som Saudi-Arabia, og Israel har rottet seg sammen mot shiaene, forsvart av Iran. Det er en story som rommer en kjerne av sannhet, for de vil alle bli kvitt Assad og svekke Iran. Men der stopper også enigheten.

      Vi (Europa) har avviklet vårt militære forsvar og gjort oss helt avhengig av USA -en grenseløs naivitet.

      Når USA er selvforsynte med olje, forsvinner mye av deres egeninteresse av og kontaminere problemene som står ved Europas grenser. Hvordan skal en amerikansk president selge inn ovenfor sine velgere disse kostnadene? Erfaringsmessig møtes dette kun av utakknemlighet, mistanke og tap av omdømme. Mistenkeliggjøringen av USAs motiver er idag gjennomgående. Uansett hva USA gjør, blir det tillagt onde hensikter.

      Forsvinner USAs militære nærvær, tipper jeg Europa vil kjenne litt på følelsen Israel opplever. Senarioet av et
      islamsk atomvåpenkappløp ved vår dørstokk fremstår lettere skremmende (tro meg på at Saudi-Arabia drar på shopping dersom Irans skaffer seg atomvåpen).

      Mad-doktrinen forutsetter at man ikke vil dø, men selvmordsbombing er ett av de mest spesielle trekk ved politisk islam, og noe som sterkest markerer det nihilistisk-apokalyptiske bruddet med tradisjonell islam.

      At radikal islam omfavner selvmordsbombing, sier mye. Det sier noe om en retning som ikke har noe
      politisk program for hvordan samfunnet skal se ut. Man møtes i det hinsidige. I kombinasjon med forkvaklete æresbegreper, iboende brutalitet og korte kommandolinjer fatter jeg ikke mye av venstresidens absurde fokus.

      Vi øser ut penger. Når vi gir bistand til Pakistan støtter vi indirekte deres atomvåpenkappløp mot India. All
      fornuft tilsier at vi heller skulle alliert oss med verdens største demokrati India. Når vi gir bistand til Palestina støtter vi indirekte fetteren til IS –Hamas. Innenriks gir vi penger til formidlere av Islam.

      Folk tar til orde for å boikotte Israel. Landet som er vår eneste ekte allierte i Midtøsten. Serviliteten som
      vesten har vis a vis land som Saudi Arabia er kvalmende og burde være en førstekandidat for eventuel boikott.

      Tyrkia (som utvikler seg i helt feil retning) slipper bla unna med sin benektelse av folkemordet på armenerne.
      Trøkket vesten burde ha på tyrkerne for å løse kurdernes problemer er også nesten fraværende. Marokkos okkupasjon av Sør-Sahra hører man heller nesten ikke noe om. I stedet denne monomane opptatthet av palestinere.

      Vestlige land står for verdier som i stadig høyere grad trues, både av gammeldags autoritær realpolitikk og
      regimer med motsatte verdier av våre. Skillet mellom det autoritære og det demokratiske er blitt mer tydelig

      Problematikken ligger i at Europa, med EU som den antatte motpol til stormaktspolitikken, satser på helt andre maktmidler. Europa har ikke noen forståelse for bruken av militærmakt utover fredsbevarende operasjoner – ikke som avskrekking eller med tanke på en konfrontasjon. I all hovedsak fører Europa stadig en politikk som handler om verdier, og baserer seg på integrasjon, attraksjonsmakt og globalisering. Den
      øvrige verden beveger imidlertid mot stormakts rivalisering, og Europas myke linje kan vise seg å være lite egnet til å møte realpolitiske utfordringer som melder seg.

      Det såkalte verdenssamfunnet er ikke rettferdig. Rettferdighet betyr umiddelbar handling, fordømmelse, enkle
      svar på kompliserte spørsmål.

