Resetts juridiske spissfindigheter

Helge Lurås og utsnitt fra artikler og tilhørende kommentarfelt . Foto: Stillbilde fra youtube-video

Boikottaksjonene mot Resett har åpenbart skapt uro i kretsen rundt den høyreekstreme bloggen. Både i artikler og i kommentarfelt kommer det flere forslag om hva som skal gjøres, og mange vil «anmelde» de som står for boikottaktivismen.

Øivind Bergh
Om Øivind Bergh (14 artikler)
Øivind Bergh. Dr. scient. i mikrobiologi, forsker, aktiv sosialdemokrat, antirasist og i fagbevegelsen. Tilhenger av kunnskapssamfunnet.

Teksten er skrevet sammen med Kenneth Arctander Johansen.

Aksjonen skjøt fart etter at Resett publiserte hets mot aksjonister. En av dem som ble utsatt for en grov trussel valgte å politianmelde Resetts ansvarlige redaktør, Helge Lurås, for brudd på straffelovens paragraf 266 om hensynsløs atferd. Lurås ignorerte dette og nettstedet har latt publisere flere trusler, noen grovere.

LES OGSÅ: Resett publiserer hjemmeadresse til politisk fiende — anmeldes til politiet

Som en slags Resett-versjon av Streisand-effekten førte Lurås´strategi med dedikerte hetseartikler til at langt flere sluttet seg til boikottaksjonen. Kjente politikere har nå støttet boikotten, deriblant Karin Andersen (SV) og Sveinung Rotevatn (Venstre). Så derfor har skribenter hos Resett vurdert en ny strategi. De ønsker å «anmelde» aksjonen. Bjørn Nistad, som mener personer som er dømt for hets og oppfordring til vold er utsatt for knebling, publiserte 1. mai (!) en artikkel der han tok til orde for å anmelde aktivistene bak annonseboikotten.

— Jeg mener Resett bør politianmelde personene som står bak boikottaksjonen mot nettavisen. En politianmeldelse vil ikke koste Resett noe; muligens vil aksjonistene bli dømt; og vissheten om at oppfordring til boikott av nettavisen vil kunne utløse politianmeldelse med den belastningen dette innebærer, vil sannsynligvis ha en preventiv virkning i forhold til nye boikottaksjoner.

Faksimile Resett.

Men det er en hake ved Nistads tankegang. En anmeldelse krever en paragraf! Og det finnes ingen paragraf i norsk lov som forbyr forbrukere å aksjonere mot bestemte produkter. Forbrukeraksjoner er nemlig en vanlig demokratisk ytringsform, og til enhver tid pågår det flere av dem. Vi har kampanjer for etisk handel, eller mot miljøfiendtlige produkter. Det finnes veganere som aksjonerer mot kjøtt, dyrevernere som protesterer mot pelsbutikker, motstandere av hvalfangst som nekter å kjøpe hvalkjøtt og boikott av israelske produkter. De fleste av oss er antakelig enige med noen av aksjonene, og uenige med andre.

At selve aksjonsformen er lovlig er imidlertid hevet over tvil. Den er en del av demokratiet. Jussen er på ingen måte “uklar”.

LES OGSÅ: Resett-medeier truer Radikal Portal med søksmål — men vi lar oss ikke skremme til taushet

Nå har Resett i tillegg vært rammet av to andre forhold. Google Ads har blokkert Resett fra sin annonsetjeneste for brudd på deres regelverk. Regelbruddet — leserne ble oppfordret til å klikke på annonser for å øke nettstedets inntjening —  var så åpenlyst at mange så det. Google Ads er et amerikansk firma og har full rett til å kreve at brukerne av tjenesten skal respektere deres regler. Også den norske betalingstjenesten Vipps, som er eid av Den norske Bank, blokkerte Resett en kort periode.

Vipps selv oppga regelbrudd som årsaken, uten å gi detaljer, mens Resett publiserte — uten å dokumentere — at Vipps hadde kommunisert at tjenesten var for «polariserende». Det siste ville antakelig ha vært et brudd på finansavtaleloven fra Vipps (paragraf 14, første ledd)

«Institusjonen kan ikke uten saklig grunn avslå å ta imot innskudd eller utføre betalingstjenester på vanlige vilkår.»

