Droneoffer Zubair Rehman har følt amerikanske droneangrep på kroppen og lever med den konstante frykten fra dronenes summing.
Utviklingen i den militære droneindustrien har økt kraftig de siste årene. I dag er det de militære stormaktene USA, Storbritannia og Israel som aktivt bruker droner i sin krigføring, men over 70 nasjoner er i ferd med å skaffe seg slikt utstyr.
Droner er ubemannede luftfartøy som styres fra bakken, gjerne tusenvis av kilometer unna. Begrepet militære droner brukes først og fremst om droner med mulighet til å bære våpen. Slike droner senker terskelen for bruk av militær makt, siden angriperne ikke setter egne liv fare.
Regler i krig
Det finnes regler i krig som skal hindre unødige lidelser. Prinsippet om militær nødvendighet krever at angrep må være rettet mot militære mål og utført i det øyemål å oppnå en militær fordel. Videre er distinksjonen mellom det sivile og militære en grunnpilar i internasjonal rett: sivile personer skal ikke angripes dersom de ikke deltar i kamphandlinger. Dette betyr at droner kun kan benyttes dersom det er mulig å skille mellom sivile og militære mål. Angrep er ulovlig dersom de sivile skadene er større enn den militære gevinsten. Å rette væpnede droner mot tett befolkede områder vil, som ved bruk av andre våpen, med stor sannsynlighet ramme sivile mål.
Dronepiloter vil kunne ha bedre tid til å vurdere sine mål enn kampflypiloter, men terskelen for å avfyre skudd er lavere. Cockpiten er byttet ut med en dataskjerm i en bunkers et sted langt borte, og det hele minner mer om et dataspill enn en krigssituasjon. Bruken av militære droner, i blant annet Jemen og Pakistan, har medført store sivile følgeskader og dronekrigen befinner seg i en folkerettslig gråsone.
Stadig nye dronebaser
Å operere med droner i andre land krenker dette landets suverenitet. Pakistan og Jemen er ikke i krig med USA, og amerikanske droneangrep er dermed brudd på folkeretten. Det amerikanske forsvaret har etablert nye dronebaser i blant annet Etiopia, Niger og Saudi-Arabia. Utvidelsen forsterker de folkerettslige utfordringene ved militær dronebruk.
Motargumentet fra amerikansk militærets side er at nettopp retten til selvforsvar mot al-Qaida gir USA rett til å forsvare seg med militære droneangrep. I mai i fjor uttalte Obama at mistenkte skal pågripes, avhøres og straffeforfølges, men skrøt samtidig av dronenes presisjon i jakten på terrorister. Droneangrepene i Pakistan har i løpet av de siste ti årene drept flere tusen mennesker. Mange var uskyldige og barn. Ofrene har aldri fått muligheten til verken å forklare eller overgi seg, og dermed ingen rettergang før dom, slik den amerikanske grunnloven garanterer alle amerikanske statsborgere. Samtidig har flere organisasjoner slått alarm om at den pågående dronekrigen, og folks følelse av forsvarsløshet, har utviklet seg til Taliban og Al-Qaidas store
rekrutteringsverktøy.
Flere og flere land og ikke-statlige aktører har anskaffet seg militære droner, og det er uvisst hvilke konsekvenser dette vil ha for internasjonal krigføring. Folkeretten utfordres, og dersom andre aktører kopierer Storbritannias og USAs bruk av droner utenfor krigsområder, går vi en usikker fremtid i møte.
Norge bryter menneskerettighetene
Norge er en aktiv deltaker i internasjonal droneindustri, og dermed en viktig aktør i dronekrigen som utspiller seg iPakistan og Jemen. Gjennom Oljefondet investerer Norge i flere selskaper som produserer essensielle komponenter til det amerikanske forsvarets droner. Cobham PLCs kommunikasjons- og radarkomponenter, og Roke Manor Researchs sensorteknologi, som identifiserer mål i bevegelse, er to eksempler. Nammo, som er 50 prosent eid av den norske stat, er også tungt inne i det militære dronemarkedet. Gjennom datterselskapet Nammo Talley i Arizona, har selskapet utviklet stridshodet til en laserstyrt bombe kalt Pyro. Pyro er spesialdesignet for dronene som operer i Pakistan og Afghanistan.