  • lydig

    Enig med artikkelforfatteren, men også med Steigan at bildet er sammensatt. Det er også slik at terrorfaren har økt først og fremst fordi krigføringen har destabilisert hele regioner («failed states») – og ikke primært fordi potensielle terrorister tar seg hit for å hevne norsk krigsinnsats. På den andre siden finnes det store subkulturer, en hel underskog som næres av et generelt hat til vesten, kanskje blandet med frustrasjon over sin egen personlige situasjon som arbeidsløs, statsløs, asylsøker osv. Her har nok myndighetene noe å slite med framover, bevæpnet eller ikke.
    Også enig i at norsk våpeneksport utgjør en spredningsfare, men det er vel først og fremst konvensjonelle våpen som håndvåpen som blir spredt etter Libyas sammenbrudd for eksempel, men påfølgende destabilisering i hele Nord-Afrika.

  • Den som i en god mannsalder har fulgt Pål Steigans ideologiske forviring vet hva han snakker om. Steigan støttet jo Mao som hadde gått i lære hos Stalin. Riktig nok greide Mao å avlive bar omlag 35 millioner egne innbyggere mot Stalins over 60 (FNs Human Development Report, 2002). Steigan var på den tiden AKP-ml’er. Medlemmene var, satt på begrep, Norges første og eneste organiserte ekstremister som med vold arbeidet for å styrte konstitusjonen Norge og opprette en ettpartistat. Kilde:Lars Gule; Venstreekstremisme og terrorisme i antologien VENSTREEKSTREMISME, Ideer og bevegelser, Dreyer 2013.

    Demokratiene i Vest-Europa, NATO og USA kom i veien for revolusjonen. Siden har omlag en prosent av landets befolkning stemt på et sosialistisk eksperiment som spilte grundlig falitt på 1900-tallet. Og nettopp derfor. Dummere er vi ikke i Norge. Det har plaget Steigan og Norges Fredsråd i alle år etterpå i en grad at man aldri har funnet seg til rette i demokratiene i den vestlige sfære. Bortsett fra retten til å foretelle om hvor krigersk vi er…

    • Despotas

      Kunne du være så vennelig og linke til FN rapporten som dokumenterer at Mao tok livet av 35 millioner og Stalin tok livet a 60 millioner? Dette er tall jeg aldri har hørt før, så jeg syntes det virker merkelig at dette er noe FN dokumenterer.

      • Det greier du nok selv. Jeg har den komplette engelske utgaven i hylla. Opplysningen stå på side 43 eller 44. FNs rapport er basert på Rudolph P Rummels Lethal Politics; Soviet Genocide and Mass Murder, 1990, og Death by Government, 1994. Selvsagt merkelig at FN har opplyst om dette. Halve medlemsmassen består jo av familiære, autoritære og totalitære stater. Kjent for å operere i skyggene av folkeretten. Men det skjedde etter at SU gikk overende, og før Kommunist-Kina ble verdensledende kapitalist. Ellers ville det neppe vært mulig.

        • Despotas

          Så det er altså ikke FNs egne undersøkelser? Jeg hadde satt pris på om du ga en link til den elektroniske utgaven, eventuelt kan du referere til det aktuelle avsnittet i rapporten som verifiserer Rummels tall. Jeg synes disse tallfremstillingene virker høyst tvilsomme siden jeg aldri har sett noe lignende blant andre forskere.

          • Opplysningene står i rapporten. Jobben er din. Stoler du ikke på FNs kilder? Da bør kanskje miljøforskningen begynne å bli tvilsom. Andre tvilsomme rapporter? FNs Arab Development Report 2003. Interessant sak. Problemer: Ta kontakt med FN sambandet i Norge. De har rapporten på norsk. Der er opplysningen om det totalitære ragnarokk utelatt…

          • Despotas

            Nei, jobben er ikke min. Det er du som har kommet emd en påstand om at Mao og Stalin tok liv av henholdsvis 35- og 60 millioner mennesker. Og du viser til en FN rapport som angivelig skal støtte denne påstanden. Jeg har nå spurt to ganger om du gi link til rapporten eller linke til avsnittet, siden du er så uvillig styrker min mistanke seg om at du lyver.

          • MrBlazeAxe

            http://necrometrics.com/20c5m.htm#Stalin
            Har har du tall som ikke baserer seg på det maksimalt beregnede antallet, men en mer realistisk utregning.

