Kampen mot NorthConnect

Illustrasjon fra Nei til EUs kampanje mot ACER.

I mobiliseringa mot eksportkabelen som truer grønn norsk industri er det initiativer fra fagbevegelsen som har fått ballen til å rulle. 23. april står det neste slaget og Arbeiderpartiet kan da lytte til fagbevegelsen og skrinlegge NorthConnect eller holde døra åpen for rasering av norsk industri.

Joakim Møllersen
About Joakim Møllersen (166 Articles)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal.

Den største kampen i norsk politikk vinteren 2017/2018 var motstanden mot ACER og EUs tredje energimarkedspakke. Selv om vedtaket at Norge skal være underlagt ACER er gjort for lengst fortsetter motstanden. Mobiliseringa er nå mot NorthConnect.

LES OGSÅ: Det er kraft i kampen mot NorthConnect

ACER-striden
Regjeringa ønsket å innlemme Norge i EUs energibyrå og motstanden blei enorm. Hovedinnvendingene var at man ville miste den nasjonale demokratiske kontrollen over egen kraftproduksjon, at dette ville utgjøre en suverenitetsavståelse og at EU ville kunne pålegge Norge å bygge utenlandskabler for krafteksport som ville øke strømprisen i Norge og true norsk industri.

Arbeiderpartiets posisjon var lenge uklar, men fra sentralt hold falt man etter hvert ned på å støtte ACER, dog med visse forbehold. Godt over 100 ordførere fra Ap stilte seg på motsatt side av regjeringa og eget parti. Dette skjedde etter at fagbevegelsen fra sentralt hold gikk fra å være avmålte til at man fikk sekretariatet i LO til å vise sin motstand. Den folkelige mobiliseringa økte og hadde sitt tyngdepunkt i distriktene, og spesielt på steder med energiintensiv industri. Til sist stemte regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre for ACER med støtte fra Arbeiderpartiet og MDG. Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti stemte mot.

Norges tilknytning til ACER blei vedtatt av Stortinget 22. mars 2018, men det var mye igjen å kjempe for. Kampen mot fordyrende utenlandskabler generelt og NorthConnect spesielt lå allerede i motstandskampen. Derfor så mange det som en naturlig forlenging at man også videre skulle jobbe for å forhindre den planlagte NorthConnect-kabelen fra å bli bygget.

LES OGSÅ: I kjølvannet av ACER

NorthConnect og Industriaksjonen
NorthConnect er en påtenkt 665 kilometer land kabel for eksport av norsk vannkraft, og vil gå fra Eidfjord i Hardanger til Long Haven Bay i Skottland. Kostnaden er estimert til 8,3 milliarder kroner fra norsk side. Konsesjonen for bygging er ikke innvilget.

Selv om overgangen fra ACER til NorthConnect for flere syntes naturlig var det ikke alle som kastet seg på med en gang. Nei til EUs faglige utvalg så det allerede komme under ACER-striden og holdt saken varm. Det var imidlertid et nytt initiativ fra fagbevegelsen som fikk ballen til å rulle skikkelig.

I januar 2019 startet Industriaksjonen, en sammenslutning i hovedsak bestående av tillitsvalgte fra industrien rundt om i Norge. Helt fra starten var det en prioritert sak at norsk kraft skal gå til norsk industriutvikling, at utenlandskabler for krafteksport ikke skal bygges og mer spesifikt at planene for NorthConnect skrinlegges.

“Strategien for de unike norske vannkraftressursene skal være langsiktig industriutvikling, sysselsetting, innovasjon og verdiskaping, ikke kortsynt råvareeksport”, heter det i industrimanifestet. Videre står det:

“Denne strategien må ligge til grunn for norsk suverenitetshevdelse overfor EUs Energiunion og energibyrået Acer. Det bør ikke bygges nye eksportkabler. De vil ha marginal eller ingen positiv klimaeffekt, men negative miljøkonsekvenser i Norge. De vil gi en økt energikostnad i Norge som kan slå ut store deler av kraftforedlende industri. Dermed kan eksportkablene sage av ett av beina Norge må stå på gjennom «det grønne skiftet».”

Helt fra starten klarte industriaksjonen å alliere seg med både miljøbevegelsen og lokalsamfunn som kjemper for sine arbeidsplasser.