Resetts “forhåndsmodererte” kommentarfelt, var imidlertid ekstremt tydelig på at boikotten var “ulovlig” og at “anmeldelser” måtte leveres. Juridisk ansvarlig for publisering av disse utsagnene er Resetts “redaktør” Helge Lurås.

Noen få av svært mange eksempler fra Resetts kommentarfelt.

Ikke bare Resett, men også Facebook-gruppen og nettsiden som kaller seg «Ja til Bilen i Oslo» har fått en annonseboikott mot seg. “Journalist”, Einar Hammer, omtalte saken saken hos Resett.

«Det var altså MDG-leder Geir Storli Jensen (29) som klarte å få OneCall til å bite på sitt falske spill og ufine svertekampanje overfor en nyhetsavis som kun dekker noe så trivielt som samferdsel, skriver Nyhetsavisen Ja til bilen i Oslo og legger til.

– Åpenbart er hans angrep på den frie presse svært oppsiktsvekkende, og hans opptreden kan neppe forstås på annen måte enn at MDG-lederen er en fiende av både rettsstat og demokrati.

Nå vurderer Nyhetsavisen Ja til bilen i Oslo å anmelde MDG-politikere Geir Storli Jensen, for å få stoppet mannen fra å begå flere overgrep mot ytringsfriheten og tradisjonell nyhetsjournalistikk, skriver avisen.»

Faksimile Resett

LES OGSÅ: Resett: fra respektert til rabiat

Å hevde at “Ja til bilen i Oslo” er “en nyhetsavis som kun dekker noe så trivielt som samferdsel” er et hårreisende galt utsagn. “Avisen” er preget av en svært sterk kampanje mot byrådet i Oslo, og MDGs byråd Lan Marie Berg i særdeleshet. Da nyheten om hennes graviditet ble offentlig, valgte “avisen” å publisere grov hets mot det ufødte barnet, Berg og hennes ektemann Eivind Trædal. Det er sjelden at det norske politiske miljøet har vært mer samstemt i sin fordømmelse av en “avis”.

Einar Hammers artikkel om «Ja til bilen i Oslo» har samme problem som Bjørn Nistad og Resett. Det finnes ingen paragraf som forbyr noen å oppfordre til å la være å annonsere bestemte steder. Man kan ikke anmelde noe som er lovlig.

Hammer har tidligere markert seg med ønske om å anmelde en av oss, samt Radikal Portal, for en artikkel som publisert i Medier24.

Hammer skrev til Arctander og Joakim Møllersen (Radikal Portal), der han refererte til en medier24-kronikk skrevet av Arctander og Sofia Rana med tittelen ‘De ser en krig utspille seg, uten lover og regler’. På bakgrunn av kronikken ba han om begrunnelse for hvorfor Arctander og Møllersen mente Resett var rasistiske (Møllersen hadde ikke skrevet kronikken). Deretter lurte han på om det medførte riktighet at Arctander fra Radikal Portal (han er ikke fra Radikal Portal) hadde kontaktet Resetts annonsører og “presset” dem til å avslutte kundeforholdet. Han avsluttet eposten med en trussel om et personlig søksmål rettet mot Arctander og Radikal Portal.

Heller ikke i det tilfellet kunne han, eller redaktør Helge Lurås, gjøre rede for hvilken paragraf som eventuelt var brutt. Noen anmeldelse ble da heller ikke registrert. Han kunne heller ikke forklare hvorfor Radikal Portal skulle anmeldes for noe som hadde vært publisert på Medier 24.

Resett strør om seg med trusler om anmeldelser, men kan altså ikke vise til noen paragrafer. Kanskje det er for å true motstanderne av Resett, på samme måte som nettstedet har som praksis å produsere dedikerte hetseartikler med tilhørende kommentarfelt for kritiske motstemmer. Noe mer enn løse trusler er dette ikke, og det er ingen grunn til at noen skal ta Resett alvorlig på dette feltet heller.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.