          • Jeg har allerede strukket meg langt når det gjelder opplysninger til personer som ikke står frem med fullt navn.

          • Despotas

            Strukket deg langt? Du har kommet med en påstand, det har så langt du har strukket deg. Alle kan komme med simple påstander. Jeg kunne gjort akkurat det samme, bare med motsatt innhold. Du er frekk nok til å komme med grove personkarakteristikker av Pål Steigan, uten å kommentere ETT eneste av hans argumenter. Du burde, om du ikke skal fremstå som en løgnaktig drittsekk, komme med et utdrag fra rapporten som støtter det du sier.Det begynner å demre for meg at jeg faktisk har hatt nøyaktig den samme diskusjonen med deg en gang tidligere. Da var du også fullstendig uvillig til å dokumentere dine påstander. Jeg betvilte den gang at du hadde lest rapporten, og det synes ikke som om du har tatt deg bryet med å lese den i mellomtiden.

          • Din stakkarslighet overgås av ditt manglende mot til å argumenter med fullt navn. Det gir deg ingen trorverdighet; ingen legitimitet; ingen substans; bare usselhet.

          • Despotas

            Du prøver å vri deg unna det faktum at du lyver. Og dette er ikke første gang du er blitt tatt med buksene nede. Du har spredd den samme propagandaen gjentatte ganger og klarer å vise til avsnitt fra FN rapporten som støtter det du sier.

            I et desperasjon prøver du å vri dette over til en diskusjon om anonymitet. Jeg har bedt deg dokumentere en påstand, hvorvidt jeg gjør dette anonymt eller ikke er irrelevant.

          • Espen Olsen

            Bjørn: Ikke bruk tid på denne kverulanten. En velkjent debatt teknikk fra folk som vrir og vender på alt. For å dekke over sine egne mangelfulle argumenter. Og tidligere standpunkter.

          • Despotas

            Så det er å kverulere og «vri og vende på alt» å etterspørre dokumentasjon på fremsatte påstander?

          • Espen Olsen

            Uansett hvilke dokumentasjon som måtte legges fram ville slike som deg alltid stille spørsmåltegn. Både hvem som har kommet opp med disse. Og hvordan. På den samme måte som det finnes idioter som mener Auschwitz ikke har eksistert. Eller mener at IDF ikke har utført krigsforbrytelser i Libanon mot FN (Unifil) og sivilbefolkningen. Og det finnes forsatt folk som i 2015 forsvarer Mao, Stalin, Hoxha og Pol-Pot eller Erik Honecker og DDR.

          • Despotas

            Men Espen Olsen, da!
            Det er en utrolig infantil unnskyldning for uredelighet å si at «sånne som meg» uansett vil stille spørsmålstegn.

            Ser du ikke at problemet her er at Bjørn A. Jenssen ikke en gang har forsøkt å legge fram dokumentasjon på sin påstand?

            At du kaller et krav om etteretterlighet kverulering og «vri å vende på alt» minner mest om paranoia.

          • Espen Olsen

            Da ønsker jeg meg selv god bedring. Og håper jeg og meg selv samt CIA mannen i veggen og hun fra FSB på badet god helg. Amen!

          • Jonas Hartvig

            Dine påstander er verdiløse uten tilstrekkelig, refererende dokumentasjon, og slår meg som kompensasjon for mangel av tilgang på nettopp det. Standard respons fra standard untermensch-nivå. Dine ekstremt begrensede ressurser makter ikke engang å rasjonalisere sunn fornuft; noe som igjen er et resulat av potensielle manifestasjoner av ditt fascistiske vanvidd. Jeg trenger dokumentasjon med kildehenvisning.

          • Bjørn Augestad

            » Standard respons fra standard untermensch-nivå.»

            Untermensch? Det er et ord man ikke hører så ofte. Høyt nivå på debatten her, gitt.

          • Jonas Hartvig

            Tilbakestående respons av en åpenbart alt for glup person. Var det dette du maktet å prestere av mot-argumenter?