LES OGSÅ: ACER-prissjokk kan koste industrien 5000 arbeidsplasser

Regjeringa og Arbeiderpartiet er uklare
I sin avtale med regjeringa om ja til ACER hadde Ap fått inn en lovnad om at «det skal høstes erfaringer og gjøres grundige analyser før nye forbindelser kan etableres». Regjeringa viste lenge ikke noen tegn til at de ønsket å stoppe utbygging om konsesjonssøknaden som lå hos olje- og energidepartementet, mens Ap har gjentatt at de legger ovennevnte vedtak til grunn. Hva de konkret ville gjøre med NorthConnect var imidlertid uklart.

Det var også derfor Industriaksjonen i juni gikk ut offentlig med krav om at Ap avklarer om de står fast ved vedtaket om at NorthConnect ikke kan få konsesjon i overskuelig framtid. I tillegg kom to krav, både til regjeringa og til opposisjonen:

• Solberg-regjeringen må stå ved innholdet i avtalen den har inngått og ikke gi konsesjon til NorthConnect etter kommunevalget i høst.

• Arbeiderpartiet og andre rødgrønne partier må nå gjøre det klart at dersom NorthConnect blir gitt en slik konsesjon av Regjeringen, så vil den umiddelbart bli trukket tilbake av et eventuelt nytt stortingsflertall etter valget i 2021.

Industriarbeidere og fagbevegelsen mobiliserer
Da det har vært mye vaghet fra flere politiske partier har det vært desto viktigere for motstanderne å gjøre sine protester synlige og høylytte. Da var det også naturlig for LO i Indre Hardanger å gå sammen med Industriaksjonen for mønstring mot NorthConnect 29. august 2019. Markeringa fant sted ved Sima kraftverk etterfulgt av et folkemøte med representanter fra fagbevegelsen, NorthConnect samt ordføreren i Eidfjord. Det var industriarbeidere og deres tillitsvalgte som hadde tatt initiativet til markeringa og dominerte forsamlinga.

— Vi må løfte debatten for å vise at en storstilt krafteksport vil gjøre Norge til en råvareeksportør framfor en industrinasjon. Smelteverk landet rundt er ikke interessert i at det skapes usikkerhet rundt våre rammevilkår og arbeidsplasser, sa Remy Penev, styremedlem i Sauda Ap, industriarbeider og styremedlem i LO i Nord-Rogaland.

På nyåret var Folkets Hus i Ålvik stedet LO i Kvam gikk sammen med Ålvik Arbeiderforening om et folkemøte. Arbeiderbevegelsens eget lokale var fullsatt på industristedet Ålvik da det var samling under parola Norsk kraft til norsk industri.

Det er Fellesforbundet som organiserer de fleste industriarbeiderne i Norge og derfor stor spenning knytta til deres landsmøte i oktober 2019. Som forventa blei det et klart nei til bygging av NorthConnect, men mange blei overraska da landsmøtet vedtok at Norge må melde seg ut av ACER. Tidligere hadde forbundsstyret i Fellesforbundet sagt nei til ACER, mens representantskapet hadde en mer aksepterende linje.

Fagbevegelsen fulgte opp med å gjøre kampen mot NorthConnect til en av de aller viktigste på Trondheimskonferansen. Den regnes som kanskje det fremste politiske verkstedet i fagbevegelsen og en ny industripolitikk var hovedtemaet. Årets resolusjon sier klart: «Stans North Connect strømkabelen – norsk kraft til norsk industri», som et krav til en rødgrønn politikk. Det blei fulgt opp av en uttalelse om at Stortinget er nødt til å ta ansvar og nekte konsesjon til bygging av kabelen. Om poenget ikke var klart nok fikk hver av det 613 representantene en grønn tskjorte med påtrykk «Stopp NorthConnect».

9. mars demonstrerte fagbevegelsen foran Stortinget mot NorthConnect. Blant arrangørene var Fellesforbundet, Industri Energi, LO i Oslo, LO i Bergen og LO i Trondheim. I den forbindelse hadde også LO sentralt tatt standpunkt mot eksportkabelen.