I 2012 utgav Norsk Folkehjelp en rapport om norsk våpensamarbeid med Israel, der de avslørte hvordan den delvis norskproduserte raketten Hellfire er et sentralt element i den israelske krigføringen. Det er Chemring Nobel på Hurum, som produserer drivstoffet RDX som benyttes i Hellfire-rakettene. Det er bevist at Hellfire rakettene er festet på droner og er blitt benyttet til drap av sivile palestinere på palestinske okkuperte områder.
Ved å investere i selskapene som skrur sammen dronene det amerikanske forsvaret bruker i Pakistan og Jemen, og produserer drivstoffet som brukes i raketter festet til Israels droner, gjør Norge seg også skyldig i brudd på menneskerettighetene.
Norge må trekke oljefondet ut av dronene
«America must be a standard bearer in the conduct of war. That is what makes us different than those who we fight,» sa Barack Obama da han mottok fredsprisen i 2009. Ordene står i sterk kontrast til hva sivilbefolkningen i områder rammet av dronekrig har opplevd.
Changemaker mener norske myndigheter må bidra til at himmelen bak skyene skal være frie for frykt og summingen av norskprodusert militær droneteknologi. Norske myndigheter må ta avstand fra dronekrigen, trekke oljefondet ut av droneindustrien og være en aktiv pådriver for at anvendelsen av droner skal være underlagt internasjonal rett, på lik linje med annen våpenbruk.
No offense, men det er skivebom av øverste klasse å ønske droner fjerna. Virker som de fleste artikler og kommentarer om temaet handler om «ondskapen» som ligger i droner, hvordan de fjerner menneskelig vurderingsevne og så videre. Det er ganske enkelt ikke sant. Tidligere var det angrepsfly, jagerfly, bombefly og jagerbombere som gjorde jobben, med piloten i cockpiten, ofte alene, men med ROE og klare regler. Eneste som har endra seg nå er at piloten sitter i et klamt rom et sted i USA, sammen med en copilot, med en leder mer tilgjengelig enn før. Piloten i cockpiten så også kun på en skjerm når han/hun bomba, i tillegg til å styre flyet under påvirkning av G-krefter, og begrensende bekledning. Alt i alt har droner i teorien gjort det hele både mer oversiktelig, tryggere, billigere og mindre stressende for pilotene.
Problemet ligger i hvordan de brukes, og det ville vært det nøyaktig samme problemet om det var tradisjonelle fly som ble brukt. Bombing av land man ikke er i krig med, bombing av områder med sivile, bombing av mål man ikke er sikre på. Generelt en aggressiv utenrikspolitikk. Det er DER fokuset burde ligge, jobbe for å endre teorien om at man kan bombe seg til fred, for teknologien vil ikke gå bakover. Paven gjorde armbrøsta ulovlig i en periode i middelalderen, men våpen som funker, vil bli brukt. Maskingeværet var ikke populært etter første verdenskrig, men det funker, så vi blir ikke kvitt det før noe bedre kommer. Atombomba skremte en hel verden, men den fungerte perfekt til sitt formål, så vi ble ikke kvitt den. Samme med droner, de funker, derfor er det nytteløst å prøve å fjerne dem, spesielt når det ikke er noe grunnleggende ille med dem, sammenlignet med andre våpen. Klasevåpen og miner er eksempel på at NOEN våpen kan reduseres, men de er helt annerledes, da de ligger igjen mange år etter krigen er ferdig, og skader uten at noen trykker på en avtrekker, droner gjør ikke det.
Heller enn å gå etter de som produserer dronene, kanskje man bør se på hvem som BRUKER dronene, og hvordan, for et våpen skader ingen før av seg selv. Det som foregår i Pakistan og Yemen er helt forkastelig, men det er ikke teknologien sin skyld, det er politikken. Og det er heldigvis lettere å få politkken til å gå et steg fremover enn det er å få teknologien til å gå et steg bakover. Droner har vært i bruk siden andre verdenskrig, men det er i de senere år bruken har vært så forkastelig, og derfor er det flaut når folk tror det er dronene som dreper pakistanske barn, når ansvaret ligger på politikerne som godkjenner bombinga.
Ønsker du fortsatt droner fjerna, så lag et bedre våpen. Eneste måten de forsvinner på er å bli utdatert.