          • Despotas

            Espen Olsen, da! Det er temmelig infantilt å nekte å dokumentere påstandene sine fordi «slike som meg» alltid stiller spørsmålstegn. Bjørn A. Jenssen har ikke en gang gjort et forsøk på å dokumentere sine påstander så hvordan jeg eventuelt ville reagert aner du selvsagt ikke.

          • Lik i lasten etter den «revolusjonære» 68-generasjonen. AKP m-l som ville forvandle et fritt Norge til kloner i Mao-jakker som passet maoistiske stålverk i bakhagene. Og langsomt sultet i hjel fordi risavlingene syknet hen. Horevenstre en del av et ideologisk marked i rask (men tvilsom; min komm.) utvikling. De er mot fattigdom, for Palestina, for de svake og for Islam. De følger gode rottepsykologiske instinkter til markedet. Hvis muslimer brenner norske flagg, så er det USA sin skyld: Nina Witoszek, Verdens beste land, En pamflett, Aschehoug 2009.

          • Jonas Hartvig

            Å hente dine påstander fra høyrevidde fascistiske nettsider bekrefter bare at du neppe makter å praktisere konversasjon av et visst, intellektuelt plan. Og er overhodet ikke oppegående nok til å kunne være mottagelig for alternative synspunkter som ikke samsvarer med de ideologiske direktivene du definitivt er indoktrinert av. Ironien i hvordan du angriper illusoriske defekter i andre, parallelisert av egne, blottlagte retardasjoner, er særdeles underholdende å bevitne; vennligst spar oss for slikt oppgvulp. VI TRENGER OBJEKTIVE KILDER!

        • Bjørn Augestad

          «Often that devastation spills into neighbouring countries as well. Two world
          wars and widespread political violence of one type or another resulted in mass
          killings, genocide, or ‘ethnic cleansing’ that took the lives of an estimated 170
          million people between 1900 and 1987. (5)
          […]
          (5) See the estimates in R.J. Rummel, Power Kills: Democracy as a Method of Non-Violence, New Brunswick, NJ: Transaction Books, 1997; and William Easterly, Roberta Gatti, and Sergio Kurlat, “Development, Democracy and Mass Killings,” Working Paper No. 93, Washington, DC: Center for Global Development, 2006.

          http://unpan1.un.org/intradoc/groups/public/documents/un/unpan025512.pdf

          Var det denne rapporten du tenkte på?

          • Rapportene heter som nevnt ovenfor. Den henviser til Rummel,
            skjema 4, som finnes i Statistics og Genocide: Estimates, Sources and
            Calculations on 20th Century Genocide and Mass Murder, 1997.

            De verste var: Sovjet-Union (1917-1987) 62 millioner,
            Kommunist-Kina (1949-187) 35 millioner, Nazi-Tyskland (1933-1945) 21 millioner,
            Nasjonalist-Kina (1928-1949) 10 millioner.
            Rummel er anerkjent (derfor også brukt av FN). 170 millioner totalt er ansett som et minimum estimat.

          • Kenneth Fuglemsmo

            «Nazi-Tyskland (1933-1945) 21 millioner,»

            I 2. verdenskrig døde 25 millioner sovjetborgere og over 6 millioner tyskere, i tillegg til mange millioner andre folk. Så her er det jo åpenbart noe galt ute og går.

            FNs Jean Ziegler har forøvrig sagt at over 30 millioner dør av matmangel hvert år (2006). Men kapitalistverdens massemord teller vel ikke med…

          • Kenneth Fuglemsmo

            Å kalle kiosklitteratur for «anerkjente biografier» er å trekke strikken langt. Chang og Halliday er søppellitteratur.

      • John Magne Trane

        Maos statsminister kom løpende til ham og sa de hadde drept 65 millioner mennesker (Under «det store spranget»). Men om det var rett er en annen sak.
        [Boka jeg leste det i var av en sveitser med mange z-er i navnet sitt, som jeg ikke kommer på nå. 🙂 ]

    • Tom Dahle

      Hva i huleste har dette røret med artikkelen å gjøre? Det er ikke Steigan som har skrevet denne artikkelen, og dine fantasifulle påstander om ham har absolutt ingenting å gjøre med denne artikkelen å gjøre. Lurer noen ganger på om RP har admins..