Ingen konsesjon i denne omgang
Etter ACER-striden gikk KrF inn i regjering og etter valget gikk FrP ut. Mens KrF stort sett har vært tause om saken har FrP etter det stadig økende presset valgt å gå mot NorthConnect. Arbeiderpartiet har understreket at de er imot bygging og at NorthConnect ikke vil bli bygget. SP, SV og Rødt har hele veien vært steile motstandere.

Da mars led mot slutten meddelte regjeringa ved olje- og energiminister Tina Bru (H) at NorthConnect ikke ville få konsesjon fordi de ikke hadde innhenta erfaringer fra utenlandskablene som eksisterer eller er under bygging, i tråd med ACER-avtalen med Ap. Industriaksjonen feiret avgjørelsen, men feiringa var likevel avmålt. I uttalelsen etter kunngjøringa het det:

“Vi er klar over at det kan komme nye runder i denne kampen, men det ligger nå et godt stykke fram i tid, og mulighetene for å vinne igjen vil igjen være gode”.

23. april kommer NorthConnect opp i Stortinget. SP og FrP legger da fram forslag om at
«Stortinget ber regjeringen avslå søknad fra NorthConnect om anleggskonsesjon, utenlandskonsesjon og unntak fra EØS-regelverk for å bygge strømkabel mellom Norge og Storbritannia.»
Og:
«Stortinget ber regjeringen avslå konsesjonssøknader om bygging av utenlandskabler som vil bidra til høyere strømpris for folk og industri i Norge.»

To dager før avstemning tyder mye på at Arbeiderpartiet ikke vil stemme for disse forslagene, men derimot at de vil ha en bekreftelse på Statnett skal ha monopol på utenlandskabler. Men det er ikke for seint for dem å lytte til fagbevegelsen og snu. Hvis de ikke gjør det bli nye omkamper om fordyrende utenlandskabler også i framtida. Mye tyder at premissene vil bli lagt av et EU som presser på for et energimarked som skal være så samla som over hode mulig. Om Ap stemmer mot å nekte NorthConnect og framtidige fordyrende utenlandskabler konsesjon er det lett å se for se at de vil miste stemmer hos industriarbeidere, både nå og når slaget skal stå på ny.

En ny grønn industripolitikk
Det siste året har industripolitikk gjort sin tilbakekomst på den norske politiske arenaen. Kombinasjonen av internasjonale forhold, ACER-debatten og at krefter tilknytta fagbevegelsen har bidratt til at media og de politiske partiene, spesielt på venstresida, nå prioriterer feltet. Industriaksjonens hyppige møtevirksomhet med Ap, SV, SP og Rødt har utvilsomt bidratt i så måte. Diskusjonen dreier seg nå i stor grad om hva Norge kan gjøre for å bevare og videreutvikle industrien, med bakteppet at oljealderen går mot slutten. Bruken av norske kraftressurser som en av de viktigste råvarene vi har i landet har blitt kjerna i diskusjonen, sammen med hva som skal være statens rolle.

Industripolitikk seiler opp til å bli en av de store valgkampsakene i 2021. Hva som skjer med NorthConnect før den tid vil være et avgjørende premiss for debatten.

Etter at regjeringa sist sommer utsatte Norges Vassdrags- og Energidirektorats vurdering av NorthConnect-planene kom den endelig ut i desember 2019. NVE anbefalte verken bygging eller skroting av kabelen. De kom imidlertid fram til at den ville være «samfunnsøkonomisk lønnsom», men var også klar på at bygginga vil medføre en økning i norske strømpriser, opp til fire milliarder i økte utgifter hvert år.

Selv om NVE-rapporten ikke går inn i detalj på antall arbeidsplasser som står i fare bekreftes bildet tidligere undersøkelser har gitt. Da De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte ga ut sin rapport EU, strømpriser og industri i 2019, kom de fram til at 12 000 i Norge jobber i de mest utsatte næringene, 30 000 om man tar med næringer tett tilknyttet disse i form av leveranser og lignende. Dette er arbeidsplasser som trues av nedleggelse. Ganske umiddelbart vil en økning i strømprisen på 10 øre per kwh sette 4-5.000 arbeidsplasser i syv til åtte lokalsamfunn i fare. Også kraftbransjens eget magasin, Energi, har kommet fram til at man har utsikter til en milliardøkning i strømutgifter i Norge hvis NorthConnect bygges.

