Krigen mot terror har kostet over én million menneskeliv

Foto: Sersjant Jeffrey Alexander / U.S Army

Vestens krigføring mot terrorisme har ifølge en ny rapport av fredsprivinnende Physicians for Social Responsibility krevd minst 1,3 millioner menneskeliv.

Nyhet
Om Nyhet (481 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Christian Boger og Joakim Møllersen

Den USA-ledede ‘krigen mot terror’ sier å være rettet mot  organisasjoner man antar driver med terrorvirksomhet. En ny rapport, offentliggjort av organisasjonen Physicans for Social Responsibility (PSR), viser nå at et stort antall av de 1,3 millioner drepte høyst sansynlig er sivile uten noen tilknytning til noen terrororganisasjoner. Det er noe usikkerhet vedrørende det nøyaktige tallet på drepte og det kan være så høyt som 2 millioner. PSR vant Nobels fredspris for sitt arbeid mot atomvåpen i 1985.

Dødstallene denne undersøkelsen avdekker er ti ganger høyere enn hva som tidligere har vært kjent, sier tidligere vise-generalsekretær i FN Hans Van Sponeck og medforfatter av rapporten.

Rapporten baserer seg på tre ulike kategorier av dødsfall når man har regnet seg fram til antallet drepte. Disse kategoriene er voldelige dødsfall, sivile dødsfall som resultat av voldshandlinger og alle andre krigsrelaterte dødsfall blant sivilbefolkningen.

Rapporten tar for seg tre land; Irak, Afghanistan og Pakistan. Norge er og har vært involvert i krigene de to førstnevnte landene. Rapporten forteller at Jemen og Somalia også burde vært inkludert, men at kildene ikke var gode nok til å komme med gode estimater for de to landene.

LES OGSÅ: De eneste som vinner på konflikten i Irak og Syria er IS

Irak topper dødsstatistikken
Rapporten, som er basert på tall fra individuelle undersøkelser og tall fra ulike FN-organisasjoner, viser at ‘krigen mot terror’, i løpet av de siste ti årene, har tatt flest liv i Irak. Her anslår man at ‘antiterror-operasjonene’ direkte og indirekte har tatt livet av rundt én million mennesker, eller fem prosent av den irakiske befolkninga. Offisielle tall fra amerikanske myndigheter har tidligere anslått sivile tap til rundt 200.000.

— Tallene fra Irak viser at myndighetene er interessert i å skjule hvor mange sivile som mister livet under slike operasjoner. Derfor er det viktig at vi har uavhengige organisasjoner som ønsker å avdekke de reelle dødstallene, understreker Dr. Robert Gould fra PSR overfor DemocracyNow.

I tillegg til tallene fra Irak viser rapporten at rundt 220.000 har mistet livet i Afghanistan og 80.000 i Pakistan som et resultat av ‘krigen mot terror’.

— Myndighetene er flinke til å fortelle hvor mange allierte som blir drept i krigens hete  – rundt 8.000 i samme periode –  men er lite interessert i å undersøke og opplyse om hvor mange sivile liv som går tapt.

LES OGSÅ: Ingen militær opptrapping – USA ut av Irak

Helsekostnadene svært undervurdert
Med den nye rapporten som bakgrunn mener nå helseforsker, og medforfatter av rapporten, ved Simon Fraser-universitetet i Vancouver, Tim Takaro, at det nå er på tide at kostnadene slike kriger har på allmennhelsen må tas mer på alvor i framtiden.

Effektene av krig på folks allmennhelse er enorme og svært undervurdert av de som vedtar å igangsette slike kriger. Når en vurderer å gå til krig må en vurdere er dette noe en må vurdere i mye større grad i framtiden.

Dronekrig mot sivile
USAs krigføring i Afghanistan og særlig Pakistan består i stor grad av bombing fra fjernstyrte fly, såkalte droner. Menneskerettighetsgrupa Reprieve gikk i fjor gjennom jakten på 41 navngitte angivelige terrorister. I forsøkene på å drepe de 41 mennene mistet 1147 mennesker livet. Flere av de 41 mistenkte terroristene er fremdeles i live. Dronekrigen blir solgt til det amerikanske folket som «presis».

Selv om USAs president, Barack Obama, ikke liker å bruke begrepet ‘krigen mot terror’ like mye som sin forgjenger, George W. Bush, fortsetter like fullt krigføringen starten i antiterrorismens navn. Afghanistan er regnet som USA lengstvarende krig noensinne og nylig bestemte Obama at avgjørelsen om å kalle hjem halvparten av landets 10.000 tropper i landet blir omgjort.