    • Hei Bjørn. Jeg tror ikke de AKP-erne ble med der fordi de hatet alle demokratier og ønsket krig og elendighet slik som du fremstiller det. De var nok mer unge og forvirrede sjeler som leste Marx og fikk tåpelige ideer og ble Maoister eller Marxist-Leninister. Det er liten vits i å diskutere om de støttet Mao eller ikke, for alle vet at de var Maoister på den tiden han levde, men Stalin støttet de ikke. Det ganske godt dokumentert dette med AKP, også gjennom Brennpunkt-dokumentarer.
      Og jeg ser jo det samme blant enkelte ungdommer nå, som leser Ayn Rand, snakker om nyliberalisme og objektivisme og er helt psyke i hodet. Det varer noen år så blir de nok voksne…

      Grunnen til at folk ble radikalisert og medlem av AKP var i hovedsak på den tiden krigen i Vietnam, der norske myndigheter støttet USA og det var veldig liten politisk motstand mot det i etablissementet. Hadde Norge vært en fredsnasjon, så ville slike bevegelser, samt terrortrusselen i dag, vært så å si ikke-eksisterende. Jeg tror jeg ville reagert på samme måten, hvis jeg var ung på den tiden, men ble født i 1976 jeg da. Da var Vietnamkrigen over, men det kom jo nye… Der Norge deltok og støttet, så ikke rart om noe slikt blusser opp igjen. Siden de fleste stortingspartiene tar jo ikke avstand fra galskapen!

      • Alexander Grimsmo

        Desverre er Ayen Rand noe høyrefolk sjelden vokser av seg.

  • Alle som har fulgt Pål Steigans ideologiske forvirring i en god mannsalder vet jo at akkurat dette med terror forstår Steigan bedre enn de fleste. Han hyllet jo formann Mao, Stalins læregutt. Men mens Stalin klarte å avlive omlag 60 mill. egne innbyggere, maktet Mao bare ca. 35 mill.. FNs Human Devlopment Report, 2002.

    Steigan var AKP m-l. Den første og eneste politiske organisasjon i Norge etter 1945 som passer til begrepet ekstremisme: Lars Gule, Venstreekstremisme og terrorisme; Antologien, VENSTREEKSTREMISME, Ideer og bevegelser, Dreyer 2013.

    Vest-Europa, NATO og USA kom i veien for et ideologisk eksperiement hvis innhold kom til å savne sidestykke i brudd på enhver menneskerett. Steigan og Norges Fredsråd føler seg ubekvemme når det gjelder Norges bidrag til å bekjempe islamismen, den siste store totalitære utfordring den muslimske og vestlige verden står overfor (Qutb). Deres røster har i mange år overanstrengt seg i forhold til oppslutningen i folket. Frustrasjonene lyser rødt…

  • Kent Reichborn-Kjennerud

    «Likevel er terrorismens metode så lammende og sjokkerende at det er den vi frykter, og det er nettopp det at vi lar oss skremme som gjør at den fungerer, og at den brer om seg».

    Åpenbart har du latt deg skremme, og bruker dette som argument for å omlegge vår utenrikspolitikk. Da har jo terroristene nådd sitt mål, og som du sier: «det er nettopp det at vi lar oss skremme som gjør at den fungerer, og at den brer om seg».

    «Militære aksjoner skaper grobunn for terrorisme, og empirien tilsier at krigen mot terror bare skaper mer terror».

    Vi har jo også sett eksempler på at karikaturer og bøker også øker terrorfaren. Bare jøders tilstedeværelse øker sågar terrorfaren. Skal vi bidra til å redusere trusselen må vi se på de bakenforliggende årsakene, og da er åpenbart islam og islamisme et godt sted å starte.