23. april er det Arbeiderpartiet det står på, om frykten for at NorthConnect eller andre fordyrende utenlandskabler skal rasere norsk industri kan skrinlegges eller om vi må stålsette oss for nye kamper.

Tekstforfatter er medlem av Industriaksjonen.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

2 Comments on Kampen mot NorthConnect

  1. Lab Roy // at // Reply

    Jeg tror at dere i industriaksjonen bør undersøke energisituasjonen i Skottland litt grundigere.
    Her er noen opplysninger fra min internet-kontakt som har peiling på slikt:
    Skottland planlegger om noen få år å legge ned fire atomreaktorer, de har en kapasitet på 4x500MW. Disse 4 reaktorer ligger på Hunterston og Torness. Når disse fases ut kan man virkelig spørre seg om hvor all denne strømmen skal hentes fra. Skal man bygge vindmøller og samtidig bygge ut eller oppgradere det gamle gasskraftverket på Peterhead (for å få nok balansekraft når det ikke blåser). Eller skal denne balansekraften hentes fra Norge? Skottland har noen vannkraftverk med trolig kapasitet på 1000-1500MW. Mulig at dette sammen med strøm fra Norge kan fungere som balansekraft for vindkraft. Ca 2/3 av tiden må det da importeres strøm fra Norge. Men uten strøm fra Norge vil det trolig være vanskelig/umulig for Skottland å erstatte atomkraft på 4x500MW med strøm fra egne kraftverk i Skottland. Men disse atomkraftreaktorene kan være så gamle at de snart må stenges ned av sikkerhetsmessige grunner (og dette legger et press på Norge for å få NorthConnect kabelen på plass i tide). Det er mulig at det egentlig er Tyskland som presser andre land i EU til å legge ned sine atomkraftverk (slik at alle land skal få like dyr strøm som Tyskland). Tyskland skal snart legge ned 7 atomkraftverk, Sverige snart 2 og både Belgia og Frankrike skal også legge ned en del av sine.

  2. Lab Roy // at // Reply

    Ang utenlandskabler:
    Tyskland skal innen 2022 legge ned 7 atomkraftverk, og vil dermed mangle noe slikt som 50 TWh pr år. Dette kommer sammen med nedleggelse av atomkraftverk i Sverige, Belgia, Frankrike og Skottland. Dermed kan Europa komme til å mangle noe slikt som 100 TWh pr år ganske snart. Tyskland har tidligere lagt ned atomkraftverk og har da hentet strøm fra Frankrike og Sverige, men dette vil bli mye mer problematisk å gjøre fremover. Den nye kabelen fra Norge til Tyskland kommer på rett tidspunkt sett utifra Tysklands synsvinkel. I tillegg til nedleggelse av atomkraft kommer også behov for økt strømforbruk i datasentre ifbm det digitale skifte. Og det trengs også strøm til økt automatisering og robotisering i europeisk industri. Tyskland planlegger dessuten å fase ut både kullkraftverk og vel også gasskraftverk. Det kommer snart en ny kabel fra Norge til England, det er godt mulig at strøm fra denne kabel skal brukes som balansekraft for de nye vindmølle parkene i England (og jeg mener at Equinor fikk en stor kontrakt på å bygge noen av disse, hestehandel?).
    Et viktig krav fremover kan være å få innført eksport-avgift for strøm fra Norge.
    Atomkraft:
    Det er ganske merkelig at EU-landene ikke satser mer på (CO2-fri) atomkraft. Finland bygger nå et nytt atomkraftverk (som settes i drift i 2020). Det ser ut som England ønsker å bygge nye atomkraftverk med ny teknologi som ikke har atomavfall. Russland satser stort på atomkraft, de sier at deres nyeste atomkraftverk ikke har noe atomavfall, men brenner opp alt (og dermed kan gammelt atomavfall bli en viktig energikilde). Det høres ut som Tyskland og EU kan være på vei inn i et slags svart hull når det gjelder energi. McKinsey advarer at deler av tysk økonomi kan gå konkurs pga høye strømpriser (noen som skyldes det tyske EnergieWende).

Leave a comment

Your email address will not be published.


*