Krigen mot Islamsk Stat
I august startet en internasjonal koalisjon krig mot militsgruppa Islamsk Stat (IS). krigføringen foregår i Irak og Syria. Norge deltar kun med opplæring av irakiske styrker og er alliert med blant annet USA, Danmark, Marokko, Saudi-Arabia, Canada, Qatar, Storbritannia, De forente arabiske emirater og Bahrain.

Både Syria og Irak bombes fra lufta mens styrker støttet av USA, Iran, Saudi-Arabia, Hizbollah med flere kjemper på bakkeplan. USA startet bombinga av den irakiska byen Tikrit denne uka. Byen holdes av Islamsk Stat og motstanden på bakken kommer i stor grad fra iranskstøttede sjiamilitser. USA har lenge stått i spissen for sanksjoner mot Iran samt beskyldninger om planlagt ekspansiv krigføring. Hizbollah står oppført på USAs terrorliste.

LES OGSÅ: Våre venner de islamistiske fundamentalistene

Krigen utvides i Jemen og Libya
Den USA-støttede diktatoren Ali Abdullah Saleh ble styrtet tidlig i 2012 som en følge av den arabiske våren. Han blir regnet som hovedmannen bak statskuppet mot sin etterfølger, Abd Rabbuh Mansour Hadi, som fratrådte sin stilling 22. januar i år etter at Houthi-militser, som flere mener er støttet av Iran, hadde tatt over presidentpalasset. Saudi-Arabia, vår allierte i krigen mot IS, har begynt å bombe Jemen med USAs velsignelse. Ifølge den saudiarabiske statskanalen Al Arabiya har Saudi-Arabia gjort klar over 150.000 soldater til krigføringen i nabolandet. Resten av gulfstatene, med unntak av Oman, og Jordan deltar også. Egypt bidrar også og har sagt seg villig til å delta i en eventuell invasjon av Jemen.

LES OGSÅ: Militæret kuppet Brorskapet – men også revolusjonen

Også i Libya har IS slått rot og Egypt har bombet mål i landet. Egypt styres av et militærdiktatur som får våpenhjelp fra USA. Regimet tok makta ved kupp 3. juli 2013. Libya har vært et kaos etter at en NATO-ledet koalisjon, med Norge i en sentral rolle, bombet landet i 2011. Statskupp, borgerkrig, mangel på en fungerende sentralregjering og nær total ødeleggelse av den libyske staten.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Stian Bragtvedt

    ti år? ikke 14, fra 2001 og angrepet på Afghanistan?

    • Joakim Moellersen

      Det er det tallet de bruker i rapporten. Jeg lurer på om de refererer til da krigen mot terror ble ført i flere land til de ikke kunne telle lengre, altså fra 2003 til en gang i 2014 – omtrent ti år.

      Har endra ingressen for du har jo rett, det er forvirrende og ikke helt korrekt.

  • ChrBoger

    Rapporten baserer seg på tall fra de siste ti årene. Enig med deg at man kan regne ‘krigen mot terror’ tilbake til 2001

  • Snegle

    Den sekteriske volden mellom ulike muslimske retninger eksisterte lenge før krigen mot terror. Det samme med jihaddismen. I det hele tatt så oser venstresidens hengivenhet til å gi vesten skylden for alt som er galt i midtøsten av de lave forventningers rasisme.

    Sylo Taraku gir en mye mer balansert framstilling av denne problematikken i denne kronikken:

    http://www.vg.no/nyheter/meninger/islam-debatten/kronikk-jihadismen-er-ikke-vestens-skyld/a/23424508/

  • Lab Roy

    Til info:
    Blokaden mot Irak i sin tid førte til at 2-3 millioner irakere døde som resultat av blokaden.
    I vår tid er blokade mer dødbringende enn krig.
    I en viss periode hadde Norge hovedansvaret for å administrere blokaden mot Irak.
    Det var en ganske ekstrem blokade. Hans von Spoeck som var leder av blokaden gikk av i protest sammen med sin nestleder pga blokadens brutalitet. Også en tidligere leder av blokaden har gått av i protest.
    Det ser ut som Kjell Mange Bondevik har fått sjelekvaler i ettertid grunnet Norges rolle både her og der.
    Blokaden av Irak var et vestlig sivilisasjonssammenbrudd vil nå jeg si.