    Var det ikke Marx som sa at revolusjon var nødvendig, ikke bare fordi de herskende ikke kunne fjernes på annen måte, men fordi det bare var gjennom en revolusjon at de undertrykte kunne bli i stand til å grunnlegge et nytt samfunn? Noen på venstresiden framstår som pasifister. Det er et standpunkt som de færreste følger ut i sin konsekvens. Oftest er pasifismen et dekke for at man er situasjonsbetinget motstander av maktbruk.

    Som Libya viser, og som vi har mange andre eksempler på, vil det reelle temaet kunne være om Vesten i en gitt situasjon skal stå og se på folkemord eller bruke de midler man har som kan hindre det, hvilket av og til må være militær handling. Motforestillingene mot dette er alltid tunge, og det er i og for seg ikke behov for en venstreside for å få fram disse.

    Vestens egeninteresser, dvs bevaring av dets grunnleggende verdisystemer og samfunnsstrukturer, i seg selv representerer noe positivt. Hvis man benekter at Vesten, med alle sine feil, representerer historisk enormt verdifulle erobringer som det er i hele menneskehetens interesse å bevare, men derimot opprettholder en metafysisk forestilling om Vesten som menneskehetens svøpe, så er det gitt hvilke standpunkter man tar – uansett hva Vesten gjør.

    Men et perspektiv som ser alt Vesten gjør som like galt, enten Vesten engasjerer seg militært eller ikke, stiller seg på siden av den reelt pågående og svært viktige diskusjonen om hvilke valg Vesten skal ta, stilt overfor dramatiske humanitære utfordringer skapt av dysfunksjonelle samfunnsforhold rundt om på kloden.

  • Kent Reichborn-Kjennerud

    Norge har jo nettopp sendt 120 militære til Irak, så da er vi vel oppe i ni? Norge et av de første landene som bidrar direkte i krigen mot ISIS.

    Halvparten av soldatene sendes til Erbil i irakisk Kurdistan, som instruktører på et treningssenter for kurdiske styrker, under tysk kommando. Resten av soldatene skal gi rådgivning og støtte til en irakisk sikkerhetsstyrke i Bagdad-området, under USAs kommando.

    Ikkevolds-partiet De Grønne gjorde en helomvending: Etter først å ha sagt nei til å bidra med stabsoffiserer, støtter MDG nå regjeringen i å sende 120 soldater til Irak og krigen mot ISIS.

  • heymaker

    Ja så var i gang med «Vi»beskrivelsen igjen, det er ikke no VI, det er noen få mennesker som har bestemt dette, de fleste jeg kjenner i norge er ikke for krig. Så det er altså ikke et vi, for min del. Skjønner jo poenget ditt, men er irriterendes å bli dratt under VI-kammen hele tiden, jeg er født i Norge, så lenge vi ikke har et 100 % demokrati, så er det ikke noe vi.

    • Kent Reichborn-Kjennerud

      Vel «vi» i forbindelse med krig innbefatter tilslutning fra SV (3,7 %) og De Grønne (3,1 %). Mener
      du at Rødt med sine 2,7 % oppslutning skulle ha vetorett for å oppfylde «100 % demokrati»?

      • heymaker

        Da demokratiet ble først introdusert i Hellas var det som direkte demokrati. De som hadde stemmerett fikk stemme hver gang det skulle tas en beslutning.

        I Norge har vi representativt demokrati med stortingsvalg hvert fjerde år. I et representativt demokrati, eller indirekte demokrati, velger befolkningen representanter som skal ta beslutninger på vegne av alle.

        Med 100 % demokrati mener jeg at folket skal styre så mye som mulig, altså mer folkeavstemninger. Vi bør ha mer direkte demokrati for at folket skal bli representert best mulig, dette fungerer fint i Sveits bla.

        Og da, kan vi kanskje begynne å snakke om VI etterhvert.

        • Kent Reichborn-Kjennerud

          Direkte demokrati er risikabel og tilsvarer ikke parlamentarismen og det reprsentative demokrati, der valgte representanter treffer valg. I bunn og grunn er det en form for populisme og det introduserer et tilfeldighetens spill i politikken.

