Grønn industri etableres og overlever i Norge på grunn av et viktig konkurransefortrinn, nemlig billig strøm. På grunn av dette skapes det arbeidsplasser i distriktene, og mulighetene for en god omstilling fra fossil til fornybar industri bedres. Dette trues nå av muligheten for norsk deltakelse i EUs energiunion, det store nye prestisjeprosjektet til EU.
ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) er EUs energibyrå og har som mål etablere og regulere et felles europeisk strøm- og gassnett. I løpet av 2018 vil Stortinget ta stilling til om Norge skal overføre suverenitet over egen kraftpolitikk til dette energibyrået.
Det er en skrekkelig ide av flere grunner:
LES OGSÅ: EU, EØS, LO og Arbeiderpartiet: Når skal arbeiderbevegelsen våkne?
ACER vil ramme norsk industri
Stor tilgang på ren billig kraft er et av de største konkurransefortrinnene som norsk industri sitter på. Å gi EU makt over dette markedet vil kunne ramme 11 000 arbeidsplasser i kraftkrevende industri over hele landet. For de mest kapitalintensive delene av industrien vår, smelteverk og aluminium, utgjør kostnadene til kraft rundt 40% av de totale kostnadene. Det gjør at selv små prissvingninger kan få store konsekvenser for lønnsomhetsnivået.
Dersom det åpnes opp for at Norge skal integreres tettere i det europeiske kraftmarkedet vil de nasjonale strømprisene nærme seg det europeiske nivået. Da snakker vi ikke lenger om små prissvingninger, men enorme skifter, da strømprisen i flere land ligger langt over det norske nivået. Det kan bety døden for store deler av det som i dag er vår nest største eksportnæring.
LES OGSÅ: Det norske sosialdemokratiet — EU og vendingen mot nyliberalismen
Miljøfiendtlig strømeksport
Dersom Norge skal bli en del av EUs femte frihet, fri flyt av energi, vil det bety en enorm økning i krafteksporten de kommende årene. Det er ikke miljøvennlig. Gjennom å sende kraften ut av landet vil mellom 5 og 10% gå tapt på veien. Mens 5% vil forsvinne i selve eksportkabelen, vil ytterligere 5% kunne gå tapt avhengig av hvor i landet strømmen kommer fra.
Dette energitapet oppstår imidlertid ikke om vi heller velger en fortsatt satsning på å eksportere strøm i form av faste produkter som aluminium og andre smelteverksprodukter. Vi produserer i dag verdens reneste aluminium. Om vi velger å selge ut denne industriens viktigste konkurransefortrinn vil etterspørselen mettes av andre land, som i større grad bruker strøm fra blant annet kull.
LES OGSÅ: Fattige må betale for ny gjeldsavtale mellom EU og Hellas
EU vinner, Norge taper
Norge som krafteksportør kan i flere tilfeller ha motstridende økonomiske interesser med EU, som primært er en kraftimportør. ACER er imidlertid ment «å ikke ta nasjonale hensyn» i sin utforming av EUs kraftregime. I klassisk EU-stil vil ACER med andre ord totalt neglisjere det faktum at land i det indre markedet kan ha klare interessemotsetninger. I tvister mellom Norge og EU vil vi kunne komme svært uheldig ut av ACERs linje. ACER vil dessuten, ifølge den tredje energimarkedspakken fra 2009, gis myndighet til å ta beslutninger knyttet til utvikling av infrastruktur. Det betyr at energibyrået kan pålegge Norge å betale for kabler til andre land, som vi ikke en gang er tjent med å bygge.
Svekker folkestyret
Suverenitetsavståelsen svekker folkestyret vårt. Når vi gir EU makt over et nytt politikkområde, betyr det at folkestyret rommer et politikkområde mindre enn tidligere. Gjennom EØS har vi tatt inn over 12 000 direktiver og forordninger fra EU. Det gjør at demokratiet vårt sakte men sikker uthules.
Å underlegge seg EUs energibyrå burde uten tvil regnes som en suverenitetsavståelse av stor betydning og dermed behandles etter Grunnlovens paragraf 115, som krever 3/4 flertall. Det åpner opp for at flere mulige nei-allianser på Stortinget vil kunne sikre fortsatt norsk råderett over eget kraftmarked. Regjeringen jobber i midlertid for at dette ikke skal bli tilfelle.
Suverenitetsavståelse inn bakdøra
I etterkant av finanstilsynssaken i 2016 uttalte daværende EU- og EØS-minister, Elisabeth Aspaker, at man i denne saken hadde knekt en viktig nøtt, som kunne være en oppskrift i lignende fremtidige saker (Nationen 30.05.16). Regjeringens finurlighet lå i å gi det formelle ansvaret for å drive finanstilsyn i Norge til ESA (EFTAs overvåkningsorgan), samtidig som ESA i praksis opererer på vegne av det europeiske finanstilsynet. Konsekvensen er at et organ som Norge selv ikke er medlem av (EUs finanstilsyn) i praksis får råderett over norsk finanssektor.
Suverenitetsavståelsen til ACER kan vise seg å bli neste sak i køen. På samme måte som i finanstilsyn-saken ser det nemlig ut til at ESA skal få det formelle ansvaret for å følge opp norsk kraftpolitikk, samtidig som ESA i realiteten vil gjøre kopivedtak fra EU-byrået, ACER. Å gi ACER, et organ Norge ikke er med i, makt til å gjøre vedtak som får direkte følger for Norges kraftpolitikk burde regnes som en suverenitetsavståelse, uansett om vedtakene går gjennom ESA eller ikke.
Det er utrolig at det ikke er kommentarer her på denne saka.
De som ønsker det kan lett finne ut hva jeg mener om denne saka og om ekstraskatt og ekstra-avgifter på vinter og kulde her i landet.
Ellers mener jeg at grønn industri er tåkepreik.
Norsk industri bør gi inntekter til arbeidsfolk og skatteinntekter til alle i landet.
Og folket her i landet bør selv bestemme om elektrisk strøm skal være billig nok til at folk her i landet slipper å fryse om vinteren.
Halve året her i landet bør regnes som unntakstilstand.
Og derfor eksisterer det også spesielle soner med spesielle ordninger for strømkundene.
Hele landet bør bli en slik sone med lettelser.
Folk i de nordlige landsdelene risikerer nå at kaos-EU tar bort fordeler de har.
Jeg forklarer mer på min hjemmeside.