​Fagbevegelsen har mistet solidaritetsprinsippet

Norske og skandinavske transprtarbeidere mener solidaritetsbevegelsen er i ferd med å forsvinne i fagbevegelsen. Illustrasjonsfoto: Christian Vassdal

Norsk og skandinavisk fagbevegelse står overfor et historisk sterkt angrep på avtaler og rettigheter. -- På tide at fagbevegelsen står samlet mot angrepene, sier lederen i Oslo Transportarbeiderforening.

Nyhet
Om Nyhet (634 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Christian Øivindsønn Boger

De siste års hardkjør mot fagbevegelsens opparbeidede rettigheter og posisjon fra arbeidsgivernes side i hele Skandinavia var et hett tema under Nordisk Transportarbeiderkonferanse i Sarpsborg denne helgen. Under konferansen kom det kraftig kritikk fra transportarbeiderne mot det de mener er en unnfallenhet fra ledelsen i LO og de andre store fagforeningene i Skandinavia når det gjelder det å stå opp for fagbevegelsen i denne kampen.

— Behovet for støtte og samhold i denne kampen er nå viktigere enn noen gang. Klarer vi ikke å stå sammen i denne viktige kampen kan vi oppleve at fagbevegelsen slik vi kjenner den i Skandinavia er i ferd med å bli utradert, sier Pål Aronsen.

Solidariteten har forsvunnet
I sin åpningstale til konferansen var Aronsen spesielt opptatt av at den solidariteten man historisk kjenner fra fagbevegelsen nå ser ut til å forsvinne.

— Slik det ser ut i dag er solidaritetstanken innen bevegelsen i ferd med å smuldre opp. Kanskje er vi i ferd med å få det for godt. Det virker som man er mer interessert i å tenke på seg selv og sitt enn det fellesskapet fagbevegelsen er ment å være, mener han.

Aronsen mener fagbevegelsen gjennom dette på mange måter har blitt sin egen største fiende.

— Nå er det på tide at vi tar skjeen i egne hender og står sammen i kampen mot denne utviklingen. Det er på tide at fagbevegelsen nå våkner og ser hva som er i ferd med å skje.

Dette får han støte i hos sin danske kollega fra fagorganisasjonen 3F, Caja Bruhn.

— Nå er det på tide at vi står sammen mot den kampanjen vi nå ser til fordel for sosial dumping og dårligere faglige rettigheter i hele Skandinavia, understreker hun.

— LO-toppene må våkne
Felles for mye av frustrasjonen under helgens konferanse var at denne rettet seg mot de nasjonale LO-lederskapene og det som oppleves som unnfalenhet fra deres side i kampen mot den siste tids utvikling. Aronsen mener LO, med sin holding, nå er med på å undergrave kampen for et mer rettferdig arbeidsliv.

— LO viser med sin dialoglinje, og motvilje mot å ta hardere midler i bruk, at de på mange måter er spilt ut over sidelinja. Når man sier nei til en politisk streik, men ja til en to timers punktmarkering er det noe som ikke er som det skal, sier Aronsen.

Han frykter nå at LOs unnfallenhet vil føre til stadig flere angrep på arbeidstagernes opparbeidede rettigheter og deres stillingsvern.

— Så lenge arbeidsgiverne ser at de nærmest kan gjøre som de vil uten at det får konsekvenser er det klart at de vil fortsette med angrepene sine. Nå er det på tide og si at nok er nok, konkluderer han.

Eksempelet havnearbeiderne
En konflikt som ble trukket fram av flere på konferansen, for å eksemplifisere hvordan fagforeningstoppene har sviktet i kampen mot sosial dumping de siste årene var kampen de norske havnearbeiderne kjemper for å beholde sine arbeidsplasser.

— Havnekonflikten kunne med letthet vært unngått om vi i fagbevegelsen bare hadde spilt på lag, mener Aronsen. Han viser således til det faktum at havnearbeidernes ønske om sympatiaksjoner fra fagforeningskolleger i Fagforbundet og Parat ble avvist, sier Aronsen.

Fagforeningsnestor og frontfigur for de norske havnearbeidernes kamp, Vegard Holm, mener også det er på tide at LO-toppene nå lytter til kravene fra grasrota i fagbevegelsen for å få løst den viktige konflikten.

— LO-ledelsen har vist at de er gode på dialog, men denne konflikten har vist seg å ikke kune løses på en slik måte. Her må det sterkere lut til og nå er det på tide at LO-ledelsen tar disse signalene på alvor, sier han.

Holm viser til at det innad i Norsk Transportarbeiderforbund nå er bred enighet om å føre kampen for havnearbeiderne videre.

— Klarer vi ikke å skape et bred tilslutning til denne viktige kampen også i andre deler av fagbevegelsen kan vi like godt slutte å være tillitsvalgte, hevder han.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Marius WM

    Det er få som ansetter. Bedrifter har lært seg å omgå arbeidsmiljøloven ved innleing av frilansere og konsulenter, og i beste fall ty til midlertidige ansettelser. Det er ikke rart fagbevegelsen sliter. Og det blir vanskelig å stå sammen når en haug med arbeidere ikke har kontrakter, og ikke er organisert.

  • digi_owl

    Slik jeg ser det er problemet at vi ikke lengre har noe parti som snakker arbeiderens sak som gruppe. AP har blitt Akademiker Partiet. Og dette tomrommet har FRP benyttet til å snakke til arbeideren som individ. Med andre ord har dem gjort at tanken er at hver arbeider en en selvstendig næringsdrivende som leier ut sin tjeneste til bedrifter. Problemet er at dette forutsetter at arbeideren kan velge å ikke ta en kontrakt, og dermed ikke arbeide. Noe som muligens kan oppstå om en leser økonomisk teori, men som er absurd om en tenker i fysiske realiteter.