          Kalvinisten Jean-Jacques Rousseau mente at demokratiet forutsetter en grad av borgerdyd som er uoppnåelig. Rousseau kom frem til at det eneste akseptable var direkte demokrati, så snart folk lot seg representere av andre, mistet de sin friheten. Rousseaus innsigelse er gammel, men den har likevel noe til felles med bedrøvelsen som i dag oppstår når såkalt populistiske bevegelser (Sverigedemokratene) øker sin demokratiske innflytelse. Demokrati handler om representasjon. Formelt er det slik valgordningen fungerer.

          Når man bekjenner seg til demokratiet, så bekjenner man seg i grunnen til den politiske virkelighet som vi kjenner den. Det innebærer blant annet rettsstaten, liberale frihetsrettigheter og den private eiendomsrett. Demokratiet er på sett og vis blitt et substitutt for fedrelandsbegrepet. Og når noen føler behov for å kritisere aspekter av den demokratiske virkelighet, så snakkes det ikke om demokratiets skyggesider, men om populisme. En påstand kanskje også til ettertanke for de som vurderer den politiske debatten i dag.

          Demokratiet ble oppfattet som en ekstrem styreform helt frem til opplysningstidens og revolusjonenes epoke. Først da festet det seg et noe mer positivt inntrykk av demokratiets mekanismer var det fordi demokratibegrepet gradvis mistet den sterke assosiasjonen til det athenske direkte demokrati. I stedet ble begrepet knyttet til forskjellige former for representasjon.

          Amnestys John Peder Egenæs mener Sveits må få hjelp internasjonalt til å omstøte resultatet av folkeavstemningen om minareter. Lars Gule kaller folkeavstemningen “demokrati på sitt verste”. Er det ikke den gode gamle formyndermentaliteten som er på full fart tilbake, under dekke av å ville det beste, overbevist om at man har rett? Derfor kan man også tilsidesette folkemeningen, hvor sterk den enn måtte være.

          Forsvarere av det bestående frykter at folket skal overta og legge politiske føringer som går på tvers av dagens politikk. De frykter at minaretforbudet bare er første skritt, og ønsker å legge hindringer i veien. Det vil være det samme som å avskaffe det sveitsiske demokratiet, svarer motparten.

          I Gaza holdt de ett fritt valg, som Hamas vant, etter det holdt de ikke flere valg. Men demokrati vil si den jevne strøm av valg, og med det, stadige nye muligheter for at de med makta kan miste den og at de i opposisjon kan få den.

          Demokrati forutsetter derfor betydelige mengder tillit; du må føle deg trygg på at mister du makta mister du ikke livet. En slik tiltro har de ikke i Midt-Østen.

          Demokrati er derfor ingen absolutt dyd: hvis du og dine risikerer å bli utradert om dere taper valget, ja, da er det ikke uten videre en god ide å stille til et fritt og åpent valg.

          Anbefalt lesning:

          Jeppe Nevers
          Fra skældsord til slagord – Demokratibegrebet i dansk politisk historie
          225 sider
          Syddansk Universitetsforlag 2011
          ISBN 9788776745530

  • Espen Olsen

    Denne «oversikten» viser hvor forskrudd enkelte
    blir når man skriver om noe man ikke har kunnskaper om. Unprofor, var det en
    krig? Ja, men mellom ABiH, HVO og BSA. Blir rett og slett forbanna når noen
    bråkjekke kommunister kan sitte og skrive noe slikt sludder. Norske menn og
    kvinner som gikk med blå FN beret, og var en del av Normedcoy, Norlogbn og
    Movcon reddet liv, der folk på den politiske venstresiden i Norge satt trygt og
    godt på kafe i Oslo med et glass rødvin og cafe latte.

    • Jonas Hartvig

      Det virker som du ønsker å snu offentlig opinion med taktikkene du mener er mer virksomme, så kanskje du selv bør vurdere å lage en nettportal for det? Man kan da ikke forvente at et nettportal skal være selve den ideologiske katalysten som befester begjært effekt, det får bli opp til selve hovedmediumet . Om du skal rakke ned på andres skarphet, bør du lære deg å artikulere ordentlig skriftlig norsk, samt det å kunne argumentativt disputtere HVORFOR andres påståtte standpunkter ikke stemmer, ikke bare fastslå at de ikke gjør det, med null begrunnelse, vedlagt en eller annen nedsettende vinkling. Patetisk og best usagt.

  • flæskogbananer

    Angående påstanden om at sosialpsykologien viser at tilstedeværelsen av våpen fører til mer vold. Det er feil.

    I 1967 ble det gjort et eksperiment i USA som støtta påstanden(rundt 100 collegestudenter ble delt i to grupper, den ene gruppa prima av et våpen i rommet, og den andre gruppa hadde et annet objekt der, derefter skulle de påføre «støt» til et forsøksobjekt). I 1975 ble det samme eksperimented replikert i Sverige og hadde ingen forskjell på tilstedeværelsen av våpen og ikke.

    Opp gjennom nittitallet ble det gjennomført flere feltundersøkelser, heller enn laboratorieundersøkelser, og det viste en positiv effekt på tilstedeværelsen av våpen og reduksjonen av voldelig oppførsel.

    Faktisk så viser ALL den sosialpsykologiske forskninga unntatt den første, foretatt i 1967 at våpen ikke gjør folk mer voldelige.

    Er ellers helt enig i at politiet i Norge ikke behøver å bære våpen konstant, de har tilgang på det i bilen uansett.

  • Guest

    krr

  • Henning Tveit

    Flisespikking: hvis man skal illustrere Norges deltagelse i kriger, ville det ikke da ha vært et fornuftig grep å bruke et bilde som viser a) nordmenn og b) i krig? Det må jo være litt å ta av.

    Bildet viser amerikanske soldater på øvelse i Sør-Korea.

  • Ronny B Jacobsen

    Ikke glem at det geostrategiske spillet handler om kontroll over verdensøya. (Brzezinsky)

  • Ole-Erik Yrvin

    Ikke så langt tilbake til innsatsen under 2. verdenskrig. Mer her: http://en.wikipedia.org/wiki/German_occupation_of_Norway Endel også i etterkrigstiden har valgt helt andre ståsteder enn Norge og NATO, dessverre. Noen legger til og med politisk arbeid i det.

  • Jan Johansen

    Norge har stoppet fullskala borgerkriger. All kudos til oss!

    • Alexander Grimsmo

      Norge ga både økonomisk og moralsk støtte til revolusjonære jihadister i Syria, så vi får håpe det jevner seg ut.

  • Fred Gallefoss

    Norges Fredsråd ved deres leder påstår at Norges innsats på Balkan i perioden 93-95 er å delta i krig, når norske styrker i hovedsak bedrev humanitær innsats og bedrev alt annet enn krigføring utover å selv havne i ildlinjen ved flere anledninger i utførelse av oppdraget. Man trenger ikke å kommentere mer for å gi et bilde av troverdigheten i denne artikkelen.

  • Jonny Kristiansen

    «Norge er ikke lenger i tet når det gjelder fred, men går inn til en solid andreplass i krig. Kun Storbritannia og Frankrike har vært involvert i flere kriger enn oss. Andreplassen deler vi med Danmark, USA og Nederland.»

    Ehhhh? Hvis Storbritannia og Frankrike har deltatt i flere kriger enn Norge, hvordan kan Norge da «gå inn til en solid andreplass i krig?
    Det må da i så fall være en tredjeplass når to andre land har deltatt i flere kriger enn oss.

  • LarsBirkelund

    «Siden 1990 har Norge deltatt i åtte kriger. Vi er på en andreplass i krig……. Kun Storbritannia og Frankrike har vært involvert i flere kriger enn oss. Andreplassen deler vi med Danmark, USA og Nederland». Legg merke til at alle disse landene er med i NATO.

    Klarere kan det ikke demonstreres: Vi, Vesten, er i virkeligheten Versten.

  • Tore

    Norsk marine i Adenbukta er ikke tatt med og da er norske militære enheter etter 1990 oppe i ni kriger!